Jeg har aldri skrevet et reisebrev her før, men fikk en sterk anmodning om å gjøre det https://insideflyer.no/forums/threads/god-lørdag-folkens.18377/#post-465078 - så folk må være litt tålmodig med meg. Det er også første gang jeg benytter EuroBonus poeng for å reise med Star Alliance - det var nok her på IF at jeg fant ut at det var mulig og det gir jo enn haug med nye, spennende reisemål. Denne gangen går altså turen til Jerevan i Armenia. Følgende er booket: TRD-OSL (Klasse I, SAS Plus, A319) OSL-WAW (Klasse I, LOT Business, E195) WAW-EVN (Klasse I, LOT Business, B787-9 ) EVN-WAW (Klasse X, LOT Economy, B737-800) WAW-OSL (Klasse X, LOT Economy, E195) OSL-TRD (Klasse X, SAS Go, A320neo) Pris: 50 000 poeng + 1 723 NOK. Er dette god verdi for poengene? Muligens ikke helt top, men da jeg bestilte i slutten av juni kostet en tilsvarende reise minst 8 000,- kroner - og denne kunne jeg da bare booke fra OSL. Med 400 000 poeng på book begynner jeg også å lure på hva som skjer dersom SAS virkelig skulle gå konkurs. Ettersom jeg lenge hadde lyst til å besøke Armenia, ble turen bestillt. Spoiler alert: Jeg angrer ikke på det . Turen startet på fredagen i Trondheim. Med avgang 17:45 måte jeg kjøre i beste rushtida, så (helt uvanlig for meg) ankommet jeg Værnes to timer før avgang. Innsjekk var enkelt, men han bak disken brukte nesten ti minutter for å få bekreftet at jeg ikke trenger visum for Armenia. Er dette vanlig? Jeg tenkte dem har stålkontroll på dette. Deretter hadde jeg mye tid som kunne brukes for en gåtur til REMA Hell for å kjøpe gavekort med AMEX (eneste plassen i Trøndelag der REMA tar AMEX?). Tilbake på flyplassen var det til min stor overraskelse dedikert Fast Track, så det gikk fort. Deretter den vante turen til OSL i 1C (1D tør jeg ikke å reservere, i tilfelle et ærverdig forums medlem med 50 000 likes skal på tur). Godt opp i lufta var det tid for en Mikkeler. Fremme i Oslo hentet jeg en AMEX Lounge on the go (som jeg synes er gjerne litt mer velsmakende enn SAS sin forpleining i loungen) og turen gikk inn i Gullstua. Mye tid hadde jeg ikke, så det ble bare en kort men hyggelig prat med dragene og litt mat og drikke og så gikk jeg til gaten. Gullstua var forresten åpen for alle. Turen videre med en LOT Embraer 195 var særdeles hyggelig. Det var tre rader i Business og allerede ved Boarding Completed kom crewet med velkomst drikke der vi kunne velge mellom appelsinjuice og vann. Det var jo en fantastisk hyggelig start på turen! Snart etter vi var i lufta ble forhenget lukket og det startet med drikke og snacks. Det ble GT og boblevann for meg. Crewet kunne informere om at dem laget en ekstra kraftig GT for meg og jeg kan informere om at det var sant . Rask deretter kom de med maten. En nydelig salat med geitost og forskjellige urter og litt kalkun ved siden. Velsmakende! Et stort pluss for porselen, stål og kraftige servietter. Jeg la også merke til at begge bordene var vasket før avgang (dem var fremdeles våt). Han fra crewet kom tilbake til meg og spurte med stor snill om jeg ville hatt en GT til. Nei, det var absolutt nok med en. Men dem var dog super rask med å fylle på vannglasset mitt. Når turen er hyggelig, så går nok tiden rask og da var vi fremme i WAW 20 minutter før tidtabell. Jeg gikk rett frem til LOT Polonez loungen (Schengen). Det var ikke veldig folksomt her. Maten så veldig fint ut (selv om det ikke var mye igjen av varmmaten). Er man *-Gold member, så har man lov til å gå i Elite Club Loungen, som ligger i selve loungen. Det gjorde jeg. Her inne var det omkring samme mat, men litt større utvalg - spesielt blant dessertene (som var allesammen