One Mile at a Time melder at Lufthansa skal nedgradere produktet sift ytteligere - http://onemileatatime.boardingarea.com/2014/10/13/lufthansa-dealing-identity-crisis/ De går bort fra First på en rekke fly (forsåvidt greit nok), men de gjør også et allerede dårlig businessprodukt enda dårligere ved å gå for 2-3-2 seating på 747-400 flyene deres. Setekart: http://www.lufthansa.com/mediapool/pdf/08/media_1950972408.pdf?blt_p=DE&blt_l=en&blt_t=Info_and_Services>FlightInfo&blt_e=Content&blt_n=Our long-haul fleet&blt_z=Boeing 747-400 Main deck (53 C/ 32 E/ 308 M) Det er riktignok én heldiggris som får sitte alene
Dette er ikke et problem hos Emirates ettersom de som sitter i midten får utdelt et flyvende teppe. Hos Lufthansa derimot kan jeg se at dette kan bli en utfordring
Det er klart det er nedtur, men kanskje ikke heeeeeelt krise i fht min reisepartner, BA. Du føler deg ikke spes lur om du havner i "love-seat" med en fremmed der. De har jo 2-4-2, og det føltes nesten kleint med bruttern i love seat over til Denver i forrige uke... Men nedoverbakke er det jo definitivt. Sitter og ruger på en tråd om utvikling av intercont C i det store og det hele. Det har forandret seg nokså mye, men så har jo prisene halvert seg også. Det er nok ikke den melkekuen det var før.
Sjekk BA, der er prem economy mellom First og Business på en del 747ere - dyttes inn der det er plass
Ikke verdens undergang, men det er ganske kjipt å sitte i midten også. Jeg ville vært én av de sist jeg fløy til HK og bestilte billetten tett opptil.
Fikk midtsete paa UA First (Hawaii Konfigurasjon) naa siste hjem fra Honolulu til Los Angeles og var i utgangspunktet litt skeptisk, men jeg sov faktisk godt. Dette er jo de "gamle" UA International Business Setene. Jeg har floeyet den Nye LH Business paa A330 et par ganger og synes den er svaert komfortabel.
Man klarte godt å ta en lur i de setene, den beste reclinere i bransjen spør du meg og bedre enn hoppbakke. Men.. det med hånda på hjertet å si at man sover godt er å dra'n litt langt
Det er jo et godt poeng. Om jeg kunne fly biz og kunne velge selskap. Hos det ene risikerte jeg midtsete og hos det andre, ikke. Da hadde det jo ikke vært et vanskelig valg. Blir som Oslo - London eller Oslo - Zurich, der SAS Plus og Swiss C/BA biz koster omtrent det samme om du ikke trenger flex. Er det krise å havne i 2B hos SAS? Så klart ikke, men ingen i sitt rette sinn gidder vel gamble. Så om man, som Kristian SK, booker tett på så styrer man kanskje unna risikoen. Selv om det er et I-landsproblem og man nesten garantert overlever.
Ah, så da velger du aldri BA langt last minute? Maaaaaange kosemidtseter der i biz Men er enig, hadde spanet opp setekartet før jeg trykker kjøp
Det er like relevant poeng der faktisk. Jeg oppgraderer aldri last minute hos BA uten å sjekke setekartet først. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg kan booke reisene mine god tid i forveien, men hadde vært skeptisk til BA, og muligens foretrukket Virgin om jeg bodde i London og måtte booke mye last minute.
og om du ikke er komfortabel med å betale 3500GBP (ikke bare for last minute) for businessbilletter til Asia ville du valgt Swiss ellernoe..
Etter vel ett år med BA flygning med rundt halvparten av billettene i Business og andre halvparten i WT Plus med oppgradering til business, gullkort og pakka, begynte BA å turn the screws på oppgraderinger. Husker selv i januar da jeg satt på første rad i WT Plus og stirret på en Club som var 1/3 full og bestemte meg for at den strategien skulle endres. Fremover skulle jeg satse på BA sølv og kun shoppe BA WT Plus der oppgraderinger var tilgjengelig ved booking. Så la oss si at det har ikke blitt mye BA det siste halve året Men da jeg skulle shoppe en AMS-ORD-AMS for litt over en måned siden, voila. der satt den. Vel, så har du når det uforutsette skjer. Jeg hadde jo min eskapade med United her for noen uker siden der jeg brukte 11 timer fra Chicago til Chicago via sør for Grønnland.. Dette var en mandag, jeg skulle over og hadde retur med BA på fredag på en ny bestilling. Måtte da booke om og det var selvsagt ikke tilgjengelig oppgradering. Fikk ordnet returen fra Chicago i november, men morgendagen ser mer enn mørk ut. Buy up koster 1800 Euro og alt er fullt. Så uansett hvilken strategi du velger, snakker vi en skikkelig shit happens og i morgen sitter jeg nok på 22A om ikke Fnatgudene låner meg litt karma...
Nå er vi godt utpå viddene her (sånn OT-messig) @tommy777 men det ville jo ikke nødvendigvis vært bra Revenue management å alltid la WT+ kunder oppgradere til Club selv om det er ledige seter. Man kunne tenke seg at enkelte sluttet å kjøpe Club ettersom det alltid var ledige upgrades... Nå er du Amerikaner blitt. Jeg er Europeer, og sitter like puzzled når United ikke selger Upgrades til F lang tid i forveien av en flight. De har ikke bare høy pris, de har "utsolgt". Allikevel er det 3-5 stk på upgradelista ved gate. Da blir jeg målløs. Det er seff 1K's eller noe som er oppgradert, men fra en som er vant med Europeisk luftfart ville det jo vært bedre å selge dyre seter enn å gi dem bort. Du har selv skrevet at det knapt selges domestic F i US. Dette kan jo være noe av grunnen Men det er jo to ulike system.
