En sen augustkveld i fjor høst, etter muligens noen glass ekstra rødvin, fant jeg ut at SAS nye bestillingsverktøy for *A awards måtte testes. Det en noe uklart hva som skjedde deretter. Neste dags realitetsorientering avdekket imidlertid at mailboksen inneholdt en reservasjon av en noenlunde fornuftig langhelg til Seychellene for to. Etter noe avveining frem og tilbake ble konklusjonen at rødvinsvarianten av én selv var en relativt glup fyr, og at dette, mot alle odds var gjennomførbart. En «kjapp» telefon (dvs etter at jeg kom gjennom 20 minutter køståing) var billetten booket og bekreftet. Da var det bare å overtale C’en i CT’en om at dette var lurt, samt skaffe midlertidig ambulerende loungaccess for to minors (les barnevakt). Utrolig nok gikk også disse prosjektene på skinner, på en buss for tog aktig vei, dvs de kom i mål til slutt. Reiseruten er som følger OSL-ADD (via ARN) - ET - B789 ADD-SEZ - ET - B738 Tre dager med dykking og en dag Beach SEZ-IST - TK - A332 IST-FRA - TK - A333 FRA-OSL - SK - B738 Alt i business med unntak av siste leg med SAS i pluss. Siden det ble bestilt før siste endring av poengpriser kom reisen inn på 90.000 points pluss CT. Jeg er klar over at reisemål og flyselskap er bra dokumentert gjennom reisebrev her tidligere, men tenker allikevel at jeg skal prøve å dele litt erfaringer underveis/ i etterkant. Forhåpentligvis får jeg knipset noen bilder på veien, så de neste postene blir mindre teksttunge. For denne gang får jeg nøye meg med en skål fra SAS loungen på ARN hvor jeg venter på at SK skal fly meg til OSL i tide for ET flighten min til....tada... ARN.
Stockholm til oslo gikk begivenhetsløst, satt i go men hadde et av de to beste setene på flyet. Benplassen var upåklagelig. Greit å kunne strekke ut beina! I Oslo var det raskt gjennom flyplassen og tilbake opp til avgang, hvor min bedre halvdel alt ventet med 40 kilo bagasje, vi skal jo tross alt være borte en langhelg. Innskjekk i Cloud Nine skranken til Ethiopian var relativt raskt unnagjort, og vi skled hurtig gjennom Security, plukket opp litt vin og champagne for turen før en liten matbit på SAS loungen. Tre kvarter før avgang tuslet vi gjennom passkontroll uten kø, bort til gate, hvor det heller ikke var kø og satt plutselig på flyet. I setene lå det amenity kit med relativt standard innhold, samt en flaske kald Imsdal, pledd og pute og et sett ikke altfor spennende hodetelefoner. Vel ombord fikk vi raskt hvert vårt glass champagne og en varm klut, så nå kunne helgen starte. God benplass også på Ethiopian Flyet som bringer oss til ADD er en nesten ny dreamliner. Opprinnelig var det satt opp en 787-800, men på et tidspunkt ble dette endret til en 777 med 2-3-2 oppsett på Business, men så for en ukes tid siden ble det endret tilbake til en787-900. Maskinen er under året gammelt og interiøret er fortsatt fresht og nytt. På vei mellom OSL og ARN var det relativt lite folk ombord. Jeg vil tippet at en tur i Cloud Nine med Ethiopian på dette strekket uansett må være blant de beste, om ikke det beste setet en kan få på rutefly på distansen. IFE virker så langt lovende med relativt stort utvalg av filmer. Selv benket jeg meg med en dokumentar om A350XWB, som selvsagt er morsomt å se ombord på en B787. Men det ble etterhvert noe kjedelig da det var en produksjon laget av Ethiopian etter skikkelig saaaakte TV prinsipper, så fastforwardet til filmens høydepunkt *spoiler-alert* flyet landet uten problemet og taxet til terminalen. Info om flyruten sett i hjørnet av film om et annet fly, sett på førstnevnte fly - ganske kompliserte greier mao Fikk heldigvis et nytt glass champis straks vi var i lufta så alt er fryd og gammen! Påfyll, ja takk! Fire og en halv time etter boarding er en således tilbake på ARN, nå venter litt tid på bakken og forhåpentligvis påfyll i glassene.
