Hadde igrunn ikke tenkt å legge noe ut fra denne turen, men kan jo legge ut reiser der alt ikke går på skinner også. På sensommeren begynte jeg å planlegge høstferie. I fjor var vi i DC og NYC, og i år var ønsket litt mer varme. Florida ble fort utpekt som ønsket reisemål, og etterhvert fikk jeg booket billetter til Atlanta, som da er det nærmeste jeg kommer med SAS. Ble ikke mindre enn fem bookinger for å få dette i hop; SVG - CPH - kjøpt og betalt for alle fem CPH - ATL - to stk. business CPH - ATL - tre stk. plus ATL - CPH - SVG - tre stk. i business ATL - CPH - SVG - opprinnelig to stk. i plus, men etter litt om og men fikk jeg booket dette om til business (var kun ledig business til CPH, ikke hele veien til SVG ). Ettersom jeg likevel måtte booke Københavnflyet for seg selv, valgte vi å reise dagen i forveien, for å så ta en overnatting på CPH, kontra å reise så altfor, altfor tidlig dagen etter. Turen startet på ekte norsk vis; med ferje over en fjord. Litt lokal sightseeing. Faktisk første gang jeg har stoppet opp og gått bort til disse. Deretter går turen til Sola. Og vi reiser over nok en "fjord". Englamust var en skuffelse kontra Ringi. Vel fremme. Hadde bestilt Comfort med poeng, men noen dager i forveien ble dette endret til Clarion. Greit nok. Hadde connecting rooms med en ekstraseng (350 DKK takk) for å få fred i heimen. Hotellet var greit, men orkanen jeg hadde hørt litt rykter om noen dager i forveien begynte å nevnes på både VG og dansk frokost-tv. Her og nå var denne ingenting, så vi tenkte ikke så mye over det. Ellers ble det en rolig morgen, og etter en god time i loungen kunne vi valse bort til F-området og komme oss avgårde. Var så snill at jeg sendte konemor + mellomste i business, så ble plus på meg og de to andre. En helt grei tur, hyggelig personale og akseptabel mat. Husker ikke hva vi fikk riktignok. Etter ca. ni-ti timer i luften var vi på plass, og det første jeg gjorde var å legge oss alle inn i MPC-appen med bilder og det hele. Vel fremme ved immigration viste jeg dette til en av vaktene, og ble så sluset inn i en egen kø, som endte opp foran samme luker som resten. Ved luken slapp vi å ta bilde, så noe virket i hvert fall Det var ikke så mange folk i kø, så vi sparte nok ikke så mye tid, men det fungerte jo. Ellers er ATL en elendig flyplass om man kommer med et interkontinentalt fly og ikke skal videre. For å komme seg til leiebilområdet må man ut fra terminalen, bort til en bussholdeplass, ta bussen til domestic (tok 15-20 minutt), så opp til tog, og så ta dette leiebilområdet. Det var heldigvis ikke så mange folk her og nå, så det gikk jo greit, men på hjemveien var jeg glad vi hadde veldig god tid. Vår utkårede. Helt identisk med bilen vi hadde i fjor. Til og med samme farge. Kunne gjerne hatt Suburban heller da jeg synes de er litt tøffere, men lite å gjøre med det. Første etappe gikk ikke så langt, og vi stoppet på et typisk langs-veien-hotell i en liten by. Typisk amerikansk "billighotell" der ting er litt så som så. Det verste var derimot frokosten. Dette er jo fra før av sjeldent noe å hoppe i taket for på amerikanske hoteller, men her var det helt elendig. Mistenker at mesteparten hadde ligget fra dagen før, så vi åt en toast-skive hver og lot det være med det. Ellers begynte vi på alvor å kjenne på denne orkanen som skulle være på vei. Tok en telefon til reiseforsikringen for å høre hva de mente, men der var det heller lite å hente, så vi fortsatte nedover mot Orlando som planlagt. Buc-ees er noe som bør oppleves. Bensinstasjon på steroider x1000. Bensin hadde vi, men fikk oss endelig en frokost som gjorde jobben. Vi kjørte forbi områder der orkanen Helene hadde herjet en god uke i forveien, og det er litt av noen krefter som er i sving. Nesten alle reklameskiltene var knukket rett av i et område, og trær lå slengt som pinner rundt om. Etterhvert kom derimot palmene frem, og ikke minst dette skiltet. Og enda en stund senere var i fremme ved vår bosted under oppholdet. Leigt via finn.no av noen nordmenn. Vi har basseng hjemme som er flere ganger større enn dette, men dette var visst likevel veldig gjevt.
