Som det fremgår nedenfor ble denne reisen gjennomført før pandemien. Hadde jeg forsøkt å nærme meg et fly i den tilstanden jeg var i under denne reisen i dag hadde jeg trolig fortsatt vært buret inn i alle jurisdiksjoner jeg passerte gjennom. Bakgrunn for reisen var behov for en MR. En MR til Gdansk eller Heathrow er sikkert hyggelig. Langt mer effektivt (for poengopptjening per tidsenhet), langt mer komfortabelt og ikke så mye dårligere for poengopptjening per krone er en MR med Lufthansagruppen. Min første MR var SQ C til Wellington. Når poengopptjeningen med SQ C var blitt dårligere og jeg kun slapp inn i New Zealand etter at de hadde funnet meg på min arbeidsgivers nettside og skjønte at jeg trolig var en forholdsvis harmløs fyr, måtte man ty til Lufthansagruppen. På et av deres F-salg booket jeg hos Swiss KBP-ZRH-SIN med LX og SIN-FRA-KBP med LH. Dette var før SAS hadde annonsert ruten sin OSL-KBP, så som tilslutningsflighter booket jeg hos Lufthansa OSL-VIE-KBP med OS C og KBP-FRA-OSL med LH C. Dette reisebrevet vil ha et noe flakkende fokus, men særlig på flyselskapenes styrker for å ivareta en forkjølet febersyk og tidvis sterkt hostende passasjer. Det er uklart om det var forsvarlig å fly i den tilstanden jeg var i da, men i dag hadde jeg ikke kunnet bevege meg i retning en eneste person utenom kanskje for å ta en test.
OS Turen OSL-VIE skjedde i ensom majestet i C. To rader C i EMB195 som kun inneholdt meg. Stusset derfor litt når jeg så en Porsche på fjernparkeringen i VIE. HON flyr tydeligvis eco. OS C er hyggelig på sitt østerrikske vis. Bare å høre på annonseringen gir god stemning i seg selv. Senatorloungene i VIE, både schengen og non-schengen er imidlertid krise når det er mye passasjerer. Siden alle flyene kommer og går samtidig ut fra hub-konseptet deres, så betyr jo det at det alltid er fullt når man er der, med mindre man bommer på forbindelse og det så blir rolig før neste bølge. OS skal imidlertid ha for å ta prioritetsboarding ekstremt seriøst. I gaten for flyet til Kiev hadde de sperret av et område av sitteplassene rett foran gaten. Der stod det to myndige damer fra ISS som kun slapp inn barnefamilier, passasjerer som trengte assistanse, C og statuskort. Innenfor sperringen var det kanskje 1/3 fullt. Når boardingen ble 25 min forsinket fordi de måtte bytte et hjul, ble det veldig rart å sitte på innsiden av sperrebåndet. Hjulbyttet ble forårsaket av at piloten som gikk inspeksjonsrunden rundt flyet hadde spottet en skrue i hjulet. Det har tydeligvis noe for seg at pilotene tar seg en runde. Til Kiev var det tre rader C i en A320 med to passasjerer. Går tydeligvis ikke så bra for OS med godt betalende passasjerer (Jeg betalte vel for så vidt trolig strengt tatt mindre enn de fleste i eco. OS har noen ekstremt lavt prisede C-billetter hvis man er tidlig ute). OS har for så vidt fin service, og det er mulig at en halvt kommøs ganske forkjølet passasjer på morgenavgangen fra OSL 06.20, iført Sony over ear støydempende, som stort sett sov, ikke er den mest mottagelige for service. OS er bra, men stort trekk for at de ødela kofferten min, og ga fullstendig katta i det etterpå.
