6. Hilton Capital Da vi landet og hadde parkert ved gate på IAD ble First Class passasjerene hentet av en Lufthansa representant og henvist til en sort minibus. Vi slapp altså å kjøre Moontrucksene til terminalen sammen med resten av passasjerene. I terminalen var det imidlertid litt kø for å passere grensekontrollen, men det gikk ganske smidig og jeg kom meg fort igjennom. Vel ute i terminalen tok jeg Silverline Express Bussen til metrostasjonen, og metroen til hotellet. Fra jeg satt meg i minibussen ved gate og til jeg ankom hotellet tok det litt over en og en halv time. Jeg hadde bestilt et Queen Deluxe Room på Hilton Captial, og ved innsjekk ble jeg oppgradert til et King Room. Først ble jeg sendt til 14 etasje med utsikt mot en bakgård og med et ekstremt bråkete ventilasjonsannlegg som nærmeste nabo. En kjapp telefonsamtale til resepsjonen senere stod plutselig en pikkolo i døren med nytt romkort og henviste meg til et rom i niende etasje med Street View. Hotellet virker litt utdatert, men ligger sentralt til og har lounge. Formen er fortsatt ikke på topp så ble en rolig frokost i loungen. Jeg har rommet til klokken 13:00, hvoretter jeg setter kursen mot IAD igjen. Dagens store spørsmål er om det er mulig å bruke Turkish loungen i terminal B, når flyet antagelig går fra terminal D?
Yes, det er mulig. Alle terminalene på Dulles henger sammen airside, Turkish er den beste loungen jeg har besøkt på Dulles etterfulgt av Lufthansa. Loungen er også Priority Pass lounge samt kontraktlounge for en del andre så holder åpent hele dagen mener jeg å huske til tross for at Turkish kun har en daglig flight.
7. Washington DC til fots Washington er en av mine favoritt destinasjoner i USA, uten at jeg vet helt hvorfor. Jeg tror det har noe med stemningen å gjøre - det er så rolig og stille, til tross for at det er landets hovedstad. I tillegg har det alltid vært fint vær når jeg har vært her, og dagen i dag var intet unntak. Etter Frokost la jeg derfor ut på en lengre gåtur, og knipset noen stemningsbilder! (The White House) (The Washington Monument) (The World War II Memorial) (The Lincoln Monument) (Korean War Veterans Memorial) (The Capitol Building) (US Supreme Court) (Library of Congress) Turen tok litt over fire timer. På vei tilbake til hotellet forsøkte jeg å finne et sted å spise, men lyktes ikke i nevneverdig grad. Mange steder var det enda stengt, og jeg endte derfor opp med å prøve hotellets restaurant. Jeg valgte en Beef Sandwich som smakte himmelsk!
8. Washington til Dallas i United (Express) First Class Rett over klokken ett sjekket jeg ut og satt meg på metroen mot flyplassen. En snau time senere hadde jeg sjekket inn hos United og ruslet mot Turkish sin lounge i terminal B. Terminalen nås via aero-toget som går hvert fjerde minutt. Loungen har tre sitteområder: Et meg en gang man kommer inn, hvor det serveres mat og man finner datamaskiner og tv-skjermer. Går man videre innover i loungen finner man det andre sitteområdet hvor også baren ligger. Ved serveringsområdet er det et forheng som de ansatte går inn og ut av; går man gjennom dette forhenget og opp i annen etasje finner man det tredje sitteområdet. Dette er vesentlig roligere enn loungen ellers! Det var masse mennesker i loungen, så jeg tok ikke så mange bilder. Ellers ble jeg sittende her en time før jeg gikk mot terminal C, hvor flyet skulle gå fra. På vei til flyet passerte jeg en United Lounge ved gate C17. Det var enda rundt tjue minutter før boarding skulle starte, og jeg tok en tur innom. Loungen var helt lik alle andre United lounger, både hva gjelder serveringen og interiøret. Det var imidlertid roligere og bedre sitteplasser her enn i Turkish loungen, så jeg angret litt på at jeg ikke gikk hit tidligere. Boarding startet på tiden og gruppe 1 og 2 var blant de første ombord (United ønsker militær, familier med barn, Global Service, osv. velkommen ombord før alle andre ... ). Vel ombord fant jeg sete 1A og en hyggelig flyvertinne spurte om hva jeg ønsket meg å drikke før avgang. I og med at formen fortsatt var så som så spurte jeg etter et glass appelsinjuice. På vei til rullebanen taxiet vi forbi en E170, helt lik den jeg fløy med! Oppe i luften, og lenge før kapteinen hadde slått av fest-setebelte-skiltet (tok nesten 40 min) ble det servert drinker og kalde nøtter. Jeg fortsatte med appelsinjuice. I First Class kunne man denne kvelden velge mellom to måltider. Enten en kyllingsalat eller en Chipotle Beef Burrito. Jeg valgte sistnevnte, som smakte helt ganske bra. Det er imidlertid litt synd at det ikke tilbys varm mat på en 3 timer lang flyvning. Måltidet ble avsluttet med en kopp te sammen med cookien. Det var intet IFE-system ombord, men det fantes Wifi som man kunne kjøpe tilgang til. Dersom man hadde lastet ned United-appen ble det tilbudt en gratis streaming-tjeneste via denne. To timer og femtiseks minutter etter avgang landet vi i Dallas. Jeg synes det var en hyggelig flyvning med United. Servicen var god, og setet relativt komfortabelt. Hvis alle United flyvninger innenlands er som dette kan jeg fint fly med dem igjen!
