Del 1: Forord Dette reisebrevet består av 13 deler. Grunnen til jeg deler opp er at jeg ikke får lov å laste opp flere enn 20 bilder pr. innlegg. Mye av dette reisebrevet skrev jeg mens jeg reiste, og inneholder mine personlige synspunkter. Hvis noen er rivende uenig med meg, er dere velkomne til å poste deres synspunkter og meninger. Dessverre kan leserne risikere å lese hendelser under turen som ikke nødvendigvis er nyttig eller relevant for senere bruk. Reiserute: OSL-FRA-BKK-SIN-AKL-SIN-HND-FRA-OSL Reiseperiode: 25.03.19 – 02.04.19 25.03.19 Oslo Etter åtte og halv måneders venting, var den store dagen endelig kommet! Jeg så virkelig fram til denne turen! SAS Lounge OSL Dessverre synes jeg SAS sin biz-lounge er litt kjedelig, så jeg valgte å være litt lengre i senga hjemme. Men stakk likevel en tur innom loungen da jeg hadde en liten halvtime før ombordstigningen startet. Dessverre var det ikke mye som fristet, så det ble kun et glass juice på meg. LH859 - Biz Avreise fra OSL var forsinket med 10-15 min pga ankomstkapasitet i FRA var redusert med 25%. Årsaken til denne reduksjonen var visst softwareoppgradering. Vi måtte vente på klarsignal fra FRA før flyet kunne ta av. Da vi endelig tok av, viste klokken at off-block-tiden var en halvtime senere enn planlagt. Da tenkte jeg at loungebesøk i FRA ville ryke siden jeg i utgangspunkt bare hadde en time og 50 min til neste fly. Det viste seg at flyet likevel landet som planlagt uten forsinkelse. Så det ble tid til loungebesøk likevel. Frokosten som ble servert var helt grei. Siden jeg ble sulten, spiste jeg opp alt. He er noen bilder tatt under flyvingen til FRA. Kall meg gjerne sær, men jeg tar vare på mine boardingpass. Innsjekkingen i Oslo gav meg et stygt boardingpass uten Thai-logo, så jeg bestemte meg å gå bort til innsjekkingsskranken til Thai i FRA for å printe ut boardingpass med Thai-logo. Som følge av denne ekstra turen, hadde jeg kun 20 min i Senator Lounge. En liten digresjon, innsjekkingsskranken til TG vil alltid være i terminal C uavhengig av hvilken terminal flyet står parkert. Senator Lounge er helt grei, ikke folksomt rundt lunsjtiden, men savner klart FCT. Det ble heller ikke mye mat og drikke nå, men litt rakk jeg.
Del 2: 25.03.19 TG921 – First class Ombordstigningen i FRA var dessverre litt kaotisk. Kanskje ikke så rart siden det var meget begrenset plass på gate-området. F-passasjerer fikk ingen særbehandling og gikk om bord sammen med C-passasjerer. Dom Perignon ble servert med en gang jeg satte meg ned i 2K. Dessverre ingen Rimowa-amenity kit lenger på flyvinger til Bangkok lenger, kun fra Bangkok. Istedenfor Rimowa, fikk jeg amenity kit fra Porsche Design. Jeg spurte en flyvertinne om hun kunne sjekke om det var flere Rimowa amenity kit igjen på flyet, men ingen hell der. Det var fullt i F til FRA. Ellers observerte jeg at det var en thai familie i tre generasjoner som okkuperte fem F-seter i dagens flyving og avis på kinesisk var tilgjengelig på dagens flyving. Interessant å lese om valget i Thailand. Jeg har lest både positive og negative omtaler om hummer som serveres på TG-flyvinger, så jeg valgte å kansellere hummeren som jeg bestilte for en stunden på hjemmesiden deres. Men jeg synes ikke hjemmesiden til TG er blant de beste, fordi jeg ikke fant mulighet til å avbestille forhåndsbestilt mat. Det endte opp med at jeg sendte en mail til TG sitt kontor i Norge så de kunne fjerne matbestillingen for meg. Om bord på flyet valgte jeg thai-style kylling i rød curry til første matservering. Off-blocking i FRA var 55 min. senere enn planlagt. Det tok ytterligere 25 min. før flyet tok av. I tillegg måtte vi fly en omvei pga. stengt luftrom i Pakistan. Godt at jeg hadde veldig god tid i BKK før neste fly. Her er et bilde som viser omveien vi tok. Ca. 40 min. etter take-off, begynte matserveringen. Nøtter, vann og canapé ble servert først. Det tok ikke lang tid før hvitvin også ble servert. Kjøttstykket og den søte, syrlige og passe sterke smaken minnet meg om jeg var ombord hos et asiatisk flyselskap. Jeg er ingen god vinkjenner, men jeg likte den godt-krydrete vinen veldig godt. Etter canapé kom kaviar, brødmat og grillet hvitløk! Jeg er meget glad i hvitløk og jeg kan si at jeg var positivt overrasket