Guttungen (les: meg) har hatt et ønske om å se på monstertruck-show en liten stund. Det har liksom aldri blitt noe av det, men plutselig fikk jeg ånden over meg, og fant et show som passet med både fri, grei lokasjon og ledige billetter. I utgangspunktet en rask tur frem og tilbake, men alle turer må jo endres en 3-4 ganger, så endte opp med enveis til D.C. med SAS, tog til NYC og deretter Swiss hjem igjen. SAS med FP og Swiss med en CT som uansett hadde gått ut. Kunne nok gjort dette på smartere måter, men hadde vel i grunn ikke så stor tro på at det faktisk ble tur. Reisen begynner så altfor tidlig fra Karmøy Lufthavn. En rask tur innom hovedstaden for å se på subsea-pumper. Deretter nesen mot hovedstaden i Legoland. Greit med liten lekeplass ved gatene til USA. Først ombord! Og på plass. Første gang i 321 LR for min del. Tronesete hadde selvfølgelig vært å foretrekke, men når man reiser med (små?) barn er det greit at de ikke sitter alene. Vi forlater kysten av Legoland. ...og ser etterhvert rett ned på Dyreparken. En liten sving over Prekestolen. ...og Sola lufthavn. Før vi til slutt flyr rett over flyplassen vi startet fra for åtte(!) timer siden. Fløy forøvrig rett over vårt Eger hus også, så rett over at det ikke lot seg gjøre å ta bilde. Etterhvert kom forsyningene, her forretten til barnemåltidet. Og forresten til pappamåltidet. Helt greit, men ingen Løyrom. Barnemiddag. Pappamiddag. Denne har vel blitt dokumentert en del her inne, men den imponerte ikke på noen som helst måte. Dessert fristet ikke så mye, så det ble søvn og film, før vi etterhvert fikk pre-landing. Ingenting å hoppe i taket for, men det var greit med litt påfyll. Og minivarianten. Etter langt om lenge og lengre enn langt (10 timer flytid, mye motvind), kom vi omsider frem, og guttungen lot seg imponere over fly med to etasjer. Var vel et kvarters venting i immigrasjon, før vi tok (den forholdsvis lange) turen til den splitter nye metro-stasjonen. Denne åpnet helt på slutten av 2022, og gjør reisen til sentrum en god del enklere. Og til slutt fremme på hotellrommet etter ca. nittetyve timer på reise. Ikke noe spennende hotell, men ganske sentralt i nærheten av National Mall og Federal Triangle.
Første dag begynner som vanlig tidlig, så det ble å jakte litt frokost før vi tok Metroen til dyreparken litt utenfor sentrum. Denne åpnet kl 08, så det passet veldig greit å begynne der. Som det meste annet i D.C. er også denne helt gratis, men man måtte bestille billett på forhånd (noe jeg ikke hadde fått med meg riktignok). Her var det dyr av den mer eksotiske typen. Både hvite/sorte. ...og røde. Selv om de egentlig ikke er i slekt. Beltedyr. Spesiell sak. Simba? Dyreparken var mye større enn antatt, så det gikk faktisk en del timer der. Absolutt verdt et besøk. Neste på listen var flymuseet i sentrum. Her hadde jeg faktisk fått med meg at man måtte bestille billett (fortsatt helt gratis), noe jeg var glad for da vi ankom. Her var vi absolutt ikke alene. Neil Armstrongs månedrakt. Månebil. Usikker på hva denne gjorde på et flymuseum, men når jeg tenker etter har vel denne hatt sine meter i luften. Hvis noen skulle være i tvil. Lunch fra en av de 15(?) food truckene utenfor. ...deretter litt vandring rundt på national mall. En tur innom naturhistorisk museum for å se på gamle beinrester. Og andre merkelige skapninger. Nytt museum; denne gang amerikansk historie. Her gikk vi i hovesak for den avdelingen med tog og biler.
Vi fortsetter der vi slapp. Litt sightseeing i nærområdet. Forøvrig nydelig vær, men forholdsvis kaldt. Kongressbygningen var dekket med stillas, så den var ikke så spennende denne gang. Et hvitt hus. Man ser det vel egentlig bedre fra motsatt side, og det er heller ingen offisiell fremside og bakside, men i mitt hodet vil dette alltid være forsiden. Innom Hr. Lincoln en snartur. Lite å utsette på utsikten hans. Monumentet. Jeg hadde faktisk ikke fått med meg at man kunne gå opp der, men da billettene kun var tilgjengelige kl 9 på morgenen får det bli en annen gang. Liten gutt og høyt tårn. Dag ble til kveld og kveld ble til natt. Neste dag ble det metrotur til DCA, Washingtons andre flyplass. Ikke for å fly, men for å ri. Det var enklere å leie på flyplassen enn i sentrum, og da kunne man like gjerne ta den flyplassen som var nærmest. Ca. to grader, men er det sol, så er det sol. Turen gikk litt ut på bygden, til byen Harpers Ferry. En koselig liten cowboy-aktig by, med tøff bebyggelse. Denne gjorde også at jeg kunne krysse av West Virginia på listen, noe som da ble min 15. stat.
