Som mange andre følte jeg at jeg måtte booke et eller annet under 30%-kampanjen tidligere i høst. Forsøkte meg først på Washington, men der måtte jeg dele bookingen i to, og når den ene var gjennomført, var plutselig ikke resten tilgjengelig. I frykt for å ende opp med ingenting endte jeg opp med en tur til Chicago (business bort, pluss hjem) og en til Miami (pluss bort, go hjem), så hadde vi i hvert fall noe. Selv om Miami strengt tatt fristet mer, var ønsket om business stort, samt førstnevnte passet bedre med både hverdagslivet ellers og fruens jobb. Så, Chicago, here we come! Ikke mindre enn 12 år siden sist, så det var vel kanskje på tide også. Overvåket turen hjem som en hauk før avreise i håp om at det skulle dukke opp business, men lite hell der dessverre. Når det er sagt er det generelt vanskelig når man er fem stk. som skal på tur. HAU som er min lokalflyplass har litt begrenset med flyvninger på en lørdag, så vi kjørte til SVG kvelden før, og tok en natt på Scandic Airport. Vi hadde bestilt rom for fem, der minstemann skulle sove i vår seng etter bookingen. På rommet var det derimot to sovesofaer i tillegg til dobbeltsengen (som kunne vippes inn i veggen), så fikk hukket tak i en stuepike som ordnet ekstra laken og dyne. Tommel opp der. Ellers var rommet av typen enormt. Upåklagelig utsikt. Er det en ting jeg alltid savner på hotell, så er det nettverkskontakt på toalettet. Heldigvis var denne på plass her. Kjipe som vi er, hadde vi med mat hjemmefra. Etter at denne ble fortært ble det en heller tidlig kveld på hele gjengen, med klokken innstillt på 04:00. Kom oss opp og ut, men to go-frokosten som vi hadde bestilt var ikke å oppdrive. Vårt navn stod ikke på den hellige listen, så det kunne vi glemme. Ingen krise sånn sett, da SAS serverer de lekreste frokoster, men likevel litt irriterende. Fikk "tilbud" om å komme å spise 05:00 etter at vi hadde sjekket inn, men med fly som gikk 06:00 var jeg redd dette bare ble stress og kav. Vel framme ved innsjekk var det ingen i kø, men her skulle det meste sjekkes! De sjekket faktisk mer papirer denne gangen enn når vi reiste til Miami for et år siden rett etter åpning. Både koronasertifikat og ESTA måtte vises frem, heldigvis hadde jeg alt i papirformat. Under denne seansen som da tok litt tid fikk jo minstemann tidenes hostekule. Hun ene i innsjekkingen begynte å "true" oss med at hun kunne nekte oss å reise når han var slik, om vi hadde testet oss og blablabla. Ble ikke gjort så mye mer utav det heldigvis, hosten ga seg etterhvert (som normalt), og vi listet oss gjennom sikkerhetskontrollen. Flyet til de røde pølsers land gikk når det skulle (faktisk litt før), noe som var greit, da vi ikke hadde noe som helst å gå på. Ellers tviler jeg på Scandic kunne slått dette. Velkommen til København ...og farvel til København. Vi landet i Stockholm 15-20 minutt etter skjema, og med en opprinnelig transit-tid på 1t og 5m ble det litt småløping mot F-gatene. Litt kø i passkontroll, men kom oss gjennom, og var akkurat på gate før ombordstigning startet. Vi hadde forhåndsutfylt innreiseskjema, så slapp å bruke noe tid på det. Dagens fugl, Erik Viking fra 2003.