å få servert grillet hvitløk ombord på et fly. Mens kaviaren ble satt fram, fikk jeg også tilbud om vodka-shot i iskaldt glass. Mange positive overraskelser her, altså. Når kaviaren og hvitløken var fortært, ble enda en forrett servert. Denne gangen laks med thai sursøt chilisaus. Jeg elsker denne smaken! Når det er sagt, synes jeg laksen var helt vanlig. Mulig jeg er vant til laks med høy kvalitet her hjemme slik at jeg ikke blir lett imponert over laks lenger. Allerede nå hadde jeg et problem, jeg begynte å bli mett. Men kylling med rød curry gjenstod og den måtte bekjempes! Hovedretten bestod av kylling med rød curry, grillet svinekjøtt, fisk med chilli og grønnsaker og omelett og suppe med svinekjøttrull. Etter å ha bekjempet hovedretten, var dommen meget klar: jeg likte hovedretten godt. Men fisken hadde faktisk mye smak og kunne muligens være litt for sterk for gjennomsnittlige nordmenn. Dessverre trakk noe tørt svinekjøtt litt ned. Om jeg skal si hvor fornøyd jeg var, tror jeg likevel 8 av 10 poeng er passende. Jeg er dog ingen profesjonell matanmelder, så noen vil sikkert være uenig med meg. En ting til, folk i Sørøst Asia spiser gjerne mat med gaffel og skje. Så ikke bli overrasket om du ikke finner kniv. Jeg var så fokusert på hovedretten at jeg glemte at det skulle være dessert etter hovedretten. Da jeg ble ferdig med hovedretten, var jeg meget mett. Heldigvis kunne jeg spørre pent om å utsette desserten i 20 minutter. Jeg måtte bare få litt tid til å fordøye maten som jeg har fortært først. Trenger også den tiden så jeg fikk notert ned inntrykkene mine. På et tidspunkt kom jeg på at mitt debut som flypassasjer er nettopp med TG. Da fløy jeg fra Taipei til Bangkok på vei til nytt hjem i Norge. Og det har tatt nokså nøyaktig 30 år før jeg igjen reiste med TG (Jeg fløy til Bangkok 27. mars 1989.) Siden den gangen reiste jeg mest med British Airways, KLM, Cathay Pacific, Finnair, EVA and China Airlines til Østen, men aldri med Thai. Dessverre var jeg fortsatt mett etter en pausen på 20 minutter, så jeg ba om begrenset mengde av dessert som bestod av ost og frukt. Portvinen som fulgte med smakte fortreffelig. Det var jo slik at kaffe og te kunne jeg ha fått hvis jeg ba om det. Men jeg var glad for at jeg ikke gjorde det fordi jeg var mettere enn mett. Etter at osten og frukten var konsumert, fikk jeg dagens største overraskelse, Osten og frukten var ingen dessert! Jeg måtte lese menyen en gang til og der stod det at jeg kunne få thai sweets, russisk punchkake, macaron og iskrem til dessert. Jeg tror ikke jeg kunne tenke klart lenger, for jeg sa ja takk til alt jeg fikk tilbud om. Nå fikk jeg også spørsmål om kaffe og te. Alt smakte meget godt bortsett fra iskremen som hadde litt kunstig og hubba bubba-lignende smak. Peppermynte-teen passet meget bra da det var mye søtsaker her. «Thai Sweets» vil jeg trekke spesielt fram. Fordi denne har minst sukker av alt. Jeg har mistanke om at den er laget av most/malt «moon beans». Meget kult uansett. Noen vet hva «moon bean» heter på norsk? To timer og ti minutter brukte jeg på dette måltidet. Og vi var nå et sted over nordøst Tyrkia. Fikk spørsmål om å gjøre klart senga, men jeg ville helst vente til maten var fordøyet. Liker ikke å sove med magen full av mat. Da senga først var klar, lå jeg ganske godt. Den nye Boogie-pyjamasen er ganske behagelig å ha på. I tillegg har F-passasjerer om bord på Thais A380 tilgang til et gedigent toalett. Å kunne gå på do i den ene enden av toalettet og skifte i den andre enden er ikke ofte man får oppleve om bord på et fly. Frokosten startet med brød og frukt etterfulgt av congee med små retter. Helt ordinær asiatisk frokost. Litt oppsummering av turen: F-kabinen virker ikke så slitent som enkelte synes. Personlig synes jeg heller OZ sin F-kabin er mer preget av slitasje. Jeg har heller ingen problem med åpen kabin siden privat liv ombord på fly er ikke så viktig for min del. Crew i F-kabinen i dag var meget hyggelig og serviceinnstilte. Det så ut som det var to faste flyvertinner i F-kabinen og noen hjalp til da det var matservering. IFE er dessverre en liten skuffelse da den har meget begrenset utvalg av filmer og tv-programmer. Men alt i alt var jeg meget fornøyd med turen og servicen.