absolutt nydelig!). Varmmaten ble ryddet kl 22 - noe jeg ikke visste. Likevel var det et veldig bra opphold og denne loungen har umiddelbar klart å bli en av mine favoritter. Ettersom jeg måtte gjennom passkontrollen gikk jeg en time før avgang. Selve passkontrollen gikk dog fort og automatisk (for EU/EØS og 18+). Det var et lengre kø for alle andre. Etter passkontrollen har man en lounge til - LOT Mazurek loungen. Den er litt mindre og litt enklere, men likevel fint og med utsikt mot flyene. Her var det også bobler å få (Prosecco). En veldig bra sak i WAW er at dem viser tid for Boarding (som faktisk overholdes), så man slipper å vente lenge ved gaten (I am looking at you, SAS and Avinor). Ved gaten var det litt kaotisk. Dem har en ekstra inngang for Business/SEN/HON/*G, men det ble ikke respektert av passasjerene og heller ikke av de ansatte. Ellers grei boarding prosess, der Business fikk gå inn gjennom fremre inngang inni 787-9 Dreamlineren, som skulle fly oss til Jerevan. Da slapp vi at 200+ Eco passasjerer gik gjennom Business kabinen. Nå ser jeg at det er ikke lov med mer enn 20 bilder, så jeg fortsetter i ny post.
Ombord ble det velkomst drikke igjen, også her juice eller vann. Boarding tok veldig lenge, men etterhvert kom vi oss opp i lufta. Jeg var rask til å bruke "lie-flatt-sengen" for det den er verdt og prøvde å sove så mye som mulig. Avgang i WAW var kl 23:15 og ankomst i Jerevan kl 4:50, så da var det nok søvn som teller. Sengen er ikke super komfortabel men greit nok. Med 1,85 m har jeg akkurat plass (kunne gjerne hatt 5 cm mer, men ok). Maten fikk jeg nok ikke med meg, men jeg vet at det ble servert et valg mellom svin og fisk - begge varmt. Det er første gang jeg takket nei til mat i Business . Jeg fikk litt søvn og det var ikke lenge til vi skulle lande. Dem samlet inn alle glass, men delte ut vann i plast til alle som hadde lyst rett før landing. Flott! I Jerevan fikk Business gå av først, og det er absolutt verdt noe, fordi da havner man fremst i køen i passkontrollen. Den gikk effektivt, men hun som kontrollerte meg hadde tydeligvis ikke mye lyst på jobben sin. Mens man venter på bagasjen, kan man kjøpe et SIM kort, noe jeg sterkt anbefaler. Ellers betaler man fort 10 NOK/MB. Jeg fikk et SIM kort fra MTS Viva med 5GB til omkring 70 kroner (noen er kanskje kritisk når det gjelder kjøp fra russiske leverandører, det forstår jeg og denne vurderingen har jeg også tatt, men jeg har tidligere gjort gode erfaringer med dem når det kommt til dekning, noe jeg absolutt ikke kan si om en del lokale leverandører som jeg har brukt i post sovjetiske land - så da ble det MTS). Selve prosessen er lett, man betaler, viser passet og den hyggelige damen bytter kortet for deg. Deretter var bagasjen min fremme og jeg gikk ut hvor jeg ble hentet av hotellet. Det var nå 5:30 lokal tid. Selve sjåføren var hyggelig, men turen var nok en opplevelse. Han brukte alle felter til venstre og høyre for forbikjøring, holdte på i høy fart og fortalte meg at han hadde jobbet i 17 timer og var svært trøtt. Likevel ga han meg telefonnummeret i tilfelle jeg hadde lyst på en sightseeing tur der han kunne kjøre meg . Ja vel...jeg var glad da vi var fremme ved IBIS Yerevan Center. Her kunne jeg droppe bagasjen og fikk tilbud om gratis tidlig innsjekk fra kl 9. Helt utmerket. Jeg har jo ingen status hos dem og booking ble til og med gjort gjennom hotels.com (samme pris, men med ViaTrumf og stempler). Nå hadde jeg altså mulighet til å gå en tur gjennom byen tidlig på morgen. Temperaturen var rundt 26 grader allerede, så alt annet en utrivelig. Men det skal jeg fortsette med senere...
