Introduksjon Da er endelig avreisedagen kommet for det som må være en av de mest detaljplanlagte reisene i mitt liv, som ble booket allerede i februar i år. Jeg og fruen har lenge snakket om å besøke Vancouver igjen. Det at det er 10 år siden sist og landet feirer 150 års-jubileum i år var ekstra gode grunner til å planlegge en tur hit i år. Jeg har dessverre bidratt litt for lite de siste par månedene, både med artikler og på forumet, så foruten de obligatoriske produktanmeldelsen av fly og hotell på veien tenker jeg tiden er inne for å prøve seg på et reisebrev. På tross av et tettpakket program er ambisjonen å prøve og rapportere live med daglige oppdateringer så lenge det er noe å skrive om. Reiseruten Reiseruten ble en god miks av forskjellige transportmidler, flyselskaper og flytyper, og ser foreløpig slik ut. TRD - CPH | SK / CRJ-900 / SAS Plus CPH - FRA | SK / A321-200 / SAS Plus FRA - YVR | AC / B787-8 / Premium Economy YVR - Whistler - Vancouver | Leiebil fra Alamo Vancouver - Seattle | Amtrak Cascades / business class SEA - FRA | LH / B747-400 / Premium Economy FRA - OSL | LH / A320(?) / Economy OSL - TRD | SK / B737-800 / SAS Plus I tillegg har vi ambisjoner om å prøve å få til noen flyturer underveis også. Twin Otter på vannski fra Harbour Air står blant annet høyt oppe på ønskelilsta. Etter en sommer som så langt ikke har bydd på de helt store høydepunktene værmessig, ser langtidsvarselet for Britisk Colombia riktig så trivelig ut foreløpig. Så da skulle alt være klart. Sekker og kofferter er pakket og omhyggelig prydet med InsideFlyer bagtags. Nå gjenstår det bare å pine seg gjennom en halv dag på kontoret før vi setter kurs mot flyplassen rundt lunsjtider...
Var på tilsvarende tur for noen uker siden og nasjonaldagen 1. juli var et stort mageplask. Vi har en ganske unik nasjonaldagfeiring her hjemme og et kvarter med offisielt fyrverkeri ble en nedtur for min del når man feirer 150 år. Litt usikker på om det fortsatt er mulig, men tidligere kunne man kjøpe standby-billetter hos Harbour Air og for så vidt Helijet. Sjekk det ut hvis det er interessant å spare noen kroner Anbefaler for øvrig å prøve simulatoren FlyOver Canada. God tur!
Takk for tipset! Jeg håper å få til en tur til Victoria med Harbour Air den ene veien og BC Ferries den andre. Dette tar imidlertid tid og koster litt penger, så jeg ser gjerne på andre muligheter også. Så gøy Jeg har familie i Vancouver (i Mission tro?) som jeg ser alt for sjelden og som jeg planlegger å besøke når jeg først tar turen.
Jeg vil absolutt anbefale en tur ut til Victoria med Harbour Airlines (Twottererene kom inn I flaaten fra West Coast Air som naa er en del av HA). Kortere (og billigere) er en tur til Salt Spring Island med Salt Spring Air Beaver. Uansett med ferge tilbake maa dere ta med at det er Buss + Ferge + Buss + SkyTrain = Billig og flott opplevelse. Ganges paa Salt Spring er flott (dere flyr rett inn I "sentrum") med fine resturanyter ved sjoen. Victoria er relativt fyllt med turister akkurat naa - men flott uansett. Send PM om dere oensker anbefalinger - har bodd I Vancouver og Victoria samt tilbrakt masse tid paa Salt Spring, Sunshine Coast (krever bil). Et lite hint - det er nydelig vaer og dets er ut til aa forsette, MEN det er store Skogbranner I BC (Nord for Whistler) men vi er plaget (Unhealthy Air Quality) selv here nede paa Bainbridge Island utenfor Seattle - det ser ut som Victoria og Vancouver er OK (Bedre enn her I oeyeblikket).
