Da er det rett før det starter på alvor. Vi har ventet lenge nå, på det som startet som en slags påstand i uke 2 i fjor. Mr Grey hadde nettopp bestilt en tur til Beitostølen for frua, guttungen og han selv i tre dager for en drøss med penger. Mr Orange utbrøt nesten på direkten, at for den summen kan du jo dra til Canada! Det tok ikke lange tiden før et mere eller mindre søk var gjennomført på Expedia, og jo da, du kom til Canada for den summen. Kanskje ikke de beste flightene, og noen håpløse overganger, men påstanden, den stemte! Dermed var vi i gang. Det var til og med flere enn oss tre som ville være med. Noen datt av etter ett døgn, andre var såpass langt inne i bestillingen, slik at hun på reisebyrået lurte på hva vi holdt på med. Uansett endte vi opp med en tur til Banff i Canada. Banff ligger ca 1-2 timers biltur vest fra Calgary. Hit skal vi for å spise, kjøre på ski, og alt annet som måtte dukke opp. Turen ble bestilt og på dette tidspunktet var jeg (Mr Orange) ikke veldig smittet av "bonusfeberen". Det vil si at vi tok det vi fikk tilbud om. Tidsmessig passet det oss bra og vi fikk etter hvert billetter til følgende, alt i billigste økonomi 16/2- AC 9346 OSL-FRA 16/2- AC 845 FRA-YYC med retur 23/2 AC 844 YYC-FRA 24/2 AC 9311 Mellom OSL og FRA er det codeshare med LH. I løpet av sommeren ble jeg stadig mer smittet av bonusfeberen, og kanskje spesielt smittet av alle reisebrevene som beskrev hvordan flyturen faktisk være noe av høydepunktet hvis man havnet litt forover i flyet Vi snakket en del om dette, og det ble slik at vi ringte damen i reisebyrået og sa vi vil ha business hjem. Av gruppen er det vel egentlig bare Mr Grey som har prøvd business, med unntak av Mr Orange som har besøkt Club Europe på BA. Utover dette ingen erfaring. Likevel, må jeg vel få si at den mentale effekten av å vite at vi skal ha en bra retur gjorde noe med tanken... hvorfor skal vi sitte bak til YYC? Etter noe forsiktig tenking la vi inn ett bud på AC e-Upgrade og da den eposten ramlet inn i går,, da var verden perfekt. Og dette er status pr i dag. Har tenkt å lage et reisebrev som skal prøve å beskrive våre opplevelser, kanskje først og fremst på flyturene, men kanskje også på hvordan det er å være på tur til Banff. PS. Mr Grey, Mr White og Mr Orange er en beskrivelse av fargen på skihjelmene våre
Åh, her har dere mye å glede dere til! Var så heldig å dra dit for ganske nøyaktig et år siden. Det er en herlig plass!
Har vært i Banff en gang for ca 25 år siden, men om sommeren.. Vinter i Banff står på bøtte-lista! Gleder meg til reisebrev!