Nå hadde jeg byen nesten for meg selv så tidlig på morgenen. Så jeg tok en utstrakt runde, blant annet forbi Republic Square og "The Cascades". Sistnevnte huser også et kunstmuseum, som var nå selvsagt stengt. Jeg hadde god tid, så jeg gikk sakte opp trappene. Helt i bakgrunnen kan man se Mount Ararat (5 137m). Denne er vel viktig for Armenerne (legenden sier at Noahs ark startet her), men den ligger i dag på tyrkisk territoriet. Etterhvert var det tid for frokost og det ble en omelett med en blanding av armenske oster og urter. Utrolig flott smak. I 9 tida fikk jeg da sjekke inn i hotellet. En helt standard IBS rom - ingen overraskelser der, men er er veldig godt fornøyd. Beliggenheten er helt utmerket og alt er i god stand og ryddig og rent. Nå var det nok på tide med å hente inn litt søvn. Så gikk turen videre tidlig på ettermiddagen. Da hadde det blitt 39 grader ute. Da hjalp en smoothie laget av is og armensk vannmelon . Slikt selges her så å si overalt og ser ut til å være populær. Det ble det hos meg også. Veldig fint by må jeg si så langt. Spennende arkitektur og den nesten litt pink fargete stenen gir byen sin egen karakter. På kvelden var det tid med en skikkelig måltid. Det var dog mer vanskelig enn tenkt. Jeg ble sendt videre i fem restauranter som var fullbooket. Etter alt var det lørdag kveld. Men jeg ble heldig etterhvert og så ble det Dolma og grillete grønnsaker. Veldig fint. Jeg likte også salaten som stort sett bare var en blanding av urter. Da var veldig mye folk ute om kvelden og det var tydeligvis god stemning.
Kult med reisebrev fra et sted ikke alle andre på forumet har vært! (Sånn som meg og mitt reisebrev fra Chicago )
Dag nummer to startet litt senere. Jeg merket nok at jeg ikke hadde sovet så veldig mye dagen før. Jeg bestiller oftest ikke frokost på hotellet, så jeg måtte finne meg noe. Det var ikke vanskelig. Normalt sett burde jeg vel prøvd noe armensk, men når jeg får Eggs Benedict blir det vanskelig å takke nei. Så var det bare å fortsette å oppdage byen. Det er vel litt ironisk at jeg reiser til verdens eldste, kristelige land og det første jeg besøker er en moske. Den "blåe moskeen" ble bygd i 18-hundre tallet da denne delen av Armenia vår del av det iranske riket. Dem har også en nydelig hage med blant annet fiken og fersken treer. Deretter skulle jeg se hva man fikk kjøpt på supermarkedet. Det er alltid en spennede del av reisen når jeg besøker nye land. En ung dame som jobbet der spurte om jeg trengte hjelp og jeg fortalte at det var først gang at jeg var i Armenia. Hun spurte om jeg hadde lyst at hun viser meg noe ting, og det hadde jeg selvsagt. Hun anbefalte å prøve granateple og kirsebær vin, samt en vinsort som bare fantes i Armenia. Granateplevinen fikk jeg allerede prøvd om kvelden og ja - den er fantastisk. Bra med ekstra bagasje for *G hos LOT - for å si det sånn. Hun anbefalte også tørket frukt fra Armenia og fant også noe butikker som selger dette. Så bagasjen på veien tilbake blir nok fullt (bilder fra en annen butikk). Noe som jeg la merke til i byen er de mange, fine parkene som dem har. Riktig trivelig å tilbringe tid her i varmen.
