Jeg vil forresten benytte anledning til å slå et slag for de nye sekkene våre! Fantastisk praktiske sekker fra Osprey, der man kan ta av fronten som da blir en egen tursekk. Tar denne som håndbagasje og sjekker inn hovedsekken Kjøpte dem på Outnorth som ga ganske grei viatrumf
Neste dag besto av latskap og utnyttelse av stedets fasiliteter: basseng, gjørmebad og vulkanske varme kilder. Ganske så digg igrunn. På kvelden var det tilbake til restauranten der vi kunne konstatere at de leverte bedre på a la carte enn buffét. Vi fikk servert en utsøkt biff marinert i kaffelikør. Med litt argentinsk rødt i glasset ble det en flott avslutning på kvelden. Påfølgende dag bestemte vi oss for å se hvilke turer som ble tilbudt på stedet, og plutselig befant vi oss sittende på hver vår hesterygg på vei til noen lokale fossefall. Ettersom undertegnede har ridd én gang tidligere i sitt liv og da kunne konstatere en lettere hesteallergi, ble det behørig konsumert zyrtec som forebyggende tiltak. Vel oppå ryggen kunne samme person videre konstatere at det ikke bare er lett allergi som har holdt vedkommende borte fra denne typen dyr. Ettersom turen stort sett besto av opp og ned og tidvis løpske og virile hester ble det derfor en noe ubehagelig førsteetappe ut til fossefallene. Men det gikk nå på et vis. Returen var ikke like kupert og bød på vesentlig mer mestringsfølelse for den ulærde, og i retrospekt - med alle lemmer intakt - må man vel konkludere at det i det store og hele var en flott opplevelse å ha fått med seg. Dagen ble avsluttet med yoga eller pilates eller noe sånt på terrassen. For noen i hvert fall. Og igjen dukket den koselige apefamilien opp da solen gikk ned
Trygt plassert i Copa-loungen på SJO må vi dessverre konstatere at oppholdet i dette vakre landet nærmer seg slutten. Vi valgte å gjøre en liten endring på siste del. Opprinnelig skulle vi ha én natt i Monteverde og én natt på Wyndham ved flyplassen. Dette syntes vi ble litt masete, og siden vi allerede hadde fått med oss litt regnskog og hengebroer i Arenal valgte vi å endre det til to sammenhengende netter på en lokasjon med nærhet til flyplassen. Etter litt Expedia-leting havnet valget på Barons Resort. Stedet ligger 35 minutters kjøring fra SJO, i området Atenas, på en fantastisk utsiktstopp. Vi kom veldig rimelig fra det, med 800 kroner natten, og stedet hadde svømmebasseng og en bra restaurant. For ikke å snakke om egen takterrasse med fantstisk utsikt. Kan virkelig anbefales som avslutning på turen for de som flyr hjem fra SJO. Trikset er å ikke gå for suitene. De har ikke like bra utsikt, og eneste forskjellen fra de vanlige rommene er at suitene har kjøkken. Mens vi var her fikk vi med oss en omvisning på den lokale kaffeplantasjen, der vi naturligvis fikk hamstret med oss litt kvalitetskaffe hjem Nå går altså ferden mot El Salvador. Vi flyr Avianca Business denne korte etappen, og har booket en liten omvisning gjennom Salvadorean Tours. Satser på at alt går fint
Må si jeg liker det Avianca har å tilby på den 1 time og 20 minutter lange flighten fra SJO til SAL. Dette var noe annet enn bakerste rad hos United Med unntak av DCA-ORD der vi har en forholdsvis kort flight på UA Y, tror jeg vi skal få det komfortabelt hjemover med AV C til SAL og IAD, og ikke minst LH F fra ORD til FRA Klok av skade skal jeg i hvert fall få dobbeltsjekket setereservasjonene våre på UA-flighten når vi er på DCA...
