Bildene dine er virkelig flotte i år, og får meg til å drømme tilbake til den gangen jeg dykket litt mer på ferie. Mulig det er skjermen, men farvene er livligere så ble det nytt kamera? Eller har du truffet på fotoobjekter litt høyerer i vannet i år?
Det høres definitivt ikke så artig ut nei! Trykkammer har jeg heldigvis aldri vært i og har ingen ambisjoner om å prøve. God bedring!
Takk! Byttet fra GoPro til SeaLife på grunn av at GoProen sprang lekk i fjor. Så ikke noe fancy utstyr akkurat. SeaLife kameraet synger nå muligens på siste verset da det ikke lenger vil ta lading, er noe kødd med patentet på USB tilkobling, så blir muligens å sjekke hva som finnes der ute av alternativer før neste utflukt.
Rundet av årets sesong med et neste to timer langt dykk på grunna utenfor beach Cluben hvor resten av gjengen lå og svettet. Flott svømmetur i svært sakte fart. Fasit for året ble 36 dykk og totalt ett døgn, 10 timer og 16 minutter under vann, og det er jo ikke så ille! Feiret siste kveld på «La Cantina» med bra mat og drikke.
Arbeidsfordelingen i heimer er klar, jeg pakker, fruen fikk massasje av sin faste massør som kom på husbesøk om morgenen og tok seg en time på solstol ved poolen. Så var vi klare igjen: Nøklene til huset lagt i postkasse hos utleiefirmaet og leiebilen inspisert og godkjent for retur. Vi ble så svipper opp til Flamingo International Airport. På plass på flyplassen tre timer før avgang, hadde betalt for Premier Access med billettene så ikke mye kø, men temmelig treigt allikevel siden Uniteds web løsninger nekter å la meg legge inn info på forhånd. Massiv slow track security. Kun ett bånd åpent og totalt gikk det ca en time fra vi stilte oss bakerst i køen til vi var gjennom! Nå nytes en kald corona i en bråkete avgangshallen mens vi venter på boarding.
Det tok en evighet å komme seg avgående, stadig tilstrømming av passasjerer lenge etter oppsatt avgangstid, så antar den treige sikkerhetskontrollen var årsak. Av en eller annen grunn har man klart å ha tre flights (United til EWR, AA til MIA og Drlta til ATL) nesten samtidig. Når flyplassen har en røntgenmaskin virker det litt optimistisk. Bonaire ble lagt bak oss for i år, håper selvsagt å komme tilbake om ett år! Serveringen om bord er heller minimalistisk, men flesket opp kredittkortet og hamstret litt ekstra så vi hadde noe å drive med En stort sett begivenhetsløs flight, inntil rett etter at de hadde vært ute med drikkevognen en siste gang. Jeg hadde fullt glass rødvin og vann når vi plutselig traff kraftig turbulens. Alt spratt rundt, veltet samt at fruens glass også seilte min vei. Ble en skikkelig omgang buksevann, Fremme på EWR var det lite kø for immigration. Det vi derimot hadde problemer med var spørsmålet om vi hadde med mat. Jo var det uke to sandwicher vi hadde med dom niste i vesken som ikke var blitt rørt på grunn av alt sølet med turbulensen. Samvittighetsfullt svarte vi med å deklarere disse på spørsmål fra grensevakten. Han ble brysk og sa «You have to go downstairs». Vi ble hentet av en annen fyr og tatt med indre heiser og ganger ned til bagasjehallen. Her ble nisten overlevert og ingrediensene opplistet. De beholdt passene våre mens vi ble sendt ut for å plukke opp koffertene. Så var det tilbake og røntgen av alt. Heldigvis hadde vi ren samvittighet for innholdet, så fikk tilbake pass og kunne entre USA.
Hentet på EWR av en veldig trivelig fyr fra Argentina (hadde bodd i New York 30+ år) og sønnen som var med som hjelpemann, i en minibuss. Ikke så gal trafikk inn til Manhattan så var på hotellet etter ca 45 minutter. Hitel 32|32 på 32. gate, ikke fancy men praktisk med to rom slått samme til en «suite». Alle var slitne men vi hadde knapt spist i løpet av dagen så ble en kjapp tur ut til en deli i nabolaget for litt nattmat før vi tørnet inn.
Søndag morgen var det på med gåskoene, vår medbrakte reiseguide i jr format hadde lagt opp løypen via frokost og videre til shopping. Han hadde funnet frem til cafeen «Little Collins» på 3rd avenue mellom 44 og 45 gate. Her var det populært så vi måtte vente 20 minutter på bord, men det var det verdt. Både eggs Benedict og pannekaker fikk toppkarakter:
Trasket videre til et mye omtalt høydepunkt ved besøket, Apple Store. Kan røpe at vi har fått mye info om butikkens 24/7 åpningstider underveis, med kreative forslag om å reroute transport mellom JFK og EWR klokken ti om kvelden downtown Manhattan for et stopp, eller kanskje ta en tur opp dit rundt midnatt når vi ankom fra Bonaire? Derfra var det ned fifth avenue til Uniqlo. Her ble nye garderober for den yngre garde anskaffet. Endte med såpass mye ekstra at vi også måtte innom en bagasjebutikk å kjøpe en ny koffert!
