Reisebrev: Hva er det de driver med i Trondheim, tro?

Blir vel Egon i kveld da? Trondheim store stolthet

 

Tror nok en middag på Fagn gir mer poeng enn på Egon

 

Inn i en trang bakgate i Trondheim, en mørk kveld helt i slutten av november - og hva finner vi der? Oj, se - en stjerne!






Fagn er norrønt for å ta i mot med glede, og det er nøyaktig det vi har tenkt å gjøre. Innenfor den litt anonyme døren klatrer vi opp en bratt trapp til 2.etasje, der det er en trivelig liten lobby/bar. Det viser seg at det er restaurantsjefen selv som står bak baren, og han lurer på om vi kanskje kunne tenke oss en liten aperitiff før maten?



Vi takker selvfølgelig ja, en dry martini før middagen føles slett ikke feil. Og restaurantsjefen er trivelig selskap, og forteller litt både om den lokale ginen (Granskauen) og Bob Marley som titter ut på verden fra hjørnet av baren. Sistnevnte har visstnok fulgt gründeren av Fagn i årevis, men samboeren hans synes ikke den er pen nok til å ha i stua hjemme...



Fagn har to «deler», en bistro innenfor baren i andre etasje der du kan få litt enklere retter til snille priser, og en fine dining restaurant i første etasje der du kan velge mellom liten (10 retter) eller stor (20 retter) smaksmeny. Du får ikke ekstrapoeng for å gjette hvor vi hadde tenkt oss...



Da aperitiffen var tømt ble vi hentet ved baren og fulgt ned en ny trapp, til restauranten i første etasje. Her er bordene dekket og klar for kvelden, og hyggelige kelnere smyger seg mellom bordene med viner og nydelige småretter. «Vår» kelner begynner med å fortelle litt om Fagn - og til og med hvor toalettene er, det er første gang vi har opplevd at noen forklarer før man faktisk trenger det og spør etter det. Og så fort vi har fått vår andre aperitiff (selvfølgelig skal vi ha champagne!), en rosé fra Henriot, begynner måltidet.

 

Dette starter meget bra

 

I Trondheim heter det vel strengt tatt "veit" og ikke bakgate...

 

Utrolig artig å lese om folk som drar til hjembyen min for å ete
Hvor mange Michelen restauranter er det i Bergen @Eddie47 ?

 

Restauranttilbudet i Bergen kan beskrives med ett ord: middelmådig. Problemet er at en må dra igang det hele, som i Trondheim og her i Oslo, og det har ikke skjedd i Bergen.

 

Det viser seg at den første retten allerede står på bordet - «borddekorasjonen» med blåskjell er nemlig ikke bare en dekorasjon - det er vår første smakebit! Inni blåskjellene gjemmer det seg nemlig to oransje kuler, små smakseksplosjoner av røkt blåskjell og gulrot! Kjempegodt!




Deretter følger en østersgranité med tynne flak av blomkål og et lite sitrussting av juzu. Østersen (Fine de Claire) kommer helt tydelig frem, og smaken er nydelig - men du verden så lite fotogen rett!



De to neste smakebitene kommer samtidig, i form av små «puter» med råreker og dill og små terter med hummer fra Fevåg med rognkjeksrogn og persille. Begge er perfekt avstemt med klar og fin smak av råvarene, en virkelig nytelse for smaksløkene.



Neste rett ut er av det mer odde slaget - reinlav fylt med svineblod og pyntet med pulver av tørket rødbete er nok ikke noe vi hadde funnet på å servere selv, men det smakte jo forsåvidt godt, og teksturen var .... interessant.



Da neste rett kom på bordet kom det et lett oppgitt sukk fra sjefen sjøl, som er hovedansvarlig for fotodokumentasjonen. Små svarte kuler servert på en svart steinplate? Åssen i all verden skal man klare å ta gode bilder av DET? Kulene viste seg å inneholde andelever, og fylte munnen med deilig, fløyelsmyk og fyldig smak.



Champagneglassene begynte - til tross for påfyll - å tømmes, og til den neste retten fikk vi en musserende fruktcider fra Fruktstereo, F.W.A. - Straight putta Dalby. Den matchet retten - brød og brioche, faktisk - helt strålende. Og selvfølgelig fikk vi smør til - både «vanlig» smør, ramsløksmør og ostesmør (nam!). Og litt spekeskinke.




Deretter fikk vi en tørr riesling, Handwerk fra Leiner, til sikrogn fra Aursund med en silkemyk saus laget på fermentert hvit asparges. Denne retten overrasket virkelig positivt - den milde aspargessmaken var perfekt avstemt mot smaken av rogn og gressløk.