Swiss C-series/A220, er et fint fly. Særlig i motsetning til OS EMB195 har det store vinduer som er tett på hverandre. Flyavgangen traff akkurat helt perfekt på solnedgangen. Siden flyet gikk Kiev-Zürich holdt vi akkurat følge med solnedgangen. Blodrød himmel nesten hele veien. Serveringsopplegget til Swiss (som også OS og LH har ved lite passasjerer) innebærer at flyvertinnen må gå individuelt fra galley til hver passasjer tre ganger. Først drikkebestilling, så levere drikke og bestilling mat og til slutt levere mat og brød. En SAS vertinne med tralle ville fått fnatt. Det gir jo en følelse av eksklusivitet, men hadde vel gått helt fint med en tralle. Fikk valget mellom to hovedretter. Noe oksekjøtt eller Spätzle. Serveringen tok så lang tid at kapteinen noe forvirret måtte gå på do alene, da han tydeligvis ikke fikk tak i noen til å passe på for seg. LH C hadde god varm mat til Kiev og kald mat tilbake. Begge var kanskje lastet i FRA. Det var mange passasjerer i C begge veier, så LH brukte tralle både på drikke og mat. Det må finnes en servicemanual som sier noe om når man skal switche fra individual service fra galley til tralle, som man skulle tro går på antall passasjerer og flytid. Jeg har ikke klart å skjønne akkurat det punktet. Det er jo da avhengig av passasjerer, men på Service vil jeg sette LX over LH over OS, selv om jeg var helt alene eller bare sammen med en annen passasjer i OS C.
Swiss F Ved ankomst Zürich skulle vi til D-gates. Det kan bety bro og det kan bety remote. Skuffelsen var dermed til stede når jeg så at det stod noen klar med klosser ved en brogate. Det var imidlertid kjapt å komme seg gjennom security. Ved passkontrollen inn til Schengen så passkontrolløren et sekund litt rart på meg når jeg sa jeg skulle til Singapore, men var så i neste sekund før jeg rakk å si noe, veldig serviceminded og konstaterte at jeg skulle se litt i butikkene, så velkommen til A-gates schengen. Ikke akkurat det som var beveggrunnen min for å ville til A-gates, men det kunne bli litt langt å forklare henne. Det var komplisert å finne F-loungen på A-gates. Den er så vidt jeg forstår beregnet for de som sjekker inn på flyplassen, slik at man kommer fra innsjekk og ikke fra terminalen. Jeg måtte spørre i Senator-loungen og ble så forklart at jeg skulle se etter en ganske anonym dør mellom to butikker. Der var det en lang gang og så litt mer gang, og så kom man til F-loungen, eller egentlig mer til det som fremstod som en mottaksavdeling. Jeg fikk beskjed om at jeg ville bli hentet om 10 min og at jeg da skulle gå til en dør i motsatt ende, og at jeg akkurat hadde tid til en aperitiff ved en stor bardisk. Etter litt trapper og korridorer fant jeg døren i den andre enden. Etter 2 minutter kom en hyggelig dame som geleidet meg ned og ut og kjørte meg i en Mercedes V-klasse med 4 individualseter bak. Jeg har lest at folk klager over å bli kjørt i van. En V-klasse med individualseter er i materialkvalitet og komfort svært langt unna en van. Alternativet til min manøver via F-loungen og V-klasse hadde vært å gå non-schengen fra B-gates i en tunnel til E-gates. Vel fremme ved E-gates tok vi heisen helt opp. F-loungen ligger på toppen av terminalen med 270 graders utsyn over hele flyplassen. På den ene siden er det en stor terrasse hvor man kan gå ut. I forhold til utsikt fra lounge er det ingen som er i nærheten. Eneste snodige er at de hadde dekket til utsikten fra de fleste sittegruppene med bokhyller og TVer. Jeg konstaterte etter å ha sett meg litt rundt at jeg var helt alene. Dette var en fredag ettermiddag. Det var fortsatt 4 timer til det skulle gå 4 Swiss-maskiner med F sent på kvelden, og tydeligvis ingen HON som skulle reise ut fra non-schengen en fredag ettermiddag. Restauranten serverte diverse, inkludert en god 5-retters tasting meny. LX F boarding (se LH F boarding nedenfor) var litt som å bruke ikke-SAS fast track på OSL. Det var en egen