Del 3: 26.03.19 Bangkok Siden jeg ankom Bangkok tidlig på formiddagen, dro jeg en liten tur innom Bangkok. Jeg var turist i noen timer i Bangkok og fikk med meg altfor få attraksjoner. Men rakk en to timers massasje og litt mat før jeg bestemte meg å reise tilbake til flyplassen. Uheldigvis fikk Airport Rail Link full driftsstans i over en times tid, gikk jeg glipp av mulighet å få massasje i loungen. Siden jeg fikk massasje for noen få timer siden, tok jeg det ikke så tungt. Uheldigvis glemte jeg å ha med shorts i håndbagasjen min, så jeg startet dagen i Bangkok i 33 graders varme i en bukse som passet bedre hjemme i Norge. Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg for å finne en klesbutikk med shorts. Det var en glede å vite at jeg kunne betale med Amex. Royal First Class Lounge BKK Endelig kom jeg tilbake til Suvarnabhumi. Det var en grusom opplevelse å stå på Phaya Thai-stasjon i 30+ grader i en times tid uten vifte eller klimaanlegg. Stasjonen var full av folk og folk ble mer og mer gretne. Så det første jeg gjorde etter å ha funnet en plass i loungen, var å ta en dusj. Denne dusjen var meget etterlengtet! Badet jeg fikk tilgang til var helt greit og jeg fikk gjort det jeg skulle. Rent er det også. Da jeg kom tilbake til plassen etter dusjen, var det kun en liten halvtime til ombordstigning på flyet til Singapore. Så jeg gikk for en supperett, nærmere bestemt Tom Young Goong-suppe, og iste. Royal First Class Lounge hadde lite gjester rundt kl. 18:00. Etter å ha drukket opp suppen og isteen og slappet av litt, satte jeg kursen mot flyet som skulle frakte meg videre til Singapore. TG401 - Business Class Det var få passasjerer i kveldens flyving til Singapore. Thai Airways serverte champagne av type «Veuve Clicquot Brut NV» i business klasse til Singapore. Flyet som jeg reiste med er et 777-300 med 2-3-2 konfigurasjon og god bein- og albueplass. Om man har en fremmed person ved siden av, vil man mest sannsynlig ikke oppleve mangel på albueplass. Jeg bestilte på forhånd «Rosted duck». Det viste seg at denne retten var meget god . Kjøttet var saftig og smeltet nesten med en gang det kom i kontakt med tunga. Men, det er alltid en men. Risen var tørr og hard, tegn på at den hadde stått en god stund. Et flyplasskjøkken i Thailand burde ikke gjøre en slik feil. Vi landet litt før tiden og jeg ble hentet av en bil som hotellet «Amoy» ordnet for meg gratis. Dette hotellet tilbyr en gratis flyplasstransport uavhengig om man bestiller rom direkte hos dem eller via en tredjepart. Jeg bestilte via Expedia i dette tilfellet.
Da vi flyttet gikk boardigpass fra de siste 30 årene i containeren .. «En dag må du gi slipp på dem» sa mor
Nja, mange ligger i dag i Wallet på telefonen. Men alle fra utallige turer OSL - FRA/MUC ligger fremdeles der de skal
Del 4: 27.03.19 Singapore Det var blå himmel da jeg våknet etter å ha sovet 7-8 timer. Perfekt for meg da planen frem til neste fly er å leke turist. Amoy Hotel ligger i gangavstand unna flere turistattraksjoner, som f.eks. Chinatown, Gardens by the Bay, Merlion, Marina Bay Sands osv. Men frokost først. Jeg valgte å gå til "Ya Kun", en kjede som mange i Singapore besøker når de vil ha frokost.. Så dagens frokost besto av Kaya Toast og bløtkokt egg. Etter frokost gikk jeg tilbake til hotellet og sjekket ut før jeg begynte å utforske byen. Lunsj måtte jeg jo ha. Da mange innbyggere i Singapore velger å spise lunsj på Hawker Centre, valgte jeg å gjøre det samme. Siden jeg var i nærheten av Maxwell Hawker Centre da jeg ble sulten, valgte jeg å ha lunsj der. Dagens lunsj besto av Hainan Chicken Rice, en meget populær matrett i Singapore, og iskald sukkerrør-juice. Etter lunsjen lekte jeg turist litt til før jeg bestemte meg å reise til Changi rundt kl. 16:00 selv om avgangen til Auckland ikke var før kl. 22:25. Årsaken er nokså enkel; jeg fikk nok av den ekstreme varmen kombinert med forholdsvis høy fuktighet. Så jeg bestilte en bil gjennom Grab som kjørte meg til First Class Check-in Reception i Terminal 3 for 22 S$. Jeg anbefaler Grab på det varmeste. Den er lett i bruk, mulig å bestille biltype etter behov og aksepterer Amex. Med en gang bilen stoppet utenfor First Class Check-in Reception, kom en liten gjeng for å ønske meg velkommen og hente koffertene mine. Innsjekkingen gikk fort unna og selvsagt ingen kø i passkontroll. The Private Room Siden jeg hadde så god tid på flyplassen, gikk jeg ikke til The Private Room etter passkontroll, men satte kursen mot sommerfuglhagen og deretter kino. Jeg hadde lyst til å teste ut noen fasiliteter Changi har å tilby. Personlig synes jeg kinoen er et godt tilbud hvis man bare har noen få timer på flyplassen