Etter å ha tatt ombord passasjerer i Stockholm, var det tid for påfyll i glassene. Her gikk vi på en smell og fulgte ikke med godt nok, nå var det ikke champagne men «sparkling wine» vi ble tilbudt. Denne gangen en litt for søt prosecco. Mens jeg var borte fra ARN hadde det begynt å snø, så bakkeoppholdet varte og rakk, først rundt kvart over ti var vi i luften igjen/ men nå begynte ting å skje raskt og det ble dekket til middag. Til forrett valgte jeg gravlaks med skagensalat, det hele med en gresk salat ved siden og noe forvirrende en pose thousand Island dressing. Til dette drakk vi en Chardonnay fra Flagstone, sør Afrika i glasset, gitt at førstevalget, champagnen fra Lallier alt var drukker tomt. Når det gjaldt hovedrett hadde vi gledet oss til å teste etiopisk kjøkkken som vi har lest mye positivt om. Den gang ei, muligens pga catering fra Skandinavia, var valgene tradisjonelt vestlige. Det ble derfor en biff tournedos, med stekte poteter, vårløk og asparges, servert med bearnaisesaus. Spesielt emulsjonsaus på fly kan være knotete, så var spent på hvor langt ned i halvfabrikata haugen med kompromisser vi ville ende. Til drikke til biffen hadde jeg gått klassisk og valgt Bordeaux, nærmere bestemt en Beau - Rivage -bordeaux Superior, årgang fikk vi imidlertid ikke greie på. Biffen var dessverre stekt for lenge og var gjennomført grå, til tross for dette var det kvalitet og smak på kjøttet, men det kunne bare vært så mye bedre ved riktig tilberedning, aspargesen var overkokt og smått soggy, men bearnaise holdt i det minste kvalitet á la ferdigpakket en kjøper på meny, dvs ikke the real deal, men vesentlig bedre en posevarianten. Til dessert fikk jeg en sjokoladekake og portvin, begge deler gode men ikke spesielt minneverdige. Måltidet oppsummert, bra service og alltid smilende CC, men dessverre litt å gå på for å få spesielt mat opp et nivå. For vår del også synd at de ikke har etiopiske valg på menyen da vi hadde sett frem til å prøve noe nytt og spennende. Måltidet ble avsluttet ned en kopp kaffe (decaf - snart leggetid) og et par deilige konfektbiter. Ut fra følgende moralske overveing fant jeg det betimelig å sette til livs begge eskene vårt reisefølge hadde fått utdelt mens min trøttere halvdel sov. flyselskapet la eklatant opp til denne tilsnikelse gjennom sin skjødesløse utdeling av sjokolade. det var nødvendig med kaffe for forløsning av konfekten fulle potensielle, å ta vare på kun deler av smaksopplevelsen ville trolig kun være irriterende Jeg var nødt til å handle fort og fant i denne stress påførte situasjonen det logisk at samtlige bevis på eksistens av konfekt måtte destrueres umiddelbart Det var uansett ikke jeg som spiste dem, det er for eksempel ikke ført bevis på at de ikke falt på gulvet og rullet bak gardinen til economy Mmmm, chocolate! Med setet kjørt horisontalt i liggeposisjon, ligger en relativt godt. Ulempene er noe trang fotbrønn, men den var i alle fall dyp nok for meg på 1,86. Madrassen er relativt myk og behagelig men man merker diverse skjøter mellom sete, rygg og fotstøtte. Det største drawbacket for meg personlig var bredde for overkropp, her ble det veldig trangt om jeg prøvde å ligge på rygg uten å ha armene i kors over magen. Sengen testes Ca en time for ankomst ble vi vekket og frokost ble rullet ut, litt usmakelig eggerøre, pølser og en form for tomatsalsa, ikke den største høydaren. Fremme på bakken ca en time etter rutetid, og har rotet oss inn i Cloud Nine loungen for litt morgenkaffe før neste og siste leg.
