Fredag var museumsdag og det var kanskje like greit, været tatt i betraktning. Sol og blå himmel var erstattet med lavt skydekke og tidvis regn. Skyskrapere i aksjon: Hele dagen gikk med på Americsn Museum of Natural History. Høydepunktene var de attraksjonene vi hadde booket som krevde egen billett, som dog var inkludert i inngangsprisen, i alle fall de tre vi var booket på. Først ut var planetariumet. Absolutt et sted å besøke både for gammel og ung. Dagens forestilling var en halvtimes film om solsystemet. Så var det besøk i sommerfuglhuset: Vi rakk også Invisible Worlds opplevelsen. Kul interaktiv film/ opplevelse. Selvsagt en hel haug med andre ting å se og oppleve også. Vi brukte nesten fem timer på museet, inkludert en pitstop på food-courten for litt pizza og brus, men det er definitivt masse vi ikke fikk med oss. Fantastisk museum!
Min medreiseleder fikk relativt frie tøyler til å bestemme hva vi skulle spise til middag. Hamburger, pizza, pasta og diverse andre alternativer ble forkastet før vi endte på ramen. Jeg tar det som et tegn på at reising og eksponering for forskjellig matkulturen begynner å gi avkastning, for fem år siden frykter jeg at svaret ville vært McDonalds… Vi fant et ramen sted i utkanten av Chinatown, som reklamerte med å ha vunnet best ramen i NYC Japan Festival i 2019, så da var det bare å trave bort fra hotellet. Langs Canal Street begynte et slags nattmarked å etableres mens vi gikk forbi. Først diverse fyrer med «merke» vesker, juggel og alskens før det gikk over i mer frukt og grønt når vi kom nærmere Chinatown. Etter litt nøling fant vi inngangen til Shinka Ramen & Sake Bar. Vi måtte gjennom en sportsbar, helt innerst og opp en liten trapp. Flere gjester som jeg med mitt utrente øye antok var av japansk herkomst var tilstede, så tok det som et godt tegn. Vi gikk for ramen med brisket, det smakte ordentlig snadder og vi satt begge og smattet og slurpet i oss maten i lang tid.
Lørdag startet med at vi sjekket oss ut av hotellet og taslet ned til World Trade Center. Fremme der var vi litt for tidlig ute kontra tid på billettene til 9/11 Museum, og det begynte å regne så vi smatt inn på Oculus for å holde oss tørre samt kjøpe en donut. Når det var vår tur til å gå på museumet hadde heldigvis det verste regnet avtatt. Greit var det da køen tok en drøy halvtime og ikke var under tak. Flott museum som på en bra måte formidler historien gjennom gjenstander, bilder, film og lyd. Jeg ble grepet over hvor stille det var inne i museumet, selv med sikkert flere tusen mennesker inne hørtes knapt mer enn stille mumling.
Noen timer på museum gjorde at vi begynte å bli skikkelig sultne, og siden vi ikke hadde rukket å få oss en burger enda fant jeg et sted i nærheten som vi heldigvis rakk frem til før det begynte å styrtregne. Her loadet vi opp med sikkert et dagsbudsjett av kalorier i form av burgers, fries og en kjempeshake til junior samt noen lager til far. Mens vi spiste og så på egnet utenfor planla vi neste fremstøt for dagen. Jr. var ikke veldig entusiastisk til forslag om MOMA, så da ble set hans forslag om Museum og Illusions som vant. Artig sted å slå ihjel litt tid, men ikke noe jeg ville stresset med å komme meg til, for det var det for fullt og trangt og nok litt for mange av disse optiske illusjonene som en har sett en del ganger opp gjennom.
Vi droppet subway ut til JFK siden det var sent på kvelden etter en lang dag og det å drasse rundt på bagasje på undergrunnen ikke fristet, så hadde bestilt en bil fra NYC United Limo, de tok litt unse 130 dollar for å kjøre oss ut. Komfortabel og ren Lincoln med vann om man skulle trenge det. Jr. Trengte ikke vann, han hadde drukket minst en brus for mye før vi dro fra hotellet og satt å småhoppet i setet hele turen. Alt mens vi sto i kø for å komme frem til drop off ved terminalen var han ute av døren og spurter inn… Innsjekk rask med null kø. Security lang kø som tok litt over tjue minutter. SAS har ikke tatt seg bryet med å ordne med lounge på JFK, og terminal 7 er absolutt ikke noen skryte av. Heller ingen Lounge Key/Priority pass mulighet, det eneste alternativet jeg snuste opp var å betale seg inn for stive 65 dollar hodet, det gadd jeg ikke. Så da ble det food court i stedet, hvor riktignok alt stengte når vi ankom, men fikk oss noe å drikke og et bord å sitte ved mens vi slår ihjel tiden frem til boarding.
