LHR-SFO British Airways B777 F

Det har vært en bra sommer. Helsike, det har vært et bra år. Unge Herlov har vært i både sør, vest og øst og fordelt broderlig mellom Star og Oneworld. Mest Oneworld da, selvfølgelig. Juli ble markert med Washington D.C, Bangkok og Ho Chi Minh City.

• OSL-EWR-IAD-CLE-EWR-OSL (https://insideflyer.no/forums/threa...sl-united-airlines-b757-b737-a320-cr7-c.5804/)
  
• OSL-DOH-BKK//BKK-SGN-BKK//BKK-DOH-OSL

Forandring fryder. På tampen av august var det tid for sommerens tredje og siste tur. Jeg har blitt ganske så fascinert av «Merica». Hyggelige folk, digg mat, mange severdigheter for en enkel kar fra Norge, null språkproblemer og ikke minst mulighet for å tilpasse temperaturen sånn høvelig. Det er så befriende enkelt og bekymringsløst å reise. Jomfruturen gikk til Chicago i april 2014 og siden den gang har jeg vært i New York, Los Angeles, Seattle, Boston og Washington D.C. Nå var det tid for San Francisco.



Jeg booket opprinnelig en businessbillett med BA OSL-LHR-SFO tur/retur i forbindelse med en kampanje for delbetaling med avios. Etter å ha passert 2500 tier points i en opptjeningsperiode i vinter, fikk jeg tildelt en voucher for oppgradering fra British Airways. I flere måneder var jeg inne omtrent daglig og søkte etter ledige billetter i F på min flight på ba.com. No luck. Tre dager før avreise: JACKPOT. Ledig sete. Jeg hev meg på telefonen til Bremen og setet ble mitt. Min jomfrutur i BA F. Dette lille reisebrevet vil i hovedsak være bildebasert og gi smakebiter fra følgende:

• Concorde Room, Heathrow International Airport
  
• LHR-SFO, British Airways, B777 (sete 1A)
  
• Harbor Court Hotel, San Francisco

San Francisco, altså. Hva skal man si? Alcatraz, Golden Gate bridge, Lombard street, Fishermans Wharf, Pier 39, etc. Severdighetene (eller skal man kalle det turistfellene) star i kø. Jeg tror faktisk ikke jeg har hørt et eneste negativt ord om byen. Alle skryter den opp i skyene. Da står naturligvis forventningene til Herlov også i skyene.

Mine gastronomiske mål for turen var i utgangspunktet å krysse av en eller flere av Shake Shack, Fatburger og Krispy Kreme på lista mi over amerikanske grisematsjapper. Det viste seg at ingen har lokasjoner i sentrale San Francisco. MÆH.

 

Oj, oj, oj... gleder meg stort til å lese mer

 

Dette blir bra San Francisco er fantastisk, du kan jo prøve In-N-Out Burger, de har ganske grei grisemat, har blant annet lokasjon ved Fisherman's Wharf hvor det gjerne er kø ut døren God tur!

 

Ser frem til rapport!

Det at du mangler disse junk kjedene er ikke noe tap, SF har fantastisk mye god mat og by på, som langt overgår dette etter min mening. Skal du ha bra burgere kommer jeg på:

Bourbon Steak (dyr, lux burger) på Westin St. Francis
Gott´s Roadside (sjukt bra), Ferry building
Marlowe i SOMA. Denne burgeren får du også på The Cavallier og Park Tavern også. Skikkelig bra sjapper alle sammen, bra mat og drinker, populære brunch steder.
Mission Bowling Club, Mission. Deres Mission burger er panser.

Det finnes en bra burger kjede også, Super Duper Burger.

Jeg gjorde litt burger research, da jeg liker en kvalitetsburger. Det finnes masse stoff hvis du søker.

SF har utrolig mye annet å by på også da, må være en av de beste mat byene i USA.

God tur, håper på litt matinnslag også i rapporten

 

Dette blir morsomt ! - Ut på tur, aldri sur - bare sulten på "junk"

 

Ser frem til denne rapporten!

Klarer britene å by på det beste av seg selv? Blir det bælming av champers?

 

Åååååå...Fatburger. Best there is, best there was and best there ever will be! Husk sjokoladshake til burgeren!

