MR+ til Miami

Sitter nå i loungen på MIA og gjør et tredje forsøk på å skrive reisebrev.

For å gjøre en kort historie lang så fristet 4x-kampanjen til SAS en del, og når denne kunne kombineres med et USA som skulle til å åpne ble fristelsen for stor. Opprinnelig plan var solotur, men endte med å bestille bonusbilletter på samme flighter til en kamerat og ene datteren min på åtte. Fikk linket sammen billettene slik at vi blir behandlet noenlunde likt.

Selv om jeg gjerne skulle ha sittet foran klarte jeg ikke å forsvare (poeng-) prisen, i tillegg var det ikke ledige bonusbilletter i C for resten av reisefølget. Endte derfor opp i midten av flyet.

Opprinnelig skulle turen være to dager, men med A340 på opprinnelig hjemreise ble den plutselig tre dager (og MIA - OSL - SVG, i stedet for MIA - CPH - SVG). Kanskje like så greit sånn sett, to dager er noe knapt.

Turen startet søndag kveld med kjøretur til Stavanger (HAU som er lokalflyplassen har ikke tidlige nok fly). Her ble det test av reisefølget hos Klinikk Spero. Jeg hadde vært i Oslo med konemor denne helgen og benyttet derfor anledningen til å teste meg på Oslo S.



Begge ble godkjent, så vi forsøkte oss på innsjekk kvelden før på SVG, da det fristet lite å være på flyplassen 04:00. Det gikk ikke gitt, og vi fikk streng beskjed om å være på plass 04:00. Kom vi etter 04:30 var det knapt vits å komme i det hele tatt. Hotell for «natten» var Clarion Energy, så etter en kjapp kvelds på McDonalds var det å stille klokken på 03:30 .



Klokken ringte, og vi kom oss avgårde. 04:07 var vi ved SAS-skranken som var heller tom.



Vi var derimot ikke alene på Sola. Personer fra alle verdenskroker var også på plass, der flertallet skulle ha med seg sykkel(!) 90% av disse skulle med KLM, mens resten ventet på samme skranke som oss. Heldigvis hadde ingen av de status (ihverfall ikke som de visste om selv), så vi var først i vår kø.



04:33 ble skranken endelig bemannet, og både Esta, vaksinebevis og koronatester ble gjennomgått. Dette tok litt tid, men gikk sånn sett greit.

Opprinnelig connection i Oslo var 40 minutt, men sen ombordstigning og de-icing gjorde at denne plutselig var 20 minutt. Før landing kom kapteinen på høyttaleren og skrøt at vi hadde tatt inn 15 minutt, og roen senket seg.

…helt til vi landet på B-gate.

Var noe småsvette når vi gikk sist ombord i flyet til ARN, men det gikk nå.

Touchdown Arlanda, og mitt første utenlandsbesøk i år.





…fortsettelse følger kanskje.

 

I Stockholm ble det (nesten) reprise fra Oslo. Landet 45 minutt før avgang Miami, så det ble hverken lounge eller sightseeing. Heldigvis ingen kø i passkontrollen (som kunne spandert på seg et smil), så det gikk greit. Vel framme ved gate ble covid-skjemaene (som vi hadde skrevet ut og signert på forhånd) signert av personalet (de sjekket derimot ikke hva vi hadde krysset av på), og inn kom vi. Her kom også den største nedturen hittil; ingen wi-fi på flyet.

Leste meg opp og ned på setevalg, og endte til slutt opp med 21G og H for meg og jentungen. Resten av reisefølget fikk 20H, med tomt 20G.







Maten bestod av …mat. Mitt valg med kylling med godt kokt tagliatelle, mens jentungen fikk forhåndsbestilt barnemåltid. Helt greit, hverken mer eller mindre. Beste med måltiden var vel igrunn å slippe munnbind.





Mid-flight ble det servert polarrull med ost, og en heller kjip sandwich til jentungen. Godt & blandet er tydeligvis fjernet, men vi fikk chips (noe jeg har lest ikke er en selvfølge i plus).



Før landing fikk jeg noe skinke og salat-greier, mens barnematen var kylling og pasta. For hennes del var nok dette høydepunktet rent matmessig, og det samme var nok min rett også.





Har følgt litt med på ruten til Miami de siste dagene, og har sett at de ofte flyr over Island, Grønland, Canada og ned langs østkysten av USA. For vår del gikk den derimot over Skottland og Irland, og deretter Atlanterhavet helt til vi så Ft. Launderdale.





