Dette reisebrevet tar kort for seg First Class Terminal (FCT) i Frankfurt med påfølgende flight til Mexico City. Reisen ble bestilt en mandag og startet dagen etter. Reisen fra Evenes med Flyr, og Lufthansa til Oslo var som vanlig lite nevneverdig. Men som en kuriositet så fløy jeg for første gang en flyvning hvor alle i besetningen var menn, og jeg synes Flyr leverer et veldig bra lavprisprodukt. I Frankfurt var det ikke mulig å bli hentet ved landing for å bli kjørt til FCT, så jeg spaserte den korte turen bort til terminalen. Vaksinasjonspapirene ble sjekket og passet avlevert før jeg ble guidet gjennom sikkerhetskontrollen. Det var overraskende mange som sørget for at dette gikk smertefritt og jeg var raskt inne i det aller helligste. Jeg har tidligere besøkt en av First Class Loungene inne på terminalen, men dette var mitt første møte med FCT. Siden jeg tok første fly ut av Oslo hadde jeg nærmere fire timer å slå ihjel, noe som var veldig enkelt. Jeg startet besøke med å booke et badekar før jeg bestilte meg en bedre Ala Carte frokost i restauranten, med champagne som seg hør og bør. Det var mulig å velge fritt fra buffeen, og tilstandene begynner å nærme seg normalen. Etter frokost var badekaret klart, og det var en fantastisk behagelig måte å forberede seg på resten av reisen. Før jeg ble kjørt til flyet rakk jeg både en ekstra matbestilling med påfølgende drikke. I avgangsterminalen (kjelleren på FCT) tok passkontroll og billettsjekk fem minutter før vi ble kjørt til flyet i en Volkswagen Multivan. Det er litt skuffende at det ikke ble Porsche, men vi var tre stykker som skulle med samme fly. Mine to medpassasjerer viste seg å være tyske bonushaier, og i løpet av turen ble det diskuterte mye rundt bonusreiser og bonusprogrammer. Ombord på LH498 (som for anledningen var en B747-8 med navn Hannover) ble vi møtt av en ekstra passasjer, og vi ble totalt fire stykker i fremre kabin av totalt åtte seter. Her ble vi servert en bedre champagne (Cuveé Grand Siécle) og varme nøtter. Turens amenities bestod av Sinn toalettsaker, Cumuli tøfler og van Laack pysjamas. En halvtime etter take-off ble det servert en kald appatizer av scampi og hummus(?) med påfyll av champagne. Jeg var relativt mett etter lunsjen på FCT, så jeg ba om å få utsatt middagen en liten halvtime. Første rett ut måltidet var som vanlig Beluga Kaviar med løk, lime, kringle og egg. De hadde kun Grey Goose vodka med seg, og da slo det meg at det kanskje var siste gang jeg kom til å spise russisk kaviar med tanke på dagens politiske klima. Forrige gang jeg fløy F med LH fikk jeg servert Beluga vodka, men jeg kan overleve med fransk vodka også. Mon tro hva LH velger å gjøre nå som russiske varer har fått seg en alvorlig skudd for baugen? Resten av forrettene bestod av speket kjøtt fylt med gorgonzola, en sjømatsalat og vaktelegg med salat. Disse var bare sånn midt på treet. Den hvitvinen jeg på forhånd hadde sett meg ut hadde de dessverre ikke fått lastet før avgang, men alternativet som ikke stod på menyen var godt nok. Som hovedrett valgte jeg Skrei med en vanilje og safransaus. Fisken var godt tilberedt men tilbehøret var en smule kjedelig. Til denne valgte jeg meg ut en veldig god 2010 Châteu Latour-Martillac (91 poeng hos dn.no) som jeg syntes passet veldig bra med vanilje og safransmakene i hovedretten. Denne fikk jeg også servert til en mindre imponerende hovedrett på returreisen, men det er helt klart en vin jeg kunne kjøpt selv. Etter middag ble desserten inntatt i to omganger. Første omgang bestod av Sherry og ostefatet, servert på seteplassen min. Andre omgang bestod av gulerotkake med en nydelig creme fraicheiskrem og en passende Ron Esclavo XO rom, servert ved baren. Etter andre dessertomgang kjørte vi i gang med en ad hoc rødvinssmaking av alle de fire som var på menyen. Siden vi kun var fire i fremre kabin, ble det en løs og god stemning som jeg tror de kabinansatte også satte pris på. Etter ca. 11 timer i luften var vi fremme på asfalten i Mexico City, og Lufthansa hadde som vanlig levert et veldig godt First Class produkt. Dette var min tredje tur i første klasse, og første tur med 747. Selv om luftens dronning er ikonisk, så foretrekker jeg dens europeiske store lillesøster A380 med bakgrunn i mindre støy og vibrasjoner. Terningkast 5/6.
Takk for rapporten. Har fremdeles ikke rukket å fly F, men en vakker dag får jeg nok oppleve det også.
Takk for at du deler. Veldig allright å se reiser med LH F igjen, og dette ser jo ut til å ha vært en flott tur
Det ble dessverre kun C på vei hjem, men da er det desto enklere å sette pris på når man faktisk får reise F.