 

Hvis man har relasjoner til IT eller studentlivet generelt så ta en tur over og se på campus på Berkeley (sånn for å ha gjort det). Om man har bil er jo en liten sightseeing i Silicon Valley for å kikke på "alle de store" obligatorisk.

 

Oslo Lufthavn Gardermoen

Var det syndefloden som endelig skylte over vårt fedreland? I alle dager, for et sinnssykt regn. Uansett, det var en liten bekymring på min vei til mer solrike strøk.





Jeg ankom Heathrow fra Gardermoen med BA761 (0755-avgang), noe som medførte at jeg måtte stå opp 0400 på natta. Etter å ha vært på jobb fram til 2200 kvelden før. Jaja, sånn går no’ dagan. OSL-LHR med British Airways (BA) begynner å bli rimelig godt dekket av undertegnede og andre her på forumet. Tråden plukkes opp ved ankomst Heathrow.



Concorde Room, Heathrow International Airport

Concorde Room er det aller helligste på Terminal 5 (T5). Som mange kjenner til, har BA en førsteklasselounge på T5 som de kaller Galleries First, som er åpen for gullkortholdere og deres gjester. Concorde Room er bare åpen for de som faktisk skal reise i første klasse (med unntak av en håndfull mennesker). Rommet ligger vis-a-vis Galleries First (South Lounges) i samme etasje som sikkerhetskontrollen. For å komme til Galleries First (eller Galleries Club for den saks skyld), må man først ta rulletrappa ned en etasje fra sikkerhetskontrollen, så traske noen meter mot sør og ta en annen rulletrapp opp igjen. Concorde Room har faktisk en snarvei eller en bakdør (i ordets rette forstand) direkte fra sikkerhetskontrollen, som sparer en del tid. Dette fant jeg imidlertid dessverre ikke ut før jeg var inne.





Concorde Room er naturligvis vesentlig mindre i størrelse enn både Galleries First og Galleries Club, men likevel et voksent lokale. Stilmessig er den lik sine søsken. Maksimalistisk og litt overlesset. Mørke farger, klassiske møbler i mørkt treverk, skinn og stoff. Ren motsats av den minimale stilen som blant annet Finnair og SAS har som sin profil. Etter resepsjonen er det et stue-lignende område med en Quintesentially-desk, en BA-desk og litt annet administrativt. Til venstre finner man toaletter og dagrom (cabanas), mens man til høyre finner spiseavdelingen med skjermede båser, en bar, en lounge, ytterligere et område med lenestoler og en stor terrasse. Det finnes også et «styrerom» som man kan låne til møter.












Toalettene er jo det tristeste med alle BA-loungene på T5, og hvis noen trodde standarden var høyere i Concorde Room, kan jeg avkrefte det. Identisk med de andre loungene, men noe større båser. Sammenlignet med for eksempel Cathay sine utrolig lekre toaletter fremstår dette nærmeste som noe fra et sykehus fra 2001.Det var sikkert mange flere elementer som jeg ikke rakk å registrere i løpet av min korte tid der. Spa-avdelingen Elemis er lokalisert utenfor Concorde Room, i et eget lokale ved siden av.





Jeg ankom i titiden på formiddagen, og det var relativt fullt. Mye folk. Hovmesteren i spiseavdelingen beklaget at han ikke hadde noen ledige bord, men tilbød meg å sitte i loungen med tilgang til samme meny. Spiseavdelingen «Concorde Dining» har en meny, som på dette tidspunktet var frokost, mens loungen har en forenklet meny. Det var ingen buffet, kun a la carte og heller ikke noen annen selvbetjening av noe slag.





Hovmesteren, en eldre herremann som blant annet tok min bestilling, var strålende, men ellers var servicen så som så. Jeg fikk for eksempel servert en dessert, som servitøren bare skjøv ved siden av den tomme tallerken fra frokostretten, uten å fjerne den.







Jeg hadde kun en drøy halvtime før jeg måtte løpe videre til toget ut til B-gates, men fikk raskt servert et glass champagne og en porsjon eggs benedict. Jeg avsluttet med noen friske frukter. Maten var god, men kom så raskt at den ikke kunne ha blitt lagd på bestilling. Det hadde vært morsomt å se hvordan middagsmenyen så ut. I Galleries First serveres det Taittinger champagne, mens i Concorde Room er det Henriot Rosé og Laurent-Perrier Brut. Jeg hadde holdt igjen på BA761 (bare skvip som serveres ...), men nå gikk startskuddet for champagnefylla.