liten bås med sperrebånd, men man ble sendt inn i C-køen. Fordi C-køen skjønte hvorfor man kom, så var det litt mindre albuer enn på OSL, men litt snodig. Jeg snakker, eller i hvert fall snakket, egentlig helt greit tysk til å gjennomføre en flytur. Når de spør om språk har jeg imidlertid en tendens til å svare engelsk. Og så i neste sekund takke ja til Züricher Zeitung eller Frankfurter Allgemeine. Og gjennomføre resten av turen på en snodig blanding av tysk og engelsk, med dialogen annenhver gang på hvert språk. De ombord må imidlertid tydeligvis være vant til det for de reagerer like naturlig hver gang. Hos Swiss kom kapteinen og hilste. Hos LH så jeg ikke noe til kapteinen. A380 kapteiner hos LH har vel imidlertid sikkert et selvbilde som stiller enhver professor i hjernekirurgi i total forlegenhet, så det er kanskje greit. Vel fremme hadde Swiss først mottakskomite når man kom ut av gaten. Den bestod av tre damer som spurte om man trengte hjelp, men forklarte at det ikke var noen spesialservice gjennom passkontrollen, så beskjeden var egentlig at det var like greit å gå på egenhånd. Passkontrollen hadde 8 kontrollører som ventet på meg (jeg var først fra flyet vårt), så det var uansett ikke nødvendig. Ved bagasjen har Swiss 4 damer som stod med en mobil HON-disk. Når det kom en koffert merket med HON var det en som løftet av, en som tok i mot kofferten som ble løftet av, en som rullet kofferten 5 meter bort til disken og en som førte regnskap. Det var såpass fascinerende at jeg kunne jo ikke ta kofferten min selv, men ventet til den var behørig regnskapsført og så fikk jeg den utlevert.
Hjemreisen Det går an å sjekke inn bagasje på to etterfølgende billettnumre. Det går imidlertid ikke å sjekke inn bagasje slik at den reiser gjennom samme flyplass to ganger, altså SIN-FRA-KBP-FRA-OSL på en tag. Kanskje ikke så mange som har den utfordringen. The Jewel er absolutt verdt et besøk. Det er landside, så det må besøkes før man går inn airside. Jeg sjekket inn på T2 hos LH, gikk så gjennom the Jewel til T3, og så airside tilbake til T2. Jeg har kun vært i TPR en gang, men jeg synes det var bra. First class loungene til SQ, altså mellom Silverkris for C og TPR for SQ F er imidlertid litt krise. I T3 er den som en middels Senator-lounge. I T2 er den bare stusselig. Den er vel imidlertid i praksis bare for SQ «diamanter» og en form for «kontraktslounge» for LH og LX F (selv om det vel ikke er noen TPR i T2 for SQ F). De kommer imidlertid og henter for å følge til flyet. Jeg ble spurt om det var OK at jeg ble fulgt sammen med en annen person. Det skulle nok gå ganske så bra. Min medpassasjer bodde i Lagos og skulle hjem igjen SIN-FRA-LOS. En herlig type som ut fra engelsken og en del manerer trolig hadde gått på engelsk kostskole, men glidd litt over i amerikansk laidbackhet. Når vi kom til sikkerhetskontrollen i gaten virket det som at oppasseren vår måte kjefte på sikkerhetsfolkene (på kinesisk) for at de skulle behandle Lagos ordentlig. Det er litt trist når man må fly F for å bli behandlet skikkelig. Mens vi vandret ut på E-fingeren i T2 pekte oppasseren vår ut i mørket og sa at der skal T5 ligge. Lagos og jeg så ut i mørket uten at det var mulig å se noe som helst. Changi er en fin flyplass, men på grunn av konstruksjonen med at det er lukkede gateområder, som gjør at man ikke kommer ut til vinduene, er den ubrukelig for å se ut av flyplassen i mørket. Jeg lurte på hvem som skulle til T5. Oppasseren sa at T5 først skal være ferdig i 2030, så det er lenge frem til, men det er trolig at SQ skal flytte dit. T5 skal få like stor kapasitet som de øvrige terminalene har til sammen i dag. Det gjenstod hvis også å reclaime en del land, så litt tidlig å begynne å spekulere i nye TPR, og nå er det vel uklart om de fortsatt bygger. Gjennom sikkerhetskontrollen i gaten, som de har i Singapore, hadde bokstavelig talt en hel A380 stilt seg opp klar til boarding. De