Mr White var den mest ivrige. Startet på turen kl 0500 i dag... vi andre noe senere. Mye baggasje blir det når noe av målet med turen er ski. Koffert full av skitøy og tilhørende skitrekk med ski, samt støvelbag. På vinteren får du dette med deg i tillegg til de vanlige 23 kg med AC uten tillegg. Nå har vi som de turistene vi er møtt opp tidlig på gaten. Vi blir godt kjent med hverandre på denne flighten... vi har d,e og f på rad 15 på denne maskinen
Vi landet i Frankfurt fem minutter etter tidtabellen., full av forventninger, ikke helt skrubbsulten etter å ha fortært sandwichen vi fikk av Lufthansa. Nå er det en god stund siden Mr Orange har vært i Frankfurt og siden heller ikke Mr White og Mr Grey var nevneverdig kjent var fokuset etter vi landet på å ta oss til B43, som de var så vennlig å opplyse om før vi landet. Vi landet på en eller annen A gate og det var noen meter med gåing. Etter hvert kom vi frem til passkontrollen hvor vi smatt enkelt og greit igjennom. Etter passkontrollen fant vi et skilt hvor det stod at det var 3 min å gå til B43 og rett ved det skiltet fant vi skiltet med Maple Leaf Lounge. Siden B43 og loungen var mer eller mindre ved siden av hverandre tok vi en kjapptur opp, men et litt kjapp drikke og noe mat. På grunn av turen i loungen fikk vi aldri oppleve det å gå om bord først, men tenker vi prøver dette på returen. Som beskrevet tidligere er to av oss førstreisegutter i biz, og forventningene var til å ta og føle på. Når vi da tilslutt kom inn i kabinen, ble vist til setet og fikk se plassen vår, samt sitte ned å kjenne på ting, ja da var det en god stund. Vi fikk valg mellom juice eller champagne mer eller mindre rett etter vi hadde satt oss. For Mr Orange som er 194 cm og generelt synes det er trangt på fly ble opplevelse av plass helt fantastisk. Settet kunne sikkert vært noe bredere, men jeg hadde ikke mulighet til å nå noe med bena mine selv om jeg strakk meg så godt jeg kunne. Dessuten var setet skikkelig godt å sitte i med mange justeringsmuligheter. Det eneste jeg savnet var mulighet for mere oppbevaring rundt selve sitteplassen, men kartet var bra!
Ingen i reisefølget har vært i en 787 før. Dette individet var overtatt av AC den 18 januar og Kapteinen ønsket oss velkommen om bord "in this brand New 787". Biz kabinen består av 32 seter og fremstod som svært lys og luftig. Jeg satt på 4D og følte jeg hadde mulighet til å se litt ut av vinduene. Det var også fascinerende å se på mulighetene man hadde til å dimme lyset utenfra. Dette får vi prøvd på vei hjem, da en av oss har plass på 2K Så var det serveringen. Menyer ble utdelt ganske tidlig, og vi hadde valg mellom steak, chicken or red snapper. Mr Orange og Mr White gikk for biffen, mens Mr Grey gikk for snapper`n. Utover dette kunne vi velge viner fra dette kartet
Før middagen ble servert fikk vi det vi ønsket å drikke, samt varme nøtter. Stemningen blant oss var veldig bra, samtidig noe melankolsk. Hvordan vil det være mulig å fly eco igjen... Forett Middag ( Red snapper iht Mr Grey) Deretter var det ost, før vi fikk valg mellom is eller frukt til dessert. Alle tok is Fortsettelse følger...
Ser ut som en fin start på turen, blir gøy følge dere videre... En ulempe når man først har fløyet business interkontinentalt er at man orker egentlig ikke tanke på å sitte baki bussen igjen... For å sitere sjefen til sjefen: " Jeg flyr alltid business på turer over 6 timer, ellers så reiser jeg ikke". Det er kanskje å dra det litt langt som fast regel, men det er jo ett greit råd å forsøke å følge
Ser ut som en veldig bra tur så langt Kan trygt si at det er avhengighetsskapende å fly biz. For å sitere sjefen i huset etter en tur over dammen i økonomi (satt i midten av en fire seter over til new york med air Berlin) «dette prøver vi å unngå i framtiden», dette var selvfølgelig sagt med glimt i øyet, men litt sannhet bak det. Kan si at vi har flydd omvei hjem for å sitte i biz
Husk å gi betjening tips... sånn ca 1 dollar hver. Even though the worlds smallest violin is playing just for the waitresses. Edit: og god tur selvsagt!
Mr White har fått et luksusproblem å forholde seg til. Han har "hytte" i Alicante og erkjenner nå at han kanskje må fly via et eller annet sted for å få skikkelig biz. Mest spøk kanskje, men noe sannhet. Uansett vil den neste turen til hytta, booket med Ryanair før denne turen oppleves som et slag i trynet
Etter middag snek behovet for å prøve muligheten for å få seg noe søvn inn. De var bare å trykke på knappen, og dermed var setet blitt en seng. Det var en pute og en dyne tilgjengelig- Mr Grey klarer aldri å sove på noe som beveger seg, kanskje med unntak av Kielferja, så han fikk med seg tre-fire filmer på turen. Skjermen var den største jeg har sett på et fly, men har ikke veldig mange å sammenligne med. Omtrent 80 min før landing ble det servert et lett måltid, med det du ønsket å drikke til. Smakfult og godt, spesielt de sjokoladekulene i den røde esken.