Concorde Room er en veldig bra lounge, men steget opp fra Galleries First er ikke enormt. Noen må snart ta noen grep med toalettene. En skam. Totalt sett ligger The Pier og The Wing fortsatt et hestehode foran og vel så det, uten at det i seg selv skal trekke det inntrykket av Concorde Room.

 

Takk for tips! Jeg har vært på In-N-Out ved LAX, verdens beste spottersjappe.

Takk for tips! Jeg bor rett ved siden av Ferry Building, så skal forsøke å stikke en tur innom Gott's! Ja, det er nok fare for at det blir noen matbilder underveis.

Appetitten har det aldri vært noe galt med på tur!

Fingers crossed! Champagnefylla blir det nok.

De har ikke det her jeg er, så det må bli på neste USA-tur!

Takk for tips! Dessverre blir det kun snaue to dager her borte denne gang, og da tror jeg at jeg må prioritere sentrumsområdene, men det blir garantert flere muligheter!

 

Ved gate B39 stod det en godt voksen -300 og ventet. BA har to daglige flygninger til SFO. Opprinnelig, ved booking, hadde valget stått mellom A380 og B747. Jeg valgte naturligvis B747 og sikret meg 54K i andre etasje. Så tror du ikke de freidige britene flytter B747’en til SAN, erstatter med B777 og lar meg sitte igjen med skjegget i postkassa. Argh. Ettersom jeg uansett i etterkant hadde fått oppgradert fra Club World til First spilte det mindre rolle. Boarding startet rimelig nøyaktig to minutter etter at jeg ankom gate B39, 40 minutter før avgangstid.



British Airways 285
Heathrow International Airport (LHR) – San Francisco International Airport (SFO)
Fredag 26. august
Avgang (rute): 1130
Ankomst (rute): 1435
Flytid (rute): 11:05
Flytype: Boeing 777-300
Sete: 1A (First)

Cabin Service Director Rebecca møtte meg i døren og ønsket velkommen. For ei dame. Man merket for at hun var typen som var født for å jobbe i servicebransjen. Erkebritisk. Sprudlende. Avsluttet alle setninger til kollegaene med «darling». Wow, dette blir bra, tenkte jeg. Rebecca sjekket min billett og ba en av sine kollegaer om å følge meg til sete 1A. Jeg ble vist til stedet hvor jeg skulle tilbringe det neste halve døgnet. Relativt umiddelbart ble jeg tilbudt noe å drikke, og jeg valgte et glass Jacquart Rosé champagne. Ikke lenge etter ble jeg tilbudt en pysjamas i størrelse M og et amenity kit.







Jeg slo meg ned og falt til ro, mens den 14-seter store First-kabinen sakte, men sikkert, fylte seg opp. First-setet til BA er et såkalt «reverse heringbone»sete, dvs. skrånende inn mot vinduet. Setet er meget likt business-setet til Cathay og American i form og funksjon, men med noe større plass. De fleste konkurrentene til BA har vinkelrette F-seter. Ottomanen (som kan senkes/heves manuelt) kan også benyttes som sete og muliggjør felles middag med kone eller reisepartner. Setematerialet er skinn og lekkert utført. TV’en er festet i sideveggen og må slås ut/inn manuelt. Det som gjorde størst inntrykk i kabinen var vinduene. Disse har et ekstra glass som dekker to og to vinduer med en automatisk skjerm, som faktisk er utrolig stilig og gir kabinen et uvanlig preg. På en annen side er setet trukket ganske langt tilbake fra vinduet, noe som hindrer sikten ut og sammen med spesielle vindudesignet er det umulig å ta bilder uten å få med den runde formen på vinduet. Seteinnstillingen kunne bare justeres med én knapp, dvs. enten ned eller opp. Ingen individuell justering av ulike deler av setet. BA får en del kritikk for slitasje og dårlig renhold, og også F-kabinen merket man hadde vært i drift noen år. BA velger en del mørke materialer, og da synes slitasje og små merker ganske godt.