Ble en liten pause på hotellet for oss famlingene mens tenåringene ble sluppet ut i Manhattan på egenhånd for å jakte pokemon, er tydeligvis tiårs jubileum for Pokemon Go og det e Har blitt populært igjen. For middag beveger vi oss ned til «Olio E Più» i Greenwich. Superkoselig italiensk restaurant med høyt trykk. Litt antipasti: Flertallet hikk for forskjellige pastaretter, mens vi har en pizza margarita kjenner i følge dom selvsagt måtte teste denne. Selv gikk jeg for spagetti vongole, dette var dessverre den eneste retten som ikke fikk toppkarakter, for heavy på sitron i sausen, samt gjerrighet i antall skjell trakk ned (hele porsjonen hadde syv skjell, hvorav to ikke hadde åpnet seg, så syntes det var litt lite). Pannacotta til dessert var derimot en vi mer:
Har blitt liggende litt bakpå med skrivingen her siden New York viser seg å være hakket mer happening og hesblesende enn Bonaire. Så blir litt mye bilder og mindre tekst for å speede up. Finfin rusletur opp Manhattan etter middag, fikk kombinert å se samt oppleve Manhattan livet i behagelig sommertemperatur samt diverse stopp for å fange Pokémons. Det var et godt stykke så ble en tur innom et vannhull på veien også. Jr. viste seg dyktig navigatør også til å lete opp barer på Google maps, vet ikke om jeg bør være stolt eller bekymret over femtenåringen, men Old Town Bar var et artig stop som oste historie, ikke rart da den har vært der siden 1892.
Mandag morgen var det ut i gaten på nytt. Først litt moro med å ta bilder av Empire State Buiding, samt bilder av at vi tar bilder av Empire State. Målet var Central Park, men også behov for litt frokost tidlig på morgenen. Så undergrunn opp til Colombus Circle hvor de på Whole Foods i kjelleren på kjøpesenteret har et stort utvalg av sandwicher, sushi, salat og annet snadder en kan kjøpe med seg for en liten piknik i parken. Nydelig vær for en spasertur gjennom parken og fanging av mer Pokémons
Hyggelig gjensyn med Washington Square Park med «triumfbuen» hvor flere snitt var med i TV-serien Friends. Vi hadde hotell like ved og var en del i parken.. Sist jeg gikk gjennom parken var på en sen kveldstur og da var det flere rotter enn folk.
Ja, fin park, mener jeg hadde hotell rett ved en gang for rundt 20’år siden, så føler meg «lommekjent» i området
Fra Central Park var det videre til obligatorisk besøk på American Museum og Natural History. Her har vi vært innom på alle turene til New York med ungene, og jeg tror de mins har vært gjennom fire størrelser av grønne hettegensere med museets navn og bilde av en dinosaur Først inn i planetariumet, et tips er å bruke inngangen her og ikke hovedinngangen mot Central Park da køene pleier å være vesentlig kortere her. Ble ikke noen bilder fra fremvisningen om universet, men det er en imponerende forestilling, men etter å ha sett den i alle fall tre ganger er jeg usikker på om vi tar en ny runde ved neste korsvei. Tuslet nedover igjen til Columbus Circle via en cafe for litt lunch og væskeavbalansering aka Brooklyn Lager. Siden den eneste buksen jeg hadde med på turen var blitt rødvinsmarinert under turbulensen på United flighten inn til New York noen dager tidligere rakk jeg også innom Boss for å skaffe nye reiseklær. Uber tilbake på hotellet og jeg ble sendt ut på en liten solotur for at vi skulle kunne ta en sidest på hotellet før neste utflukt, fant frem til rett sted.
Vi holdt oss i nabolaget på kvelden og tuslet bort 32. gate til Korea Town. Jongro BBQ gjør ikke stor ut av seg fra gaten. Inngangen ser ut som en dør inn i et kontorbygg ved siden av en bank. Imme sitter det en resepsjonist og spør om ens ærend. Så får en beskjed om å ta heisen til femte etage. Vår heis stanset også i andre etage på vei opp. Når døren åpnet seg var det til en restaurant som vi mente vi kjente igjen fra forrige besøk, men vi hadde da fått beskjed om femte? Tol heisen videre og ved neste stopp åpnet døren seg til et tilsynelatende identisk syn, så kan være litt forvirrende. Noen kampanjer for endring tar opp temaer en ikke nødvendigvis har tenkt mye over før: Når vi kom ut var det fullt regnvær og bare å løpe over gata for å skaffe churros. Fruen tok seg av bestillingen og mente tydeligvis at «more is more», jeg rakk å intevenere når bestillingen var kommet opp i 12 stk. Det holdt i massevis!