og ikke rekker å reise til byen. Da jeg omsider kom til SilverKris lounge, ble jeg geleidet til TPR. Der tok jeg en dusj først før jeg satte meg ned ved et bord og bestilte mat fra a-la carte meny. Etter en rask gjennomgang av alle rettene som kunne bestilles, gikk jeg for kremmaissuppe, satay og dim sum. Plutselig kom jeg på at jeg glemte å bestille champagne. Dermed ble et glass Don Perignon bestilt. Det tok ikke mange minutter før suppen ble servert. Suppen var velsmakende og ga en viss metthet allerede før jeg drakk opp den. Heldigvis fikk jeg en liten pause før resten av maten ble servert. Satay og dim sum smakte helt grei, ingen store overrasker verken i den negative og positive retningen. Mulig jeg er litt kresen siden jeg har gjestet gode dim sum-restauranter i Hong Kong og har lært å smake forskjell på gode og mindre gode dim sum. Kl. 18:50 avsluttet jeg måltidet. Det jeg håpet på var at ved å innta et måltid ca. tre og halv timer før avgangen ville jeg bli sulten igjen til første måltid på flyet. En liten tur innom First Class Lounge rakk jeg også. Men der var det litt mer folksomt, så jeg tok ingen bilder der. Min mening om TPR etter å ha sittet der noen timer der er at hvis man vil ha litt stillhet og ikke mye folk rundt seg, er TPR helt ideell. De få rettene jeg testet indikerte at TPR serverer grei mat, men ikke i nærheten av Michelin-stjerne. For all del, jeg er på ingen måte skuffet over TPR og er glad for å ha testet ut den. Jeg har heller ingen problem med å anbefale andre å teste TPR. Men jeg synes at forskjellen mellom SilverKris sin FCL og TPR ikke er så veldig stor.
Del 5: 27.03.19 SQ285 - Suite Siden det var sikkerhetskontroll ved gaten på Changi, gikk jeg til gaten 15 minutter før tidspunktet for planlagt ombordstigning. Da jeg kom fram til gaten, var det ingen antydning til kø ved sikkerhetskontroll. Jeg trodde jeg var tidlig ute, men det viste seg at mange passasjerer allerede hadde gått gjennom sikkerhetskontroll før meg. Mens pass og boardingpass ble kontrollert, fikk jeg skjema som tollvesenet og immigrasjonsmyndigheten i New Zealand ville at jeg skulle fylle ut. Ombordstigningen startet som planlagt og jeg satte meg ned på 1A. F-passasjerer og passasjerer med høy status fikk lov å gå om bord først. Flyet forlot gaten presist, men det tok nesten 25 minutter før vi tok av. Det var visst rushtid på denne tiden av døgnet, altså ca. kl 22:30. Flytiden var noe kortere enn planlagt, ni timer og 30 minutter skulle den digre A380 bruke fra Singapore til Auckland i dag. Og en ting skuffet meg litt, jeg la nesten ikke merke til at kapteinen ga full gass før flyet tok av. Kanskje litt overdrevet, men jeg følte at det var enda mindre støy i rad 1 i lower deck er enn rad 2 i upper deck. En ting jeg la merke til, var detaljnivå hos crew i Singapore Airlines. Jeg fikk spørsmål om hvilke lesestoff jeg foretrakk å lese i tillegg til all informasjon jeg fikk like etter ombordstigningen. Det var nesten for mye informasjon for min vedkommende. Før flyet tok av, registrerte jeg fire forskjellige flyverter og flyvertinner som var innom meg med informasjon eller tilbud om et eller annet. Det var absolutt ikke noe veien med mye informasjon. Jeg måtte bare venne meg til det. Pyjamas og amenity kit som jeg fikk utdelt er produsert av Lalique. Pyjamasen fra Lalique er også behagelig i bruk. Suiten føltes meget romslig. SQ har suitene sine i main deck. Ved å sitte i 1A hadde jeg følelsen av å være helt alene i flyet siden det ikke var suite ved siden av meg. Sannsynligvis kom jeg ikke til å se særlig mye til andre medpassasjerer i løpet av turen. Etter at flyet tok av og crew fikk lov til å forlate sine seter, fikk jeg Singapore Sling servert med varme nøtter ved siden av. Singapore Sling er ganske forfriskende, synes jeg. Så jeg ba om et glass til da det første glasset ble konsumert. Etter det andre glasset med Singapore Sling, ble jeg anbefalt å prøve «SilverKris Sling» da maten skulle serveres Det viste seg at jeg likte SilverKris Sling godt, særlig når drinken består av ca. 25% Don Perignon. Men jeg fant likevel ut at Singapore Sling er favoritten. Til forretten valgte jeg crab roulette med avocado mousse og kyllingsuppe. Jeg valgte kyllingsuppen siden den minnet meg litt om tiden da jeg var liten. Jeg var ofte syk som liten gutt, og farmoren min pleide å lage kyllingsuppe slik at jeg kunne bli frisk raskere. Denne suppen smakte akkurat samme som den farmoren min lagde! Til hovedretten fikk jeg Biff Rendang som jeg forhåndsbestilte. Denne smakte veldig godt etter min mening. Men en av ingrediensene, tørket småfisk (pir?), kan kanskje være litt spesiell for enkelte. Jeg likte smaken