El Salvador altså. Det var virkelig en minneverdig opplevelse! Etter litt søk på nettet om hvordan man tilbringer en dag i dette landet kom jeg over Salvadorean Tours. De hjalp oss med å finne et passende opplegg, og besørget henting på flyplassen og retur til hotellet. Vi fikk en litt krøkkete ankomst. Kjapt ut av flyet og ned til immigrasjonen. Der ble vi sendt hele veien tilbake tilbake til Avianca-skranken for å betale en avgift for oppholdet. Her ble vi stående en liten stund i kø før vi ble fortalt at avgiftene var inkludert i billettene, noe vi fikk en printet bekreftelse på. Med denne var det kjapt gjennom immigrasjonen, og bagene våre var ankommet og bare å plukke med seg. Så, for andre som skal innom El Salvador i fremtiden: Gå rett til Avianca-skranken på gate 13, få bekreftelse på at avgiftene er ok, gå ned til immigrasjonen og fyll ut tolldeklareringsskjema på veien. Vi tapte ca. 20 min på at vi ikke var klar over dette. Utenfor sto vår guide Eduardo og ventet på oss. Han svingte oss først innom hotellet for å droppe av bagasjen, og deretter bar det videre til El Baqueron Nasjonalpark. Turen tok ca. en times tid, og på veien fikk vi en god innføring i både det ene og andre fra vår særdeles kunnskapsrike guide. En del om borgerkrigen og hva denne hadde å si for samfunnsutviklingen, litt om geografien og landskapet, litt om mayakulturen, og en del om landets utvikling fra kolonitiden til i dag og dets relasjon til nabolandene. Nasjonalparken El Boqueron ligger på drøyt 1800 meter, og befinner seg på toppen av et vulkankrater. Siste etappe opp mot parken møtte vi lokale smågutter som tjente seg litt penger på å passe på bilene. Det var veldig fint å se hvordan guiden vår behandlet disse folkene. Han betalte parkeringsguttene og kjøpte frukt og vann av jentene. Det var hans måte å bidra til å holde dem borte fra kriminalitet, sa han. I parken plukket han med seg søppel og ga formanende ord til et par som sto og røykte. Rett og slett en veldig fin fyr som ga et godt og ærlig inntrykk, både av seg selv og landet sitt. Etter besøket i nasjonalparken kjørte vi ned til det historiske sentrum av San Salvador. Håpet var å få en tur innom den karakteristiske kirken, men vi kom akkurat noen minutter for sent. Dels grunnet litt treg trafikk inn til byen, og man klarer i en slik situasjon heller ikke å unngå å la seg irritere litt over immigrasjonsrotet vi var gjennom. Ellers er det vel verdt å nevne at jeg aldri har vært så redd i hele mitt liv... El Salvador er jo forholdsvis kjent for høy kriminalitet. Vi spurte guiden vår litt om dette i bilen, og han var åpen og ærlig. Gjengproblemene er store, og spesielt i visse områder. Politiet våger ikke å gripe inn, hvilket har resultert i en ganske kraftig politiforakt blant folket: «we hate them». Vi var i bysentrum mellom 1730 og 1915, det var blitt mørkt, og med det vi akkurat var blitt fortalt om kriminaliteten var vi nok litt ekstra på vakt da vi gikk gjennom de mørke bakgatene fra parkeringplassen til sentrumsplassen. San Salvador på kvelden kryr ikke akkurat av turister, og vi så vel i praksis ingen andre som delte vår relativt pigmentløse hudfarge. Med sin fantastiske kjærlighet til landet sitt virket guiden nesten rørt da han fortalte oss om utviklingen som bysentrum hadde hatt de siste årene. For bare noen få år siden var det ikke mulig å gå gjennom gatene vi gikk i uten å bli ranet, mens nå så vi familier med både barn og gamle som var ute på byen og nøt kveldslivet på byen. I bilen til byen spurte jeg guiden hva typisk salvadorisk mat var. Det er noe som heter pupusa, et lite maisbrød som stekes på begge sider med diverse fyll i - litt som en liten calzone. På vei tilbake til hotellet (i nærheten av flyplassen) svingte guiden innom en liten by som er kjent for pupusa. Slik jeg oppfattet det er det her pupusaen kommer fra, og de kunne stilt skilte med guinness-rekord i verdens største pupusa. Et meget godt måltid, og en flott avslutning på en inntrykksfull og spennende dag i El Salvador.