Landet en liten time etter planlagt ankomst.

 

Kjempe fint med trip report! Spennende å høre hvordan det var å ha med avkommet også - det var jo en god ide for å legalisere galskapen noe

 

Det er første gang jeg har flydd langdistanse pluss, kun C tidligere, men jeg må si at jeg ble positivt overrasket. Savnet selvfølgelig å kunne ligge flatt, men lite å gjøre med det. Med tanke på hvor vanskelig det kan være å oppdrive nok bonusbilletter i C vil jeg si plus kan være en grei nok erstatning.

Ellers var flyet mellom 1/4 - 1/3 fullt i pluss og go, så forholdsvis god plass ombord. Hvordan det var foran aner jeg ikke.

Vel framme i Miami var det å komme seg til immigrasjonskontroll, og der ble vi møtt av kø, kø og kø. Hadde nok tatt dette litt for gitt, da det har blitt rapportert om lite kø de siste ukene. Var tydeligvis flere fly som landet samtidig, og kombinert med veldig få bemannede skranker gjorde at det at vi stod der i en time og femti minutt.

Immigrasjonskontrollen var «vanlig», og det var ingen korona-relaterte spørsmål. Eneste jeg savnet var stempel i passet, så der ble vi snutt.

Bagasjen ventet på oss når vi var gjennom (skulle bare mangle), så da bar det rett til «toget» som tok oss til leiebil-senteret. Jeg var veldig spent her på forhånd, da jeg syntes bilen rett og slett var for billig sammenlignet med ca. alt annet jeg sjekket.



…heldigvis ingen grunn til bekymring, forsikringer var ok, og bilen klar. Fikk valget mellom Mustang og Camaro, og gikk for sistnevnte.



Turen gikk deretter til en bilforhandler(!) i Miami for å bestille bildeler som ikke er tilgjengelig i Norge. Fikk ene tingen med meg der og da, mens den andre skulle komme neste dag. Hadde forsøkt å gjøre dette pr. Mail på forhånd, men uten hell.

Hos nabobutikken til forhandleren var det også noe å hvile øynene på.





Etterpå gikk turen til hotellet. Sagamore, rett ved Lincoln Street. Helt «greit» hotell, hverken mer eller mindre. Fin beliggenhet om ikke annet.





Expedia Rewards Gold-fordel(?) Selv er jeg ikke noe særlig på vinen, så reisefølget tok seg av den.



Etterpå ble det en rask (samt dårlig og dyr) matbit før det ble seng. Da hadde vi vært på reis i akkurat 24 timer.



…og i skrivende stund taxer vi ut fra terminalen, så spørs om der blir skevet mer her før i morgen.

 

Hun var ikke helt fornøyd med setene i forhold til C som hun hadde sist, men var mer fornøyd med maten denne gang.

 

Forsøker meg litt på å skrive mens vi flyr oppover langs østkysten av amerikaland. Heldigvis wi-fi denne gang, men jeg hadde satt mer pris på det andre veien.

Jeg forventet å våkne kl 03:00, men vi sov faktisk til 6-tiden hele gjengen, så da var det å begynne dagen. Da kunne vi også se bilen i dagslys. Den vsr grå.



Det første var frokost-jakt, og det var lettere sagt enn gjort. Vi tenkte å ta frokost på en eller annen fast food-kjede (Taco Bell var målet), men absolutt alle vi besøkte tillot kun drive thru, og «restauranten» åpnet ikke før langt på dag. Endte til slutt på en McDonalds ved inngangen til Everglades, og da kun for å få noe i magen. Godt var det ihverfall ikke.

Grunnen til at vi var ved Everglades var å gjøre noe jeg angret på at vi ikke gjorde sist vi var her; nemlig alligator-besøk og sumpbåt. Valget endte på Everglades Alligator Farm, da de hadde begge deler. Veldig lite besøkende, noe man alltid setter pris på.















Fikk med oss både alligator-mating, sumpbåt-tur og alligator-show i løpet av ca. to timer. Helt greit opplegg.

Leiebilen skulle nok hatt seg en vask etter turen ned dit, men slikt har vi ikke tid til.



Etterpå gikk turen til Walmart for å fylle opp de tomme bagene jeg hadde med, og deretter var det tilbake til hotellet for å oppfylle badeønsket til lillefrøken. At vi har basseng hjemme er visstnok ikke unnskyldning nok til å droppe det her.