og konsistensen godt og kan anbefale dere å prøve denne retten om dere har mulighet. Etter hovedretten ble ostetallerken servert. Den var også en fin overraskelse med blåost som jeg liker godt. Når det gjelder IFE, er SQ sin ganske bra. IFE’en er rask i respons. Man har til og med mulighet til å se på egne bilder og filmer via IFE. Man kan også lese pdf-dokumenter på skjermen hvis man vil. Det tok ikke lang tid etter at middagen er konsumert til jeg ba om klargjøring av senga. SQ utnytter hver eneste cm i suitene og heller gir passasjerene større sengeplass fremfor lagringsplass. Jeg hadde veldig god plass i bredde og enda bedre plass i lengde. Selv om det var god plass, fikk jeg ikke sove så mye. Gratis internettilgang med 100 mb gjorde at jeg kunne chatte med kona og laste opp noen bilder på facebook. Hastigheten var ikke all verden, men til å være på et fly med mange hundre passasjerer, var jeg godt fornøyd. Det er verdt å nevne at oppkoblingen faktisk var stabil for min del. Frokosten ble servert ca. halvannen time før landingen. Jeg valgte kun yoghurt og brød i tillegg til dim sum som jeg bestilte på forhånd. Dessverre var dim sum en liten skuffelse. Det gjenstår å finne ut om det er slik Singapore-style dim sum er. Da jeg tidligere nevnte at jeg ikke trodde jeg skulle se noen medpassasjerer i løpet av flyvingen. Det stemte ganske godt. Etter frokosten var det kort tid til landing. Så der var bare å skifte til mine klær igjen og forberede landing. Etter nesten ti timers flyving kunne jeg ikke si noe annet enn at jeg var meget fornøyd med maten, servicen og suiten. Selv om suiten er av den gamle typen, synes jeg den er et meget bra produkt. Jeg gledet meg så masse til å reise i Suite igjen tre dager senere.
Det vet jeg ikke, men pendlet BGO-OSL i 15 år med C billett og reiste i C i hele vestlige verden i 10 år ...
Nydelig reisebrev så langt! Vi fløy også med SQ285 i november og var strålende fornøyd med setene våre i 3 C/D. Servicen og maten var også strålende.
Del 6: 28.03.19 - 31.03.19 Auckland Da jeg gikk ut av flyet, hadde jeg ca. 74 timer før jeg satte kursen mot Singapore igjen. 74 timer i New Zealand er ikke mye tid for en som har reist over 20000 km. Mange av mine venner som fikk med seg reiseruta mi kommenterte det samme. Da er det naturlig å anta at immigrasjonsoffiseren som "avhørte" meg tenkte på det samme. For dere som har fulgt med på "Border Security" eller "Border Patrol" på tv, har dere sikkert fått med dere at det ikke bare er lovlydige mennesker som gjerne vil komme seg inn i Australia/New Zealand. Immigrasjonsoffiseren syntes det var noe mistenkelig ved meg, så hun begynte å stille spørsmål. For hvert spørsmål jeg svarte på, fikk jeg flere oppfølgingsspørsmål. Hun stilte spørsmål om reiseruta mi, hva jeg gjorde i Frankfurt, Bangkok og Singapore, hva jeg jobbet med, min økonomisituasjon, hvor jeg skulle etter Auckland osv. Vi holdt på slik i ca. et kvarter og jeg ble litt stressa selv. Jeg kunne se at hun ikke var helt overbevist. Men den litt fastlåste situasjonen tok en helomvending da jeg tilfeldigvis nevnte "award ticket/trip". Plutselig gikk immigrasjonsoffiseren over til en mye mer vennlig tone og sa at alt var ok, stemplet i passet mitt og slapp meg inn i New Zealand. Litt av en opplevelse, altså. "Avhøret" ble fort et tilbakelagt kapittel og en liten time senere var jeg framme på hotellet og ferdiginnsjekket. I tillegg til å være turist i Auckland, fikk jeg oppdrag av sønnen min om å fange et meget sjeldent Pokemon, Relicanth. Ryktet sier at Relicanth bare finnes på det markerte området som vises på kartet under: Heldigvis klarte jeg å fange noen Relicanth'er til sønnen min og meg selv etter noen timers leting. Så jeg kunne leke turist med god samvittighet. Skytingen i Christchurch skjedde omlag to uker før jeg ankom New Zealand. Alle flagg jeg observerte var fortsatt på halv stang og landet var fremdeles preget av hendelsen. Dagen før flyvingen tilbake til Singapore fant sted, meldte jeg meg på en gratis guidet tur. Det viste seg å være et meget lurt trekk. I løpet av to timer gikk vi forbi flere interessante attraksjoner i sentrumsområdet, og deltakerne ble fôret med mye interessant informasjon og historie om Auckland. Organisasjonen bak disse turene heter "Auckland free walking tours", https://www.afwt.co.nz De tar ikke betalt for sine turer, men tar gjerne i mot donasjon da de har administrative og andre generelle utgifter som må dekkes. Dessverre var jeg kun i Auckland i løpet av de 74 timene jeg hadde til rådighet, noe som jeg synes er litt synd. New Zealand har mye å tilby, så jeg reiser mer enn gjerne tilbake til New Zealand ved en senere anledning!