Sjokolade er ferskvare og det er best å spise slikt før det går ut på dato, så du gjorde din bedre halvdel en tjeneste som kunne ha risikert å våkne opp til lukten av bedervet sjokolade. Her gjorde du det eneste riktige Takk også for at du deler dette reisebrevet med oss!
Ikke spesielt sultne så vi lot være å utforske bufferen i Cloud Nine liungen, men det så ut som om de hadde litt av hvert å tilby. Ved inngangen satt en dame og serverte ferskbrygget etiopisk kaffe. Kokt på glødende kull i loungen, dette var en ny opplevelse og måtte selvsagt testes. Nydelig sterk kaffe var på ingen måter feil etter en natt med litt for lite søvn. Førti minutter før flighten til SEZ tuslet vi retning gate. Security var raskt unnagjort med fast track og ingen kø, og vi fant frem til et Cloud Nine venteområde ved gate 22. Mesteparten av gatene er bussgater så her samlet de opp biz og gold passasjerer. Etterhvert ble flighten vår rikt opp og vi ble kjørt i en egen buss ut til flyet. Boardingprosessen funket i det hele bra, men litt utenfor hva vi var vant til, ET kunne f.eks godt satt opp noen skjermer med info om hvilke flighter som boardet. For en stakkars nordmann er set ikke alltid enkelt å følge med på sprakte annonseringer via PA anlegget. The biz-bus På distansen ADD-SEZ fløy vi en B737-800. Flyet var innredet med separat Business class på fire rader med 2-2 oppsett. Bra med benplass og mulighet til å justere sete og fotstøtte i forhold til SAS maskinen av samme type jeg fløy i går. På plass i flyet fik vi raskt tilbud om en Ore-departure drink, og her var de ikke tomme for champagne, så til tross for at klokken bare var halv ti om morgenen ble det påfyll med bobler. I luften ble det tatt opp bestilling av mat og drikke, på ruten servertes lunch i både etiopisk og vestlig varianter. Vi bestilte nå utelukkende etiopiske smaker og en lokal Syrah fra Rift Valley til å akkompagnere maten. Før servering fikk vi imidlertid et glass vin og en skål Kolo. Crunchy ristede bygggryn med noen nøtter og kikerter iblandet. Selve serveringen var fantastisk og helt utenom standard flyservering. Beste beskrivelse jeg kan gi er en rullende buffet av nasjonale retter. Vi ba om en smak av alt, og fikk advarsler om at noe kunne være temmelig spicy. Maten spises med hendene ved å pakke inn i injera, som er et fermentert luftig pannekake aktig brød. Det vi fikk å spise var Diri Wot (etiopisk spicy kylling stuing), Tibs Firbir (etiopisk spicy stuing mikset med oksekjøtt og Injera, Menschen Abesh (spicy kjøttdeiggryte), Atkilet Wot (etiopisk miksere grønnsaker) og Ater Alecha Wot (en form for ertestuing). Om noen lurer, så stemmer det at jeg jukser med å sjekke menyen når jeg oppsummerer rettene. Maten var super og gikk ned på høykant. Litt chili-hikke i starten av måltidet pga høy krydringsfaktor er en risiko en må leve med. Jeg kan i alle fall varmt anbefale å kjøre på med etiopisk meny om en befinner seg på en ET flight hvor dette er en option! Etter hovedretten ble vi tilbudt dessert og oster, men stappmette som vi var måtte vi melde pass.
