Ikke prøv å ta med souvenirer fra hotellet: http://www.theguardian.com/world/vi...ntenced-north-korea-15-years-hard-labor-video
Finn madsvaha på instagram for bilder fra turen, som liten smakebit før reisebrevet blir ferdig. Setter pris på nye følgere å likes, (hint hint)
Så var jeg kommet meg trygt hjem igjen. Dette er kanskje den mest spesielle turen jeg noen gang har vært med på. Kontrastene fra det komfortable livet var store kontra landsbygda i Nord Korea. Men før vi kommer så langt i reisebrevet, skal den øvrige turen kommenteres. Turen gikk altså først til Beijing, der hadde vi 2,5 dag til rådighet. Beijing var egentlig en by jeg ikke hadde alt for store forventninger til. Hadde sett for meg en skitten og forsøplet by med mye smog. Disse tankene ble raskt snudd, vi hadde en dag med mye smog. Gatene var rene og pene, og det var stort sett orden på sakene. Dog er kinesere et folk med ganske dårlig folkeskikk, rett og slett brautende. Men det er en annen historie. Vi hadde som sagt en dag med skikkelig smog. De to neste dagene var det blå himmel og strålende sol. Trodde først at himmelen var photoshopet, men når jeg kjente sola varme. Skjønte jeg at Beijing også kan ha sol og blå himmel, noe som overrasket meg litt. Har både sett og hørt om den beryktede smogen. Det var herlig å vandre gatelangs og kjenne varmen fra sola. Det som gjorde det enda bedre er at temperaturen på denne årstiden hjemme ikke er mye å skryte av. relativt mye smog den første dagen Beijing Har enda ikke skjønt greia med de do hølene Kineserne har. Er fortsatt stor fan av kaldt porselen mot skinkene. Dette var kanskje det reneste jeg så på hele turen. Vi hadde booket et hotell med navn Howard Johnson. Hotellet var ikke mye å skryte av. Det hadde en bar en seng en varm dusj og litt dårlig Wifi. Det hadde alle de fasilitetene vi trengte for 2 netter. Hotellet hadde en relativ sentral beliggenhet, vegg i vegg med Beijing Sentral station. Noe som var perfekt for oss siden vi skulle videre fra denne stasjonen med tog. De to dagene i Beijing gikk Stort sett med til å være turister. Den himmelske freds plass og den forbudte by ble besøkt. Det er kult å ha besøkt et område som har så mye å si for Kinas historie. Spesielt Himmelske freds plass er spesielt viktig med tanke på grusomhetene som skjedde under kampen om demokratiet i 1989. Vi hadde også tenk å avlegge muren et besøk, men tiden strakk ikke til denne gangen dessverre. Vi klarte også å rote oss inn på en fabrikk som produserte silke. Dette er noe alle gutter i 20 årene prioriterer når de besøker Kina. Det var interessant å se hvordan silken ble produsert, men ikke mer enn det. Absolutt et par timer jeg kunne brukt mer fornuftig. Høydepunktet med turen til Beijing tror jeg må være besøket til parken og områdene det Tempel of Heaven ligger. Rett og slett et majestetisk område, med utrolig mange flotte og imponerende byggverk. Vi var så heldige at vi var nesten alene inne på området. Tydelig at vi reiste utenfor sesong og at det er dårlige tider i verden. Var nesten ingen turister å se i Beijing. Merkelig siden vi for det meste oppholdt oss rundt turistattraksjoner. Litt skuffet at jeg ikke fikk med meg muren, men det gjorde egentlig ingenting siden det nå viser seg at jeg skal tilbake til Beijing i Juli. Beijing var som sagt en by som virkelig overrasket meg positivt, glad jeg snart skal tilbake å få opplevd byen med litt bedre tid til rådighet. Denne tråden ble alt for stor. Derfor kommer den en ny tråd med flere bilder fra Beijing. Neste steg på reisen mot Nord Korea er en lang Togtur og mye intimitet og en liten kinesisk by med 800000 innbyggere.
Bilder fra Beijing. Mao vokter inngangen til den forbudte by. Undertegnede og Tempel of heaven. Lite turister og en strålende flott dag. Litt småsnacks må man ha.
