Disclaimer: Dette er mitt første reisebrev. Så mange her inne er så flinke til å skrive og fortelle, at jeg vil forsøke min egen vri: Jeg har bare sølvbelte i bonuspoeng, jeg reiser interkontinentalt i snitt en gang i året, og da flyr jeg økonomi. Hva skjer når du utsetter meg for SAS Plus og gullkortbehandling? Jeg har heller ikke mange bilder - jeg planla ikke å skrive noe.. Og: Jeg er ikke flink til å fatte meg i korthet. Så. Et vennepar skal gifte seg, i Los Angeles. Grunnet eget bryllup senere i år, meldte vi opprinnelig avbud. Så kom SAS sitt Plus for Go-salg, og jeg tømte kontoen for 120.000 poeng for billetter til min tilkommende og meg. Alle var happy, og jeg gledet meg til å prøve seter som ikke medfører brokk. Jeg er tross alt 1.87. Avreise 07:00 via Arlanda, grytidlig opp med Flytoget. Appen fungerer utmerket. Min tilkommende har (fått) gullkort, noe som medfører at vi får testet hele tre forskjellige lounger denne turen. Første test blir i Oslo: Her er det tilløp til kaos fordi maskinene ikke fungerer, men vi får tid til både kaffe og et par blingser. Vi går ikke helt inn i gullstua, vi får tross alt både kaffe og et par rundtstykker der vi sitter nærmest alene. Det som slår meg, er hvor lite som skal til før oppholdet går fra "det er fint, og det er jo gratis", til "åh, dette er magisk". Klokken 06 hadde det vært fint med litt større utvalg av pålegg, og litt skikkelig brød? (Forbehold om at gullstua bugner over..) OSL-ARN. SAS Plus. Uansett, turen til Arlanda går fint, i sete 1D og E. Rimelig fullt, det er visst ikke helt sommerferie enda. Vi rusler til loungen på Arlanda, og jeg tror vi går inn i en "vanlige" loungen og ikke gullstua? (Altså høyre, ikke venstre?) Her er utvalget av mat og drikke enda tynnere enn i Oslo, og vi får beskjed om at flyet til Los Angeles er en time forsinket. Her kommer første virkelige tegn på at jeg ikke er like iskald som enkelte her inne: Når går man til gaten når man får beskjed om at flyet er forsinket? Jeg blir superstresset av å sitte i loungen ved oppsatt avgangstid. Tenk om flyet plutselig blir klart, og man misser flyet? Her tar jeg i mot råd. Uansett. Gate open kommer opp på skjermen, og vi går avgårde, gjennom en tom passkontroll, og blir selvfølgelig stående 30 minutter inne i gaten og vente.. ARN-LAX. SAS Plus. SAS: Sett opp et skilt, en snor, en form for sperring. Dere bør kjenne deres reisende snart. Så snart de altfor få setene ved gaten er fylt opp, stiller alle seg opp i en provisorisk kø. Når dere da begynner å bevege dere ved gaten, materialiserer køen seg, og når dere da sier "nå boarder vi reisende i Business", blir det kaos. Dette gjør at ting tar unødvendig mye tid. Det kan ikke være så vanskelig, hva? Vel, man gjennomfører en prioritert boarding, og vi finner våre seter, 22 A og B. Førsteinntrykket er godt: Setene er meget behagelige, fotstøtten virker å passe bra, skjermen er god. Jeg registrerer at Fortum får innvilget reklameplass på skjermen min etter sikkerhetsvideoen, og vi tar av en drøy time forsinket. Så blir jeg stadig mer obs på små ting som skuffer. Utvalget av filmer er i utgangspunktet tynt, men seriene.. SERIENE! Hvorfor, HVORDAN, kom man frem til at det var en god idé med én episode av serier? Én episode av 2 broke girls? Hvor er fulle sesonger av Broen? Okkupert? Hvor er de skandinaviske filmene? Her må noen snakke sammen. Det må da være et strålende utstillingsvindu for skandinavisk film? Og, hvorfor har man ikke norsk tekst? Altså, jeg behersker engelsk, men må det være en forutsetning for å kunne benytte seg av underholdningen om bord? Kinesisk tekst, det har man! Jeg vet man ikke skal forvente for mye av flymat, så det skal jeg ikke klage på. Pluss for ekte glass til matserveringen, og at man blir tilbudt påfyll av drikke. Men, ut over det var servicen heller kjølig. Jeg skal være den første til å innrømme at det var forskjeller innad i crewet, men smil litt, da! De reisende er glade for å være på tur, og dere påstår 4-5 ganger over høytalerne at dere gleder dere over/at vi valgte å fly med dere: Smil litt! Følelsen av et samlebånd