øvrige 6 i F var allerede tatt på den andre siden av skranken og ventet på å gå inn på broen, mens alle fulgte dem med argusøyne. Lagos og jeg ble geleidet gjennom menneskemengden og på baksiden av skranken. Det krever selvtillit å skulle boarde med LH F (se nedenfor om boarding av fly til Kiev). Det virker som at LH helt bevisst jobber med dramaturgien. Det er jo fascinerende å se det fra den siden hvordan det oppleves, men i motsetning til dr. dr. professor CEO med frue som sikkert synes dette er sentralt, blir det kanskje litt i overkant for min del. I det vi skulle begynne å gå om bord kom det en tysker i 50-årene sprintene forbi, han skulle tydeligvis først om bord. Han hadde imidlertid et problem. Foran var det en rullestol som skulle inn i 2. etasje. Tyskeren bak rullestolen var litt som å se formel 1 bilene bak safety car. Akkurat hvorfor man måtte varme dekkene er imidlertid litt uklart da han etter døren bare skulle til venstre, kanskje 3 meter og så til 2A. På A380 hadde hver passasjer sitt eget skap (med kodelås) i full høyde (på 747-8 er det i halv høyde, to skap oppe på hverndre). Hver passasjer har dermed plass til å sette inn et par trillekofferter, henge opp diverse tøy og en stor hylle med plass til overs. Ikke akkurat kamp om å få plassert håndbagasjen. F-kabinen var full. I tillegg til meg i 1A, Lagos i 1D, jeg må først om bord i 2A, så var 2D og 2G inntatt av et par på bryllupsreise (hvorfor i all verden fløy ikke i de SQ F?). Det var også et annet par, men der var det nok en stund siden bryllupsreisen for de satt på 1K og 2K. 1G er litt uklar. Jeg må først om bord ble hilst voldsomt på, så trolig en HON. Han sov i fotballshorts og Lufthansa pysjamasoverdelen. Vel om bord ble jeg godt ivaretatt. Purseren kom å hilste på alle i F og fikk det for seg at løsningen for meg var hot lemon. Jeg visste ikke helt hva det var, men smilte og nikket. Etter å ha saumfart flyet (de virkelig forklart at de hadde lett), fant de imidlertid tydeligvis ikke det de trengte for å lage hot lemon, og det ble beklaget voldsomt. Jeg fikk imidlertid en varmeflaske, sånn bestemor varmeflaske. Med Lufthansa logo. Når vi skulle lande fikk jeg tilbud om å beholde den. Vet ikke helt hvordan den hadde gått i sikkerhetskontrollen (etter tømming) og bagasjen min var så full, så den ble dessverre ikke med. I ettertid angrer jeg bittert på det.
Kiev Loungen i Kiev er helt OK. Litt mangel på stikkontakter, så mange folk som er på speiding rundtomkring i loungen når de ankommer. Etter å ha lest Onemileatatime opplevelse med «the worst handmade cappucino ever», måtte jeg bestille en Cappuccino. Det er uklart om jeg på det tidspunktet var helt tilregnelig, i hvert fall ved de første slurkene, men jeg synes det både smakte bra og så bra ut, selv om den ikke akkurat var laget med samme kjærlighet og omtanke som hun baristaen i innenriksloungen til SAS på OSL (som jeg dessverre ikke har sett siden innenriksloungen gjenåpnet. Jeg virkelig håper hun kommer tilbake når det er full normal gjenåpning. Å runde hjørnet og beepe seg gjennom porten, og se at hun er på jobb, og vite at hun lager en cappucino til deg på en måte som gjør at ethvert stressnivå går ned til 0, er et stort savn). Vel tilbake i Kiev når jeg skulle hente bagasjen min for å sjekke inn til Oslo, var det i tillegg til HON-taggen, også festet et A4 ark. Det var et ark som tydeligvis var festet i Frankfurt hvor bagasjen min var merket med HON. De må ha en egen separat manuell bagasjehåndtering for F-bagasje. Har også tidligere opplevde det med Asiana i FRA og ANA på LHR. Passkontrollen i Kiev synes å være bemannet av vernepliktige. En litt snodig gjeng, men tydeligvis trent opp i at man skal se rett på dem. Vet ikke helt hva sikkerhetsfunksjonen er i det. Om de ikke fanget det opp, eller om det var helt normalt, var det i hvert fall ingen spørsmål om hvorfor jeg ankom og forlot landet i løpet av 10 minutter.
