Jeg ba om to forretter til HKG ... det gikk fint . Først kaviar ... Dvs. damen sa at hun måtte se om det var noe Rudolf-kjøtt igjen ... og det var det! Det verste svaret du kan få er nei.
Oss «idioter» i mellom ... Plutselig sitter noen av oss på samme TAP fly til Junaiten bare fordi vi vil og kan ...
Etter hovedrett litt dessert, brownie og iskrem og jaggu ble jeg ikke pålurt en cognac også. Styrte klar av kaffe etter råd fra Timeshifter appen, som mener jeg ble sove nå for å motvirke jetlag.
Rakk et par timer på øret, våknet og så på Flightradar24 at vi passerte sydspissen av Grønland. Fikk sneket opp gardinen et øyeblikk for en majestetisk utsikt Flaks! Det er ikke så mye spennende og se ut av vinduet over Atlanteren. Snorket så videre i et par timer til etter dette. Og så var det plutselig frokost igjen. Et litt tørt smørbrød med kyllingfilet, bacon og eple. Glemte og ta bilde.
Fremme i Washington var det over i denne balja Altså ikke A380’en fra BA men den rare bussen foran. Transitt passasjerer ble busset over til C terminalen. Herfra var det moro i forskjellige køer, sjekker og spørsmål. Fikk inntrykk at Imigration dama syntes set var rart å dra t o dager til New Orleans for konsert. Hun ville i alle fall både se retur billett, samt konsertbillett. Jeg kunne gjøre godt rede for meg å dokumentere alt så slapp gjennom nåløyet. Slapp til og med spørsmål om jeg hadde vært i Kina siste måneden, så slapp unna ekstra spørsmål om Hong Kong turen min for noen uker siden. Etter alle sjekkene var det masse moro med å finne frem i en labyrint av ganger, før jeg fant frem til togstasjonen for transfer videre til B-gates. En time etter å ha tuslet av flyet var jeg på terminal B, stor gjensynsglede over å se at det var her Eystein Viking - som hadde tatt meg over Atlanteren - sto parkert. Med andre ord en lang runde tilbake til utgangspunktet
Første post på programmet etter den utmattende ferden gjennom IAD’s lange korridorer var å finne en lounge. AA som jeg flyr videre med viste seg å ikke ha noe som helst tilbud, så so much for «First», men so. Sagt har hatt lave forhåpninger så ikke veldig overrasket. Turkish sin Lounge derimot, her kunne en bruke Priority Pass fikk jeg vite. I et kort øyeblikk av åndsnærværelse før jeg brukte en PP voucher spurte jeg om jeg hadde adgang med innkommende SAS Business. Jada, ikke noe problem. Turkish loungen var temmelig full, muligens på grunn av den utgående SAS flighten. Men fant meg en plass ved baren en weiss bier hentet meg litt mat, som var overraskende god. Så bare velstand. Med mat og øl innabords gjorde jeg et fremstøt mot AA for å komme meg på en tidligere flight til MSY. Dessverre var det kun mulig å komme seg raskere til Charlotte,, men ikke videre, så droppet betale endringsgebyret på 75 dollar for det. Prøvde også å komme meg inn på Lufwaffe loungen men de var det «nein», bare avgang. Så da bar det tilbake til Turkish for å slå ihjel et par timer.
Plutselig, mens fred og ingen fare fortsatt anes, tikker det inn fra AA: IAD-CLT - Delay. D’oh! Kun femten minutter, men med en connection på en liten time som utgangspunkt, er det bare å krysse fingrene for at det ikke kommer flere slike meldinger. Jeg har intet ønske om å tilbringe natten i Charlotte, selv om det muligens er et trivelig sted. Så da blir det å henge i Turkish loungen litt lengre.