Mens jeg koste meg med min champagne kom kapteinen med informasjon om at den ene fly-PC’en oppførte seg litt ugreit, og det var innkalt enn ingeniør som jobbet med saken. Det ville ta litt tid, men flytiden var estimert til 9:47, slik at han forventet at det ikke ville bli noe problem å ta igjen forsinkelsen på veien over. Ikke akkurat noen ønskebeskjed fra oss som hadde planer om å kose oss lenge. Menyen ble delt ut, og jeg benyttet anledningen til å fundere litt over hva jeg skulle trøkke i meg til lunsj og senere til middag. Britene er jo ikke kjent for å være en kulinarisk stormakt, så jeg var spent på hvordan de ville levere. Min siste reise i F, på Etihad, hadde hatt egen kokk om bord og storveis mat.















Jeg regner med at det er flere som kjenner igjen halen til høyre?

Fortsettelse pga. antall bilder ...

 

Fortsettelse British Airways 285.

Rett før avgang, en time etter planlagt tid, kom Kirti, min flyvertinne denne flygningen, for å ta min drinkbestilling til etter avgang og lunsjbestilling. Etter avgang ba jeg om et glass hvit champagne av produsenten Duval-Leroy. Jeg valgte aspargessuppe til forrett og burgeren til hovedrett. Førstnevnte fordi jeg har gode erfaringer med suppe på fly. I sommer serverte Qatar meg en fantastisk god tomatsuppe mellom Oslo og Doha. Sistnevnte fordi jeg syntes det var så utrolig festlig at de faktisk tilbød burger 40 000 fot over bakken. Det er første gang jeg har sett burger på menyen i et fly. Jeg forsøkte også å bestille dessert, men Kirti forsikret meg om at det ikke var nødvendig. Det kunne gjøres senere. Ikke lenge etter at vi var i luften, og setebeltet var slått av, ble jeg servert min champagne og en skål med varme nøtter. Jeg er ingen enorm nøttefan (foretrekker å bruke kaloriene på andre, mer smaksrikt snop, som sjokolaaaade), men takket høflig.



Maten ble servert, tilsynelatende uten noe spesielt system. Vanligvis pleier jeg, med sete langt framme i kabinen og høy status, å bli servert relativt tidlig, men ikke denne gang. First-kabinen var full på denne flygningen, dvs. 14 reisende. Ettersom jeg hadde kjørt i meg eggs benedict i terminalen, led jeg ingen nød og kunne fint vente.







Fin suppe. Grei burger. Nydelig kake med mye smak. Serveringen gikk radig unna, og Kirti sørget for at glassene ikke gikk tomme. Etter serveringen kom Kirti også med konfektesken. Deilig. Det har gått rykter om at konfektesken skal «forbedres bort», men det har tydeligvis ikke skjedd enda. Ostetallerken måtte jeg rett og slett stå over. Jeg er ikke veldig glad i ost og var blitt supermett etter stor burger med både ost, bacon og annet tilbehør. Det skulle jo også være et måltid til, og det er greit ikke å være sprengmett resten av flygningen.



Etter maten brukte jeg en times tid på noen jobbrelaterte småsaker og så filmen «The Revenant» med Leonardo di Caprio. Hmmm. Langdryge greier. Litt spesiell for min smak, tror jeg. Litt for mye mellom linjene.






Servicen var god. Ikke noe for historiebøkene, men heller ikke noe særlig å sette fingeren på. For en nordmann kan det være litt uvant å bli tiltalt med «sir» hver eneste gang, men det er noe stilfullt over det også. CSD Rebecca så jeg lite til gjennom turen. På mindre fly pleier normalt purser å bidra med servering, osv, på venstre midtgang, men ikke denne gang. Kirti vartet opp og med 7 passasjerer på én flyvertinne er det ingen som lider noen nød. Det skal sies at Rebecca slo av en prat her og der, men intet besøk hos unge Herlov. Jeg så henne faktisk ta «runden» med iPad’en for å hilse på statuskunder, men hos 1A ble det ikke noe besøk. Litt underlig, faktisk. Muligens en uheldig forglemmelse? Eller et resultat av at kabinen ellers var sprengfull av Premier’s og GGL’s? Tvilsomt.

Toalettene i First-kabinen på -300 er lokalisert bak, og BA har i kjent stil ikke lagt noe ekstra i det. Hadde jeg ikke visst bedre kunne toalettene ha vært fra en Air India-flight mellom Mumbai og Chennai. Jo, de har riktignok små engangshåndkleer. Men der stopper det. Latskap, synes jeg.