Utrolig bra, her er det fristelser for å ta en tur over å kikke i de kommende årene... TG turen gir meg indre glede, forventninger og ikke minst F opplevelsen på nye høyder. Kan ikke glede meg nok, å faktisk få flydd i F selv. Takk for at du deler.
Del 7: 31.03.19 Air New Zealand Lounge Da var det på tide å vende snuten hjemover. Mye er usett og ugjort i Auckland og New Zealand. De sparer jeg til neste gang. Jeg oppdaget en bra kinesisk restaurant rett ved hotellet, så jeg valgte å ha en solid frokost der før jeg reiste til flyplassen. Det var egen innsjekkingsskranke for F-passasjerer og den skranken var uten kø da jeg ankom flyplassen. Så innsjekkingen gikk kjempefort. Som F-passasjer kunne jeg bruke "Express Lane" i sikkerhetskontroll. Der sparte jeg kanskje 10-15 minutter. Etter sikkerthetskontrollen satte jeg kursen mot Air New Zealand Lounge. Førsteinntrykket mitt av loungen er at den er moderne og fresh. Det var greit utvalg av drikke og snacks. Da jeg ankom loungen rundt kl. 13:00, var det mulig å velge mellom sandwich, wrap, suppe og salat i matfronten. Jeg var ikke så sulten, så jeg gikk løs på desserten istedenfor. Jeg satt i loungen i underkant av halvannen time før jeg ruslet bort til gaten og flyet som skulle bringe meg til Singapore.
Del 8: 31.03.19 SQ286 - Suite Det var veldig ryddig boardingprosess i dagen flyving. Faktisk startet boardingen litt tidligere enn planlagt slik at da jeg var framme ved gaten, var boardingen allerede i gang og biz-passasjerer har begynt å gå ombord. Men det gjorde ikke noe, fordi det var en egen desk/kø for Suite-passasjerer. Så jeg gikk bort til den og dermed gikk jeg forbi alle andre passasjerer som sto i kø. Med en gang jeg gikk ombord, ble jeg ønsket velkommen ombord og en flyvertinne fulgte meg til plassen min. Krug og Singapore Sling ble bestilt og servert kort tid etter. SQ kjører ulike amenity kits fra samme produsent på flyvinger til og fra Singapore. Denne fikk jeg på dagens flyving. Vi forlot gaten som planlagt og takset til rullebanen uten antydning til kø. Det tok ikke mer enn maks 10 minutter før hjulene mistet bakkekontakt. Forrett- og drikke-ønske ble notert ned med en gang kapteinen slå av «fasten seatbelt»-lampa. Første rett var Satay. En rett jeg har prøvd å lage hjemme. Men SQ sine er bedre enn mine. Tror jeg må øve mer på å lage Satay-dipp. Siden vi fløy inn i et område med turbulens, ble matserveringen stoppet i ca. 20 minutter. Etter at vi kom oss vekk fra turbulente områder, fikk jeg servert kaviar. Til min overraskelse, valgte jeg bort kaviarservering da vi reiste fra Singapore uten at jeg var klar over det. Eller var det ingen kaviar i det hele tatt? Til kaviar valgte jeg Riesling. Jeg har alltid vært svak for hvitvin med sødme. Nå har jeg prøvd kaviar hos OZ, LH, TG og SQ. Jeg personlig mener TG fortjener den høyeste score. TG scorer veldig høyt på presentasjon og forsøk på å holde kaviar kald med isbiter på et skjell. Jeg valgte løksuppe istedenfor kyllingsuppe denne gangen. Der viste seg å være dagens store miss. Løksuppen var litt for tykk og på grensen til jeg ville kalle den kald. Virker som kokken overdrev litt med jevning. Eller var den matserveringsstansen som hadde skylda? Vanskelig å finne ut nå. Hovedretten var lammefilet. Siden jeg testet ut asiatiske retter fra Singapore, prøver jeg vestlige retter fra AKL. Dessverre var kjøttet litt for godt stekt. Husker jeg hadde samme «problem» med pepperstek hos LH. En ting jeg har begynt å lure på, er om F-passasjerer klarer å spise opp alle rettene serveres. Ta SQ f. eks., man får canapé-forrett, supperett, salat-rett, hovedrett, dessertrett, ost, frukt, bakst, sjokolade og kaffe/te til slutt. I dag droppet jeg nesten alle retter etter hovedretten og ba kun om iskrem og kaffe. Og jeg tok kun en kopp kaffe, litt yoghurt og noen små vannbakkels i loungen og jeg satt der i halvannen time. Dagens sete var 2A. Denne gangen var det heller ikke mange F-passasjerer ombord. Seks F-passasjerer kunne jeg telle. Etter maten var jeg rask til å spørre om jeg kunne få seng i den ledige suiten ved siden av meg, og det var helt uproblematisk. Tipper flyvertinnen jeg spurte synes det var greit å slippe å flytte på mine ting som eventuelt kunne være i veien. Det var jo slik at den store håndstøtten måtte senkes før senga kunne slippes ned. Mens crew hadde lite å gjøre, spurte jeg om jeg kunne ta en tur opp til upper deck foran og ned bak i flyet, gjennom økonomi-kabinene og tilbake til F-kabinen. Tilbakemeldingen var positiv og en flyvertinne gikk rundt sammen med meg. Da jeg gikk gjennom økonomi-kabinene, kunne jeg se mange passasjerer var veldig slitne og ikke hadde det særlig