Deretter gikk turen til den andre flyplassen, og flymuseet der. Mye tøft på dette bildet. Etter fly ble det mat av den mer amerikanske sorten; Chick-fil-a. På mange måter kylling-versjonen av Max om man sammenligner KFC med McDonalds. Nå var været også blitt bedre, og med 14-15 grader måtte nesten bare taket av. Ble litt kjøring rundtom, deriblant ut til Potomac Mills for å få Walmart og kjøpesenter-kvoten oppfylt. Når det er nevnt er vel ingen av oss særlig glade i shopping, så det ble i hovedsak hot wheels-biler, rød M&M og plastsugerør. Oppfylling av hesten, før den ble levert igjen samme dag. Hadde vært samme pris å hatt den til neste dag, men så ingen grunn til å kjøre til sentrum, betale for parkering og deretter levere den igjen neste morgen. Å leie bil kom jeg frem til at ble ca. samme pris, om ikke billigere enn å benytte Uber til de stedene vi ønsket, og når vi først hadde den kunne vi besøke litt flere steder også. Dag tre, og koffertene er pakket. ...men ikke avreise helt enda. Vi går forbi FBIs hovedkvarter. Og bort til Capital One Arena. Her spilles altså nasjonalsangen. Alle opp å stå med hånden på brystet. Må si det var litt mer spesielt enn jeg hadde sett for meg.
Vi monstertrucker litt mer. Så, hva skal man si? Ganske tøff opplevelse på alle måter. Kunne gjerne tenkt meg å vært på en større arena riktignok. For min del må jeg si mye av opplevelsen var det å være på en erkeamerikansk stadium, med skjermer i taket og alt det der. Uansett, absolutt noe som kommer til å bli husket lenge. ...men vi må videre. Etter endt show ble det småspurting tilbake til hotellet for å hente bagasje, før det ble metro til Union Station for tog videre. Hadde timet disse billettene slik at vi ikke måtte vente for lenge på toget. Her var opprinnelig plan å kjøre, tog ble raskere, billigere og enklere. Ikke helt alene. Ganske gode og komfortable seter med god plass. Det fantes også en business-avdeling til dobbel pris, men forskjellene var minimale etter det jeg kunne finne. Dette er vanlig regional-tog, men man kunne også ta Acela "Express" som tok hele tyve minutter kortere tid. Turen tok tre timer og tyve minutt, og vi landet akkurat på tiden. NYC er noe eget på mange måter. Valgte hotell rett i nærheten av Penn Station for enkelthetens skyld, og må si jeg var meget fornøyd med valget. Mye mer europeisk i stilen enn de fleste amerikanske hotell. Skulle gjerne hatt en seng til riktignok, men vi overlevde det også. Frokost fikk vi også, men kokte karbonader blir nok aldri noen favoritt. Før vi reiste fant jeg diverse ting på Amazon som jeg kunne tenkt meg, så fant ut jeg skulle teste henteautomatene deres. Bestilte først til en lokasjon i Washington, men der hadde de bestemt seg for å sette automaten i et lokale som var stengt både lørdag og søndag. Veldig smart. Heldigvis får man refundert pengene om man ikke henter pakkene. I New York derimot sover de som kjent ikke, så hadde litt bedre hell her. Ble ikke mindre enn tre turer til denne automaten.
Wow; for en flink og tapper liten kar du har med deg på tur! Så mange museum og ingen "meltdowns".....Blir vanskelig å toppe denne turen seinere i livet. Takk for at vi får følge dere på tur.
Takk skal dere ha. Det gikk egentlig ganske greit å reise med en 5-åring. Kun litt klaging på vondt i bena til tider, men når jeg hadde 37000 skritt en dag, må gudene vite hva han hadde. Vi bodde på Fairfield i NY ja. Veldig greit hotell som jeg uten problem kan anbefale. Vi fortsetter NYC-turen. Etter at pakken var hentet var det på tide å komme seg ut. Hotellet lå ganske nært Hudson Yards og the Highline, så vi begynte dagen der. The Vessel er dessverre ettersom det ble litt for populært å hoppe ned(!) Når vi nærmet oss enden kom denne "øyen" til syne; Little Island. En liten park laget på elementer midt i elven. Etter øyhoppingen gikk turen med subway litt sørover, og vi hoppet på båten til Staten Island, mest for turen sin del. ...og da fikk vi også sett denne. Guttungen ville selvfølgelig inni frihetsgudinnen, men fant ut han var under minstekravet for å få lov til å gå til topps. Jeg så ikke poenget med å betale for å gå rundt på øyen, så dette får holde. Man skal ihvertfall ikke stjele dopapir på ferjeterminalen på Staten Island. Etter en liten runde på outleten (som vi gikk tomhendte fra) og en kjapp matbit på Subway tok vi ferjen tilbake. En liten stopp i Battery Park for at barn skulle få være litt barn. Innom Ground zero. Jeg var på museumet sist jeg var her, så det hoppet vi over denne gang. Tenker han trenger noen år til for å forstå litt mer av dette uansett. Fra Ground zero er det ikke så langt å gå til Brooklyn Bridge, så vi tok denne i samme sleng.