Jeg liker ikke å være i siste liten, men det har sine fordeler det også, så det var ikke så mange minuttene etterpå vi var ombord. Ble midtsetene på første rad på fruen og minstemann ...midtsetene på rad to på de to neste ...mens jeg fant meg til rette på 1H. Synes SAS er noe gnien på tøflene, så Hong Kong-tøflene mine gjør stadig jobben. Velkomstdrikken var av det oransje slaget for min del (fikk faktisk ikke spørsmål om noe annet heller, ikke opplevd det før), men den fikk ikke være med på bildet. Vi kom oss opp i luften når vi skulle, og klut, duk, og nøtter kom på plass. Ikke varme nøtter, men greit nok. Meny fikk vi heller ikke, ble litt overrasket der, men mulig bytte av leverandør spilte en rolle her(?) Hadde et øøøøørlite håp om at Løyromen var på plass, men det var den selvfølgelig ikke. Endte derfor opp med roastbeef. Helt greit. Alternativet mener jeg var laks. 60% av familien hadde vi bestilt barnemåltid til. Ikke det mest spennende, men tror de syntes det var greit. Vi antok dette var hele måltidet deres, noe jeg tror kabinpersonalet også trodde, men det var visst bare forrett. Uansett ble det med denne ene retten for deres del. Ettersom jeg var så flink å spise opp bollen og salaten min ble det middag, og her syntes jeg ikke noe av utvalget skilte seg ut i positiv retning. Valgte et eller annet fra noe som en gang har sagt mø. Etterfulgt av rabarbrakake/terte/kjeks(?) med rømme(!) og en is med altfor mørk sjokolade etter både min og barnas smak. Alt i alt har nok SAS en del å gå på når det kommer til maten. Turen i seg selv fortsatte uten den store dramatikken, og etter en stund dukket vatnajøkull opp mellom skyene. Feiret dette synet med en time på øyet, ellerfulgt av "alle hater Johan", en noe spesiell, men morsom norsk film. Vel to timer før ankomst kom pre-landing-maten, megagrovt brød med røkelaks er nok ingen favoritt, men det forsvant det også gitt. Etterhvert ble kabinen ryddet, stoler rettet opp, og vi stålsatte oss for landing. Gikk litt lengre tid enn vi følte var normalt før noe skjedde, og da kom kapteinen på høyttaleren med beskjed om at flyplassen hadde vært stengt grunnet sterk vind. Skulle ikke bli så lange ventetiden, men det endte opp med at vi sirklet over Lake Michigan en times tid. Etterhvert begynte landingen, og den var av det heller livlige slaget , så vi var vel relativt grønne i ansiktet hele gjengen. Kom oss nå heldigvis ned på fast grunn til slutt. Imigrasjon gikk forholdsvis greit, ventet vel kanskje 15-20 minutt, og ser for meg hovedgrunnen for det var skiltet om "limited toilets after immigration" ved et toalett, så der måtte vi visstnok innom. Etter dette gikk det slag i slag med airtrain til terminal 3, før vi så tok "blue line" (subway/t-bane) til sentrum.
Kjekt å følge dere! Men klarte du virkelig å finne bonusbilletter til 5 personer på samme fly? Eller misforsto jeg?
Her snakker vi virkelig utnyttelse av kampanjen! Herlig å se en hel familie på tur til en forandring. Gir håp om at reisefremtiden med to barn på 0 og 1 ikke er aldeles håpløs Kos dere!
Skulle skrive mer for lenge siden, men har kranglet med en altfor gammel mac i halvannen time nå. Uansett. Jeg reiser ikke nok utav landet til å kunne oppnå noe status hos de internasjonale kjedene, så da er det viatrumf + hotels.com/expedia som gjelder. Kravet denne gang var forholdsvis sentralt, liggeplass til alle fem og frokost inkludert. Var litt forskjellig å velge mellom, men endte opp med "Embassy Suites by Hilton Chicago Downtown River North", enkelt og kort navn. Fant ut jeg aldri tok bilde av hotellet, så skjermbilde fra Google Maps får duge. Hotellet var veldig "amerikansk" på alle måter, men fungerte helt greit. Hvorvidt interiøret var 30 år gammelt eller 5 år gammelt var derimot ikke godt å si. Rommet bestod av et soverom med to queenbeds, samt en stue/oppholdsrom med sovesofa. Stort vindu ut mot korridoren av en eller annen grunn, så fikk litt sånn typisk amerikansk motell-følelse. Heller ingenting å utsette på utsikten. Når vi endelig var blitt innlosjert og landet litt var det på tide å finne noe å fylle magen med. Weber Grillrestaurant lå rett ovenfor hotellet, og fristet en del. Hard Rock var også rett i nærheten, og var et greit alternativ en lørdagskveld. ...dessverre var denne også det. Så da sier det seg nesten selv hvor vi endte. Når det er sagt var det en ganske stilig McDonalds. Kun får gammel, og så grønn og fantastisk at det ikke var måte på i følge artiklene jeg fant. Best av alt var derimot dette (beklager snapchat-bilde); Etter dette ble det en heller tidlig kveld, da vi hadde vært oppe i nærmere et døgn. Tidsforskjellen mellom Norge og Chicago er normalt syv timer, men da amerikanerne ikke hadde stilt klokken enda når vi landet var det seks timer. Dessverre varte ikke denne gleden så lenge, og når vi våknet neste dag var vi tilbake til syv timers forskjell. Heldigvis ble det ikke så tidlig som fryktet, men vi var nå oppe i 5-tiden de fleste av oss. Frokosten foregikk i "sentrum" ...og jeg ser at det eneste bildet jeg klarte å ta var dette; Heldigvis var utvalget noe bedre enn dette, med litt forskjellige varmretter, croissanter, kokte egg (som lå i isbiter(!)) og ellers litt typisk amerikanske frokostretter. Ikke på noen måte noen højdare, men adskillig mye bedre enn å jakte på frokost på kafe med tre barn på slep, der ingenting er godt nok, og alt er dobbelt som dyrt som du egentlig trodde.