"The Cascades" som jeg skrevet om tidligere huser også et kunstmuseum "The Cafesjian Center for the Arts". Man må kanskje være mer kunstinteresserte en meg for å få full utbytte her , men det er likevel en interessant plass. Også greit å vite: Her kan man bruke rulletrapp for å komme seg opp til utsikten. Det viste selvsagt ikke jeg før jeg gikk opp de 750 trappene til tops . Om kvelden skulle det bli en skikkelig måltid. Jeg gikk for grillet lam hos restauranten "Lavash", sammen med et glass granateple vin. Begge deler nydelig. Jeg hadde på forhånd hørt at man er veldig sparsom med krydder i Armenia og at smaken bestemmes stortsett av kvaliteten til ingrediensene. Det merkes! Brødet lages også i huset og etter tradisjonell method. Etter maten hadde jeg lyst til å komme meg ut av bykjernen for se noe severdigheter der, så jeg prøvde å ta bussen. Det hele var nok ikke så enkelt. Først må man finne ut hvilken bus å ta - her hjelper Yandex Maps. Så gikk jeg til bussholdeplassen, men til tross for at det skulle gå 30 linjer derifra var det masse folk, kom det bare få busser som var både fullstappet og kjørte til andre plasser enn ditt jeg skulle. Jeg må vel ha stått der i en time før jeg kom meg med en buss. Det var egentlig ikke mulig å røre seg, men jeg tar det som en opplevelse. Jeg fant ut at betalingen skulle skje når man gikk av - i en boks fremme ved sjåføren. Lettere sagt enn gjort. Men billig var det: 100 AMD - 2,50 NOK. Jeg må si jeg skal være stille med enhver kritikk som gjelder Ruter, AtB, you name it i Norge fremover . Min anbefaling: Skal du besøke Armenia, bo sentralt og spar deg kaoset. Men så kom jeg til Victory Parken. Her var det folksomt og en aldri så liten Tivoli. Gleden var stor da jeg fikk meg et glass med Kvas. Det hører for meg til enhver tur i post sovjetiske stater. Et free-fall tower hadde dem også og jeg blir nok aldri for gammel for slik. Men pro-tipp: Gjør ikke som meg - drikk kvas'en etterpå . Det var også en del live musikk, så jeg fikk høre til alt mulig av armenske sanger. Flott! Rett i nærheten er da også "Mother Armenia" statuen, som minnet meg nok sterk om Motherland monumentet i Kyiv. Den ble vel satt opp for å erstatte et monument av Stalin som opprinnelig ble satt opp for å feire seieren i andre verdenskrigen. The eternal flame foran skal selvsagt ikke mangle. Den finner man nok i de fleste storbyer i tidligere sovjet republikker. Turen tilbake gikk da forbi "Memorial of the 50th anniversary" som ble satt opp ifbm. med femtiårsfeiring av den armenske sovjet republikken. Fint utsikt derifra. Til slutt ble det nok enn lang dag. I et-tida hadde det forresten fremdeles 29 grader og var folksomt i gatene - til tross for at det var søndag.
Moro med reisebrev der ikke alle andre har vært, kan ikke huske å ha lest et fra Armenia tidligere. Takk for at du deler.