Jeg raidet «Club Kitchen» for en Cadbury-sjokolade og litt chips og for øvrig slappet av og koste meg. Jeg ba om «turndown»-service før jeg gikk på toalettet. Når jeg kom tilbake var madrass, dyne og pute på plass. Et par timer på øret ble det også.



Litt under to timer før ankomst San Fran kom Kirti for å ta middagsbestillingen. Jeg valgte halloumi til forrett, rigatoni med soppsaus, soltørkede tomater og spinat til forrett og frukt til dessert. Pastaen var veldig god. Overkokt, selvsagt, men sausen, soppen, tomatene og spinaten var en god kombinasjon gjorde den veldig smakfull. Blant de bedre jeg har smakt i lufta.






Amenity-kitet var "uprofilert", i motsetning til de fleste andre selskaper, som bruker Ferragamo, Givenchy, etc, men inneholdt litt forskjellig snacks. Etter at jeg tok bildet, oppdaget jeg også at jeg hadde oversett et par ting (leppepomade, kulepenn, etc). Ikke noe ekstraordinært.



Etter ca. ti timer var det tid for landing i San Francisco. Rebecca takket for turen. For en flyentusiat som undertegnede hadde flygningen vært strålende. Ren nytelse. Onde tunger vil ha det til at BA First er «en av verdens beste business-klasser». BA First er bra. Hard-produktet står tilbake for det meste konkurrentene tilbyr. Mens konkurrentene går over til fire seter i bredden, «reverse heringbone» eller tilsvarende i business og lukkede suiter i First, tviholder BA på sine konsepter. Da blir det tøft å konkurrere. På en annen side er de dominerende i et av verdens største markeder og tjener penger som hakka møkk. Servicen er super. Maten er bra. BA First står tilbake for Etihad First, men er på høyde med Qatar business (A350, B787). Så kan man velge om det for BA er en bra eller en dårlig ting.

 

Virker som en flott tur så langt
Håper du skriver noe om oppholdet i USA også for San Fransisco er en by jeg ikke har besøkt, men har veldig lyst til å oppleve, så leser gjerne litt om hva du synes og gjorde der borte.

 

San Francisco International Airport

Etter en relativt grei immigrasjon på automat med påfølgende dobbeltsjekk hos en CBP-offiser var jeg gjennom. BART tok meg strake veien fra San Francisco Internnational Airport til Embarcadero tbane-stasjon i Financial District, som er siste stasjon før kryssing av San Francisco Bay. Det er så utrolig deilig med byer som har orden på kollektivtrafikken. Her er for eksempel Los Angeles og San Francisco i ulike ender av skalaen. Spør du om kollektivtrafikk på LAX blir du omtrent automatisk lagt inn på psykiatrisk avdeling, mens gjør du det samme på SFO er det den naturligste ting i verden. 10 dollar skulle Bay Area Transport Autorithy ha for turen til Embarcadero. Hotellet jeg hadde booket lå bare et par hundre meter fra stasjonen.





Harbor Court Hotel, San Francisco

Harbor Court ligger rett ved San Francisco Bay og Bay Bridge. Det var to årsaker til at jeg valgte dette hotellet. Pris og beliggenhet. Hotell i San Francisco i høysesong er svindyrt, og det var vanskelig å finne noen gode dealer. Når et tilbud på tre netter hos Harbor Court for fem høvdinger dukket opp på hotels.com, klinket jeg inn en bestilling. Uten at jeg er lommekjent i byen virket lokaliseringen av hotellet veldig bra.



Jeg ankom hotellet i fire-tiden og ble sjekket inn raskt og effektiv. Rom 22 i femte etasje, dvs. rom 522 ble tildelt og jeg satte kursen dit. Jeg hadde takket nei til et rom med utsikt mot vannet for noen hundrelapper ekstra når jeg bestilte, men så til min store overraskelse at jeg likevel hadde fått tildelt et slikt rom. For en fantastisk utsikt! Og den er helt sikkert enda bedre når det ikke står et stillas foran vinduet.







Rommet var av skandinavisk størrelse, som betyr god nok plass, men ikke de enorme rommene man noen gang havner i når man er i USA. God standard, men overflatene og blant annet ventilasjonsanlegget preg av litt alder og slitasje (typ maling på maling på maling på vindukarmene). Merkelig nok fant jeg for første gang på lang tid ingen safe på rommet.