LF F vs LH F Jeg hadde sete 1 A hos både LX og LH. Hos Swiss er galley foran, mens det er bak hos LH. Det er ikke noe stort problem, men vil kanskje anbefale 2A hos LX, mens 1A var fint hos LH. LX F har det som ser ut som samme hodetelefoner som SAS C. De er krise på SAS C, men i hvert fall helt krise på 2,5 år gammelt LX F. Jeg tydde til mine Sony for å sove. LH F har Bose QC15. En smule utdaterte, men i hvert fall bedre enn Swiss. I motsetning til SAS C hvor ledningen er festet på skrå oppe på veggen bak deg (når du sover) er den på LH A380 festet på siden i omtrent brysthøyde. På et tidspunkt i løpet av natten våknet jeg av at jeg tydeligvis hadde rotert meg 360 grader i søvne og var i ferd med å kvale meg selv. «Mann kvalt av Bose på LH Førsteklasse.» Klart forbedringspotensiale for Bose og Lufthansa. I tilstanden jeg befant meg i var grønn te hensiktsmessig. Hos Swiss når jeg ba om grønn te fikk jeg tilbake et spørsmål om jasmine, sencha eller mynte. Nå har man forhåpentligvis litt mer raffinerte metoder, og de har kanskje ikke Air Marshalls hos LX på vei til Asia, men jeg har litt irrasjonell frykt for å bestille myntete om bord i fly. Det ble derfor de to andre etter tur. Hos LH tok de imot bestillingen på grønn te og forsvant. Swiss vinner på å ta grønn te seriøst. LH var imidlertid klart best på hard product, altså tekanne og ikke minst skålen hvor man plasserer teposen. Jeg så ikke at den typen skål ble brukt til noe annet. I sengetøy-diskusjonen er min konklusjon at vis meg skapet hvor de oppbevarer sengetøyet før og etter at det skal soves, og jeg skal si deg hvor godt det er å sove i. Godt sengetøy er avhengig av volum. LH har større skap til sengetøyet enn LX. Teorien stemmer i hvert fall for de to. Det helt avgjørende for en god natt søvn om bord i et fly er imidlertid puten. Folk har vel veldig mange synspunkter på puter, men om bord i et fly er det avgjørende at den er god å sove med iført over ear noisecancelling. Jeg kan sovne på ryggen, noen ganger på magen, men primært på siden. En pute krever spesielle egenskaper for å være komfortabel når man skal sove på siden. Den må være tilstrekkelig høy og passe myk, slik at man klarer å finne en posisjon hvor hodetelefonen kommer ned i puten og puten samtidig gir støtte for resten av hodet uten at hodets vekt hviler på hodetelefonen. LH hadde kanskje en fordel ved at QC15 er mindre enn Sony WH-1000XM3, men LH har helt overlegent knukket putekoden for soving i fly. SQ F sine B&O var fine hodetelefoner, men jeg var livredd for å sove med dem, i frykt for å knekke og presse dem sammen når jeg sov på siden. Swiss har 50 mb for F. LH har ubegrenset, men det sluttet å virke etter hvert. Ingen var superkjappe på de posisjonen hvor jeg forsøkte. Mens LH F voucheren for wifi fra langrutene forrige gang også virket samme dag på LH C FRA-OSL, så virket det nå som at de var forskjellige systemer, som ikke var mulig med fortsatt bruk. A380 hos LH har enorme toaletter. Når man ser den fra utsiden har en enormt mye plass før det første vinduet. Det må jo brukes til noe. Det som imidlertid virkelig løfter LH foran LX er at LH har ordentlig tøyhåndklær. LX har noe kunst