Før fortsettelsen av reisebrevet må det sies at en ikke kommer unna tragedien ET 302, knapt et døgn etter at vi tok av med Ethiopian fra Addis Abeba i en B738 (riktignok ikke en Max) skjer det ufattelige. Tankene går til alle passasjerer, crew og pårørende. Vi går håpe at det vil la seg gjøre å finne ut av hva som har skjedd, men inntil videre basert på våre opplevelser så har vi ingen problemer med å anbefale ET, eller routing via ADD. Adjø Afrika, hello Indian Ocean! Ankomsten til SEZ var ca på rute og vi fikk streng beskjed om ikke å reise oss eller ta ting ut av bagasjehyllene før karantenesikkerhetsinnspeksjons-avdelingsøverstkommanderende, hadde inspisert, validert og krysseksaminert, det tok litt tid og det kom noen offisielle gulevester ombord. Etterhvert fikk vi lov til å tusle av, mot at vi holdt bevis for gulfebervaksine klart, paret foran oss som ikke hadde lest seg opp på at dette ikke gjelder ved kortere transitt i ADD ble nå litt røde i hodet og svettet lett. Selv hadde jeg fått med meg at all transitt i ADD på under åtte timer skulle være greit, Innflyvning til SEZ Bedre ble det imidlertid ikke da vi kom til helsesjekkpersonalet i terminalen, på spørsmål om hvor lenge hun var i transitt i ADD klarer dama og svare «fourteen days», dette er seff ikke innafor, og spørsmålet gjentas ut fra åpenbar syntaks error, svar nummer to «we stay fourteen days». Dørvakten til Seychellene var heldigvis oppegående og rista på hodet og sa «only transitt» Turen kom til meg og jeg svarte kjapt «transitt only, just two hours, nothing to be concerned about, please, please let me in!» Og så slapp vi inn i venteværelse v.2.0, aka bagasjefornøyelsesparken. Diverse lykkelige kofferter og bager suste rundt og rundt på berg og dalbanen mens bekymrede koffert/ og bagageforeldre ventet spent på om avkommet ville dukke opp. Umiddelbar suksess med Priority Tag på bagasjen sjekket inn i OSL registreres for to av tre kolli. For sistekoffereten var det uavklart status leeenge. Når mengden kofferttenkende personer rundt båndet avtok, og det etterhvert var de tre samme sportsbaggene som konkurrerte om beste rundetid, var det på tide å snakke med serviceskranken, sorry, I’m wondering if more luggage is coming from the Ethiopian flight You miss a small suitcase, it’s over there! Dude bak meg i køen: Hey that’s mine! No it’s a big one just like this one Let me see the bag tags QWERTY QWERTY QWERTY NO! Your bag is not here! It has not arrived? IT IS not in the system! What does that mean, is it lost? We have no report of it in the system På dette tidspunkt , ca 45 minutter ut i gledesstrålende spenning over å få lov til å vente på siste koffert får jeg via audiovisuelle clues fra min bedre halvdel i andre enden av lokalet, beskjed om ankomst av etterspurte kolli, og kan pent takke for assistansen til damen som skremte livskiten ut av meg med sine unøyaktigheter. Gjennom tollen og ut på andre siden, her står Jean-Paul (taxi2airport.com) klar med skilt ned navnet mitt. En liten avsporing her, noen andre her som fornemmer gleder over de små ting i livet, som å se navnet sitt på en iPad eller whiteboard ved ankomst til et fremmed sted? Personlig må jeg innrømme at det føles mye bedre enn å se etter skiltet med «Bubbas UltraLow Price CAR Rental» Jean-Paul måte plukke opp bilen før vi kunne rulle. En minibank ble observert og penger måtte anskaffes. Selvfølgelig litt flaut at jeg ikke hadde fjerneste ide av verdien av seychellisk rupi. For sikkerhets skyld røpet minibanken intet! Ofte kan spennvidden i de alternativene en får presentert for uttak gi et clue. Ikke så mye her, tast inn hva du vil ta ut! Er 500 mye? 500 GBP holder jo en stund, eller bør jeg ta ut 5.000.000, 5m indonesiske rupie er vel litt over 3000 spenn. I blinde tastet jeg 2000, en for maskinen akseptabel sum, som raskt deretter ble spyttet ut. Så var det avgårde mot Kempinski resort. Dog etter at jeg gjennom bruk av eliminasjonsmetoden og logisk resonnering basert på tilstedeværelse av ratt der jeg satt som passasjer, hadde slått fast at jammen var det venstrekjøring her på øya.