Stemmer det, fem stk. i business. Skal ikke påstå det kryr av den muligheten, men det dukker opp nå og da. Spesielt til de litt mindre populære destinasjonene. Takk for det. Vi hadde ikke så mye valg om vi skulle på tur, så da måtte det bli slik.
Etter at frokosten var fortært og tennene pusset var det på tide å komme oss ut. Hadde egentlig ingen planer, men hadde litt "backup"-planer om ting vi kunne gjøre om vi hadde litt for god tid. Kan avsløre med en gang at det hadde vi ikke. Selv dagligdagse ting er uendelig mye tøffere i USA enn her hjemme. Vi begynte med å gå helt ut på navy pier, tok nordsiden ut. En veldig land pir fant vi ut. Kom oss til enden til slutt, og der fant vi ut at det blåste fra sør. Og det ganske godt. Litt obligatirsk bildetaking må til. Når vi var ferdige med piren hadde halve dagen gått, så det ble lunch på Chipotle, etterfulgt av vandring langs Magnificent mile. Jeg er ikke så veldig på hele shoppingen, men unntak finnes. Videre ble det en liten gå-pause på hotellet får vi tok en tidlig kveldstur mot Millenium park. Inn til Millenium park måtte alle scannes av vakter og alt av vesker/bager måtte åpnes. Tok noe tid, men kom oss nå inn. Bønnen måtte selvfølgelig foreviges. Samt dette greiene her. Litt bortenfor Millenium park lå det en enorm lekeplass, og denne var mer spennende en hele bønnen, så her endte vår kveld. Ble hverken dyrepark, båttur eller Sears Tower på oss (har riktignok gjort de to sistnevnte før), da dagen rett og slett bare forsvant, men det blir vel ofte slikt. Godt og vel 30000 skritt (og sikkert dobbelt så mange for minstemann) ble det til slutt.
Beklager trege oppdateringer, men dagene forsvinner i annet vas. Neste dag var på forhånd bestemt at skulle være "shoppingdagen". Da Uber er styr med fem stk., hadde vi forhåndsbestilt leiebil de siste to dagene. Opprinnelig var planen å plukke den opp i sentrum, men grunnet både utvalg og pris fant jeg ut at det var enklere å hente på flyplassen. Ble derfor en motsatt reprise av ankomstdagen, men red line et stop, blue line til endes, og deretter airtrain til leiebil-land. Togbilletten ut fra byen kostet forøvrig akkurat halvparten av det den kostet inn. Tror jeg har status både her og der når det kommer til leiebil, men endte opp med statusløs bestilling hos Alamo, da prisen var en helt annet. Har tidligere bare kjørt toppløst i USA, så denne gangen passet det med noe litt mer erke-amerikansk. 2021(?) Tahoe. Ekte amerikansk båt. Baksetepassasjerene var fornøyde. ...og det samme var far i huset. Deretter ble det lunch-stopp på det supermexikanske stedet Taco Bell, en tur innom Hobby Lobby, og deretter den viktigste butikken av de alle. Her ble det kjøpt nødvendigheter som dette; Deretter gikk turen til Woodfield Mall, som er det største senteret i Illinois. Akkurat det har jeg ingen problemer med å tro på. Det ble igrunn litt for stort, så ble lite shopping på oss, men morsomt å se, om ikke annet. Deretter gikk turen tilbake til hotellet. Når man ser "sin egen" bil på et annet kontinent må det selvfølgelig bilde til. Den ble noe liten ved siden av yachten vår. Chicago skyline i det fjerne. Motorveikunst. ...og plutselig var vi i downtown. Skal ikke påstå at jeg nøt å kjøre i sentrum, men det gikk nå greit nok tross alt. Hotellet hadde valet-parkering, men som den gjerrige nordmannen jeg er valgte jeg heller parkeringshuset ved siden av hotellet (som absolutt var dyrt nok med sine $48 for en natt) . Her ble bilen plutselig veldig stor (og høy) oppover. Hvor høy den er aner jeg ikke, men tydeligvis mindre enn et eller annet fot og tommer som stod på skiltet. Ettersom vi hadde så flott utsikt fra rommet, passet det greit å utnytte den. Mørket kom frem, men det ble litt for tidlig å ta kveld, så det ble en ny tur for å se på livet og galskapen ute. Eldstedatteren var fornøyd over at vi fant verdens(!) største Starbucks ...mens jeg og minstemann likte heller denne kafeen. Ble også en liten photoshoot med en politibil som stod med lys på. Som endte med en tur inni, der han fikk teste sirene-knappen. Ettersom dette var siste kvelden tenkte vi at denne gangen måtte vi absolutt ut å spise. Men nei, det ble nedstemt av den yngre garde, og kveldsmaten ble så spennende som dette.