Dag tre startet jeg med en litt mer armensk frokost. Lavash fylt med smør, valnøtter og honning. Så nydelig. Kaffen lages på tyrkisk måte (men man får nok også Espresso, Cappuccino og alt det...). Jeg tok deretter turen til det sitte "armenske marked". Sånt må jeg nok oppleve. Turen med metroen går mye smidigere enn bussen . Man kjøper noe mynter i skranken og så kan man passere inn. Selve markedet har da alt landet har å by på og sikkert noe mer. Noen som trenger påfyll av hønseføtter eller en hel svin? På veien videre kom jeg også forbi en sko butikk som solgte sko håndlaget i Armenia. Det skaper alltid begeistring hos meg å reise til land der det fremdeles finnes slik type håndverk, så det var bare å sette i gang og prøve. Det tok ikke langt og disse to bad boys ble mine : Virker å være god kvalitet, så omkring 500 kroner fremstår som veldig rimelig. Til kvelden fikk jeg prøvd et typisk armensk lam gryterett (glemte dessverre navnet) of vin fra "Kalas" vingården. Begge to absolutt nydelig. Jerevan har så langt gitt meg et veldig avslappende inntrykk. Om kvelden kom jeg forbi Republic Square og der var det musikk, mye folk og vannfontene og lyset "danset" til musikken. Det var rett og slett hyggelig å sitte seg ned, se på folk og det som skjedde. I dag er planen å hente leiebilen og sette i gang med en liten rundtur gjennom Armenia. Det blir nok spennende. Jeg måtte justere litt på turen, som egentlig skulle gå til Sevan sjøen først - men der er det nå varslet skikkelig kaldvær.
For at det skal bli lettare å finna igjen dette nydelege reisebrevet seinare: Kan du opningsposten skriva Jerevan med norsk stavemåte (om så i tillegg til den engelske)? Okke som, det ser ut som ein destinasjon fleire burde få på lista. Hald fram med skildringar
Tenker du i titlene/tags eller også i selve teksten? Det gjør jeg i såfall når jeg er tilbake i Norge - lettere å fikse på PCen. Ellers er jeg enig. Et helt undervurdert reisemål og dersom jeg kan bidra til å vekke interessen, så er det jo verdt innsatsen . Ikke minst regnes Armenia fremdeles som Europa i poengtabellen, så det er på en måte en sweet spot. Ikke minst fordi man kan teste LOT sin Business Class på Dreamlineren for billige poeng.
Dagen startet med frokost. I dag ble noe slags dumplings laget fra ost. Søt og veldig god. Ved siden ble det kompott, som er et veldig typisk drikke i tidligere sovjet land. Nå ble det litt travelt og jeg måtte hente leiebilen. Sixt hadde kontoret sitt rett rundt hjørnet, så det passet fint. Jeg fikk en oppgradering fra bestillt "Nissan Sunny" (EDMR) til Ford Focus. Veldig hyggelig service, men bilen er nok en skikkelig suka blyat . Jeg kjenner ikke motorisering til den, men kan knapt være mer en 50 hester. Men den kjører , til tross for masse bulker. Nå var jeg godt på vei. Trafikken i Jerevan er nok riktig ille, men så snart man kommer seg ut av byen blir det raskt mye behageligere. Et skikkelig frihetsfølelse utbredt seg i meg . Første reisemål ble "Symphony of the rocks". Må jeg si mer en at det var vanvittig bra? Deretter var jeg sulten og det ble gatekjøkken - men på ordentlig! Jeg ble hilst som "brat" (bror - i Jerevan gikk det fint med engelsk, men fra nå av var det nok russisk som gjaldt for å gjøre seg forstått) og grillen ble startet. Så ble det Shashlik og en fantastisk salat. Man merker at tomatene får seg nok sol i Armenia. Nå ble det en tur til Garni Tempel som ble bygget at Grekerne i ca. 2. århundre. I dag var det storslagne severdigheter på rekke og rad. Videre