Dette gjelder også for Costa Rica. Pussig nok, så ble ikke vi gjort oppmerksom på dette før vi sjekket ut av landet. Da hadde Avianca "glemt" å legge dette på billetten vår (kanskje pga at det var bonusbillett) så vi måtte betale dette på utreise.
Ettersom flyet påfølgende dag hadde avgang 0815 hadde vi valgt å overnatte på Quality Hotel like ved flyplassen, noe vi var godt fornøyde med. Vi sto opp 0520, kastet i oss en meget bra hotellfrokost, før vi tok shuttle til flyplassen 0600. Det var veldig mye folk på flyplassen, så vi trengte tiden. Med EBG og business var det heldigvis prioritert innsjekk, så denne delen av etappen gikk greit. Deretter fulgte immigrasjonskøen. Til tross for at det var skiltet med fasttrack var ikke dette noe som eksisterte, så her måtte vi menge oss med gehopen og bruke den tiden det tok. Påfølgende sikkerhetskontroll hadde heller ingen fasttrack, men det gikk tålig greit. Vel oppe ved gatene tenkte vi å stikke innom Avianca-loungen en tur, men kom plutselig til å tenke på at vi dagen før hadde sett enda en sikkerhetskontroll borte ved gaten vår. Og jo, helt riktig var det nok en sikkerhetskontroll til de amerikanske gatene, og damen i loungen sa at vi burde påregne 30-40 minutter. Vi droppet derfor loungen og trasket bortover. Her var det heldigvis fasttrack, så de 30-40 minuttene ble til 5. Så alt i alt gikk det forholdsvis greit, og vi brukte drøye timen fra ankomst til flyplassen til vi var ved gaten. Har man ikke *AG/business vil jeg neste si at man må påregne det doble, for det var laaang kø både ved innsjekk og i den siste sikkerhetskontrollen. Vel ombord i flyet kunne vi konstatere at det var en litt eldre kabin enn vi fikk fra SJO til SAL. Fortsatt 2+2, litt mykere seter, men uten den behagelige fotstøtten som var i den nye kabinen. Jeg foretrakk vel strengt tatt den nye kabinen, men vi får det helt fint her også. Uansett stas å få testet begge. Fin frokost var det også. Likte meg godt hos Avianca jeg.
Som nevnt innledningsvis ble det en litt kreativ retur på oss for å få LH F begge veier. Eneste måten å komme seg til Nord-Amerika på var med SJO-SAL-IAD som vi booket tidlig i høst, men til tross for F7 åpnet det seg aldri seter på LH F IAD-FRA. Da det dagen før avreise åpnet seg to seter på UA Y IAH-SJO åpnet det seg imidlertid en mulighet for 3 segmenter på utreisen og 5 på hjemreisen, og en behjelpelig agent på 05400 ordnet dette for oss. Vi beholdt da layoveren i El Salvador, og la til en layover i Washington DC, før retur med LH F ORD-FRA. Dette var egentlig veldig fint. DC er etter mitt syn en utrolig fin by, og siden samboeren aldri hadde vært der gjorde det oss ingenting med litt sightseeing rundt omkring i byen. Det gjorde heller ingenting at det var en veldig vakker dag! Vi avsluttet kvelden med pizza på et sted i nærheten av hotellet, og neste morgen ble det en 10 minutters Uber-tur til DCA, hvor flyet til ORD gikk fra. Veldig grei flyplass, med lite trafikk og dermed ekstremt rask innsjekking og sikkerhetssjekk, før vi tilbragte tiden før avgang i United-loungen som lå like ved gaten vår. I gaten fikk vi endret til nødutgangseter, og hadde dermed en helt grei tur på i underkant av to timer til ORD.