Så tredje dag, og avreisedag. Flyet gikk ikke før 10 på kvelden, så vi hadde mesteparten av dagen til rådighet her også. Dette var en av grunnene til at vi ville ha leiebil, da vi har en "base" til alt rotet vårt. Ut av sentrum igjen. Deretter til et velkjent hus som bare måtte besøkes når vi først var i nærheten. Ble litt mer shopping, denne gang på Fashion Outlets of Chicago, for litt påfyll av Levis og Nike. Butikkene på gårsdagens senter hadde et helt annet prisnivå på denslags. Levis har steget med 50% (på dollarprisen) siden jeg var i USA i fjor, men fortsatt en god del rimeligere enn hjemme. Etter en kjapp lunch gikk neste tur hit; Legoland Discovery senter. Ikke helt sikre på hva vi gikk til, men Lego er alltid bra. En liten modell av byen. Litt morsomt at broen fra lekeparken var med. Deretter en liten legojungel. Før det bare var lekeland og en liten karusell igjen, i tillegg til en 4d-film på 10 minutt. Barna var fornøyde, og tiden gikk, men det var mer et lekeland enn et legoland, der prisen minnet mest om sistnevnte. Greit å ha vært der, men blir nok med det ene besøket.
Etter Lego-senteret måtte vi nok en gang(!) innom Walmart for å kjøpe noe å pakke dagens kleskjøp i (hadde med en tom bag, samt en nesten tom koffert, men det ble fullt gitt), men da det er ca. fem minutt mellom hver Walmart gikk det forholdsvis kjapt. Etter det var det å fylle opp bilen med det som er svindyr bensin for amerikanerne og forholdsvis billig bensin for oss. Før kursen ble satt mot flyplassen. Avlevering gikk greit. ...og det samme gjorde innsjekk og sikkerhetskontroll. Var vel kanskje 15 minutt kø. Mye Lego, men denne måtte nesten avbildes. Ettersom vi fløy pluss kunne vi glemme Polaris-loungen. Jeg vurderte litt vanlig United-lounge, men så for meg det ble mye styr for lite (i tillegg måtte jeg gitt fra meg et gullkort til ene datteren kun for dette ene besøket), så vi slo oss til ro med SAS-loungen. Denne var som kjent ikke den mest spennende, men det var greit med plass, og litt påfyll av både fast og flytende fikk vi, så det var nå greit nok. T5 som SAS (og alle andre?) flyr fra er nylig blitt bygget ut i den ene enden, så tok en heller lang gåtur dit. Ganske stilig arkitektur, og helt folketomt. Etterhvert ble det boarding, og vi kom oss fort ombord og på plass i bakerste plus-rad, der vi hadde fem av syv seter på den rekken. Og vi sier farvel til Chicago og USA for denne gang. En fordel med så sent fly hjem er at man stort sett er trøtt, så ble faktisk noen timer på øyet på hele gjengen. Neste dag var vi plutselig i København, der det ble en times tid i gullstuen grunnet forsinket fly til SVG. ...men kom oss nå avgårde derfra også. Og dett var dett. Som nevnt en kort og unødvendig tur. Mye reising på liten tid, men føler likevel vi fikk utnyttet tiden greit nok. Blir en del kompromisser når man reiser med barn, men det er nødvendigvis ikke alltid negativt det heller.
Tusen takk. Fantastisk booking til familien. Og gøy for oss som reiser uten logistikk og demokrati å se at en kan få gjort valg og opplevelser som passer nesten hele familien. Slimfrokost og Levis og flyopplevelse til far. ikke dårlig det....
Flott reisebrev! Og egt en fin by. Var der i våres, har booket en melkerute via ORD i jula. Blir fint og oppleve vinterstid og!