I starten av måltidet hadde vi fått spørsmålet om vi hadde lyst på en liten tilleggsrett, med kaviar og vodka. Nå synes vi kanskje det var ganske unødvendig å spørre oss om det - naturligvis har vi lyst på kaviar! Og nå var tydeligvis tiden kommet. Ingen av oss kan skryte på oss noe særlig kunnskap om vodka, og navnet på flaska stod med bokstaver som ikke finnes på et norsk tastatur - men det stod nå i alle fall under at det var «Russian Standard Vodka». Hva nå enn det betyr... Kaviaren ble servert med pisket rømme, gressløk og små, sprøstekte røstipotetlapper - og joda, dette var nok smaksmessig en bedre presentasjon enn vi har fått på både den ene og den andre førsteklassen opp gjennom tidene. Og så brakte det frem noen fine reiseminner på kjøpet.




Etter kaviaren fikk vi servert en Muller Thurgau fra en tsjekkisk produsent, Milan Nestarec. Denne fikk følge av en deilig bit stekt breiflabb med broccoli - noe som fikk sjefen sjøl til å utbryte at vi godt kunne spise mer sånn fisk hjemme. Madammen var helt enig, og lurte litt på om det var mulig å låne kokken med hjem?




Den neste smakebiten tok oss med på skogstur, med sopp og grønne einebær i en kraftig soppsjysaus, med soppkrem og småløk. Om ikke akkurat direkte fotovennlig var det i alle fall veldig godt! Her fikk vi en chenin, La Roche Bézignon 2018, i glasset.



Deretter fikk vi litt fransk i glasset, en Côtes du Jura 2015 fra Jean Bourdy. Og den neste retten kom med et aldri så lite shownummer - delikate stykker av piggvar på en sirkel av stein i en seng av einerkvister fikk «bade» i tørrisrøyk ved bordet, før de ble plassert i en sjenerøs porsjon jordskokkrem som lå og badet i en nydelig kraft.






Côtes du Jura’en holdt også til neste smakebit, som ble presentert som «potet som prøver å være pasta». Og ja, det var nettopp det den prøvde - laget som tagliatelle med sopp og urter. Denne retten var nok egentlig mer morsom enn eksepsjonelt god - den var svært forsiktig varmebehandlet for at «pastaen» ikke skulle gå i oppløsning, og litt av smaken av rå potet hang fortsatt igjen.




En liten hvilerett basert på agurk frisket opp smaksløkene før vi begynte forsiktig på kjøttrettene. En Côtes du Rhône 2014 fra Domaine de Pergaud, Brézème Vieille Serine, skulle få følge to «generasjoner» hjort. Først fjorårets hjort, speket og omskapt til «strø» over bakt og kremet sellerirot - mildt og søtt og salt på én gang. Og deretter årets hjort som så vidt var skremt med en varm steikepanne, servert med biter av bakt rødbete, kantarell og småløk.








Måltidet nærmet seg etterhvert slutten, men man skal jo selvfølgelig innom litt ost på veien. Hos Fagn betyr ikke dette ostefat, men en smeltet ostesaus av Skjenald, en myk kittost fra Orkladal Ysteri, servert med kvedekrem. Masse deilig smak, og servert med en Hattenheim Nussbrunnen Riesling Auslese 1992 fra Rheingau.




Desserttid! Først - fremdeles sammen med rieslingen - en liten skje honningis laget på honning fra Sluppen og servert med risflak smakssatt med trøffel. Deretter fikk vi et par glass med Isplomme 2017 - laget på samme prinsipp som Eiswein på Skott gård - til mjødurtkrem med havresmuler og karamell. Helt nydelig avslutning på måltidet, og nå var vi virkelig sprekkmette.






Og selvfølgelig - helt til sist, når man egentlig ikke orker mer - et lite «tre» med konfektbiter. Madammen klarte ikke motstå fristelsen og måtte smake litt, men sjefen sjøl tenkte nok mer på den Monty Python-sketsjen med han som spiste så mye. Care for a mint, sir?

 

0

 

Litt vinbilder for de som er interessert i sånt

 

Fantastisk. Hvor lang tid i forveien måtte dere bestille?

 

Prøvde å få bord der sist vi var i Trondheim endte opp på NordØst ...deilig sted det også.
Blir svært sulten av dette så nå er det rakfisk alene på hytten.

Neste år tenker jeg at vi må samles til rakfisk i Valdres (@ValdresBjarne )

 

Vi bestilte når de åpnet for reservasjoner i november, så var vel i begynnelsen av august vi bestilte. Ukedagene er greie å få bord på, men helgen bør man nok være tidlig ute.

 

Jeg ser at tiden er overmoden for en tur til Trondheim. Har fortsatt en plass i hjertet mitt, seøv om det er 10 år siden jeg flyttet
Og lommeboken i dag tilsier at keg har råd til noe mer enn nudler fra first price

 

Må ha middag i kveld også

 

Jeg tror nesten dette topper Egon! Tilogmed den som ligger i tårnet Ser helt fantastisk ut!

 

Fantastisk rapport som vanlig fra dere!
Ser de har byttet litt på menyen siden jeg var der i sommer.

 

Credo har jeg vært på

 

Støttes!

 

Anbefaler en tur innom Spontan Vinbar
Vært der to ganger, bare for et glass vin og noen snacks.
Men maten skal også være god og hyggelig priset.
Anbefaler å bestille bord på forhånd da lokalet er veldig lite