Trondheim Lufthavn er egentlig ikke en flyplass du reiser tidlig til for å nyte flyplassopplevelsen. Vi var forholdsvis tidlig ute, noe som viser seg å være totalt unødvendig. Jeg tror aldri jeg har sett flyplassen så tom noen gang. Absolutt ingen mennesker hverken i fast track eller vanlig sikkerhetskontroll. Vi var airside etter rundt 30 sekunder og gikk en tur i cafe loungen aka bollebua, men valgte etter hvert å bevege oss mot utland selv om det ikke er noen lounge der. Pre-departure drink må man jo ha, selv om man må betale det selv. Selv om det er meg som er fly- og bonusnerden i huset er det ingen tvil om at hobbyen min har smittet over på min bedre halvdel også. Sannsynligvis var det derfor jeg egentlig ikke behøvde å argumentere noe særlig for å ta en overnatting på Hilton Frankfurt Airport for å få muligheten til å legge til et ekstra flyselskap og en ekstra flytype på reisen. For å kunne rekke AC841 med Trondheim som utgangspunkt er eneste mulighet å reise ned kvelden i forveien. Alternativet hadde vært Lufthansa sin avgang som går litt senere på dagen. Jeg kommer ikke til å gjøre noen grundig analyse av den første delen av reisen, TRD-CPH-FRA i SAS Plus. Dette er produkt som er godt kjent for de fleste. TRD-CPH Hardware: Bombardier CRJ-900 Seter: 2 A/C Klasse: SAS Plus Kun tre rader med Plus på denne turen. Flyet må nok ellers ha vært bortimot fullt. Jeg må innrømme at jeg alltid har likt å fly CRJ-900. Det er ingen midtseter og sitter en foran i kabinen er flyet stille og rolig, og har et snev av privatjetfølelse over seg. Serveringen besto i dag besto i polarrull og en helt grei syd-afrikansk hvitvin. Helt greit. Så lenge det er vin i glasset skal det ikke så mye til for å gjøre oss tilfreds. Planen var å bruke flytiden til å hente seg inn igjen på diverse TV-serier fra Netflix, men etter en hard arbeidsuke med lite søvn sovnet vi begge ganske momentant etter at vin og polarrull var fortært, selv om jeg nesten aldri greier å sove på fly. Vi landet på CPH på rutetid i ruskevær, moderat turbulens og med en god kink i nakken etter å ha sovet sittende gjennom nesten hele flyturen. Med parkering på D4 var det kort vei til gullstua for påfyll med mat og drikke. Kyllingen som ble servert er om ikke et gourmetmåltid, kanskje det beste måltidet jeg har fått i en SAS lounge noen gang. SK1635 var satt opp fra gate D1, så vi hadde god tid til å ta for oss av godene loungen hadde å by på. SAS-loungene på CPH er moden for en makeover, men er likevel et helt greit å oppholde seg for et par timer. CPH-FRA Hardware: Airbus A321 Seter: 5 D/F Klasse: SAS Plus Flyet er nesten fullt, men vi har i det minste ledig midtsete. Vi er forsinket ut fra gate pga. et eller annet teknisk som jeg ikke helt klart å få med meg. Vi forlater gaten ca. 20 minutter etter oppsatt rutetid og takser ut til rullebanen. Etter mellom fem og ti sekunder med akselerasjon bremser vi kraftig opp og vi forlater rullebanen igjen. Vi tøffer tilbake til gaten og Captain Speaking kommer på høyttaleren og forklarer at de måtte avbryte take-off på grunn av en feilindikasjon i cockpit under take-off-roll. Jeg har flydd ganske mye i mitt liv, men aldri før opplevd en avbrutt take-off. Drøye 30 minutter etter oppsatt avgangstid er vi tilbake til gaten igjen. Tekniker er inne og ser på saken, og vi får etter hvert beskjed om at vi muligens må ha ny hardware… Slik det ser ut nå kommer vi oss videre tidligst kl. 21. Jaja, da var det bare å gå i loungen igjen og ta nok et glass vin. Aldri så galt osv... …fortsettelse følger!