Et stykk lang men givende togtur. Så var dagen kommet for å møte reisegruppen vår. Reisen var som tidligere nevnt booket gjennom Young Pioneer Tours (YPT). Disse har spesialisert seg på billige og effektive reiser til NK. Dette er en reiseoperatør som passer best for deg mellom 18 og 35. De har en blanding av unge og eldre guider fra hovedsakelig Australia, UK og Kina. Vår guide på turen var en Australier på Minst 205 cm. Han blir omtalt som mannen som bøyde seg inn i Kina. Som sagt har de spesialisert seg på Reiser til NK. Men de har også reiser til andre spennende og uvanlige destinasjoner slik som Afghanistan og Somaliland. Personlig kunne jeg tenkt meg en reise til Afghanistan. Reisen til Dangdong skulle skje med tog, togturen fra Beijing tok ca 12 timer. Noe som høres umenneskelig lenge ut på et tog. Toget var delt inn i to klasser en hard sleeper med seks køyer i en åpen kupe eller en soft sleeper med fire køyer i en lukket kupe. Vi var booket inn på hard sleeper klassen, vi prøvde helt frem til avreise å få endret dette. Var bekymret for at privatlivet og intime grenser skulle få kjørt seg i en åpen kupe. I ettertid er jeg veldig glad for at vi ble værende i Hard sleeper klassen. Vi møtte utrolig mange flotte og forskjellige mennesker med forskjellige erfaringer. Utrolig gøy å høre andre mennesker fortelle om sine reiser og opplevelser om plasser jeg aldri hadde hørt om. Her var det utrolig mange godt bereiste mennesker som gladelig fortalte om sine erfaringer. Det var også interessant å høre om hvordan hverdagen er i andre land. Man innser fort at man er utrolig heldige at man bor i Norge. Det skader heller ikke at ølen kostet 10 kr flasken, blir fort god stemning av sånt. Hvis du vurderer en Tur kan jeg virkelig anbefale å ta toget ene veien inn i landet. Fikk samlet utrolig mange gode opplevelser på toget. Kanskje litt farlig å si på et fly forum I God bonusfeber ånd var jeg først ombord for å få tatt bilder. Dette er faktisk mer trivelig og komfortabelt enn det ser ut som. Etter noen timer på øyet og enda flere øl, ankom vi grensebyen Dangdong. Her hadde vi to timer til rådighet, før kinesisk grensekontroll og en ny togtur ventet. Tiden gikk med til å inspisere havne området, der har man panoramautsikt til NK. Det er så kort mellom landene at flere personer hvert år rømmer over isen på vinteren. Ganske rart å tenke på at man faktisk ser på Kina som frihet. Nede ved havna står også de to vennskapsbruene som kobler landene sammen. Den eldste brua Ble bombet under Koreakrigen for å forhindre en invasjon fra Kina. Den ødelagte brua er restaurert, slik at den i dag fungerer som et utsiktspunkt mot NK. Det er ganske spesielt å stå i kina og se inn i et land som ikke kan sammenlignes med noe annet sted i verden. Den ødelagte brua som fungerer som utsiktspunkt. Nord Korea kan skimtes på andre siden av vannet. Etter å ha brukt god tid til å inspisere havneområdet gikk turen nok en gang mot togstasjonen. Ble et lite stopp for hamstre inn Cola Zero og Oreo, greit å være på den trygge siden tenkte jeg. Kunne faktisk risikere å bli servert hund i NK. En kjapp Grensekontroll og vi var klare for ferden over brua og inn i det ukjente. En litt betenkt fyr med et relativt høyt hårfeste klar for avreise til Nord korea. Neste kapittel: Togtur inn i det ukjente og en relativ hard grensekontroll.