liksom tøyhåndklær, men de er ikke i nærheten av den ordentlig dype frottehåndklærne til LH. De kastet separat og ikke som hos LX sammen med resten av søppelen. LH vinner også overlegent på tøfler. Mens LX sine er vanlig som man kipper på seg, er LH sine superfløffy. Både under, men også oppå. Man har følelsen av å stikke føttene inn i noe virkelig mykt og behagelig. Swiss var overleggen på pysjamas og er det fortsatt etter gjentatte vask av både Swiss og LH pysjamas. Swiss sin føles bedre og hadde bedre passform for kroppsfasong langbein. Pluss til LH for at bukse og overdel kommer separat og dermed kan fås i forskjellige størrelse, og forkjølelsespoeng for at overdelen er pakket inn et skjerf. På mat vant LX klart på middagen. Det var veldig flott presentert og smakte godt. Klarer ikke helt å gjengi maten, men hvis jeg skulle bli invitert til Engadin i bryllup, så vet jeg at jeg skal glede meg til suppen. I hvert fall hvis den er skapt av sjefen på en av de kjente kokkeskolene i Sveits. LH er best på frokost. Nystekt eggerøre og sprøtt bacon er fantastisk om bord. LX har dog en veldig god bircher müsli. Hvorfor er det bare sveitsere som klarer å lage det? Det skulle ikke være så vanskelig, men det smaker helt annerledes når en sveitser har vært i nærheten. Hos LH serverer de i motsetning til de andre selskapene jeg har vært borte i kaviaren ikke fra en individuell boks til hver passasjer, men fra en stor krukke. Jeg var nå siste mann som fikk kaviar, og det var tydelig at her skulle det hverken spises rester i galley eller kastes noe, for det ble lesset på. Forkjølelsespoeng til LH. Kaviar smaker såpass kraftig at det smaker når man er forkjølet. LH F ga Rimowa amenity kit. LX F ga et litt mer kjedelig sett fra Bally. Imidlertid stort forkjølelsespoeng til LX for å inkludere en pakke Ricola i kittet.
Frankfurt runde 1 I FCT traff jeg på Lagos igjen. Det er tydeligvis ikke bare bonusreisende som løper til FCT. På remotetand stod en A321 i nytt livery og ventet. Bokstavelig talt ventet. De holdt på å fylle drivstoff. Det skjedde på samme side av flyet som flytrappene. Hos LH ble jeg forklart at det er opp til kapteinen om de vil ta om bord passasjerene mens man fyller dristoff. Jeg ble dermed sittende 18 minutter i baksetet på mine kjære Porsche, mens sjåføren var litt inn og ut og lurte på hva som skjedde. Denne remote standen var akkurat der den ene hovedrullebanen begynner så flyene kommer svingende akkurat ved deg ut på banen og man ser resten av flyplassen også og den andre banen. Jeg kunne godt bli sittende i Cayennen, men etter hvert ble jeg geleidet om bord, med to fulle busser stående og se på. Vel om bord kom det fra purseren: «You probably had it better in ze car». Menneskekjenner hun der. Hun lurte på hvor jeg satt med blikket mot rad 1 og 2. Når jeg hadde god fart og svarte 7A, ble hun litt mer usikker. LH hadde imidlertid pakket alle C på de tre og en halv første radene, så da kunne jeg hoste i fred på rad 7. Ellers så la jeg merke til at det ikke var demonstrasjon av redningsvester t/r Kiev. For så vidt fornuftig siden vi jo ikke skulle fly over noe vann, men jeg visste ikke at de tilpasset til flyruten.