CPH-FRA, take 2 Det stemmer @view , vi kom oss omsider av gårde kl. 20:47 +/-. Captain Speaking lovte å tråkke ekstra hardt på gasspedalen så vi kom oss fram raskest mulig, estimert flytid én time og ti minutter. På denne tiden rakk likevel bolaget å servere et velsmakende måltid bestående av fenikkelmarinert laks med mandelpotetsalat, asparges, blomkål og marinert rødløk. Til dessert ble det servert en kjempegod sjokolade fra Hedh Escalante. Måltidet ble skyldt ned med en flaske François Montand Brut. Tekniske problemer og forsinkelser til tross, stemningen er på topp, CC leverte utmerket og smilende service, og over skyene er himmelen alltid blå Vi ankommer Hilton Frankfurt Airport ca. kl. 23. Siden turen, loungeoppholdene og alkoholkonsumet ble langt mer omfattende enn planlagt bestemmer vi oss for å droppe hotellbaren og ta kvelden nå, slik at vi er opplagt nok til å tømme Maple Leaf loungen i morgen tidlig
En fin start, selv med teknisk krøll i København. Blir spennende å lese mer nå som den virkelige turen kommer ordentlig i gang
Beklager at jeg henger litt etter med oppdateringene, men turen selv må jo komme først, ellers blir det jo ingenting å skrive om Jeg er klar over at bildekvaliteten ikke er 100%. Jeg hadde for en gangs skyld med dedikert kamera, men minnekortet tok kvelden så det blir mobilbilder inntil videre. Vi forlot hotellet ca. kl. 07:30 for å ha litt tid til å teste ut Air Canadas Maple Leaf Lounge. Det var lang kø i Air Canadas ordinære innsjekkingsskranke, men med null kø i business check-in var jeg usedvanlig glad for å være gullkortinnehaver. Det var Star Alliance Gold Track i sikkerhetssjekken, men siden alle til slutt havner i samme kø uansett så synes jeg den hadde litt begrenset verdi. Det tok uansett ikke veldig lang tid og vi var gjennom i løpet av 5-10 minutter. Maple Leaf Loungen ligger rett ved gate B41 i området hvor de fleste av Air Canadas avganger går fra. Det er en forholdsvis romslig lounge, så selv om det var mye folk fikk vi vindusplass med utsikt over flyplassen. Mulighet for å se på fly burde egentlig være obligatorisk i enhver flyplasslounge. I tillegg til fantastisk utsikt hadde loungen en flott frokostbuffet med både varme og kalde retter, og et greit utvalg av bakerivarer. Utvalget av drikkevarer var det heller ikke noe å si på. Vi hadde egentlig tenkt å besøke Senatorloungen også, men Air Canadas loungen holdt såpass høyt nivå at vi så ingen grunn til å gjøre det. Vi ble heller sittende å nyte utsikten og det loungen kunne by på av mat og drikke fram til nærmet seg avgangstid. FRA-YVR Hardware: Boeing 787-8 «Dreamliner» Klasse: Premium Economy Sete: 13A/C Boardingprosessen er noe av det best gjennomførte jeg har opplevd i hele mitt liv. Bakkemannskapet hadde stålkontroll og loset passasjerene om bord etter boarding-sone på en svært effektiv måte. Det så ut til å være noen ledige seter i både business- og økonomikabinen, men Premium Economy-kabinen var helt full. Det er kun tre rader