Mads forlater den virkelige verden. Toget som skulle ta oss tid NK var nesten identisk med toget vi tok i Kina bortsett fra at det var typ 30 år eldre. Her så man rett ned på skinnegangen mens man gjorde sitt fornødne. En skikkelig gammel traver, minna meg nesten litt om SAS sine velbrukte a340. Toget trillet sakte over vennskapsbruen og inn i det ukjente. Føltes rart å se 3 kinesiske soldater stå å gi oss honnør når vi trillet over grensen. Like etter at vennskapsbrua var forsert, stanset toget ved grensestasjonen. 20 militærkledde bevæpnede grensevakter entret toget. Alt fra bøker til elektronikk måtte deklareres. Sekker og kofferter ble endevendt for å finne materiale som var forbudt å bringe inn i NK. De gikk også igjennom bildene på telefonen. Du skulle ikke tro at en person fra Nk kunne håndtere både Iphoner og Samsung telefoner, men disse gutta hadde stålkontroll på det de gjorde. Hold på å gå på ei skikkelig blemme når vakta fant min Garmin gps løpeklokke. Måtte lyve å si at den kun va for løping og ikke inneholdt en gps. Vakta trykket lenge på klokka før han trodde meg og slengte den tilbake i kofferten. Hadde han trykket en meny videre hadde han kommet til en side der det ville ha stått GPS med store bokstaver. Hadde et snev av høy puls og indre uro der en vending. Lurer på hvilke konsekvenser dette ville ha fått for meg hvis han hadde funnet gpsfunksjonen på klokka. Det var ikke nok med bare å sjekke bagasjen, kroppen ble visitert med både hender og metalldetektor. Det meste er greit å ta med seg inn i landet. GPS, minnepinner og satelittelefoner er strengt forbudt. Dette kan gi lange fengselsstraffer. Man bør i alle fall tenke seg om et par ganger før man vurderer å ta med seg noe religiøst slik som et kors, bibelen, Koranen osv. dette gjelder også pornografi. Dette kan i verste fall føre til henrettelse. Hele seansen varte i om lag 90 minutter. Vaktene var strenge i starten, men etter hvert løsnet de mer og mer opp. De begynte å spørre om våre land og det ble god stemning på toget. De satt seg ned og pratet, det ble til og med latter blant vaktene. Om du er bekymret for om grensekontrollen er tøff, kan jeg berolige deg med at så lenge du følger reglene har du ingenting å frykte. Jeg fulgte nesten reglene og lever fremdeles. De prøver bare å forhindre ulovlig innførsel til landet sitt og virke tøffe. Det tar litt tid, men det er ganske artig å ha vært gjennom en slik seanse. Det er verd å merke seg at kontrollen på toget tar normalt lengre tid enn hvis man flyr inn. Har dessverre ingen bilder av kontrollen, det var strengt forbudt å ta bilder av den. Disse to henger overraskende mange plasser langsmed Tog traseen Etter at vaktene hadde forlatt toget og passene var gitt tilbake, begynte den 4 timers lange togturen mot Pyongyang. Synes egentlig det er rart at det er mulig å ta toget inn i Nk. Landskapet langsmed skinnegangen, var preget av mye jordbruks landskap og nedslitte hus og bygninger. Selv tv-serien farmen har mer moderne hjelpemidler enn det vi så på landsbygda. Tror jeg så kun en traktor på hele turen, bilene vi så bar preg av å være fra tidlig i Sovjettiden. I mangelen av biler benyttet innbyggerne sykkel for å komme seg rundt. Det mest populære hjelpemiddelet virket å være okser. Så flere okser som dro forskjellige vogner og ploger på jordene. Dette var det fine med å ta toget, dette gav oss muligheten til å se hvordan den vanlige mannen bodde og arbeidet. Jeg syntes at landsbygda så ganske så stusselig ut. Den ene engelske guiden vi hadde kunne berolige meg med at dette var den fine delen. Det var andre områder i landet som var mye verre enn denne. Dette var deler turister selvfølgelig ikke fikk muligheten til å se. En Nord Koreansk John Deere i arbeid. Det var også restriksjoner på hvilke bilder man fikk ta. Men ikke så strengt som jeg hadde tenkt meg til. Det eneste som var no go var bilder av militæret, byggeplasser og bygningsarbeidere siden disse var en del av militæret. Så her er det mulighet til å knipse mange gode bilder. Sakte men sikkert begynte toget å nærme seg Pyongyang, som var vår endelige destinasjon. Landskapet endret drastisk form fra å være preget av stor fattigdom til å begynne å ligne på en svært rik by. Det var helt nydelig å sette beina på bakken i NK etter en lang reise. Endelig var vi fremme i det ukjente. Ryugyong hotel ønsker oss velkommen til Pyongyang. Neste Kapittel inneholder et besøk på en stadion, 21km gamping og sightseeing mm.