Så da nærmer vi oss siste innspurt med LH F fra ORD til FRA. Der har vi 3 timer og 10 min mellomlanding før vi flyr med LH videre til OSL, og endelig tenker jeg derfor at vi skal få testet FCT. Da vi fløy LH F i vår var det ut fra MUC, og på utreisen nå til IAH hadde vi så dårlig tid at det bare ble tid til en lynrask frokost i B-FCL. Så det gleder vi oss til. Noen som vet om vi kjøres fra flyet ved ankomst, og om vi får limo til OSL-flyet også? Vi landet på ORD en halvtime før tiden, og etter å ha kjøpt oss hvert vårt nye skopar (noe må man jo unne seg når man er på tur), begynte vi å lete etter lounger. Swiss har jo faktisk en F-lounge her, men ettersom den var på en helt annen terminal og det virket krøkkete å komme seg dit, valgt vi å gå for United sin Polaris-lounge som bare ligger 10 min fra gaten vår. Loungen er rett og slett fantastisk bra, med badefasiliteter (i hvert fall dusj) for de som trenger det og a la carte-restaurant - i tillegg til flott buffét og bar med godt utvalg. Vi gikk til restauranten og bestilte oss en treretter med noe friterte avocado-greier, burger og brownie. Alt sammen var meget bra. Håper fremtidige lounger som etableres kan hente inspirasjon herfra!
Turen fra Chicago gikk veldig fint, og vi kan nå slå oss på brystet med å ha prøvd LH F både på A340, A380 og 747. Ettersom det ene frontsetet var tatt da vi booket, falt valget rimelig enkelt på midtsetene på rad 3. Grunnet litt for bra Polaris-lounge fikk vi utfordringer med at vi var stappmette da serveringen startet. Det er jo alltid plass til litt til, men jeg for min del sto over desserten. Frokosten ble også skippet, da vi hadde 3,5t i FCT i vente. Sånt sett dårlig utnyttelse av godene de hadde å tilby, men slik er det vel når man får gode vaner. Flyet landet ved gate, og vi måtte dermed traske hele veien fra gate til FCT. Hvilket var helt greit etter nesten åtte timer i luften. Til tross for at dette er tredje turen vår med LH F ble det altså vårt første møte med FCT - og vi fant frem! Både LH F og FCT er jo dokumentert forholdsvis grundig her inne, så jeg nøyer meg med et par enkle fotobevis samt å konkludere med at frokosten var god Planen var å få en knapp times søvn på et hvilerom med påfølgende bad, men dårlig rutine medførte at vi måtte nøye oss med det første. Da vi var klar for badet var alle badene opptatt, og vi kunne sikkert reservert det i forkant. Får bade når vi kommer hjem. Om 20 minutter hentes vi med limo og kjøres til flyet til Oslo. Jeg tenker den etappen er såpass uinteressant at jeg takker for meg med dette innlegget, og konkluderer med at Costa Rica med LH F varmt kan anbefales!
Polaris i Chicago er utrolig bra, håper på en upgrade på turen hjem fra LAX om snaue 2 uker, slik at vi får prøvd den som åpner der førstkommende lørdag Supert reisebrev!