Første dag gikk litt til å bli kjent i området, men nå begynte orkantrusselen å bli litt mer reell enn vi egentlig ønsket. Det er nå tirsdag, og orkanen skal etter planen komme på kveldingen dagen etter. I stedet for "kosehandling" ble det litt mer hamstring av vann, mat som ikke var avhengig av strøm og mye annet rart man kanskje trenger under en orkan(?). Flere butikker stengte også tidlig denne dagen, og det var tomt for bensin på alle fleste bensinstasjoner. Ganske spesiell opplevelse. Amazon sine pakkeautomater er og blir fantastiske derimot. TV-en stod nok på litt i meste laget og skremte oss, men man blir både rådløs og rådvill. Forhørte meg med flere naboer hva de skulle, og ble ikke så veldig mye klokere. Vi var veldig nære ved å "flykte" nordover, men endte opp med å bli, da vi tross alt bodde veldig greit. Alt av hagemøbler og slikt ble tatt inn. Jeg lærte veldig mye om orkaner disse dagene i det minste. Onsdagen kom til slutt, og vi merket det var en veldig trukket stemning. Vi skulle egentlig til Disney World denne dagen, og hadde billetter dit, men det ble det jo naturligvis ikke noe av. Parken var riktignok åpen, men stengte klokken 13, så ble bare tull å bruke billettene der. Ble en trøstetur til Chick-fil-a, i stedet. Klokken var rundt 13 her, og de stengte rett etterpå. Deretter var det å vente. Ble litt spesielt, med både flomvarsler og tornadovarsler på telefonene som "flyalarmer" gjennom kvelden. Det var meldt en halvmeter nedbør i området Orlando, og mange hamstret både kryssfinerplater og sandsekker. Innsjøen utenfor begynte å fylles. Så begynte det å blåse. En god del. ...men ikke så veldig mye mer enn en høststorm på vestlandet. Det meste skjede gjennom natten, og da sov vi alle. Utover morgenen var det hele for det meste over, og jeg skal ærlig talt innrømme at vi ikke merket så mye til det utover litt uling i vinden og vannstanden i innsjøen. Litt har det jo blåst, men med tanke på hvordan mange av disse husene blir bygget kan man kanskje ikke forvente annet heller. Utover torsdagen tok vi sjansen på å lufte oss, og det virket som om det var lite skader og slikt rundt om. Det meste var fortsatt stengt, men Walmart åpnet faktisk opp utover dagen, så vi fikk brukt litt tid der (uten at fokuset var på orkanhamstring). Fredagen begynte ting å normalisere seg litt, men eldstedatteren som hadde lungebetennelse noen uker før vi reiste hadde nå klart å smitte foreldrene sine, så formen var ikke helt hundre. Vi fikk nå vært innom her og der, og besøkte bl.a. Dezerland. Verdens lengste bil.
Dette eies av en milliardær som har bygget om et gammelt kjøpesenter til en aktivitetspark. Her finnes nevnte bilmusuem, gocartbane, arkademaskiner og mye annet rart. Det var også et ganske imponerende James Bond-musuem her. Deretter ble det enda litt mer bading. Før vi tok turen til Disney Springs på kvelden for å i det minste få bittelitt Disney med oss. Dagen etter var det på tide å pakke seg ut, og vi ville prøve å få til minst en ting av det vi hadde planlagt; alligatorpark. Det ble dessverre ingen sumpbåttur, da det ikke var helt oppe å gikk enda, men fikk hilst på noen aligatorer og papegøyer. Så var det å starte turen oppover. Passerte mange kolonner med brannbiler, ambulanser, linjebiler og annet rart som hadde vært stasjonert i Florida de siste dagene.
Etappen endte i en liten småby ca. to timer fra Atlanta. Helt ok hotell, men kostet jo nok til å være et enkelt hotell langs veien. Vi hadde egentlig veldig god tid, men bestemte oss likevel for å bare kjøre mot flyplassen. Noe jeg absolutt ikke angret på. Siste fylling. Lå litt å tenkte på denne idiotiske bussen kvelden før, og bestemte meg derfor for å kjøre til terminalen og sette av fruen og de to eldste med all bagasje, så kunne jeg og minstemann levere bilen. Etter avlevering var det da disse 20 minuttene i bil for å levere bilen. Var såpass langt at jeg var redd for at nivået på tanken skulle gå ned, men det gikk heldigvis bra. Vi vinker farvel til bilen. Ble rundt 2000km totalt. Bilen gjorde absolutt jobben, og selv om jeg kanskje ble litt skuffet i begynnelsen gikk det fort over. Køen til bussen til internasjonal-delen. Ettersom vi fløy med SAS måtte vi ta denne. Hadde vi fløyet med f.eks. Delta kunne vi sjekket inn på Domestic. Vi stod i denne køen i nesten en time, og de som hadde dårlig tid ble bare henvist til taxikøen. Endelig vår tur. Bussen ser stor ut, men halve bussen var bagasjestativ, så var ikke mange sjelene som gikk i den. De to andre bussene som gikk her var enda mindre. Usikker når SAS åpnet skranken, men den var åpen når vi kom tilbake. Deretter gikk ferden gjennom sikkerhetskontrollen, noe som var ganske fort gjort, til tross for mangelen på fast track, og så rett til Delta sin lounge. Ganske stor og hyggelig lounge, med terrasse utenfor. De hadde også dusjer, noe som gjorde veldig godt. Og til slutt var vi på plass, og på rett vei. Det ble tunfisk til forrett, noe som også ble det siste måltidet mitt før jeg tok kveld. Var veldig glad for at vi hadde business på hjemturen. I tillegg er det litt lengde på denne ruten kontra f.eks. New York, så man får noen timer på øyet. Og det var det. Vi landet etterhvert i København, og kom oss omsider tilbake til Stavanger og deretter hjem. Dagen etter gikk turen til legen, og vi fikk kur for lungebetennelse. Som dere sikkert ser ble dette en veldig amputert tur. Planen var å besøke nevnte Disney, Daytona Beach og andre steder, men vi fikk ikke mulighet til noe av dette. Jeg vil likevel ikke kalle turen mislykket, for vi koste oss veldig i huset vi leide, den ble bare litt annerledes enn vi hadde tenkt.