Våte og fornøyde etter å ha testet både strand og basseng var det fortsatt litt for tidlig til å ta kveld, så vi tok den heller dumme avgjørelsen om å kjøre til Dolphin Mall. Vi var nok litt for trette når vi kom frem etter en del kø, så opplevelsen var ikke den helt store. I tillegg var det veldig mye folk, og mye støy/musikk.



Uansett, vi fikk nå kjøpt de obligatoriske Levis-buksene og litt annet knask, så det var nå greit nok.

 

Er nå hjemme, så får forsøke å skrive litt til. Når jeg er på tur føler jeg jeg tar bilder av «alt», men når jeg kommer hjem merker jeg at jeg egentlig ikke har tatt bilder av noe som helst. Det gjør det litt utfordrende å skrive reisebrev.

Klok av skade ble frokosten dag to på et italiensk bakeri rett over gaten, så der ble det noe så Italiensk(?) som frokostpizza.

Etter dette satte vi kursen oppover langs Miami Beach på A1A. Planen var å kjøre til endes, men plutselig svingte filen vår til venstre, så det ble bare halve øyen.





Målet for dagen var kjøpesenteret Sawgrass Mills. Dette skulle visstnok være bedre enn Dolphin Mall, og har vel rundt 350 butikker. Enkelte ting var riktignok litt billigere (sånn som buksene som ble kjøpt dagen før), men utover det var det igrunn ikke verdt den ekstra halvtimen i kjøretid. Man handler stort sett på de samme butikkene uansett.







En av grunnene til at jeg ville besøke Sawgrass var at de hadde Legobutikk (nå kom jeg plutselig på at det finnes egen Lego-tråd her inne), men de settene jeg hadde sett meg ut hadde de ikke inne, så da var man like langt.



Etterpå gikk turen tilbake til bilforhandleren for å hente den siste delen (som mot all formodning faktisk hadde kommet), så da måtte jeg ta en ny kikk hos naboen. F40 var byttet ut med F50, og for de interesserte kan det nevnes at akkurt denne bilen er den første F50 produsert.



Tok også en rask kikk inne.





Deretter gikk turen til nok en turistfelle; Bayside marketplace i Downtown Miami. Når vi var her i 2018 tok vi hurtigsightseeing-båt, noe jeg faktisk likte overraskende godt, så tenkte det kunne være en grei «aktivitet». Elendig høyttaleranlegg og litt kortere rute enn sist gjorde at opplevelsen ikke var like bra, men greit nok.









Pynte til jul kunne de derimot.



Middagen endte opp på Bubba Gump Shrimp. Ikke min favoritt, men ble faktisk positivt overrasket denne gangen. Servicen var derimot ikke bra. Reisefølget måtte be om ny øl tre ganger før de faktisk kom med en.







Etter dette ble det egentlig kveld. Ble en «snartur» innom Walgreens som lå rett ved hotellet for påfyll til medisinskapet, samt kjøp av ting vi hadde glemt å kjøpe på Walmart.

 

Dag tre. Thanksgiving og hjemreisedag. Lite planer denne dagen, men kanskje like så greit. Flesteparten av butikker og slikt er uansett stengt på thanksgiving (noe vi fikk erfare i New York for to år siden ).

Regjeringen hjemme har innført endringer på innreise, så innreisen vår måtte registreres på entrynorway.no. Skjemaet for dette var ikke oppdatert (det hadde jo vært for mye forlangt), så det ble litt usikkerhet rundt hva vi skulle gjøre der. Endte opp med å ringe til entrynorway-folkene (veldig billige venteminutter ), og fikk beskjed om at vi skulle velge «karantene» og så ringe inn å få dette endret etter ankomst Norge.

Rolig morgen med frokost på det italienske bakeriet som ligger rett ved siden av det italienske bakeriet vi spiste på dagen før. Ingen pizza denne gangen derimot, men croissanter (burde kanskje vært fransk bakeri?).



Ellers ble det enda litt siste-liten-handling på CVS, da Walgreens manglet bl.a. nesesprayen som ble anbefalt i denne tråden: https://insideflyer.no/forums/threads/hva-bør-man-ha-med-i-kofferten-fra-usa.13147/

Deretter ble det bading på stranden og i bassenget for å utnytte de siste timene med plussgrader.



Ser kanskje småkaldt ut, men godt og varmt i sjøen. Bølgene var derimot i det største laget.