Helt avslutningsvis kan det kanskje være greit å oppsummere noen erfaringer som potensielt kan være til glede for andre som ønsker seg en tur til dette fantastiske landet som vi nettopp har fått mulighet til å besøke: Reiserute: Skal man reise business er det forholdsvis enkelt å komme seg til Costa Rica, enten via BOG eller alle de «vanlige» flyplassene i Nord-Amerika. Avianca er rause med billettene over atlanteren til BOG, og derfra kommer man seg lett til Costa Rica, enten direkte eller via PTY. Ifølge Tallinn (Kristina, to uker før jul) går det fint å fly til Mellom-Amerika via Sør-Amerika til Mellom-Amerika-pris, hvilket gjør en business-tur enkel å ordne. Er målet å reise i F er det kun LH F som er aktuelt over atlanteren. Basert på min research slippes det mest award-seter på BOG, MEX, ORD, NYC, BOS og IAD, omtrent i den rekkefølgen. Utfordringen blir da å finne en connection mellom Costa Rica og den flyplassen det slippes F-billetter til. Her må man rett og slett bare gamble. Copa og Avianca slipper og fjerner award-billetter mellom Mellom-Amerika og USA med ujevne mellomrom. United slipper ingenting (i hvert fal ikke business) før ekstremt tett opp mot avgang (gjerne dagen før). Fordelen med Copa og Avianca er at de ser ut til å slippe på mange avganger samtidig. Dermed var det stort sett greit å finne tur og retur på likt, hvilket gjør at man slipper endringsgebyr-bonanza. For vår del var det umulig å finne noe direkte til SJO/LIR, men tilgjengeligheten var grei via PTY/SAL/GUA. Om man vil gå for LH F vil jeg derfor anbefale litt is i magen, og at man gjennomfører den første bestillingen når man finner greie billetter med Avianca eller Copa til SJO/LIR via PTY/SAL/GUA matchet med SK/LX/LH/OS C til en flyplass med F7/F8 for korresponderende LH-avgang. Unngå at initiell booking går via MEX/BOG. Dette fordi tilgjengelighet mellom MEX/BOG og Costa Rica alltid er god, og dette dermed blir utmerkede backup-planer for LH F om ORD/NYC/BOS/IAD skulle feile. Ettersom initiell booking antagelig gjøres en stund før avreise kan mye skje med LH-statusen opp mot avgang, men poenget er nå uansett å unngå posisjonering til en flyplass der alle F-setene allerede er booket. Når det nærmer seg mulighet for oppgradering er awardfares.com og united.com fine verktøy. Merk at LH slipper seter tidligst 14 dager før avreise, og setene slippes da konsekvent kl 01:00. Flere seter slippes enda nærmere avgang. Etter mine observasjoner da også oftest 01:00, men det kan også skje på andre tidspunkt. Disse setene forsvinner fort. Vær gjerne klar 01:00 og ring SAS kundeservice og få dem til å legge dem til bookingen din. Ring Tallinn neste morgen for å fullføre bookingen. Siste liten-tips: IAH er en flyplass jeg har observert at man veldig ofte finner LH F-seter de siste dagene før avreise. UA har flere direkteruter til SJO/LIR, og billettene slippes gjerne dagen før avreise. Om man sliter med å få LH F på returen kan man altså (slik vi gjorde) gå ned til tre segmenter på utreisen siste dag før avreise og (med en velvillig agent) øke til fem segmenter på returen. Tips for de iherdige: CA har en F-rute mellom PEK og IAH med to ukentlige avganger (torsdag/søndag) videre til/fra PTY. PEK-PTY kan dermed bookes som ett segment. På returen klaffer denne veldig godt med LH F PEK-FRA, alternativt kan man gå for CA F hele veien. Denne er jo egentlig ikke lovlig, men i tider der man får booket gjennom SAS Kundeservice kan man vel være heldig og få det til. Leiebil: Book leiebil så tidlig som mulig. Vi booket en måned før turen, og det var faktisk den siste tilgjengelige leiebilen jeg klarte å finne. Veiene i Costa Rica suger, og de fleste anbefaler derfor SUV med 4x4. Merk at leiebilselskapene i Costa Rica opererer med en obligatorisk forsikring som de ikke oppgir i opprinnelig pris. Denne må du betale selv om du har andre forsikringer gjennom f.eks. kredittkort, og den utgjør fort en god del. Når man skal navigere rundt i Cost Rica er det appen Waze som gjelder. SIM-kort: Data kostet med mitt abonnement (Telenor) 99 NOK per 10 MB, og det blir fort dyrt. Skaff derfor et prepaid SIM-kort. Det står da i praksis mellom Movistar og Kölbi. Vi gikk for Movistar (ca. en hundrelapp for 2,3 GB), men velg for all del Kölbi. Så snart vi var ute av byene røk dekningen med Movistar, mens mobilene våre (som var på Kölbi-nettet) alltid hadde dekning. Ta gjerne med en ekstra mobil/nettbrett som kan brukes som ruter for andre enheter. [posten kan fort oppdateres om jeg skulle komme på noe mer]