Stilig! Vedkommende har alt rukket å kjefte ut en av de passerende eco-passasjerene som åpenbart var for feit da hun prøvde å passere «You should lose weight!” I tillegg har hele tre personer i CC fått passet påskrevet. En pga den latterlige reglen om at vesken måtte opp på bagasjehyllen under takeoff, en pga den manglende loungen (enig i at det er dårlig, men kanskje ikke CC som skal idiotforklares på grunn av der). Den siste var en som tydeligvis ikke adlød ordre bra nok, det resulterte i at menyen ble pælma inn i galley. Nå sitter hun å mumler besvergelser for seg selv. «Bullshit plane! blabkabla!» Dette kan bli artig!
Moroa fortsatte oppi luften, med blant annet visning av fingeren til crew bak ryggen deres når de passerte og stadige mumling av ukvemsord. Men jeg orket ikke hele showet så tok natten etter å ha fått en lett kveldsrett av and. Når jeg våknet satt sjarmtrollet fra 1A i midtgangen og bannet mens hun frenetisk gikk gjennom vesken sin og rev ut det ene etter det andre. Jeg observerte fra øyekroken og skjønte etter litt at passet var borte. Crew hjalp til, men selv om de etterhvert fant det i stolen sammen med andre gjenstander fra vesken som hun hadde veltet mens hun sov, var det hele selvsagt SAS sin skyld siden de hadde krevd at hun måtte ha vesken på bagasjehyllen under takeoff. Ankomst, kjefting og smelling på alle, inklusiv en eldre fyr foran henne på veien til døren som tydeligvis ikke var kjapp nok. Hun hadde en connecting flight om tretti minutter må vite, siden flyet vårt ankom en halvtime før schedule var dette åpenbart BS. På vei ut holdt jeg litt tilbake for å takke Cabin Crew for en fin tur, samt gi dem litt oppbacking i form av å si at hvis (når) denne kjerringa klager på dem var det bare å ta kontakt så kunne jeg forklare for HR eller hvem det nå måtte være hva som virkelig foregikk.
Bortsett fra din siste post, så er dette et reisebrev som gjør at jeg gleder meg til å få eldre barn så jeg kan gjøre det samme!
Siden vi hadde laaaang transfer på CPH tok vi metroen inn til byen og gikk en tur i Nyhavn. Vi satt oss etterhvert ned og fikk oss litt pizza og pasta samt drikke. Men etter mat kom jetlagenes krypende, og det var kald vind nå på høsten i København. Det ble derfor ingen lengre sightseeing og bi deo tilbake og slappet av i loungen frem til siste etappe hjem til Oslo. CPH-OSL var helt uten begivenheter, så runder av for denne gang her. Reisebrevet er tenkt vekket til live for en del 2 når vi kommer til vinterferien, da skal jeg og jr. 2 gjenta ferden overr til NYC. Inntil da, takk for følget! Og om noen har forslag til ting vi bør sjekke ut så er det bare å rope ut
Skjønner ikke hva det går av folk… Håper forresten de sprita ned det derre setet før neste flight. Noe hun egentlig skulle fått gjort selv!
Da var det på tide å vekke dette reisebrevet fra dvalen, del 2 starter nå. Første del var med den ene av mine to trettenårige tvillinggutter som co-reiseleder til New York i høstferien. Denne gangen har turen kommet til han som måtte være hjemme sist. Vi beveger oss frem og tilbake med bolaget som sist, men flyr inn til JFK og ut fra EWR i stedet for JFK begge veier. I og for seg greit siden SAS’ tilbud på bakken på JFK er helt fraværende, på EWR er det vel i det minste en lounge om jeg husker rett. Får også mulighet til å sammenligne A330 mot A350, om det ikke blir noen endringer. Vi har lagt opp et program med diverse aktiviteter og moro - håper jeg - over de neste dagene. Så bilde og tekst vil nok flyte inn fortløpende og forhåpentligvis noen ting til inspirasjon for de som måtte begi seg over dammen med en tenåring som reiseleder. Første stopp er i loungen på OSL hvor vi venter på SK1471 til CPH, krysser fingrene for at vinterværgudene er på vår side og at vi unngår å bli nok et reisebrev fokusert på ombookinger og forsinkelser. Tar selvsagt gjerne imot gode tips om ting vi bør få med oss. Spesielt har jr uttrykt ønske om å spise Koreansk BBQ så om det er noen med tips til bra, men ikke ekstremt dyre steder tas det imot med takk!
Dagens første maskin. En stappfull E195. Snart avgårde, regner med at vi skal sprøytes litt før vi er i luften.
Første forsinkelse, is i motoren som må fjernes før vi kan forlate gate og begi oss mot avising. Har 2:20 i CPH så enda ikke bekymret.
Ankom CPH en liten halvtime forsinket, ikke så ille og hadde tid til et kjapt besøk på lungen før vi trasket hele veien ned til siste E gate. Merkelig hvordan flyplassen går fra å være en yrende maurtue til en ghost-town når en kommer ut på denne piren. Er det noen som har feilberegnet behovet ved siste utbygging? Overhodet ingen før eller etter oss gjennom passkontrollen, så lurte et øyeblikk på om vi gikk feil. Hadde derfor altfor god tid og sitter nå å venter på boarding.
Tenker Covid-19 har endret behovene i forhold prognosene som ble laget før utbyggingsvedtaket ble gjort ..