Ser ut som en fin togtur det der, godt grensevaktene ikke var helt oppdatert på alle vestlig teknologi så du ikke fikk trøbbel med gpsen
Togturen var topp den, dog litt skeptisk på forhånd. Telefoner hadde de stålkontroll på heldigvis inngikk ikke pulsklokke på teknologikursene deres
Pyongyang. Vel fremme i Pyongyang, møtte vi våre Nord koreanske guider for første gang. Mrs. Kim og Mr. Lee skulle passe lede gruppen vår de kommende dagene. De var gode i engelsk og spøkefulle. I løpet av turen vartet Mrs. Kim opp med flere Amerika og Japan fiendtlige vitser. Til og med George Bush fikk kjørt seg i vitsene til Kim. Vi ble geleidet fra togstasjonen og inn i de ventende bussene som skulle kjøre oss rundt i byen. Det ironiske er at bussene kommer fra Sør Korea og Japan. Vi ankom Pyongyang relativt sent på ettermiddagen. Det ble et raskt besøk på May Day stadion før middag og senga ventet. May Day stadion er verdens største friidretts stadion med 150000 sitteplasser. En majestetisk bygning på mange måter. Utsiden er formet som en utslått fallskjerm, og størrelsen på bygget gjør det godt synlig på den lille øya den er bygget på. En liten kuriositet er at denne arenaen ble på slutten av 1990 tallet brukt til å henrette generaler ved brenning. Dette gjorde at det var ganske spesielt å stå inne på arenaen å beskue dens majestetiske form og størrelse. May Day Stadion. Etter en times omvisning inne på stadionet ventet hotellet med påfølgende middag. Hotellet vi skulle bo på var nyoppusset i fjor og lå inne i en idrettslandsby. Hotellet var på 36 etasjer og hadde bare 2 heiser. Ca 600 turister bodde ved hotellet, noe som medførte en del heiskø. Dette medførte at utrolig mange trappetrinn måtte forseres da jeg hadde fått rom i 21 etasje. Rommet jeg hadde fått hadde alle de vanlige funksjonene et rom må ha. Rommet var trolig på 35 kvadrat. Eneste problemet med de funksjonene vi er vant med fra Europa er at standarden er en helt annen i NK. Senga var så hard at det nesten var bedre å ligge på teppet på golvet. Strømmen kom og gikk litt som det passet den selv. Badet hadde en litt lett odør av kloakk, og det var ikke noe varmtvann å oppdrive i dusjen. For ikke å glemme tv`n med flere tv-kanaler som viste diverse propaganda og krigsfilmer. Hele denne pakka gjør opplevelsen enda mer spesiell og at jeg setter enda mer pris på godene vi har hjemme. Et par kjappe ord om maten på hotellet. Er du kresen er ikke dette stedet for deg. Det går stort sett i en flyndre lignende fisk med usaklig mye bein, potet, ris, kalde nudler og svin (som ikke smaker svin). Men med tanke på at resten av landet må dele maten sin med militæret og blir oppfordret til å spise røtter. Er det en litt dårlig følelse å sitte å meske seg i store måltider, mens resten av landet sulter. Selv om maten smaker så som så står det ikke tilbake på gjestfriheten. De som jobbet på hotellet var svært serviceinnstilt og nysgjerrig på gjestene sine. Vi fikk utdelt disse våtserviettene på restauranten på hotellet . Hvor de har fått de har fått de i fra må gudene vite. Hvis du fortsatt henger med i reisebrevet husker du at turens hovedmål var løping. Dit er vi kommet nå. Løpet startet med en innmarsj inn på May Day stadion. Mellom 70 og 80000 hadde funnet veien for å overvære begivenheten. Om de var der frivillig er en annen sak. Det var stor stemning når løperne fra minst 25 forskjellige nasjoner entret stadionet. Folk klappet i takt og heiet som galne. Løpet startet med en runde rundt løpebanen inne på stadionet før det var to runder inne i byen på 10km. I frykt for å slite med magen under løpet ble løpet, (de viste seg i ettertid at det var do i løypa). Kjørte jeg et safe kosthold før løpet. 4 oreokjeks en halv banan, 3 pils og to Imodium var suksessoppskriften før løpet. Opplevde aldri noen problemer med magen, eneste negative var at jeg gikk næringstom rundt 17km. Løpet gikk så som så. Hadde ikke noe mål om å sette en ny rekord og det ble det absolutt ikke. Selv om farta ikke var noe å skryte av var det fantastiske rammer rundt løpet. Det var befriende å løpe rundt i Pyongyangs gater uten å være under oppsyn av våre koreanske guider. Gatene var fullpakket av tilskuere som heiet oss gjennom løpet. Kan se for meg at dette var rene safarien for dem. Mørke, hvite, blonde og gingere løp gjennom gatene. Det var utrolig kult å high five og vinke til småbarn som heiet og hilsa på oss under løpet. Pyongyang viste seg fra en god side med 20 varme og sol. Det var majestetisk å løpe rundt i denne lukkede og spesielle byen. Det var 10 spesielt inviterte profesjonelle løpere fra Afrika som var invitert til å løpe Marathon. 4 av disse passerte meg ute på andre runden, de var tetgruppa i løpet. Regna med at en av de kom til å vinne løpet. Men når medaljeseremonien startet stod det en Nord Koreaner øverst på pallen. Hvor han kom inn i løpet vet jeg ikke. Selv om løpet var 700 meter lengre enn et vanlig halvmaraton, vil jeg si at dette var det sykeste løpet jeg noen gang har løpt. Har du en glede med å løpe, reise og se spesielle plasser er dette løpet for deg. Fortsettelse følger i en ny post.