gikk turen til Khor Virap. Men det skulle komme annerledes. Jeg stoppet et sted for å nyte utsikten. Der satt det tre noe eldre men. Dem var i ferd med å grille og vinket meg til seg. Vi startet en kort prat og jeg ble invitert. At jeg hadde spist ikke så lenge siden ble ikke annerkjent. Jeg måtte spise med dem for å ikke fornærme dem og prøve i hvert fall litt av alt . I hvert fall klarte jeg å avstå fra å drikke Vodka - som jeg selvsagt også ble tilbudt. Men jeg måtte jo kjøre. Mine russisk kunnskaper er ganske begrenset, men det ble likevel en hyggelig time med dem. Hva et gjestfri folk! Nå gikk turen videre og jeg kom meg til klosteret Khor Virap, akkurat før dem stengt kl 19 fikk jeg tatt en titt. Heldig! Historien går tilbake til 642. Herifra er det bare noe få 100 meter til Tyrkia, man ser til og med noe av grensen (tarn og lignende greier) og får tyrkiske kanaler på bilradioen . I bakgrunnen ser man også Mt. Ararat. Man star på omkring 800 moh., Mens fjellet er omkring 5 300 m, så dette synet er voldsomt. Det må bare oppleves og kan ikke beskrives med bilder. Etterpå ble det mørk. Å kjøre i mørke i de gamle sovjet stater, uansett om det er i Armenia, Ukraina, Georgia, osv. er en RIKTIG DÅRLIG IDE! Veiene er i dårlig stand (til dels store hull), ofte uten belysning og dårlig markert, så jeg måtte finne meg et hotell asap. Jeg fant ikke mye, men det var noe i byen Vedi, så jeg kjørte ditt (jeg har ikke reservert noe fremover). Jeg kan virkelig ikke si at jeg er begeistret. Det første rommet hadde kraftig røyklukt, men det andre rommet dem viste meg var greit. Enkel standard, sannsynligvis uten varm vann (jeg får det i hvertfall ikke til), men et sted å sove. Billig er det også - omkring 380,- kr - men jeg hadde med glede betalt det dobbelte. Men det var uaktuelt å kjøre videre og vertene var hyggelig også. En fin hage har dem også. Her sitter jeg nå og skriver og det har vel rundt 22 grader. Jeg fikk også kjøpt armenske druer og pærer som kveldsmat. Så det ble jo hyggelig her likevel. Jeg er spent på eventyrene som venter meg i morgen .
Siden du kanskje har mer peiling på det enn meg: Bør jeg legge bildene inn som thumbnail eller full bilde slik som jeg gjør nå? Personlig talt synes jeg det er lettere med full bilde - da kan man scrolle gjennom og må ikke klikke på alle bildene. Så blir det bedre leseflyt. Likevel begynner det å ta sin tid å laste siden og jeg merker at det koster en del data. Ikke noe problem for meg - jeg kjøpte nettopp 20 GB ekstra for 1 500,- AMD (omkring 37 kroner! ) - men kanskje for andre?
Ja, natten ble ikke helt bra. Ikke noe varmtvann, dårlig og for kort madrass og en svak men plagsomt røyklukt i rommet. I dag ønsket jeg bare å komme meg videre. I byen Vedi rett i nærheten fikk jeg frokost hos en bakeri. Alt var håndlaget og veldig smakfull. Disse her var fylt med kylling og urter. Ferskpresset juice fikk jeg meg også. Så da gikk stemningen opp igjen. Turen gikk nå videre mot Yerashk. Her grenser Armenia mot både Aserbajdsjan og Tyrkia (og nesten Iran). Her drives det med landbruk. Vin og kirsebær har jeg sett mye av, men det er sikkert mye annet også. I byen Yerashk merket man tydelig at forholdet med Aserbajdsjan er (forsiktig sagt) anspente etter Nagorno Karabakh krigen i 2020 . På bildet ser man en voll som sperrer grensen mot Aserbajdsjan. Det var også en russiske styrker i byen, som kontrollerer at avtalen mellom de to landene overholdes (jeg tok nok ingen bilde av dem ). Ikke langt unna var det også et