Sakte men sikkert gikk tiden mot 11:00 og utsjekk. Erfaringsmessig kan det være greit å ha med noen bager når man skal vestover, ingen unntak denne gangen heller.



Flyet gikk ikke før 15:55, noe som betyr litt for kort tid til å finne på noe langs veien, og egentlig litt for lang tid på flyplassen. Likevel vendte vi nesen mot flyplassen, da det gikk usedvanlig lang tid her sist (det hjalp ikke at «noen» kjørte feil ved leiebilsenteret heller…).

Første mål var å fylle opp tanken på leiebilen. Det ligger en Shell-stasjon rett ved leiebilsenteret (brukte denne sist), men i følge anmeldelsene på Google er det billigare å levere bilen tom enn å fylle der.

Fant derfor en Chevron et lite stykke unna, og tok turen dit. Fruen i kassen kunne like lite engelsk som jeg kan spansk, så det ble jo umiddelbart suksess.



Jeg måtte oppgi hvor mye jeg skulle fulle for, og når man hverken vet tankstørrelse eller kan regne ut gallon på stående fot endte det opp med litt-mindre-enn-full-tank. Jeg gadd ikke å prøve et nytt forsøk, så det endte opp med en snartur på Shellen likevel. Her kan man i det minste betale på pumpen, noe som gjør ting en smule enklere.



Bilen ble deretter levert (uten å kjøre feil denne gangen), og alt var i skjønneste orden. Deretter rett på toget til terminalen med trallene.





Innsjekking gikk greit, og det var null kø når vi kom. Vi måtte derimot vise koronapass, noe jeg syntes var merkelig. Overhørte naboskranken at man måtte ha hurtigtest hvis ikke, noe jeg synes var rart, da ingen av delene er (i skrivende stund) krav for å reise til Norge. Heldigvis ingen påstand om testing for jentungen. Innreiseregistreringen som derimot er (blir) et krav var det ingen spørsmål om.

Selv om vi hadde både bagger og kofferter har man aldri nok plass, så T. Hansen-bilturen til 99,-(?) ble surret inn i plastikk og sjekket inn for seg selv. Etter dette så vi aldri denne, så om noen finner denne et sted mellom Miami og Karmøy, vennligst gi en lyd.



Reisefølget mitt ville sjekke inn en frokostblanding for seg selv, men det fikk han faktisk ikke lov til (var nok mer det at de ikke kunne garantere at den kom frem), men det var nå forsøket verdt.



I sikkerhetskontrollen var det absolutt ingen kø, noe som var en lettelse uten like. Sist brukte vi over en time her.

 

Som nevnt gikk sikkerhetskontrollen fort, og bortsett fra en erkeamerikansk flott frue som stod helt innerst på båndet til sikkerhetskontrollen og tok på seg en halv gullsmed var vi fort gjennom.

Tidligere er det Avianca sin lounge som har vært *A-alternativet i Miami, men denne ble lagt ned nå i sommer. Erstatningen er en Turkish Lounge mellom J- og H-piren (SAS flyr fra H).



Dessverre har jeg ikke bilder fra innsiden av loungen. Når det er sagt var den absolutt ikke noe å skryte av (det var jo nytt og pent da). Hvert bord hadde QR-kode, der man kunne bestille mat til bordet. Man kunne velge mellom hele fire retter, og alle var tilsynelatende forskjellige varianter av samme rett. Ellers var det en slags betjent buffet der man kunne få en liten salatbolle, fruktbolle, ostetallerken og litt andre småting, men ingenting å hoppe i taket for. Utover det var det en betjent bar, men virket som om innholdet var noe lunkent. To toaletter til hvert kjønn, så konstant kø der.

Det mest imponerende var nok størrelsen på colaboksene. Her er forøvrig matretten som tilbys. Hadde man kokt grønnsakene mer kunne de lagt til suppe på menyen.



Ettersom vi var tidlige var det god plass når vi kom, men når vi gikk igjen var det sikkert 50-100 personer i kø for å komme inn. Kan aldri tenke meg alle disse fikk plass, for så stor var den ikke.

Loungen lå forøvrig i 2. etasje, med kun heis som mulighet. Derfor var dette skiltet både litt morsomt og skremmende.



Gulvteppene slutter derimot aldri å fascinere.



Selv om vi var tidlige gikk tiden fort, og det var på tide å gå ombord. I likhet med turen bort var det A330 som skulle ta seg av turen, heldigvis med wifi denne gang (noe dere allerede vet om dere har lest første innlegg ).