Og dermed var vi i Calgary på samme tid som det stod på billetten. Calgary er kanskje mest kjent som vertsby for Ol i 1988. De som husker det har kanskje fortrengt det. Uansett er Calgary en by med 1,2 million innbyggere som ligger i provinsen Alberta 1045 moh. Vi har ingen planer i Calgary bortsett fra å finne transporten til Banff. Det tar noe tid igjennom passkontroll. Merkelig lite bemanning på et sånt sted kl 1530 på en fredag. Etter en times tid var alle igjennom og det bare å traske i vei etter anvisningen fra reisebyrået. Vi fant frem til selskapet som skulle ta oss til Banff. Banff Airporter har rutemessige avganger fra Calgary til Banff og vi var booket på 1630 avgangen. Det var bare å møte opp ved skranken, som medførte at de avlastet oss med 9 kolli , og fikk samtidig beskjed om at vi blir hentet når transporten går. Sjåføren sa hvem han var og ledet gruppen ut til bilen, som kan sies å være en moderne utgave av amerikanske skolebusser, bortsett fra at denne var hvit og forholdsvis ny. God skinnseter, men dårlig beinplass. Ble umiddelbart noe skuffet fordi det allerede var blitt mørkt ute, men det viste seg å bli lyst i det vi kjørte. Vi stod nemlig inne i et parkeringshus. Kanskje jeg kan skylde litt på tidsforskjellen her. 1630 i Calgary er 0030 hjemme. Mr Grey satt seg bak i bussen, og Mr White og Orange likte seg best foran. Det er et merkelig lys ute på prærien i Calgary. For det er der vi er, på prærien. Jeg har vært her før og kjenner meg litt igjen, i hver fall etter en halvtime når hoppbakkene fra OL i 1988 dukker opp. Det virker som de har bygd ut enormt med boliger. Det er store boligområder langs hele motorveien. Tilbake til lyset. I kombinasjon med fargevalget på husene, det gulebrune "gresset", og ellers alt annet så ser alt så fordømt trist ut- Turen inn til Banff tar normalt 1,5 time, men vi møter på en snøstorm. Det blir nullsikt og farten går veldig ned. For meg som noen ganger ser på på "Highway through hell" på tv skjønner jeg hvorfor det går galt. Noen skjønner ikke hva de holder på meg. Like plutselig som snøværet kom blir været bra igjen, og som ut av ingenting dukker det opp. Canadien Rockies. Synet er fantastisk. Høye, spisse, fascinerende fjell. Vi kjører først forbi Canmore, som for noen kanskje er kjent som et sted hvor langrennsløperne ofte avslutter sesongen. Her kjenner jeg meg igjen, og vet at Banff ikke er langt unna
Vi kom frem til hotellet vårt lokal tid 1830 på kvelden. Vi hadde etter mye frem og tilbake booket rom på et Best Western Plus hotel. Hvor den plussen kom fra skjønte vi ikke. Første inntrykket var ikke bra, men kan vel si at inntrykket etter en ukes tid har modnet litt- Banff er en liten by med noe over 8000 innbyggere som dukket opp på kartet i slutten av 1880 årene da noen jernbaneansatte mer eller mindre snublet over noen varme kilder. Ut av det dukket Banff Springs Hotel som i dag fremstår som "sjefs" hotellet i Banff. Det skal være over 800 rom der. Neste gang kanskje. Dette bildet ble tatt fra Bow River Trail som er en sti som går langs Bow River på nedsiden av hotellet. Veldig tilrettelagt , men ikke på vinteren Tok også en tur opp til hotellet for å se litt på størrelsen