Distansen IAD-CLT var med en CRJ900, flydd av PSA Airlines på vegne av American Eagle. Konfigurert med 1+2 seter foran gardinen og 2+2 bak. Også på denne flighten hadde jeg sete 1A, så heldigvis ingen ved siden av meg. Når boarding startet ble imidlertid trillebaggen frarøvet meg, var tydeligvis for stor og gikk på «Valet», som tydeligvis betød at jeg skulle få den rett etter ankomst og ikke på bagasjebåndet. Allikevel ekstra stress når det allerede var forsinkelse på gang. Grei plass og godt sete, spesielt sett i forhold til hvor lite flyet var Det hjalp heller ikke på stressnivå at vi taxet og ventet i det som syntes som evigheter før vi fikk lettet. Serveringen ombord var heller skrall, fikk tilbud om drikke når jeg kom ombord. Når jeg spurte hva hun kunne tilby fikk jeg ramset opp omtrent alle verdens bruksmerker, men intet mer spennende, så gikk for en cola light. AA appen kunne når vi kom i lufta opplyse om forventet ankomst 35 minutter etter rutetid, dette begynte å bli hårete, og ville innebære bare 25 minutter før neste avgang, med gates i hver sin pir og store distanser begynte jeg å bli småsvett. Internett ombord kostet ti dollar så det droppet jeg selv om jeg var rimelig fysen på å sjekke hvordan vi lå an i løypa. Når vi lendet var ting heldigvis ikke altfor ille, med en forsinkelse på bare kvarteret. Det til riktignok lutt tid å få tilbake bagasjen i en temmelig kaotisk prosess hvor alle køer på jet-bridge mens et par dudes lempet bagasjen og opp dit. Rask gange gjennom kilometer med temmelig folksom flyplass før jeg nådde gate, med et kvarter å gå på. Slacket skyldtes riktignok at også neste fly var forsinket, men jeg rakk det i det minste.
Eneste konsert jeg har vært på i USA var en Bruce Springsteen konsert i Atlanta i 2002 ... For å være ærlig så følger jeg ikke veldig med på hvem som har konserter hvor. Forrige konsert jeg var på var Halvdan Sivertsens 70 års konsert i Oslo Spectrum og de neste jeg skal på er Hellbillies og Jonas Fjell (og Judy Collins) ...
Merker at vi ikke har helt den samme musikksmaken.. Men, jeg hadde gått på Springsteen, og har sett Hellbillies et par ganger.
Ser ut som om det har vært en flott tur thus far. Takk for at du deler Om enn litt stressende! Sjefen leverte en av de beste konsertene jeg har vært på i Bergen. Selvfølgelig var det sol:
Litt avsporing, jeg har sett Bruce flere ganger i Oslo og i Praha i tillegg til Atlanta .. Ville ikke reist til New Orleans for å se TOOL, men ville mer enn gjerne tatt en helgetur til New Orleans .. kanskje for å høre litt gladjass spilt av en gjeng gubber med snittalder 85 år
Kvelden i går ble rundet av med AA4672 mellom CLT og MSY, fløyet av Republic Airways med en Embrear 175, som også var et nytt fly for meg. også her 1+2 setekobfigurasjon foran, og nok en gang gikk jeg for sete 1A. Trivelig crew som i motsetning til forrige flight ikke satt på ræva hele turen. Fikk utdelt snack og bestilt meg en øl, i forvirring over ukjente brands endte jeg opp med en Samuel Adams Oktoberfest. Det så ut som julebrus på fargen men smakte helt greit. Krysset en ny tidssone på veien, og litt etter midnatt New Orleans tid taxet vi inn til terminalen på Louis Armstrong International. Overraskende fresh og fin flyplass etter det jeg har sett så langt her i statene, og artig vri med jazzmusikk som bakrunnslydbildet gjennom flyplassen. Jeg fant meg fort en taxi, og han kjørte meg svinefort ned til byen, lå jevnt i 90mph det vi smatt mellom filene, ekstra betrygge de var det selvsagt at han hadde festet vinduet fullt med gadgets, blant annet en mobiltelefon sånn ca rett foran seg, så utsikt forover ble som relativt begrenset Kom meg frem i ett stykke, sjekket inn på Hyatt Regency og stupte i seng klokken ett lokal tid, ca 24 timer etter at jeg startet rusleturen mot flytoget.
Hyatt Regency New Orleans har et betydelig åttitallshiten med blanke glassheiser som kjører opp og ned på spor i det ca tretti etasjers høye atriumet. Rommet jeg har fått er stort og fint, men kunne nok trenges en liten oppdatering snart. Spesielt badet var utdatert, lite og med ubukelig dusj/badekar kombo. Det viktigste var allikevel sengen, og den var knallgod, jeg sovnet som en stein straks hodet traff puta.
Tydeligvis ikke så frisk og rask som jeg påstod d jeg postet dette i hotellutsiktstråden, men det stemmer at solen skinner! Opp igjen klokken ni og frokost på hotellet. Måtte nesten ha en omelett med alligator pølse når de hadde det på menyen. Smakte bra