godt. Jeg følte at jeg var heldig som fikk reise i F. Etter omvisningen snakket jeg litt med flyvertinnen som gikk sammen med meg og ei annen flyvertinne. De sa at jeg var heldig som rakk sesongens siste A380-flyving fra AKL og kunne dermed sitte i suite istedenfor vanlig førsteklasse. Det var jo nøye planlagt fra min side, ingen tilfeldighet. Senere dreide praten med de to flyvertinnene om framtiden til selskapets A380. De sa at A380s framtid i SQ er høyest usikker. De var ganske sikre på SQ vil kvitte seg med flere A380, men hvor mange er høyest usikker. Disse kjempene er veldig dyre i drift og SQ vil putte inn enda mer lønnsomme fly i flere av dagens ruter. Siste måltid før landingen i Singapore hadde jeg i utgangspunkt tenkt å hoppe over da planen var å stikke innom et hawker centre etter innsjekking på hotellet. Men da jeg så at gravlaks sto på menyen, valgte jeg likevel å ha dette måltidet likevel. Gravlaksen smakte helt grei, men sennepen var blandet med noe som var veldig syrlig, så selve sennepsmaken var så godt som helt borte. Neste rett var Prawn Laksa, meget populær rett i Singapore og Malaysia. Flyvertinnen var litt uheldig med serveringen fordi vi traff en litt turbulens da hun skulle servere retten, så hun sølte litt. Laksa’en smakte fortsatt meget godt selv med litt søl! Retten ser ut litt sterkt ut, men jeg ville si den er forholdsvis mild i smak likevel. Så jeg kan anbefale denne dersom noen får sjanse til å velge denne. Flyet landet som planlagt kl. 21:00 lokal tid. Det var en glede å se at det ikke var kø ved passkontroll og immigrasjonsoffiseren stilte ingen spørsmål. Så jeg gikk gjennom passkontrollen, plukket opp kofferten min, bestilte en Grab-bil og kjørte fra flyplassen i løpet av et kvarter.
Del 9 01.04.19 Singapore Denne gangen havnet jeg på Capri by Fraser noen min fra flyplassen. Jeg fikk et stort rom som jeg var godt fornøyd med. Jeg var visst veldig døgnvill etter noen timers søvn på hotellet og våknet rundt kl. 06:00 Singapore-tid. Dessverre klarte jeg ikke å sove noe mer, så jeg tenkte at det var like greit å finne et sted å ha frokost. Da ei venninne kommenterte at jeg reiste veldig standsmessig, kunne jeg ikke gjøre dårligere på bakkenivå. Så jeg chartet et t-banetog som kjørte meg dit jeg skulle. Ei venninne av meg trodde virkelig at jeg gjorde det, men sannheten er ikke noe annet enn at jeg reiste med t-banen veldig tidig på morgen. Litt før kl. 07:00 var jeg framme ved Tiong Bahru Market Hawker Centre. Noen boder var allerede åpne, men ganske mange var fortsatt stengte. Men det viktigste er at jeg fant matretter jeg hadde lyst på. Mett og fornøyd var jeg da jeg forlot Tiong Bahru Market. Siden jeg ikke skulle tilbake til Changi før på ettermiddagen, tenkte jeg å rusle litt rundt. Men jeg rakk kun en attraksjon før jeg plutselig ble veldig trøtt. Så jeg dro tilbake til hotellet og og sov til jeg skulle dra tilbake til Changi. Changi Airport Siden jeg er gull-medlem hos Expedia, fikk jeg gratis sen utsjekking av hotellet. Så jeg dro fra hotellet rundt ett og var ferdiginnsjekket kl. 13:30. Flyet til HND gikk ikke før kl. 17:05, men jeg var tidlig ute fordi jeg hadde tenkt å rusle litt rundt på flyplassen før jeg besøkte SilverKris lounge. Jeg fikk jo allerede boardingpass for dagens flyving da jeg sjekket inn i Auckland, men jeg studerte ikke bordingpasset før nå. Jeg var innstilt på å gå til business lounge siden jeg skulle reise i C til HND. Derfor var overraskelsen stor da jeg så det sto «You are invited to The First class SKL» i boardingpasset. Det var dagens første overraskelse. Neste overraskelse kom da jeg gikk til First Class Lounge og leverte fra meg boardingpasset. Hun som tok imot boardingpasset studerte det litt, så gikk hun tilbake til datamaskinen sin for å sjekke noe. Nå tenkte jeg, kanskje jeg ikke fikk tilgang til First Class Lounge likevel. Hun tilkalte en kollega og vekslet noen ord med ham og dagen beste overraskelse var faktum. Jeg ble spurt om jeg heller ville gå til The Private Room. Jeg svarte veldig raskt ja! På vei til TPR sa hun som tok imot boardingpasset mitt at hun tilkalte kollegaen sin fordi det var første gang hun tok i mot en passasjer med så mange legs., dermed mye info i systemet deres. Hun ville bare være sikker på at hun tolket all informasjon riktig før hun tilbød meg adgang til TPR. Da jeg kom fram til TPR og satte meg ned ved et bord, bestilte jeg champagne og vannmelonjuice. Denne gangen valgte jeg «Claypot Rice» til lunsj. Opprinnelig kommer denne matretten fra Canton-provinsen/Hong Kong. Claypot Rice som jeg fikk var nok ferdiglaget på forhånd og ble varmet opp på kjøkkenet, men smaken var likevel god.
