NYC ganger to med JR(er) på tretten som co-reiseleder(e)

Da var vi ombord, godt plassert på rad 1, setene jeg foretrekker på SAS på grunn av større fotbrønn, ahh de så gleder i livet!

 

Flammegrillet laks fra Færøyene til forrett, riktignok servert et stykke før laksen passerte sitt tidligere hjem i en høyde den neppe noensinne hadde forestilt seg.



Lekker presentasjon og god smak, også junior likte denne, selv om han kanskje var mer skeptisk til dressing og garnityr enn meg. Legger merke til at til og med marinert ørretrogn falt i smak der borte, så det er håp for den oppvoksende slekt.

 

Hovedretten var litt mindre imponerende.



Kyllingbryst med rødvinssaus, mac’n cheese, bakt gresskar, shitakesopp og grillet broccolini. Kyllingen var relativt tørr, mens grønnsakene var overraskende spretne, helt greit men forretten leverte mye bedre.

Junior gikk for torsk til hovedrett:



Han sto over tilbehøret men fiken selv fikk rosende omtale og var veldig god.

Så en litt forvirrende dessertservering. Litt som en buffet på hvor alt og intet kan slenges sammen. Jeg hoppet over ost og frukt, fiken og marmelade, og fikk utlevert en ispinne og en liten sitronterte. Smakte ok, men ikke noe å skrive hjem om - bortsett fra her…

 

https://www.shabutatsu.com/

Det blir vel mer Japansk en Koreansk men er det beste forslaget mitt. Spiste shabu shabu kjøttet rått fordi det var så godt for et par år siden.


Billig? Vet ikke. Det er lite billig mat med kvalitet i usa lengre.

 

Litt over en time til landing og vi har fått frokost/nattmat/lunch/ett eller annet.



Jeg lot junior sove gjennom denne serveringen, tror uansett det ikke hadde falt helt i smak.

Ett eller annet er ikke helt på stell med noe av elektronikken til setet. Det tok meg en stund å legge merke til det, men det gikk etterhvert opp for meg at lyset i taket og skjermen stadig skrur seg på av eget initiativ, i tillegg har setet ved en anledning på egenhånd plinget på betjening. Fikk tilbud om nytt sete når jeg sa ifra, men tenker det er litt kjipt for junior om han plutselig våkner og er forlatt.

 

Da var vi fremme på JFK, hele veien fra CPH og tydeligvis tretti cm for langt.



Gatebroen kommer ikke til og vi må tydeligvis rygge litt, slikt tar tid…

 

En truck ble tydeligvis rekvirerer og etter en stund fikl vi reversert nok til at gatebroen kom inntil og vi slapp av.

Vi var til ørner først av flyet og godt var det da det ikke var mange som betjente passkontrollen. For vår del gikk det på drøye ti minutter, men da var det bare fem før oss i køen når vi stilte oss opp, de som var noen hundre plasser bakover tenker jeg brukte en god del mer tid.

Bagasjen kom utrolig nok først på båndet, deretter air-train bort til terminal fem, og TWA hotellet.








Sjekket inn og bega oss i kast med de lange gangene bort til rommet


Feil rom! Hadde booket runway view, men fikk det motsatte. Junior hold på å kollapse men det var ingen bønn, ut av rommet og retur til resepsjonen, her fikk vi nytt nøkkelkort til et rom i den andre fløyen.

Før vi fikk utdelt ny nøkkel måtte jeg svare på det ukonvensjonelle spørsmålet “Are you superstitious?”. Det er jeg jo ikke, så svarte nei, og forventet å gå rom 13. Men det var bedre enn det!



Sa at det var helt knall og at vi skulle opp å høre på litt svartmetall, spøken resonnerte ikke.

 

Pannekake til frokost, og så litt rusling rundt i lobbyen for å se på alle de nostalgiske reiseeffekter, gamle flyvertinneuniformer osv.



Bade i rooftop poolen er også noe som må gjøres når man er på TWA. Selv om sesongen ikke innbyr til bruk av solstolene.



Herlige 34 grader i vannet så var digg å ligge og se på aktiviteten på flyplassen nedenfor, fly som landet og tok av, og en A380 fra Emirates som fikk Deltas regionaljet som sto ved siden av til å ligne et leketøy.

 

Etter badet og en lite comwboystrekk på rommet var det dags for å komme seg inn tip Manhattan.

Flrst Air-Train til Jamaica stadion og så subway derfra. Eller, det var i alle fall planen. Vi balet rundt med kofferten på slep, ned ikke fungerende rulletrapper og kom oss etterhvert på det ene toget i retning byen som faktisk gikk. Men det gikk ikke hele veien inn til Manhattan, ny plan ble lagt, bytte linje i Brooklyn. Men når vi kom av for å bytte fant vi ut at den vi hadde planlagt å hoppe over på heller ikke gikk. Da var det nok og en Uber ble rekvirert.

Fordelen var en mer scenic tur, blant annet over Brooklyn Bridge.







Flott med takvindu på Tesla Y når man sitter i baksetet og får kink i nakken av å glane på skyskraperne.



Hele ekspedisjonen fra flyplassen til hotellet tok drøye to timer, lenge leve Flytoget!

