ANA er på tid fra London. Vi er 41 passasjerer ombord. Der resten av de reisende har en overvekt av europeere og fordeler seg omtrent likt mellom biz og comfort/eco. God plass til alle, så bakover få folk også sove. Papirene som ble sjekket i Oslo blir sjekket igjen i London. Her kan ingen Norsk, så en utskrift på PCR fra helsenorge blir også vist fram på web, og da godkjent fordi det kommer klarer fram at det er en PCR. Jeg leverer også innreise skjemaet for USA her, og det er en tydelig amerikansk representant som vet om at jeg skal videre i gate. Hun sjekker også papirer uten at det er noe som helst problemer eller spørsmål annet en mild forundring over flyruten. Forklaringen om EB poengbruk gir både smil og forståelse ser det ut til. Sjekken tar litt tid, og selv om det ropes opp grupper blir det i praksis en jevn strøm og en dør i bruk. Jeg svinger til venstre og blir fulgt til mitt 1F av purser som står i døren og venter på meg.
Gud jeg gleder meg til februar og JFK-HND-LHR i ANA F (min andre tur med ANA F). Fortsatt god tur @ccurrahee og takk for masse bra bilder! Edit: benytter ANA bare nye The Suite på flyvingene sine nå?
Antigen test hadde også vært OK? Såvidt jeg har klart å skjønne kreves ingen test for transit i Japan, men kravene til slutt destinasjon som gjelder..? Altså USA
Supert, dette ser unektelig bra ut. har LHR-HND-LAX om 2 uker, eneste skjær i sjøen er å teste positivt.. kommer til å leve isolert de neste 14 dagene
Herlig tur, blir litt forvirret i hodet av kronologien ….. det er vel alderen tenker jeg! Dette er jo egentlig galskap! Har du snakket med Greta Thunberg om definisjonen på flyskam??
Dette er jo eksempler på noe av det hyggeligste med å reise rundt i verden: trivelige folk finnes stort sett overalt. Dennis-tyvärr er heldigvis et sjeldent unntak.
Greta ( min miljøsamvittighet ) er med på tur. Hun er med hver dag når jeg sykler til jobb også. Så hun lever vel.
Bollinger sin millesime koblet til den siste 007 filmen med Daniel Craig var velkomstbobler, sammen med tilbud om varm nøttesnacks. Uten at den champagnen gjorde meg mer glad i disse boblene alle skal tømme trallene for. Jeg får skiftet til pysjamas, og klærne blir hengt opp og stelt med. Vi er avgårde på tid og raskt etter at vi er i luften kommer den vanlige mappen med de omfangsrike menykortene. Jeg er sulten og går rett på middag som denne gangen ble en blanding av den Japanske og vestlige menyen.
Gjennom måltidet blir det vesentlig champagnen fra fra Krug å drikke. Med innslag av rødvin og sake der det passer og frister Med tre flyvninger i ANA F denne gangen er det greit at jeg ikke er halvveis gjennom det som finnes i menyen så langt. Ombord har jeg to toaletter å velge mellom og ble ivaretatt av purser for hele flyet og en dedikert flyvertinne som sov mens jeg sov midt i reisen. Serveringen ble omtrent som som følger : Amuse bouche med osteskroper og en vidunderlig kompleks og rik kald asparges suppe med purre. Gresskarrterte som er søt og fet og en rosa geitost macaron, fet og salt og geitete. Kaviar på tradisjonelt vis, og er sammen med den neste forretten det beste jeg får ombord denne gangen. Krug som denne gangen kom i helflaske. ( Lover, selv om jeg glemte bilde) Den smaker meg bedre en forrige gang jeg fløy ANA F. Kanskje hyppig bruk av forum kan elever meg til noe annet en stout og landølselsker? Foie gras med pate av svineknoke kom med fiken og pistasjenøtter og litt grønt. Med den testet jeg et glass av en utmerket cabernet fra Napa. Fet dyp andesmak tåler sødmen og saltet i pateen og tilbehøret. Så et takskifte over til de japanske forrettene. Rogn med ingefær, reke, tørket småfisk og abalone. En daikonlakserull og svarte bønner i soya saus. Med denne komposisjonen passer det med en kraftig og tør junmai sake. My ris og umami, mindre sødme og tropisk frukt. Men den fungerer fint til til dels kraftige smaker av hav og fisk. Så en liten hvilerett med ost, sitrusgele og kamskjell ble etterfulgt av første varme rett, en kyllingkjøttbolle med grønnsaker og miso. Mør og saftig flyter den i varm miso som er så pakket med umami at er som en stykke kjøtt i seg selv. Mett er ordet som treffer meg nå, så jeg tar en liten pustepause med Krug, før jeg smaker på et grillet tykke yellowtail med litt grønt som hovedrett. Fisken er varm og saftig og grillet samtidig. Uten at den er så spennende. En litt typisk hovedrett en får på en hotellmiddag i Japan. På prestisjetunge ruter servere ANA den fantastisk komplekse 21 år gamle Hibiki. En blended Whisky fra fjellene nord for Kyoto. Av alle flaskene jeg hilser på er det nok den jeg aller helst vil ta med hjem og komplementert samlingen fra Suntory. Som avslutning petits fours og en rød bønnepasta servert med sitrus gele og varm matcha te.
På menyen står også en Deutz som ikke jeg kan huske å ha smakt fra 2014. Den er ikke lastet, så da har jeg noe å se fram til kanskje? Noen som har nok klokt å si om den?
På magisk vis står sengen min igjen oppredd ved siden av mitt vindusete, og det gir meg noen timer med god søvn. Er det noe ANA kunne forbedret er det et skikkelig madrass produkt. Med god plass og privatliv hadde det vært deilig med et mykere liggeunderlag. Det ville gitt meg enda bedre søvn. Når turen på badet er over, er det på tide med håndspray. De står klare, hver gang og har redd opp sengen og gjort klar til frokost. På menyen e det mulighet for yogurt og frukt, men jeg er sulten, igjen og går for en av de vestlige hovedrettene. Det blir et stykke Waguy til frokost, og den er rosa, og varm. Hvordan de får det til? Hvem vet? Men flyvertinnene hos ANA klarer både å lage lekker mat, presentere den proft, både på tallerken, men også i hvordan de serverer, og presenterer hver rett. Jeg ser dem i blant i gardinet ved A setene, bare et blikk over til meg. Sånn at de kan komme til meg når jeg trenger det. Biffen får følge av en endive salat med ost og en deilig is og en forglemmeslig eplekake til dessert. Og så til slutt før landing, varme spenstige Ippudho nudler i en het fet umamikraft. Må si jeg gleder meg til returen både fra LAX og HND.