blir så påfallende.. Jeg beklager at jeg glemte å be om en flaske vann ved første mulighet, men du trenger ikke gi meg "åh, herregud"-blikket bare fordi jeg tok oppfordringen om å si i fra om det var noe dere kunne gjøre for å gjøre reisen enda mer behagelig bokstavelig. Pluss for snack mid-flight! Internett fungerte ok. Forståelig nok er linjen treg, men jeg fikk sjekket mail, og sendt avgårde bilder av et Grønland badet i sol. Grønland. Badet i sol. Hit vil jeg en gang! Så forsøkte jeg å sove litt. Det fungerte heller dårlig. Dette var en dagflight, og kroppen nektet å ta inn over seg at jeg skulle få en dag som var 8-9 timer lenger. Når både flyvertinner og medreisende, og særlig førstnevnte overrasket meg, benyttet hver anledning til å skumpe borti meg, ble det til at jeg gav opp, og så filmer i stedet. Innskutt oppfordring: Bruk heller to sekunder ekstra tilbake til setet, enn å skumpe borti medreisende. Det er så irriterende når man prøver å sove. Folkeskikk, tror jeg det kalles. Vi landet på LAX, og kroppen føltes fin. Med god plass til å strekke seg ut, og nok å drikke underveis, var alt så mye bedre enn vanlig. Her ble vi forsøkt fintet ut av kapteinen, som påstod at klokken var 14:00, ikke 13:00. Jeg lot meg heldigvis ikke lure! Som ventet tok immigration noe tid, men også denne delen gikk bra. Hvorfor man må fylle ut passnummer, adresse, og svare på de samme spørsmålene 3-4-5 ganger i løpet av prosessen fra ESTA til du står ved grensen forstår jeg ikke, men samma det. Inne var vi. 5 flotte dager i Los Angeles passet helt fint. Hermosa og Manhattan Beach er fantastisk. Trafikken i byen er ikke fantastisk. Uber fungerer utmerket. Tvungen tipsing er uvant. Ekteskapet ble inngått. (fortsatt ikke eget) TBC.
Forts. LAX-ARN. SAS Plus. SAS er åpenbart nye på LAX, så nye at de ikke har fått skilt ute på gaten om hvor taxien skal stoppe. Innsjekk gikk fint, men vårt spede forsøk på en oppgradering funket ikke. Noen hadde visstnok akkurat fått/tatt de to siste setene i Business. Man har hørt mye om TSA, og ved forrige besøk var det uendelige køer, riktignok på JFK. Her, gikk det derimot som smurt! "Everything stays on today, leave iPads in the bag, shoes stays on". Ikke vet jeg hvorfor, men bortsett fra flyvertinnen fra JAL som fikk en reell omgang beføling, var security en drøm. Så bar det opp til 6 etasje, for det som virkelig ER en drøm: Star Alliance loungen på LAX, og jeg tar høyde for mitt snevre sammenligningsgrunnlag, er herlig. Godt utvalg drikke, tv-skjermer med fotball for anledningen, godt utvalg mat, masse gode sitteplasser, og så vidt jeg så muligheter for å dusje. To gode IPAs, en solid porsjon utvalg småretter og en søvndyssende omgang Portugal-Kroatia senere, var det tid for litt rusling mot gaten. Her var det igjen tilløp til kaos, ettersom jetbridgen til bakre dør ikke fungerte. Her forsøkte man seg på en omvendt prioritert boarding, hvor økonomi gikk ombord først, etterfulgt av Plus. Dette fungerte sånn passe, og alle endte opp i samme kø til slutt. Vel i luften ble vi fortalt at tidsforskjellen var 9 timer. Jeg kunne banne på at det bare var 8 timer over, og at jeg hadde lest meg frem til at man kjørte en sommertid-variant. Ettersom jeg både hadde rukket flyet tilbake, og nå er på riktig tid, er jeg fortsatt forvirret. Så fikk vi det som må betegnes som meget god flymat, i form av kylling og søtpotetmos! Her ble det også litt turbulens, noe som satte i gang et stakkars barn i kabinen. Etter en film, halvannen, ville jeg forsøke å sove meg gjennom den lyse natten, for å få bukt med den verste jetlagen. Mellom den evinnelige skumpingen og lyden av et gråtende barn gjennom ørepluggene (er jeg den eneste som ikke klarer å sove med BOSE-klokkene?) var det ikke helt enkelt. Innskutt tankerekke: Jeg er glad i barn. Men det er veldig langt å fly til LA med et barn, særlig når nevnte barn går over i nær hysterisk gråt. Jeg klarte ikke fri meg fra tanken om hvor egoistiske (vi) voksne kan være når vi drar barn som er for unge til å forstå hva de opplever til andre siden av verden for å at (vi) voksne skal