Frankfurt runde 2 Landing i Frankfurt skjedde på nærmeste man kommer deres Polderbahn. Kapteinen hogg imidlertid i bremsene og med A-gate er det en ikke så verst taxetur. Det ga også en veldig fin innflygning over Frankfurt sentrum i helt klart vintermørke. Vi parkerte på A20. Det er som å parkere på en innenriksgate på Gardermoen når man kommer utenriks. Det ble dermed buss. Og hele flyet skulle ut fra bakre utgang. Fritz var ikke fornøyd. Som da en av de siste passasjerene ned trappen bak på vei mot bussen så jeg med mimrende lengtende blikk mot en Porsche Cayenne som stod og ventet på to passasjerer. Sjåføren holdt et skilt. Min F-opplevelse var jo nå over siden jeg kom tilbake til FRA på en separat booking. Jeg tittet nå imidlertid litt nysgjerrig på skiltet. Hæ???? Det øverste navnet ligner veldig på «Mr. Flymunda». Det står vist «Mr. Flymunda». Ettersom «Flymunda» er et ganske så uvanlig navn, i hvert fall for folk reisende fra Kiev til FRA, og jeg positivt viste at ingen av de passasjerene som var bak meg ned trappen het «Flymunda» så kunne det ikke være så mange andre. Bilturen fra A20, til jeg ble satt av ved A-gates, varte vel ca 90 sekunder. Litt kortere enn forrige runde. Den andre passasjeren skulle til Hong Kong og sjåføren var veldig stresset, til tross for at jeg senere fant ut at flyet hans først gikk 2 timer senere. Sjåføren spurte meg høyt om jeg skulle til Oslo. Kiev-FRA-Oslo med henting med Porsche kan jo strengt tatt bare logisk bety HON. Overfor min medpassasjer, som var tysker, må jeg må ha sett ut som tidenes mest forvirrede og fascinerte HON. Bilturen hadde imidlertid bare den effekten at jeg ble dumpet ved A-gates før de to bussene. Deretter var det gjennom transfer-security sammen med alle andre. Og den gikk med normal Frankfurt hastighet. Man kan mene mye om konkurranseutsetting, og ikke vet jeg om Frankfurt har en høyere funnrate når de sender gjennom testpersoner, men streng kontraktsanksjonering dersom man ikke møter krav til maksimale ventetider har åpenbart en effekt. Damen bak meg, spansktalende, sukket tungt når hun stod og ventet på bagasjen sin som var på vei gjennom skanneren. Ikke vet jeg om det var en årsakssammenheng, men 0,5 sekunder senere ble hun tilkalt til full manuell gjennomgang av bagasjen. Jeg smilte om mulig enda bredere, som kanskje var så påtatt, at vakten smilte tilbake og i hvert fall signaliserte at hun skjønte taktikken og at de satte pris på folk som forsøkte å være hyggelig. Vel ute tenkte jeg at siden jeg ble hentet med bil, så skulle jeg vel også slippe inn i FCL. Det ble et utredningsprosjekt som involverte flere personer. Jeg gjorde ikke så mye utover å legge frem dokumentene og forklare reiserute, herunder at det var to separate bookinger. Siden jeg forstår at dette kan skape spørsmål skal jeg være helt tydelig på situasjonen: - Jeg hadde en Lufthansa C booking med billett OSL-VIE-KBP (OS) med retur KBP-FRA-OSL (FRA) og en Swiss F booking med billett KBP-ZRH-SIN (LX) og SIN-FRA-KBP (LH). - Reisen KBP-FRA-OSL skjedde samme dag som ankomst i F med SIN-FRA og FRA-KBP. Så vidt jeg har forstått er man på egenhånd når man ankommer FRA på nytt samme dag på en separat booking. Her var det imidlertid tydelig at jeg fortsatt var i systemet og dermed ble hentet i Porsche. Når jeg skulle inn i FCL så sa de flere ganger til hverandre mens de pekte på PC-skjermen at «Er ist drinn» (altså inne i systemet). Konklusjonen i FCL var etter hvert at siden