9. Hampton Inn & Suites Dallas Downtown Ved ankomst i Dallas parkerte vi ved terminal E. Jeg hadde på forhånd funnet ut at man kunne ta metro fra flyplassen til Downtown Dallas, og at denne fikk fra terminal A. Her plundret jeg litt for i stedet for å ta skylinken (tog) mellom terminalen, gikk jeg ut av terminalen og måtte finne en shuttel-buss. Til slutt kom jeg meg til metrostasjonen og fikk tatt denne til Akard Street Station. Turen tok omtrent 50 minutter og kostet $ 2,50. Første natten i Dallas hadde jeg bestilt overnatting på Hampton Inn & Suites Dallas Downtown. Hotellet virket å være renovert nylig, og fremstod som innbydende. Frokost er inkludert for alle, men utvalget var svært begrenset! Kvaliteten på det som ble servert var heller dårlig, og det rart å spise frokost på papptallerken med engangsbestikk på hotell. Jeg prøvde uansett en vaffel, noe som var veldig populært blant de øvrige gjestene. Frokostlokalet fungerer som et business-senter på dagtid. Ved siden av frokostlokalet/business-senteret lå et meget bra treningsrom. Der kunne jeg for øvrig konstatere at vekten var 177,2 ... pounds. Omregnet til kg var det som normalt, selv om vekta har gått litt opp de siste tre dagene!
Takk for en fin og detlajert rapport, med masse bilder. Kjipt å høre man klarer å bli smått matforgiftet. Høres dog ut som det kunne være enda verre. Resten av turen klarer du med glans. E170 i 3 timer, og uten varmmat, liggesete og greier. Høres mer ut som en SAS plus-flygning, holdt opp mot intra-asian flygninger i biz på samme lengde Men helt sikkert mye bedre enn bak gardinen, og det må vel være hovedpoenget. God tur videre.
10. Dallas til fots Jeg har aldri vært i hverken Dallas eller Texas, og etter frokost lag jeg ut på en liten gåtur. På drøyt to timer tror jeg at jeg fikk sett det som er verdt å titte på. (Downtown Dallas fra Reunion Tower) (Utsikt mot Arlington fra Reunion Tower) (Reunion Tower) (Dealey Plaza - stedet hvor JFK ble skutt) (Old Red Courthouse) (JFK Memorial) (Pioneer Plaza) (Dallas City Hall Plaza) (Down Town Dallas) På vei tilbake til hotellet satt jeg meg ned på en moderne og hipp restaurant kalt Americano for litt lunsj. Stedet var populært, noe som var forståelig: Maten smakte godt og prisene var nok overkommelige for den jevne amerikaner! Nå har jeg sjekket ut av Hampton Inn og inn på The Statler, et meget flott Curio by Hilton hotell et kvartal unna det forrige hotellet. Her blir jeg til i morgen tidlig, før jeg setter kursen mot Austin med American Airlines, og senere møter resten av gjengen som kommer fra Arlanda med SAS!
11. The Statler, Curio Collection by Hilton Da jeg var ferdig med gåturen, hadde spist lunsj og hadde sjekket ut fra Hampton Inn gikk jeg to minutter bort i gata og sjekket inn på The Statler, et meget flott og moderne Curio by Hilton Hotell. Jeg hadde bestilt et 2 Queens Premium City View Room, og ble oppgradert til et King Bed Deluxe Swimming Pool View Room. Rommet hadde et stort soverom med en myk og deilig seng, samt et stort og flott bad! Rommet hadde nesten utelukkende digitale funksjoner for lys, luft, gardiner, mv. Fra rommet var det utsikt til hotellets basseng. Som HHG får man en voucher på $15 som man kan bruke i en av hotellets restauranter. Jeg valgte pannekaker, bacon og appelsinjuice, og skulle egentlig ha betalt omtrent $10 utover voucher-verdien. Av en eller annen grunn tok det imidlertid veldig lang tid før maten kom, og jeg slapp derfor å betale! Nå sitter jeg på DFW og venter på at boarding skal starte for flyvningen til Austin. Selv om man flyr First har man tydeligvis ikke tilgang til American sine lounger med mindre man har statuskort hos en av deres OneWorld partnere, så for første gang på en stund er jeg derfor henvist til å sitte ved gaten! Skal bli godt å komme i luften!