Etter løpet var det klart for en kald dusj før en runde sightseeing ventet. Her lar jeg bildene tale for seg. Regner med at dere begynner å bli lei av store mengder tekst nå. verdens dypeste metro. ca 100 meter under bakken. 23 meter Kim i Bronse. Vil avslutte dette reisebrevet med å dele mine tanker om NK. Først vil jeg bare si, har du muligheten så reis. Det er utrolig spesielt, jeg klarer ikke å sammenligne det med noe annet jeg har sett. Muligheten for at jeg drar tilbake er nok liten, det er kult å ha vært der, men det er nok det. Er glad for at vi var landet i 3 dager. Det var nok etter min mening, var utrolig sliten og full av inntrykk etter de hektiske dagene. Eneste muligheten er hvis @Travellingalf arrangerer en NK-DO, med fly og øl . Forskjellene og det man vet gjennom media gjør at dette er et land som virkelig trenger hjelp. Jeg gikk hele tiden med en følelse med at alt var falskt. Ting så virkelig bra ut på utsiden men jeg har vanskeligheter med å se for meg at innsiden er like fin. Ingen av menneskene vi møtte på gaten smilte og virket glade. Det var bare barna som virket glade. Etter besøket tror jeg faktisk mye av det som blir skrevet i vestlige medier stemmer. Hele landet prøver å fremstå på en best mulig måte, men for meg faller det igjennom. Jeg kjøper det dessverre ikke. Innbyggerne må sulte for at landet skal bygge imponerende bygninger og ha et slagkraftig militær. Landet er også så lukket at jeg visste ikke om verden var intakt før jeg kom ut igjen. Som vår engelske guide sa når vi kjørte over brua til Kina igjen Welcome to the real world again. Det føltes faktisk som om vi hadde vært på en annen planet. Jeg ønsker ikke å drepe lysten din med å reise til NK, alle som har muligheten bør reise dit å gjøre seg opp sin egen mening. Så kan vi møtes over en øl i ettertid for å diskutere og sammenligne våre erfaringer. Og med det var reisebrevet ferdig. Håper du har fått et lite innblikk i hvordan NK er. Takk for meg.
Takk for et spennende reisebrev fra et spesielt reisemål. NK virker veldig spennende, men som du skriver et veldig merkelig sted å besøke. For min del må jeg nok ut av noen komfortsoner for å ta turen dit, men må sies at det frister litt å oppleve dette selv!
Fantastisk reisebrev fra en destinasjon som ikke alt for mange får oppleve. NK virker spennende å oppleve, men som @Earl skriver så snakker vi nok noen steg utenfor komfortsona...
Jeg er som mange andre her glad i det søteliv med biz og flotte hoteller. Jeg gikk også langt ut av komfortsonen, men det gikk overraskende greit. Selv om det blir en stund til et slikt krumspring igjen Takk for det. NK er virkelig et spennende reisemål. Ser på dette som min dannelsesreise
Takk for ett fantastisk reisebrev fra ett meget spesielt reisemål! Det kunne gjerne ha vært mye lengre og med mange flere bilder spør du meg, men dette var veldig bra. Om det blir en NK-DO med meg som arrangør i nærmeste fremtid er vel heller tvilsomt, men det frister i alle fall å ta turen.