få realisere oss selv. Uten at jeg kjenner historien til hvorfor dette barnet var på dette flyet. Jeg må ha sovnet til slutt, for jeg våknet av at min tilkommende fikk servert frokost, noe jeg også, mot et "åh, herregud, hvorfor sa du det ikke 30 sekunder før"-blikk fra vertinnen, fikk. Sorry, jeg sov, tross alt.. Ny mellomlanding i Stockholm, og nytt besøk i loungen (fortsatt den til høyre, jeg oppdager først på vei ut den til venstre). ARN-OSL. SAS Plus. Hvorfor slipper flyselskap egentlig unna med "teknisk feil, vi måtte bytte fly"? Altså, med høyde for at det oppsatte flyet faktisk fikk en feil.. Det er FRYKTELIG praktisk at vi akkurat var nok passasjerer til å fylle det nye, mindre flyet! Det er vel tross bra for klimaet, men når man er sliten og trøtt, er én time ekstra på ARN ikke det man ønsker. Man kan i det minste si sorry? Anyways.. Det som best kan oppsummeres som et langt gjesp senere, landet vi på Gardermoen. En kjapp runde via tax-free, bagasjebånd og vårt eneste raske tog her til lands, var vi trygt hjemme igjen. Oppsummering LA er ufattelig stort. Alle har egen, stor bil. Det er drive-through apoteker. Forstår ikke at folk orker å bo der, men (enkelte) av strandbyene (?) er utrolig sjarmerende. Venice Beach er et show uten like, men tenk deg nøye om før du tar overnattingen der. Lei deg for guds skyld en sykkel og sykle langs promenaden! Påstand: SAS Plus mellom OSL og ARN er helt meningsløst for vanlig reisende. Det er ingen grunn til å betale ekstra for hverken serveringen ombord, eller tilgangen til loungene. Du kan spare fem minutter i security på ARN (noe vi ikke brukte nå), men på OSL er det nær sagt aldri kø. Du kommer først ut til tax free, riktignok..? SAS Plus på langdistanse, derimot..! Setene er veldig gode, og du har en reell mulighet til å få sove. Du får det du vil av mat og drikke, noe som på 10 timer kan bli en en hel del. Vil du ha vin til maten, et par øl, kanskje noe til kaffen, eller en ekstra porsjon å tygge på, blir det fort en del kroner bakerst i flyet. Og én soft drink på 10 timer? Da tørster du ihjel. SAS MÅ ta seg sammen på underholdningsbiten, for den suger papp. Få på plass et bredere utvalg! En runde smilekurs er også på sin plass. Sier du at det bare er å si fra om du vil ha noe, kan man ikke nærmest himle med øynene over at Ung Mann (30-noe) faktisk ber om en flaske vann 7 timer inn i flyvningen. Summa summarum: SAS Plus flyr jeg gjerne langt igjen. SAS Go.. Neppe. Da flyr jeg et selskap som faktisk gir meg servering underveis, og som har et skikkelig utvalg underholdning. I hvert fall når jeg uansett må ha en mellomlanding. Og, lounger er digg. I hvert fall de som er skikkelige lounger. Problemet til (de "vanlige" loungene? på) Gardermoen og Arlanda er nå at jeg har vært på LAX.. Gullkortet har absolutt sin verdi, men foruten adgangen til loungen på LAX var det ingenting ekstra enn vi hadde fått som vanlige reisende i Plus. Ingen rød løper, ingen automatisk oppgradering til råkkestjerneklasse. Ingen klem av flyvertinnene, heller. Over og ut.
Flott reisebrev! Akkurat landet fra Washington DC selv og kan bekrefte det ytterst smale utvalget av serier ombord. Irriterende... særlig når man flyr begge veier og innholdet er det samme. På vei til virket ikke skjermene våre (1D og F på det innleide flyet....) så der fikk vi hver vår Ipad med enda mer begrenset innhold. Her er SAS langt bak de fleste, inkl langdistanse Norwegian som har hele sesonger.... av noe i hvert fall. Derimot hadde vi nok bedre hell med betjeningen som var over gjennomsnittet hyggelige!!
Flott reisebrev! Fikk dere vannflasker? Da jeg fly T/R Plus til Tokyo måtte vi kjøpe vannflasker, eneste vannet som var inkludert var disse små plastkrusene med vann. Veldig slitsomt å valse bak i galley for å hente ett krus med vann en gang i timen.. (Tør ikke trykke på service-knappen, føler ikke at jeg er viktig nok)
Det lå en flaske i setet ved boarding, og vi fikk flasker ved å trykke på den skumle knappen i taket og spørre om det. Ved å spørre "kan jeg få litt vann" når de gikk rundt med trallen, fikk vi bare glass.
