Mini-mini reisebrev med KLM og SAS både til og fra Berlin

Siden jeg allerede har startet ett slags reisebrev i dagens "god morgen" tråd så kan jeg vel like godt prøve å følge opp meg ett "ekte" reisebrev. Jeg reiser med KLM i dag, KRS - AMS - TXL, og retur på søndag med SAS TXL - OSL - KRS.
Her kommer sporadiske oppdateringer og jeg lover hverken sammenheng, regelmessige oppdateringer, bilder riktig vei og/eller størrelse eller noe annet. Den som orker får henge med.

Hm. Det ble en litt merkelig start på denne turen med KLM. Boarding blinket på skjermene på Kjevik og vi i Business pluss de med status i Flying Blue ble boardet først og her fungerte priority boarding fint. Men, når vi kom ut og nærmet oss trappa til inngangen foran på flyet så ble vi stoppet. De var visst ikke helt klare for oss likevel. Men, etter ca fem minutter ute i kulden fikk vi gå ombord og fikk en hjertelig velkomst der de beklaget ventetiden.

Vel ombord fant jeg setet mitt, 2C, og rett etter kom naboen min på 2A. Ingen seatblock med KLM i business på 2-2 med andre ord, men det visste jeg jo fra før.

Etter ca ti minutter var alle ombord og vi tok av og satte kursen sørover mot Amsterdam.

Rett før setebelteskiltet ble slått av kom den ene flyverten og trakk for gardinene mellom oss og allmuen og litt privatliv setter vi jo pris på

Ikke lenge etter returnerte hun og beklaget så mye, men de hadde altså for få business class måltider tilgjengelig i forhold til antallet passasjerer i C. Så da ba hun unnskyldende om en frivillig, som ville få kompensasjon, om å akseptere en sandwich fra økonomi i stedet.

De begynte så serveringen bakerst og etter at sidemannen over midtgangen hadde fått sin tre-retter så var det min tur. Jeg valgte da, mest av nysgjerrighet, å melde meg frivillig til å ta en sandwich. Dette ble godt mottatt, jeg fikk min sandwich og valget mellom 50 Euro som en KLM voucher eller 5000 poeng. Jeg valgte det siste siden jeg da slipper å forholde meg til en voucher med maks ett års gyldighet.



Sandwichen var ingen høydare (som forventet), men den smakte helt ok og kyllingene som hadde donert kroppen sin til denne hadde visstnok fått tre stjerner i Holland.

Pilsen var, som forventet Heineken, men iskald og i en egen 100-års KLM utgave.



Etter det lille måltidet returnerte flyvertene og ryddet og spurte om vi ville ha noe mer. Det ble da (kald) rødvin og vann på meg, mens jeg hygget meg videre med den nyeste fra Grisham.





Resten av denne flyturen gikk uten overraskelser, frem til jeg skulle gå av flyet som en av de første og ble stoppet av en av flyvertene som ga meg denne og ba meg spare den til jeg var hjemme:



Jeg skjønte ingenting, takket og bukket, og rakk ikke å åpne den før jeg fikk fem minutter i KLMs nye Crown Lounge til å hive innpå en knert brunt før neste fly. Overraskelsen ble ikke mindre. FOR noen damer!




(Jeg ser allerede nå at dette reisebrevet neppe kommer til å vinne noen premier, men når jeg tenker etter så var vel det heller aldri poenget. Episode 2 kommer, men det blir neppe i kveld siden jeg allerede er forsinket til å møre gode gamle venner i baren her på hotellet i Berlin. Men jeg lover overraskende bra service og mat i neste episode også. Stay tuned!)