Tirsdag var dagen for start av hjemreise, men flyet gikk først 18:30 så vi hadde tid i byen før avreise til JFK. Etter å ha sjekket ut av hotellet og latt bagasjen stå i oppbevaring var det ut på ny spasertur på Manhattan, denne gangen sydover mot Chinatown. Noen inntrykk fra underveis: Chinatown er altid moro, masse liv og røre og butikker som selger masse greier som man ikke får tak i andre steder.
Målet for turen var «Supreme Restaurant» Dette har blitt go to stedet mitt for soup dumplings i New York. Men det er jo også mye annet snadder på menyen så vi gikk på en smell og bestilte altfor mye mat, alt smakte nydelig
Stappmette ble det Uber tilbake til hotellet, der hadde vi litt for mye tid å slå ihjel så ble en drink i lobbybaren på et hotell litt nedi gata mens vi ventet. Loui fra ExecuCar var på tiden og kom Med stort nok kjøretøy for hele sirkuset: Turen ut til JFK gikk smertefritt og vi fant frem til Delta One innsjekkingsområde helt til høyre når en kommer inn på terminal fire. Virgo. Atlantic Upper Class har tilgang til innsjekken i dette separate området og det var en klar forbedring i forhold til ute i terminalen. Herfra var det rett videre gjennom fast track sikkerhet. Så opp til Clubhouse hvor vi fikk utsikt ned på gate og A350-1000en som skulle fly oss til London. Imponerende bra lounge, og hadde jeg ikke spist så mye tidligere på dagen ville jeg definitivt ha prøvd ut noe fra menyen deres Gutta testet henholdsvis Butter Chicken og grillet havabbor, begge fikk bra tilbakemeldinger Loungens dusjfasiliteter ble også sjekket og godkjent:
Virgin Atlantic leverte bra på hjemturen også. Flyturen var stakkarslige seks timer pga medvind så jeg slang i meg en sovepiller ganske kjapt, derav noe ufullstendig erindring om mat og lignende. Her er bildene jeg finner, til forrett en kaksevarisnr: Og en indisk kyllingrett til hovedrett: Meber jeg konkluderte med at begge smakte bra før jeg rullet inn årene og ut madrassen før desserten. VA pysjen hadde jeg byttet til alt på bakken så derfra og frem til førti minutter før landing var det søvn som var prioritert. Hoppet også over frokostservering. Når vi gikk inn for landing begynte en sv gutta plutselig å blø kraftig neseblod. Vi ble derfor sittende til alle hadde gått av, da var han helt utslitt og i dårlig forfatning når blødningen endelig stoppet så personalet rekvirerte en rullestol for ham. Et motorisert rullestoltog ble satt sammen og avgående gjennom Heathrow raste det, var knapt så resten av familien maktet å holde følge. Ved veidkillet mellom gangene til bagasje/exit og transfer ble han frikoblet og vi fikk beskjed om å følge transit skilt. Dette dkyltes at jeg dum som jeg var hadde oppgitt at vi skulle videre til OSL severe på dagen. Men jeg hadde også lagt til at vi skulle til VAs Revivals lounge. Rullestoltoglokomotivføreren misforsto nok her, og mente vi burde gå i Clubhouse, men det tror jeg ikke vi hadde adgang, så han virket noe snurt og lettere fornærmet når vi trosset hans innstendige pekinger og gestikuleringer samt verbale forklaringsforsøk rettet mot transfer gangen. Heldigvis var researchen min rett ig msn må ut gjennom immigration for å komme til Revivsls lounge. Glemte helt å ta bilder her men en kjekk måte å få seg en matbit etter flyturen om en sover gjennom serveringen om bord. Flyet hjem til Oslo var ikke før 15:35 og vi hadde både fått ny avgang noen timer tidligere fra New York samt ankommet klokken 06:00, en halvtime før rutetid så jeg hadde bestilt et par rom på Aerotel på terminal 3. Også dette er landside, og viste seg å ligge rett ved VA loungen. Små rom uten vinduer, men stille og rent og en seng for noen timer er jo digg når en er døgnvill og har altfor lang ventetid på flyplassen. Noen timer før avgang tuslet vi bort på terminal 2. sikkerhetskontroll var rask og vi kom oss til Lufthansa business lounge. Vi var en heller slapp gjeng på SK806. De av oss som holdt seg våkne fikk servert en beef Mac n cheese som var absolutt godkjent. På Gardemoen dukket alle seks kofferter opp på rekordtid, dvs blant de 30 første på båndet, synd det ikke var noen representanter fra Guinness der for dette var rekordbokverdig! Alt og alle ble stablet inn i en maxitaxi som nesten var for liten og få på en liten time var vi hjemme igjen og ble møtt av en meget logrende hund som ble avlevert av hundepasseren. Takk for nå, og takk for alle hyggelige kommentar og likes underveis. Om det blir en 27 utgave av Bonaire reisebrevet gjenstår å se, men vi har jo bare noen år igjen før vi oppnår silver status som turist ambassadører og den slags oppgraderinger skal en vel ikke spøke med på et forum som dette?