minnested for nevnte krigen. I bakgrunnen ser man omfattende militære strukturer på aserbajdsjansk side. Det var nok litt skummelt å være her. Jeg følte at noen fulgte nøyaktig med hva jeg gjorde, så jeg dro raskt videre. Veien videre fører gjennom Tegarashan, en aserbajdsjansk exklave som er under armensk kontroll. Man merker ikke noe til det når man kjører gjennom, men Google maps mener nok at grensen er stengt. Nå fulgte i hvert fall en halv time kjøring gjennom vakker fjelllandskap på vei mot en vingård jeg hadde lyst å besøke. Fremme ved Areni vingård fikk jeg mulighet til å ta en runde i vinkjelleren og fikk også litt informasjon om vinene dem hadde. Inne var det også mulig å smake alle vinner, men det er mindre aktuelt på biltur. Likevel kjøpt jeg noen flasker som skal med hjem. Bortsett fra vin ble det også produsert tørket frukt Rett rundt hjørnet finner man Areni-1 Cave. Dette hullet er ikke veldig store, men har en spesiell mikroklima, slik at det var mulig å finne 7 000 at gamle sko der. Vi beholderne man ser på bildet er antakeligvis 6 000 at gammel. Ikke langt unna ligger klosteret Noravank. Beliggenheten er nok veldig flott, ellers minner det jo om Khor Virap som jeg besøkte dagen før (har man sett et kloster har man vel sett dem alle ). Nå var det tid å ordne hotellet for dagen (jeg booker ingenting på forhånd, slik at jeg er fleksibel. Da må jeg ikke stresse videre). Jeg hadde lyst å bo i Jermuk som er berømt for mineralvannet sitt. Det skulle bli Jermuk Moscow Health Resort. Og hvor heldig var jeg med hotellet! Hun i resepsjonen snakket god engelsk og tok seg god tid for meg og forklarte meg alt. Så ble jeg oppgradert fra standard single til "luks" hjørnerom (40 qm!). Hun hjalp meg også å booke en helt nydelig massasje på hotellet (45 min for omkring 150 NOK - det må vel tas med ). Jeg spurte hun hvor jeg fant en butikk for å kjøpe noe å drikke og hun ga meg telefonnummeret sitt, slik at hun kunne oversette for meg! Hvor kult er det? Rommet inkluderte også middag og hun kom springende etter meg inn i restauranten for å oversette. Jeg tror ikke at jeg noen gang ble så godt ivaretatt på et hotell. Rommet kostet forresten 480,- NOK inkl. middag og frokost. Skikkelig valuta for pengene. Middagen var enkelt, men velsmakende.
Etter middagen ble det en tur inni byen. Heldigvis til fots! Noen eldre men som var i ferd med å rydde salgsboden sine ble oppmerksom på meg og begynte å prate med meg. Det tok ikke langt og dem åpnet en flaske Cognac som dem selvsagt hadde med seg og jeg kom meg ikke utenom . Hjemmelaget ost og brød fikk jeg også raskt tilbud og dem laget kafe for alle. Det ble nok en trivelig stund. Helt utrolig hvor gjestfri dette folk her er. Etterpå skulle jeg se på mineralvann kilden i byen - og selvsagt smake litt. Ærlig talt smaker vannet som blod i munnen, men kanskje det hjelper for/mot alt mulig ? Det blir spennende å se hva som venter meg i morgen. Jeg har egentlig ingen "plan", men det er også noe veldig avslappende med dette .
Det er bra du selv reagerer på at det nå er håpløst å laste tråden. Hvis ikke du kan redusere oppløsningen er nok thumbnails å foretrekke. Synd, for det er fantastisk story du har, men det nytter ikke å lese på mobil.
Må si bildene er null problem med 5G, men om de var skalert til 15-25% ville fortsatt det viktigste synes, og det veldig interessante reisebrevet vil være lettere å følge også på dårligere nett. På et annet forum jeg bruker er det begrenset så man får ikke lastet opp bilder over 2MB.