Del 10: 01.04.19 SQ630 - Biz Enda en gang har jeg opplevd ryddig og ukomplisert ombordstigning på Changi. Ombord på flyet opplyste kapteinen at dagens flytid til Tokyo var seks timer. Jeg må si jeg gledet meg til å prøve ut SQ sitt biz-produkt når mange sier så mye godt om det. Fire dager tidligere, fikk jeg en mail fra Expertflyer om at sete 11K er tilgjengelig, så jeg endret fra 12A til 11K i den lille biz-kabinen rett bak F-kabinen. Da jeg først var i mini-kabinen, så jeg at forskjellen mellom rad 11 og 12 var marginal og jeg ville helt sikkert trives like godt i 12A som 11K. Med en gang jeg satt meg ned på plassen min, fikk jeg spørsmål om jeg ville ha noe å drikke. Da bestilte jeg Singapore Sling. Den har rukket å bli en av mine favoritter ombord på et SQ-fly. Jeg var ikke sulten da matserveringen startet. Kanskje en solid og varm frokost på et hawker centre og heftig og sen lunsj på TPR var årsaken. Jeg ga derfor beskjed om å droppe forrett og utsette hovedretten i en liten halvtime. Jeg følte og føler fortsatt at jeg har vært ganske bortskjemt siden turen startet og det er lite sannsynlig at jeg vil få bedre og mer innholdsrike flyreiser i fremtiden. Jeg er meget glad i Satay, men jeg glemte fullstendig at jeg bestilte Satay til hovedrett på dagens flyving på BTC. Så jeg fikk satay både som canape(før forretten) og som hovedrett. Det var for så vidt greit, men litt skuffende at kjøttet var litt tørt. Så jeg har nå lært at hver eneste matservering i både biz og first er et sjansespill. Har man litt uflaks, får man servert matretter som absolutt har forbedringspotensial. Murphy’s law slo dessverre til idag for et av crew-medlemmene som skulle rydde etter at jeg var forsynt. Jeg hadde et halvt glass igjen av umeshu(Japansk plommevin). Uheldigvis veltet vedkommende glasset da det skulle flyttes. Jeg fikk litt vin på buksa og resten havnet på setet. Jeg tok en tur innom toalettet og vasket av vinen. Da jeg tilbake fikk jeg et nytt glass av umeshu og ny kopp kaffe siden den ble kald mens jeg vasket meg av vinen. Så jeg har nå opplevd å få noe i fanget av et crew-medlem. Akkurat denne flyturen er litt interessant for min egen del fordi i løpet av flyvingen ville jeg passere Taiwan. Og fire dager senere, skulle jeg reise til Taipei via Tokyo sammen med familien på ferie. Noen av mine venner og kona kommenterte at jeg var gal som fløy fram og tilbake på denne måten. Men de forstår jo ikke hvor gøy det er å kunne fly masse i første og biz for de som liker å fly. Siden jeg skule være våken hele natta mens jeg var i Tokyo, valgte jeg å sove litt på flyet. Senga i biz ombord på B777-300ER høster bare lovende ord fra meg. Meget romslig og behagelig å sove i. Det jeg synes er interessant, er at IFE tilbyr mulighet for HDMI-tilkobling. Dette betyr jo andre underholdningsmuligheter! Som biz-passasjer, kan eg merke vesentlig forskjell på oppmerksomhet fra crew sammenlignet reisene mine i suite. Som passasjer i første klasse eller suite hos SQ får man masse oppmerksomhet. Flere crew-medlemmer kommer gjerne innom og hilser på og man får som regel et crew-medlem å forholde seg til under hele turen. Når det er sagt, service i Biz som jeg opplevde er meget bra. Men man føler mer eksklusivitet og personlig service i første klasse/suite. Denne forskjellen er naturlig å forstå og jeg har ingen problem med det, men jeg synes forskjell mellom biz og first er merkbar. Det er mer enn bare større sete og mer beinplass.