 

De neste nettene er vi innkvartert på 70 Park Avenue Hotel. Greit Hotel,men ikke allverdens størrelse på rommet.



Spurte om de hadde noen oppgradering som hotels.com gold, det hadde de ikke. Fikk heller ikke flasken med vin som skulle være perk. Ut fra tidligere opplevelser med kvaliteten på disse gratisvinene gidder jeg inne klage.

Fin utsikt til Empire State Buiding.

 

Vårt første kulturelle innslag var et for meg velkjent sted. Tilbake til turistfellen Museum of Ice Cream.

Rosa, dyrt og tydeligvis populært, de var utsolgt, men vi hadde booket på forhånd.









Jeg er neppe primærmålgruppen for «museumet» så overlater ratingen til junior.

Han er overrasket over smaken på isen vi fikk, og litt skuffet over at det var så mye vegansk, score 6,5 av 10.

Lekene og aktiviteten var bra, men en del som ikke virket så karakter her er 6.

Selve museumet får 9, veldig informativt om iskrem og man lærer mye, balanserte moro med lek på en bra måte, og sklien på slutten ned tre etasjer var veldig bra alternativ til trapp eller heis.

Kombinert en sterk åtter. Så ut fra dette kan det anbefales.

 

Shopping var neste på programmet. Hva ønsker en trettenåring å ta med seg hjem fra statene? o her er det Prime, Takis og Feastables som slår an tonen i skolegården. Heldigvis var tidligere ønsker om å starte et importimperium begrenset da jeg av praktiske grunner la ned veto for hvor mye vi skal ha med hjem (SAS på andre siden er velvilligheten selv og tilbyr oss å sjekke inn 192 kg, 32 kg håndbagasje, og to underseat bags, noe som kunne bydd på litt problemer til og fra flyplassen).

Fant så veien til Aldo Sohm Wine Bar for litt avslapping etter en hektisk dag. Trivelig og rolig vinbar med en del godt på glass.

 

Junior hadde snakket med en kompis i Norge mens jeg koste meg med vinen min.

Neste mål var derved fastlagt, teknologiens skinnende høyborg og det lovede eples hjem.



Så på de glimrende nye Vision Pro VR headsettene. De då virkelig fancy ut, men junior gadd ikke p bruke tid på å booke en demo, ligger jo uansett godt utenfor ukepengenufsjettet.



Tenker at om de setter inn noen benker rundt bordene her nede i kjelleren, demper belysningen, får inn et ompaorkester så kan det bli en fin ølhallen.



Tipper det er denne type gjenbruk arkitekten hadde i sin visjon.

 

Jeg hadde av en eller annen uforklarlig grunn fått et stort ønske for tapas. Så etter litt research ble kurs staker ut til Alcala ved 44 gate og 2 Avenue.

Tok oss en drøy halvtime å gå fra Apples spacestation, så var glad de hadde bord til oss når vi kom frem. Rustikt lokale fylt avvmennesker og lyder, samt en matlukt som straks fortalte meg at dette ikke var feil.

Vi fikk oss Albondigas i sherrysaus, Chorizo og croquetas av kylling og torsk.




Alt veldig godt, men nå var junior nær bevisstløs av jetlag så vi rundet av kjapt og tok en Uber tilbake til hotellet.

 

Tirsdag bar museumsdag, etter å ha hentet en enkel frokost på nærmeste Starbucks bega vi oss opp til American Museum of Natural History.



Vi var ikke alene om dette, hadde heldigvis kjøpt billetter på forhånd og gjennom inngangen på 81st Street ved Hayden Planetarium fikk køen kjapt.

Av høydepunktene var besøk i planetariumet…



…en utstilling om elefanter…



…og et besøk i sommerfuglhagen.

 

Pst: De selger Prime til 10kr flasken på Rema nå.

 

Andre smaker her må vite…

 

På hjørnet av Broadway og 32 begir vi oss inn en underlig inngang til noe som ser ut som en kontorskyskraper.

Her sitter en Koreansk dame bak et lite skrivebord og sjekker reservasjonen, så litt trykking på heisdisplayet og vi får beskjed om hvilken vi skal inn i.



Trykkeforandringene kjennes i ørene når vi suser 39 etasjer opp, før døren åpner seg i resepsjonen på Gaunnuri, koreansk bbq.



Lekkert lokale med strålende utsikt. Riktignok fikk vi ikke vindusplass, for det måtte man bestille Omakase menyen.



Siden det var grilling som sto på ønskelisten til junior gikk vi for en meny med 50/50 amerikansk og australsk Wagyu.



Tilbehør var assorterte småretter, salat, kimchi, en «Egg Casserole”, of en biff/soya suppe.






Når bordgrillen kom opp i høvelig temperatur ble kjøttet slengt på. Junior hadde nok sett for seg at han skulle gjøre dette selv, men selv var jeg fornøyd med at vi slapp å risikere å ødelegge kjøttet med ukyndige varmebehandling.



Kjøttet var selvsagt stjernen i dette måltidet, og det smakte også helt fantastisk. For meg var det det australske kjøttet som scoret best på smak.

 

Måtte jo selvsagt svippe innom Times Square for en titt.