med premium i 2+3+2 setekonfigurasjon, noe som gir 21 seter totalt. I hvert sete lå det en flaske vann, et pledd, hodetelefoner og en liten mappe med sokker, tannbørste og øyebind. Før take-off ble det servert vann og appelsinjuice. Vi måtte vente et kvarters tid på de siste passasjerene, og vi ble etter det stående og vente i 10-15 minutter til av uviss årsak. Etter at vi hadde forlatt gaten ble vi igjen stående å vente i 10 minutter av uviss årsak, før vi var i lufta ca. 40 minutter etter oppsatt avgangstidspunkt. Serveringen kom raskt i gang og vi kunne velge mellom kylling og en vegetar pastarett som hovedrett. Både jeg og reisefølget gikk for kylling, med hhv. «husets» røde og hvite som drikke til. Før maten kom ble det delt ut varme kluter. Jeg hadde ikke veldig høye forventninger til maten og det skulle vise seg at det var det heller ingen grunn til. Hverken salaten, hovedretten eller tilbehøret imponerte noe særlig. Den var ikke dårlig, men smakte rett og slett veldig lite, og var ikke spesielt pent presentert. Selv brødet og smøret virket usedvanlig smakløst, noe som egentlig er litt imponerende. Med et såpass labert nivå på serveringen, tør jeg ikke tenke på hva de må ta til takke med i økonomi. Desserten var imidlertid svært god. Etter at serveringsbrettene var ryddet bort gikk kabinbesetning en ny runde med drikketralla. Vinen holdt helt grei kvalitet, men rødvinen ble servert tilnærmet kjøleskapskald og den hvite var nok uansett hakket over etter min smak. Servering utover det besto av en helt ok iskrem som ble servert midtveis i flygningen og en wrap cirka en time før landing. Air Canada bør nok også vurdere å sende noen av sine ansatte på smilekurs. Selv om servicen på ingen måte var dårlig så flere i kabinbesetningen ut til å ha en kjip dag på jobben. Litt pussig siden jeg generelt opplever Canadiere som svært høflige og imøtekommende. Setene er absolutt godkjent. På hardware-siden er dette kanskje det beste premium-produktet jeg har prøvd så langt. Seteavstanden er kanskje litt bedre på Norwegians premium-produkt, men jeg har ikke veldig sansen for Norwegians skinnseter, spesielt ikke på en ti timers flytur. Setene har uttak for både 110V AC og USB. Underholdningssystemet ser ut til å være noe av det samme som det SAS bruker i sine nye kabiner og holdt grei kvalitet, selv om den trykkfølsomme skjermen reagerer litt seint og animasjonene i brukergrensesnittet hakker litt. Utvalget av filmer og serier er dessverre også på nivå med det SAS tilbyr, ikke det helt store med andre ord. Jeg har for lengst skjønt at dette ikke er noe man kan regne med og har med egen underholdning, IFE-skjermen ble brukt til moving map. Det var ikke WiFi på dette flyet. Dreamlineren er fortsatt svært behagelig å fly med, selv om jeg mener forskjellen mot andre moderne flytyper kanskje ikke er så stor som enkelte skal ha det til. Selv om Air Canada ikke leverte 100% etter forventningene er jeg på ingen måte skremt fra å fly med de igjen.