Når har tråden om utvikling av intercont C i det store og det hele termin? Jeg gleder meg, men har ikke nok å bidra med til å være trådstarter
(Splitter gjerne tråden dersom folket vil det, let me know) Fair enough, ser den, men nå har BA en haug flere premiumseter enn det United og American har. BA sitt system er mye løsere enn det f.eks. Lufthansas er. Hos BA kan du alltid kjøpe en oppgradering fra billigste Economy til Club når du reiser ut fra USA. Det står skilt oppe på ORD hver eneste gang jeg reiser ut, har ALDRI sett at det ikke er tilgjengelig. Det koster 800 daler en vei og gjøres på flyplassen. Det vil si at folk som har betalt 3500 kroner t-r kan kjøpe seg en oppgradering. Og det forbanner meg egentlig ganske mye at jeg har betalt 1250 Euro t-r, har top tier og må betale akkurat samme pris fra WT + til Club som uansett chump første gang på BA fra WT. Jeg snakker ikke om når situasjonen er som i morgen at flyene er pakkfulle, det skjønner jeg. Men jeg skjønner ikke at når de har 15 av 60 seter i Club booket, selger 3 til 4 oppgraderinger, men revenue management nekter å laste opp så mye som ett eneste Club sete på over 2 måneder. Det svinger jævlig dårlig i min bok. Min strategi da jeg begynte å fly BA var at jeg VIRKELIG liker A og K setene i Club og sover som en stein i disse. Beste setene over atlanteren. Siden BA har fleksibilitet til å mikse klasser inn og ut, booket jeg Club ene veien dersom det nærmet seg fullt - så shady ut, mens dersom Club var wide open, booket jeg WT Plus. Og det funket en stund, men etter at både BA og AA begynte å stramme inn på award space valgte jeg derfor å skifte strategi. Jeg har ett heftig reisebudsjett, garantert like stort som deg, men jeg har over 200 flighter og kan ikke booke Business hver eneste gang. Det har jeg ikke råd til, så da må jeg bruke det jeg har til rådighet. 8 SWU hos United og 8 hos American gir meg 8 t-r i business som bekreftes ved booking. United sine må man ha minimum W klasse, noe som nesten drar deg opp til WT+ pris, eller rundt 1500 daler t-r, men du slipper da selvsagt å betale poeng og rundt 800 kroner i fuel surcharge slik som BA tar. Du kan også bruke UA SWU på Lufthansa, men i V klasse eller høyere og kun stand by, må requestes på flyplassen når du sjekker inn, så glem det, uaktuelt for meg. Det å ende opp bak gardina hos Hansen er ti ganger verre enn United Economy Plus og selvsagt hundre ganger verre enn å ha sikret sete i WT Plus som er ett genialt produkt når man ikke trenger å sove :/ Jeg har hele 3 ganger kjøpt business ut av CPH for rundt 9K DKK i år og nå som dollaren er veldig sterk er det litt av ett bargain. Ene billetten gikk med LH begge veier, ene med Austrian ut, Air Canada tilbake og nå i november med retur i januar, Austrian ut og Swiss tilbake. Det har vært en saver for budsjettet. BA har ikke hatt de store salgene i år, så i min periode nå har jeg hip hoppende halveis til sølv i tier points. United har hatt meget god tilgjengelighet på bekreftet oppgradering mellom Chicago og Brussel-Amsterdam vv og det har blitt 5 turer der. Og selv om softproduktet ikke er noe å rope hurra for, er setet padde flatt og jeg slipper transfer via LHR. So there you have it. Thats my story and I'm sticking to it
Nå er vi jo litt på epler og pærer her. Eller tomato, potato, for å si det på Amerikansk. Du sier at BA/AA har strammet skruene på award seter. Det er ingen tvil om det. Det kan også ha en sammenheng med at bookinger gjort igjennom reisebyrå nå kan oppgraderes (i hvert fall hos BA). Men uansett har du helt rett i det, og det er kjipt for oss med en bøtte Points. Jeg har da også en bøtte oppgraderingssertifikat hos BA som jeg ikke får brukt. Det virker i det store som om oppgraderingssystemet til UA og gutta er mye mer kundevennlig¨. Det jeg argumenterte for var ikke hvilket som var best for deg og meg som frequent flyers. Det virker åpenbart utfra historien din Det jeg argumenterte for var at fra mitt ståsted så virker den Amerikanske modellen der man favoriserer frequent flyers foran betalende passasjerer noe underlig. Det skulle også forundre meg om ikke flere strammer inn på det, og lar harde cash styre mer av systemet. Det er vel det man ser. Delta er jo tungt inne på dette. BA har sitt eget parallelle og "hemmelige" system der folk får beholde kortene sine utfra Tier Points, mens det samtidig er en revenue rangering av hver passasjer (0-100) i bakkant som styrer saker og ting. Såååå... for å fortsette ringen der vi startet: - Du velger nå en UA strategi fordi det gir det den største sjansen for å fly i business på flightene dine. Du ville jo vært brødhue om du ikke valgte slik, og brødhue er du ikke. - Om jeg reiste ex-LHR og kunne kjøpe biz rett før avreise. Så ville jeg valgt Virgin over BA any day of the week da jeg der var garantert midtgang. Hos BA risikerer man "love seat". - Jeg kunne tenke meg at en Lufthansa passasjer kunne finne på samme type valg. Selv om det nå bare er snakk om 2 seter, så la oss ikke bli helt carried away. This is my story, and I am sticking too it until I totally forget what I argumented for and will argument for something else.