Etter dette ble det subway tilbake til hotellet for å roe ned litt, før vi tok en kort kveldstur til Times Square. Ny dag, nye umuligheter. Roosevelt Island har stått på listen en stund, så denne var først ut i dag. Hadde frem til nå bare brukt Apple Pay til subwayen (dette fungerte supert forøvrig), men her måtte man kjøpe Metro Card gitt. Må si jeg liker disse gamle broene og byggverkene. Er noe eget over denne stilen. Vel framme på Roosevelt Island gikk vi bare rundt og tok samme vogn tilbake. Innom en av de viktigste butikkene i NYC. Etterfulgt av en litt rolig ettermiddag i Central Park. Tredje og siste dag. Hadde akkurat litt for god tid til dagens første plan, så tok turen bortom Flatiron budding, som var dekket i stillas. Besøkte derfor heller butikken rett ved siden av (som ikke er den samme som i går skal vite); ...og der fikk vi et stillasfritt strykejern. Så til målet; One Summit Vanderbilt eller hva det enn heter. Hadde bestilt billetter dagen før, så vi kom oss opp når vi skulle sånn ca. Dette badeballrommet slo virkelig an. Jeg tror vi var her i nesten en time og irriterte vettet av alle influensene som skulle ta dagens Instagrambilde.
Dypt imponert over mengden planlagt og gjennomført sightseeing og opplevelse. Reisefølget klager vesentlig mer en 5 åringen ser det ut til.
Etterpå ble det en rask matbit, før vi tok subwayen til ca. midt på Central Park og gikk nedover i aldeles nydelig vær. Omsider var klokken blitt mer, og turen gikk tilbake til hotellet for å hente bagasje, og deretter ble det subway til Jamaica (fiffige navn). NYC Skyline fra JFK airtrain. Noen kjente haler. Innsjekk var i LH sin skranke, og gikk fort for seg. Det samme gjaldt sikkerhetskontrollen, og det var like mange folk i vanlig kø som i fast track. Rett etter kontrollen kom man hit, så da bar det opp i senatoren i andre etasje. Nesten helt alene. Tror vi vi var en 6-7 stk. totalt der inne. En helt grei, men veldig typisk LH-lounge. Ingen andre *A-lounger på terminal 1, men den gjorde absolutt jobben sin. Vårt fly dukket etterhvert opp. Boarding. Og på plass. Ikke tronesete her heller, men igjen ganske greit å sitte slikt når man reiser med barn. Amenity. ...og god natt. Kunne gjerne vært litt lengre disse turene østover, syv timer er litt for lite på natten etter min mening. Kveldens måltid. Tunfisk til forrett og Kalv til resten. Lite tilbehør til kalven, men måltidet i seg selv var absolutt å foretrekke over SAS' sitt. Og dett var dett. Vi landet i Zürich, og tok noen timer i loungen der, før turen gikk tilbake til Oslo og deretter Karmøy. Alt i alt en grei liten vintertur, der jeg føler vi fikk gjort og sett en del. Når det kommer til flyene fungerte 321 LR overraskende greit, og jeg savnet ikke wide body så mye som jeg hadde trodd. Setet var derimot trangt, og oppbevaringsplassen var ikke særlig god på to-seteren. Tok meg selv i å komme borti de nederste knappene til setejusteringen hele tiden, noe som var veldig irriterende. Ellers var crew topp, mens maten litt sånn passe. Hos Swiss hadde vi minikabinen, noe jeg tror var ganske greit. Videre var stolene noe harde, og skjermene ganske små. God mat og service, men en mye "stivere" tone enn hos SAS. Jeg vil nok rangere Swiss 330 foran SAS 321, mens jeg hadde valgt SAS widebody fremfor begge. Takk for oss!
Veldig kul tur! Blir definitivt brukt som inspirasjon til en tur til Washington en gang i fremtiden. Takk for turen.
Syns jeg kjente igjen de sånn passe gode kjøttkakene fra min forrige NY-tur. Forferdelig frokost men ok hotell. Takk for turen!