12. Dallas til Austin i American Airlines First Class Litt over klokken ni sjekket jeg ut fra The Statler og satt kursen mot flyplassen. Også tilbake til flyplassen tok jeg metroen, som var langt bedre å ta i dagslys enn i nattemørket. På de 50 minuttene turen tok fikk man sett horder med hjemløse mennesker, falleferdige og forlatte bygg, og moderne bolig-enklaver. American holder til i en rekke terminaler på DFW, men man sjekker inn i terminal A og tar eventuelt skylinken til de øvrige terminalene. Vel innenfor security tenkte jeg at jeg skulle finne en lounge. Loungen i terminal var stengt for oppussing og jeg tok derfor skylinken til terminal C for å teste loungen der. Her ble jeg imidlertid kontant avvist; man har visst ikke loungetilgang uten status dersom man flyr First innenlands ... jaja tenkte jeg, og ruslet tilbake til terminal A og fant et sete ved gaten! Boarding startet presis tretti minutter før avgang, og gruppe 1 ble ropt ombord etter militær som reiste i og uten uniform. Flyvningen ble operert med en A320 og jeg hadde fått tildelt sete 4A. Setet var relativt likt United sitt og hadde flere lagringsmuligheter, strømuttak og IFE-system. Før avgang ble det servert det man måtte ønske å drikke av ikke-alkoholholdige drikkevarer. Avgangen ble nesten 50 minutter forsinket på grunn av en eller annen feil med en del i bakre galley. Med en flytid på 38 minutter medførte dette likevel ingen stor forsinkelse. Oppe i luften ble det servert drinker, og deretter snacks fra en kurv. På vei til rullebanen kjørte vi forbi både nye og eldre versjoner av American sine fly. En snau halvtime etter avgang var vi nesten fremme i Austin. Det var ikke noen særlig prisforskjell mellom First og Economy på denne flyvningen, og noen ekstra tierpoints kommer godt med før neste tur med OneWorld som skjer i slutten av Mars, hvor turen går til Australia med Qatar!
13. House of Scandinavia, Austin til Bergen med SAS Business Ved ankomst i Austin var klokken rett over 14:00. Med en del timer til avgang tenkte jeg at jeg rakk en kjapp tur inn til byen for å kikke litt og spise en sen lunsj. Etter å ha mislyktes i å kvitte meg med kofferten på flyplassen dro jeg den med meg på en buss til Downtown Austin. Her tok jeg en tur innom House of Scandinavia, hvor det var det masse mennesker både inne og ute, og det virket som konseptet hadde slått bra an! Det var god stemning i Austin med masse folk og strålende vær! Jeg satt meg ned på en moderne italiensk restaurant, hvor alle de ansatte var veldig interessert i hvor jeg kom fra. Norge var visstnok veldig langt unna, og de syntes det var rart å reise så langt for å være i Austin i så kort tid. Tilbake på flyplassen var Kronprinsen sin bilkortesje klar, og rett etter at jeg hadde sjekket inn og passert security landet resten av gjengen fra Norge. I utgangspunktet hadde jeg kjøpt sete i Plus, men jeg fikk det siste setet i Business ved innsjekk. Etter å ha boardet gjennom verdens lengste gangbro (?) fant jeg sete 8F. Jeg valgt å smake på hovedretten og desserten, men angret bitter! Maten smakte ikke all verdens, og serveringen ble ikke avsluttet før etter neste tre og en halv time ... I Stockholm fikk både @petterel, @lundt og jeg lov av en småhissig dame i gaten til å bli med på en tidligere avgang til OSL. Som de siste ombord satt vi oss i Plus, for det spiller vel ikke noen rolle hvor vi sitter så lenge det er ledig? I Oslo takket jeg resten av gjengen som hadde vært med på SK867 for følget og fikk etter å ha godsnakket litt med gatepersonellet på en tidligere avgang til Bergen lurt meg med på avgangen. I Bergen ønsket et sedvanlig flott vårvær meg velkommen hjem fra en meget fin og hyggelig tur!
Kult å se at du fikk oppleve litt både i Washington og Dallas. Selv er jeg veldig glad i å få en liten opplevelse med på kjøpet når man mellomlander (eller i dette tilfellet reiser for å få poeng), om det så bare er noen timer. Mellomlandet og fikk noen timer i Washington og New York i 2016 og Male og Istanbul i 2017, og var også 26 timer i Shanghai. Utrolig hvor mye man får med seg på kort tid!
Enig! To eldre dammer på raden foran spurte om champis før avgang, men fikk til svar at alkohol måtte de vente med til vi kom opp i lufta!