Konge! Takk for at du tar deg tid til å skrive Er 4 år siden forrige California-tur og jeg kjenner jeg kunne tenkt meg over dammen igjen snart. Må forøvrig si meg enig i at det er veldig forskjell på mannskapet, noen er i godt humør og ser ut til å digge jobben sin, mens andre igjen virker totalt uinteresserte. Har merket meg flere ganger på de siste internasjonale flightene at danskene er sure, mens svenskene og fjellapene er smilende og serviceinnstilte
Takk for at du deler! Skulle ha gjort det samme selv etter min tur til L.A. for en drøy uke siden, men tiden strekker rett og slett ikke til. Er forøvrig helt enig i det du skriver om det skrale utvalget av underholding, spesielt med tanke på serier. Og ja, loungen på LAX var sannelig flott!
Meget bra rapport - vi trenger flere slike balanserte evalueringer av hele reiseopplevelsen Noe innfrir gjerne forventningene, og kanskje vel så det, mens andre ting trekker ned. Alle momenter er viktig å få med.
Takk for en ærlig og oppriktig rapport om opplevelsen av å reise langt i Plus. Jeg har selv reist 5 legs på longhaul i år, 2 i Go og 3 i Plus, etter at det tidligere har vært 2-3 år mellom hver langtur. Jeg kjenner meg veldig igjen i flere av punktene dine, spesielt til og fra SFO i Plus for et par uker siden. Jeg har flere ganger hatt samme opplevelsen som deg, av at man nærmest er til bry for kabinpersonalet. Av og til virker det nesten som de hater jobben sin, til og med så mye at den gamle regla om lærere som "hadde hatt verdens beste jobb, hvis det ikke var for elevene", ikke passer. Jeg tror ikke engang de hadde vært fornøyd om vi ikke var der. Samtidig hadde jeg en helt annen opplevelse til EWR tidligere i år, der crewet var helt fenomentalt på alle måter. Det kan jo hende forskjellen var at kjerra ikke var stappfull på denne flighten (var vel et eneste ledig sete i hele flyet på vei fra SFO), men jeg har også et inntrykk av at danskene svært ofte er litt surere enn resten... Nordmenn og de fleste svensker på langhaul har på det lille jeg har opplevd vært topp motiverte og hyggelige. IFEen til sas er et ubrukelig opplegg. Utskiftingen går for sakte, og hvordan i /&%/#¤ er det mulig å gjøre et så rævva arbeid at man bare tar med et par episoder fra de mest populære seriene? Hadde det enda vært de 2-3 første episodene av en serie, slik at man kanskje kunne få en sjanse til å finne noe man kunne se videre på når man kom hjem. Kanskje vi her inne skulle skrevet et felles klagebrev til SAS om dette (går ut fra at det er meeeget langt mellom de her inne som er fornøyd med utvalget på serier)? Filmutvalget synes jeg er helt ok, men ikke noe mer. Og jeg er forøvrig helt enig i dine kommentarer om undertekstene. Godt å høre at det ikke bare er jeg som lurer på hvordan man skal reagere når flyet er forsinket. Jeg har før opplevd å melding om at flyet mitt fra EVE var en time forsinket, for så å få ny melding en time senere (1 time før avgang) at flyet bare blir en halvtime sen. Jeg har ikke noen råd å gi, men håper virkelig noen som vet bedre kan gi et svar! Regner med man ikke har mye å stille opp med dersom man ikke tilbringer ventetiden på flyplassen... Boarding på longhaul er som du sier utrolig dårlig løst av SAS. Jeg har bare reist ut via CPH i det siste, men går ut fra at ARN og OSL neppe er noe bedre. Fløy Cathay Pacific i Prem Eco fra MXP til HKG i januar, og da var dette enkelt løst med et par sperrebånd og et lite skilt som ønsket oss som reiste i noe annet enn Eco velkommen. Det kan ikke ha kostet mange kroner eller kalorier å få en slik ordning på plass. Sommertid i USA klarer virkelig å forvirre. Hadde en spesielt morsom opplevelse ved kryssing av grensen mellom CA og AZ, der klokka i bilen og på reisefølgets mobiltelefon valgte et klokkeslett, mens min mobil og GPSen valgte en annen. Uansett, gøy å lese reisebrev fra andre som er litt ny i statusgamet. Takk for det! Mangel av bilder gjør ikke noe så lenge beskrivelsene er så bra.