Har fulgt med på reisebrevene dine og lurte på om dere hadde flydd med samme type fly! Glad dere har det bra og håper turen og returen blir like bra og trygg! Kos dere videre!
Tiltredes! Takk for flott reisebrev. Beskrivelsen av helsekontrollen er en beskrivende kopi av vår ankomst til SEZ fra NBO ...
Kempinski resort Seychellene Etter en biltur på ca halvtimen fra flyplassen kom vi til innkjørselen til Kempinski. Resorten er imidlertid svær så fra porten og ned til resepsjonen var det nesten fem minutter mer i bilen. Resepsjonsområdet med utsikt ned mot pool og strand Resorten ligger privat til ved Baie Lazare bukten sydøst på Mahé, hovedøya på Seychellene. Vi blir innkvartert i et Ocean View dobbeltrom på litt i underkant av femti kvadrat, med balkong og fin utsikt ned mot stranden og horisonten. King size seng Bad Sittegruppe og utgang balkong En rask skift senere og vi er nede på stranden, får tildelt solstoler ned mot sjøen og hopper i havet. Tretti grader i vannet føles ufattelig digg etter en lang reise. Stranden Chillax!! Inntrykket av Kempinski er at det er en velholdt og veldrevet resort. Selv om det er mange rom her får vi aldri inntrykk av at det er overbefolket. Det er ikke tilløp til kamp om solstoler, ingen kø i frokostbuffet. Ingen køer ved innsjekk eller utsjekk. Bassengområdet Ulempen med en så isolert/ privat resort er at en stenger seg inne i et monopol hvor hotellet tildels har priser som gjør at en føler seg som hjemme som nordmann. Et eksempel er 140 spenn for en halvliter pils. Lokal fauna, ca 50 år gammel landskilpadde Kommer etterhvert tilbake med en egen post om dykkingen og maten.
Dykking på Seychellene Innledningsvis må det understrekes at denne minirapporten er basert på kun tre dagers dykking, totalt seks dykk. For spesielt interesserte kan det nevnes at vi har dykket følgende steder: Stalk Patch, Napoleons Inn, Intendance Rock, Shark Point, Coincidence og Alice in Wonderland. Operatøren vi har vært ute med er Dive Resort Seychelles, som har operasjon ut fra Kempinski og nærliggende Four Seasons. De kjører daglige turer med to dykk om morgenen, tilbake til en noe sen lunch. Det er også mulighet for et ettermiddagsdykk, men dette valgte vi å stå over på denne turen. Eagle ray Båtene de benytte funker relativt greit til dykking, forutsatt at antall pax ikke er for stort, siste dag var vi oppe i tolv dykkere (fordelt på to divemastere) og da var det litt trangt. Spennende steinformasjoner og swim-throus på Coincidence Generelt kan sies at de har hyggelige guider om enn litt fraværende, og litt for mye på susete Island time, hvor info uteblir, en bruker unødig lang tid på å suse rundt uten plan og planer/sites endres løpende. Det trekker også ned at det ikke er mulig å dykke med nitrox, spesielt i og ned at dybdeprofilen på dykkene gjør at vi stadig snuser på dekogrensen. Baracudastim på Stalk Patch Selve dykkingen vi har vært ned på er ok, men definitivt ikke verdensklasse. Jeg er nok noe bortskjemt med mange spennende destinasjoner under vektebeltet. Vi opplever tidvis eksepsjonelt bra sikt (50 m pluss) under vann, men dessverre ikke så voldsomt mye liv. Generelt lite koraller, og mer steinformasjoner (med unntak av Alice in Wonderland som var et decent korallrev). Vi ser heldigvis en hel del rays, både stingray og eagle ray, noen små whitetip reef shark, som raskt skygger banen og også en fin stim baracuda. Klart vann! Oppsummert, fin dykking, men ikke et sted jeg kommer til å legge en lengre dykkereise, til det blir det for ensformig.