jeg var ankommende F samme dag, så kunne jeg ha valgt å gå som ankommende F til FCL. At jeg i mellomtiden hadde tatt meg en flytur t/r Kiev kunne ikke stille meg i en dårligere posisjon. Det var uansett 20 min til jeg måtte gå til flyet mitt og gaten var i gangavstand er par hundre meter unna, så det var ikke snakk om at de måtte kjøre meg, så spilte kanskje ikke så stor rolle. Konklusjonen er vel uansett at FCL-A er ganske så lik som FCT, med litt mer stressende bevegelse av folk, men med en fin utsikt. En stund etter boarding var det en kontainer på vei ut? Og så en til. Det var samme problem i VIE forrige gang jeg var der. Av alle ting som kan forsinke et fly, så synes mangel på stuere å være høyt opp på listen over unødvendige grunner. Om bord fikk jeg min egen tre-seter til tross for at det var 6 seks rader business og det var folk i de fleste vindus- og midtgangsetene. Jeg hadde sett i forkant at det var seatblock på midtgangsetet hos meg. Jeg strever litt med å skjønne når det skjer hos LH. Har også fått det på C til USA, så LH må ha system hvor de anerkjenner *AG. Nå var jeg jo imidlertid på tur med billigste C-billett. Kveldsmaskinen til Oslo har vel imidlertid primært nordmenn om bord, og få senatorer, så da hjelper det kanskje med *AG. Purser Anne og kaptein Carstein ga en hyggelig hjemtur.
Oppsummering Den observante leser vil se at jeg har skrevet meg gjennom seks besøk i F-lounger og over et døgn i luften med F (i tillegg til 6 legg med C) uten at det er et eneste ord om Champagne eller alkohol for så vidt. Ikke avholdsperson, og prøvde meg på et glass champagne hos Swiss, som diskret ble fjernet etter en stund når den hadde stått der uten at det var tegn til mer en etter et par små slurker. Feber, forkjølelse og champagne er rett og slett en dårlig kombinasjon. Reisen ga: OSL-VIE 900 poeng VIE-KBP 700 poeng KBP-ZRH 2200 poeng ZRH-SIN 13000 poeng SIN-FRA 19200 poeng FRA-KBP 2000 poeng KBP-FRA 1250 poeng FRA-OSL 1250 poeng Til sammen 40500 poeng. LX F gir 200 % poeng. LH F gir 300 % poeng. Jeg «tapte» dermed 6200 poeng på å fly LX F til SIN. Hvis man ikke har opplevd LX F er det klart verdt det. 6200 poeng er vel uansett bare en MR til GDR eller LHR. Den kvelden jeg ventet i Zürich gikk det i tillegg til Singapore også F-avganger til Sao Paulo, Hong Kong og Johannesburg, som lar seg kombinere med LH tilbake. Det som gjør F for meg er det helt unike folkeslaget som jobber i F-kabinen. Både LX og LH var bemannet med en bestemor og en som kanskje forsiktig hadde begynt å ymte om å bli bestemor. Den ene vertinnen på LH fremstod ved første øyekast som litt stiv arrogant myndig tysk dame, men viste seg etter hvert å være en veldig hyggelig person. Det er noe med hvordan de til enhver tid bare når de skal gi deg en pysjamas, litt mer te, vekke deg eller spørre om hva du vil ha til frokost når du egentlig er totalt forvirret klarer å skape en ekstrem varme og god atmosfære. Når man skal ut å reise med litt feber og forkjølet, er det ingen ting som slår to gamle tanter som passer på deg på LX/LH F.
Det er noen ting vi sveitsere rett og slett er bedre på enn alle andre. Takk for reisebrev! Alltid hyggelig. Men jeg får ikke noe mindre lyst til å reise nå..
Og helt tilfeldigvis har et konkurrerende nettsted en nyhetssak om akkurat betalt F med Lufthansagruppen. Denne gang med companion og må bestilles innen 7.april. Just saying. Jeg ble jo ikke mindre sugen på å blåse noen laken på en slik MR...