Seter denne gang er motsatt av sist; 21A og B for meg og jentungen.







Vi kom oss forholdsvis fort opp i luften, og nøtter ble servert. Jentungen ble spurt om hun heller ville ha chips, og fikk ikke mindre enn to poser (i tillegg til nøttene). Må koste SAS en formue i tapt chips-inntjening dette her.

Nok en gang var valget kylling eller laks, og nok en gang gikk jeg for kylling. Heller ikke imponerende denne gangen, og jeg mistenker at kokkene i Turkish-loungen har kokt disse grønnsakene også.



Barnemåltidet var ikke mye å skryte av på veien hjem. Forrett og dessert var samme som resten, mens "middagen" var den herlige kombinasjonen av mac 'n' cheese, kokt stekt fisk, (ihjelkokte) gulrøtter pølser(!) Unødvendig å si at den ble for det meste urørt. Oreo-kjeksen forsvant derimot fort.



Etterhvert passerte vi både D.C.



...og NYC (dette er nok sikkert New Jersey riktignok).



...før roen senket seg i kabinen. Veldig lite folk i både pluss og minus. I minus hadde flertallet sin egen midtrad.



Natten var så som så, og her savnet jeg virkelig å kunne ligge flatt. I tillegg tok det minst 2,5 time før brettet var ryddet bort, og to timer før landing begynte servering å skje foran gardinen. 4,5 time med dårlig søvn er i minste laget for min del. Frokosten var grei nok, men skilte seg ikke så veldig ut fra en vanlig europa plus-frokost.

Vi landet akkurat iht. timeplan, og var dermed det første flyet fra det store utland fredags morgen. I passkontrollen ble det derimot fort stopp, da ca. ingen hadde utført innreiseregistreringen, og vi som faktisk hadde gjort dette måtte stå å vente til de foran oss hadde kverulert seg ferdig (de kom ingen vei) før vi kunne skanne QR-kode å komme oss gjennom.



Heldigvis for det, for i sikkerhetskontrollen etter passkontrollen var det kun to tollere, og der tok ting tid gitt. Synes synd på alle svenskene med 20 minutt til Stockholm-flyet.

For vår del funket connecting Norway, og etter et raskt lounge-besøk gikk turen til A20 og flyet tilbake til SVG.

Alt i alt en effektiv og innholdsrik tur. hovedformålet var som nevnt MR, og denne turen ga meg 25311 grunnpoeng, noe som igjen gir 101244 statuspoeng totalt. Dermed er diamanten sikret enda et år.

Kunne vært fornuftig å valgt Plus smart og fortsatt tjent nok poeng, men tok ikke sjansen på å ha noe som ikke kunne refunderes i sin helhet. Kunne selvfølgelig også tatt noen turer til Gdansk, Amsterdam eller Hamburg, men synes dette er morsommere.

Koronamessig måtte munnbindet på ved gate i ARN, og måtte være på til vi var ute av flyplassen i Miami. Noen forsøkte seg med å ha det under nesen i løpet av flyturen, men fikk tilsnakk.

I Miami var det veldig avslappet forhold til dette med munnbind, og vi brukte det ikke i det hele tatt. Noen butikker anbefalte det, men utover på Walmart virket det ikke som om folk brydde seg særlig. La ellers merke til flere på både motorsykkel, moped og tråsykkel som hadde munnbind, men ikke hjelm. Merkelig prioritering i mitt hode.

Tilbake på flyplassen igjen var det påbudt, men forholdsvis liberalt forhold til det i loungen. På flyturen hjem var ikke crewet like «strenge», men tok det på når vi skulle på toalett og slikt. Hadde det ellers «lett tilgjengelig», samt hadde det sånn halvveis på når jeg skulle sove. I Oslo gikk det fort av.

Det var det hele. Mitt første reisebrev. Lite kaviar, champagne, førsteklasse og badeender, men en reise er nå en reise.

 

Takk for turen, et flott reisebrev!

 

Takk for turen!

 

Takk for flott reisebrev

 

Takk for turen!

 

Takk for turen

 

Herlig rapport, tusen takk!

 

Takk for turen!

 

Flott reisebrev Takk!

 

Takk for turen, jeg har samme MR i Januar og satser på at Omikron ikke forkludrer reisen.

 

Takk for turen. Min MR x 4 opptjening for gull i + går til SFO i Februar. Håper på en oppgradering og har forberedt meg på dårlig mat