Hotellet hadde (til den prisen) naturlig nok ingen spesielle fasiliteter utover en japansk restaurant, men for 10 dollar kunne man trene på YMCA ved siden av.

 

San Francisco # 1

Etter å ha fått noen minutter på ryggen på rommet etter en lang tur var kvelden fortsatt ung, så jeg stakk ut en tur for å sjekke hva som fantes i det nærmeste nabolaget. Jeg ruslet en tur langs havnepromenaden og satte etter hvert kursen inn mot den ikoniske skyskraperen Transamerica Pyramid og Chinatown.











På 1800-tallet kom det en enorm mengde innvandrere for å arbeid under oppsvingen i den vestamerikanske økonomien (gullrush, mm) og så å si alle kom via San Francisco. Det ble visstnok helt endelig behandlet, men det er en annen historie. Chinatown er derfor den «originale» Chinatown. Sett bort fra selve Kina, da!





Området er faktisk litt fascinerende. Folk på gata snakker kinesisk og mange sjapper har bare skilt og menyer på kinesisk. Jeg stakk videre bort til Colombus Avenue, som er en gate som går nordvest/sørøst gjennom omtrent hele byen, hvor italienerne plutselig gjorde seg bemerket. Etter fem timers søvn natta før reisen og to timers søvn på flyet følte jeg meg mer og mer som en zombie, men heldigvis klarte jeg å stable meg inn i en pizzasjappe, hvor de serverte den lekreste pizza. Jeg testet pepperoni og barbeque chicken/bacon. Nam, nam. Jeg rakk også en tur bort til Union Square, som er shoppingdistriktet. Førsteinntrykket av byen var godkjent. Jeg begynte å bli klar for senga og satte kursen tilbake mot hotellet.

 

Flott reisebrev frå ein flott by Takk for at du deler! Ser fram til neste avsnitt

 

Takk for flott rapport så langt, men ser at du helt har misforstått hva sløyfen rundt pyjamasen er til... Tipper du fikser det neste gang



God retur

 

Så trivelig å lese. Gleder meg til neste oppdatering! Ha en riktig fin dag

 

San Francisco #2

Rise and shine. Det er ingen vits å sove bort ferien. Tidlig lørdag morgen stakk jeg ut for å finne litt frokost. Jeg gikk den korte turen bort til The Ferry Building, som lå like over gata. Bygningen var tidligere hovedterminal for den betydelig båttrafikken på vannet i Bay area, før bruene tok overhånd. Bygningen ble så benyttet til ulike formål, før den forfalt. Den senere tid har den blitt satt i stand og bygd om til et stort innendørs matmarked. Perfekt! Lørdag morgen var det også et stort utendørs matmarked med diverse boder. Masse forskjellige varer og smaker. Jeg kjøpte meg en kyllingsandwich fra Roli Roti. Nygrillet kylling i brød med søt, grillet paprika og ruccola-salat. Ikke et dumt valg. Helt nydelig.





Etter frokosten satte jeg kurs opp mot brygga hvor Alcatraz-fergene holder til. Ah, Alcatraz. The Rock. Verdens mest berømte og sagnomsuste fengsel. Kanskje turens høydepunkt. Foran billettkiosken var det blitt satt opp et skilt «Now selling tickets for: September 7th.» FUCK ME. Hvorfor hadde ingen fortalt meg at disse turene selger ut mange uker i forkant? Det var da som helvete. Å stå på venteliste var tydeligvis ikke noe tema. Slukøret som en guttunge som hadde blitt nektet valpen i dyrebutikken, måtte jeg bite tenna sammen og rusle videre. Jeg stakk en tur innom fornøyelsesbrygga Pier 39 og hilset på sjøløvene, før jeg, som en særdeles mye dårligere plan B, booket en tur på bukta, hvor jeg i hvertfall fikk se øya fra avstand. I tillegg tok vi turen opp til Golden Gate Bridge. Været var skyet og med 18 grader og vind var det en sur fornøyelse.





















Åh, så bra bildene hadde blitt med blå bakgrunn. Men, men, været kan man ikke styre. Etter tilbakekomsten gikk jeg videre langs havnepromenaden og havnet i Fishermans Wharf. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men for en enorm turistfelle det stedet er. Nesten utelukkende souvenirbutikker, kjederestauranter. Møkkete var det også.







Fortsettelse pga. stort antall bilder ...