Når det gjelder mat på Kempinski stiller de med tre forskjellige restauranter. Siden resorten ligger såpass avsides til er en som gjest mer eller mindre prisgitt maten de servere, og et bra kjøkken blir desto viktigere. Frokost ble inntatt på Café Lazare. Her hadde de en velassorterte buffet med det meste en kan forvente. Egen omelettstasjon, ferskpresset juice, nybakte bakverk, asiatiske varianter, mao the works. Best av alt, restauranten var aldri full av mennesker, støynivået var lavt, vi fant oss bord der vi ville sitte hver gang. Frokostbuffet I denne caféen serveres det også middagsbuffet, men den styrte vi unna ut fra fordommer om at buffet generelt blir kvantitet over kvalitet, og også mindre avstemming av de rette smakene på tallerkenen til en helhetsopplevelse. De fleste lunchretter og middager spiste vi på Windsong Beach Restaurant. I tillegg til den vanlige forventede strandrestaurant menyen med burgers og lignende hadde de heldigvis også et utvalg av mer lokale smaker. Som en øynasjon er ikke uventet kjøkkenet på Seychellene mye preget av fisk og skalldyr, og dette levde vi godt med. Grillet tunfisk med asparges Hummus Bel Lahmeh, deilig hummus med biter av mørt biffkjøtt Blekksprutcurry, spicy og god! Siste kvelden hadde vi booket bord på resortens fine dining restaurant «L’Indochine», her var det strikt dresscode, shorts og sandaler ble av undertegnede byttet ut med dressbukse, skikkelige sko og nystrøken skjorte, reisefølget fant også frem sin fineste sommerkjole, og vi var klare for en helaften. Amuse Bouche - lettstekt tunfiskfillet med mangochutney og avokadokrem Til forrett valgte jeg en Wagyu biff tartar med ristede sesamfrø, peanøttsaus, koriander og granateplesirup. Veldig godt kjøtt, men dessverre noe mye syrlighet fra granatepler som druknet andre smaker. Fruen gikk for foie gras av and, servert med miso crème brulee, bok choy i sesam og søt soya saus, og valnøttskaramelliserte fiken. Denne retten var en velavstemt smaksopplevelse som scoret høyt! Til hovedrett valgte fruen Butter Masala Corn Fed Baby Chicken. Kyllingen Selv gikk jeg for Vanila Duck Leg Confit. Dette var en twist av tradisjonell andeconfit, smaksatt med vanilje. Anden ble servert med brødfrukt og fiken samt en appelsinemulsjon. Sammen var disse smakene absolutt en høydare og tallerkenen ble tilnærmet slikket ren. Andeconfit Etter hovedretten var vi begge så mette at dessert utgikk, etter å ha satt til livs de siste dråpene med vin kunne vi tusle tilbake til rommet mens vi så Melkeveien skrått over oss på en nattklar himmel. Til å være en turistresort med begrensede valgmuligheter når dett kommer til restauranter har Kempinski levert bra, og vi har spist over all forventning.
Er dette tilrådelig? Ser nesten avhengighetsskapende ut! Som detox kan jeg anbefale strendene i Øst-Finnmark. De gir garantert en (ned)kjølende effekt. I tillegg er det butikkpris på pilsen. Mest fordi du kjøper den på nærmeste samvirkelag... Takk igjen for at du deler! Dette ser virkelig herlig ut!
Er sterk avhengighetsskapende ja! Strender og dykking i Finnmark er sikkert ikke å forakte det heller, men krever muligens litt mer påkledning. Skulle gjerne ha dykket med kongekrabbe en gang!
Ser ut som ein strålande tur! Ser dokke har avreise litt før meg. Har akkurat levert leigebilen, om Turkish og Emirates delar lounge so treffast vi vel fort der.