Siden jeg vet jeg er i godt selskap her inne innrømmer jeg gjerne at jeg er glad i et glass vin. Gjerne tre eller sju glass også. På dette området er heller ikke min bedre halvdel stort bedre enn meg. Leiebil på ferietur er derfor noe jeg har svært lite erfaring med. Denne gangen kom vi imidlertid fram til at fordelene med å ha bil tilgjengelig veiet for ulempene. Immigrasjon har blitt tilnærmet heldigital siden jeg var i Canada sist. Vi landet samtidig med flere andre internasjonale flygninger så det var ekstremt lang kø. Det gikk likevel raskt unna. Det skulle vise seg at det var leiebilkontoret som ble den største tidstyven på flyplassen. Jeg vil anslå at det sto 2-300 mennesker i kø i skranken hos Alamo da vi kom og det var omtrent like ille hos AVIS ved siden av. Etter å ha stått halvannen time i kø og det ble vår tur, skulle det også vise seg at bilen ikke var klar og tok bortimot en time til før vi var på veien. Jeg har et lite entusiastisk forhold til bil (jeg er jo flynerd). Jeg er heller ikke spesielt kresen av meg. Jeg må likevel si at hvis jeg hadde visst hvor kjip Hyundai Accenten vi fikk tildelt var på forhånd, hadde jeg nok lagt noen kroner ekstra i leiebil, selv om den ikke var spesielt rimelig i utgangspunktet. Bilen har kjøreegenskaper på nivå med en Golf 77-modell jeg kjørte en gang. Personlig synes jeg det er helt greit å kjøre automat, men om svorne automatgirmotstandere har tatt sitt standpunkt etter å ha kjørt denne bilen har jeg full forståelse for aversjonen. Til bykjøring er den helt grei, men på motorveien med partier med 6%-8% stigning kommer den rett og slett til kort. Det er alltid litt uvant å kjøre bil første gang i et nytt land, med nye skilter, uvant veimerking og annen kjørekultur. Et par nestenkollisjoner og en håndfull vettskremte fotgjengere senere hadde vi likevel klart å komme oss gjennom sentrum og ut på motorveien. Vi skjønner etter hvert at den tette tåka byen har ligget innpakket i siden vi landet egentlig ikke er tåke, men røyk fra de mange skogbrannene i området. Når vi har passert Squamish er røyken så tett at det svir i øynene og klør i halsen. Highway 99, også kjent som Sea to Sky highway, skal være en fantastisk opplevelse i seg selv, men vi ser så å si ingenting. Vi ankommer Whistler Village og Pan Pacific Whistler Mountainside, som skal være vårt hjem de neste fire dagene. Røyken ligger som en tykk tåke over byen og absolutt alt lukter av skog- og gressbrann, både inne og ute. Unntaket er parkeringskjelleren hvor vi skal sette fra oss bilen, hvor det lukter en helt annen type «gressbrann». Jeg har inntrykk av at Canadiere generelt har et veldig avslappet forhold til både medisinsk og rekreasjonell marihuanabruk. Rekreasjonell bruk er imdilertid fortsatt ikke legalisert og det er åpenbart at noen har falt for fristelsen til å trekke seg tilbake i den døgnåpne parkeringskjelleren for å nyte «alternativ tobakk». Dersom forholdene ikke blir bedre raskt må vi legge noen alternative planer for hva vi skal bruke dagene i Whistler til. Vi har basert på godt vær og har absolutt ikke tatt høyde for massive skogbranner. Skogbranner i British Columbia pr. 5. august. Førsteinntrykket av hotellet er svært bra, vi er imidlertid for trøtte og slitne til at jeg får laget noen skikkelig rapport av hotellet nå. Resten av dagen går med til å sove et par timer, spise middag og drikke øl, for så å prøve å legge seg i «normal» tid for få døgnrytmen på rett kjøl.
Vi "evakuerte" pga roeyken fra skogbrannene, det ser ut til at det har blitt bedre rett over grensen og sjekk Interactive Map fra BC Goverment http://www.env.gov.bc.ca/epd/bcairquality/readings/find-stations-map.html Det ser ut som at Gulf islands og Victoria nah har bra luft - et alternativ kan ogsaa vaere Tofino ute paa Vancouver island - anbefaler stekt The Inn at Wickaninish i Tofino om dere skulle dra den veien - det er et stykke aa kjoere 2+ timer fra Nainamo + ferge fra Horseshoe Bay. Flott rapport saa langt haaper at vinden snur baade for dere (og for oss) er redd for at det kommer til aa brenne lenge. BrewHouse er en god Kanadisk BrewPub som er vel verdt aa sjekke ut.
