Det er ikke så ofte jeg farter på kryss og tvers i Europa, men en gang i blant skjer det. Som for eksempel nå. Nå er jeg ikke engang midtveis i denne turen, men av en eller annen merkverdig grunn fikk jeg for meg at noen kunne synes dette var interessant. Med litt flaks har jeg rapportert fra hele turen når den er ferdig en gang i neste uke. Om alt går som det skal ser flightene omtrent sånn ut: Oslo - London: British Airways economy London - Wien: British Airways economy Wien - München: Lufthansa economy Munchen - Wroclaw: Lufthansa City Flyer economy Wroclaw - København: Cimber economy København - Brussel: SAS economy Brussel - London: British Airways economy London - Frankfurt: British Airways economy Frankfurt - Madrid: LAN Chile business (787) Madrid - Tenerife Sur: Iberia economy Tenerife Norte - Madrid: Iberia business Madrid - London: Iberia business (A340) London - Oslo: British Airways economy - "I had just taken the first seat in Euro Traveller, when they moved the bloody curtain and some bastard nicked 4C right in front of me" Mannen ved nabobordet på OSL loungen var ikke direkte sint, men han var frustrert. Jeg hørte på og koste meg grådig med vannet mitt. Mannen med 4C var nemlig meg. På mirakuløst vis hadde setet dukket opp, som en fugl føniks, der jeg satt og romsterte i bookingene mine. BA761 Sete: 4C Klasse: Euro Traveller Fly: Airbus 319 Hvorfor er dette så big deal? Jo, selvfølgelig fordi at BA sine A319 og A320 har justerbare seter (bredde) i business class. For å få logistikken til å funke med midtgangen må de beholde et smalt, og dermed ledig, B-sete i første rad av economy. Det er dermed betydelig rift om sete A og C rett bak gardina. Det gjelder å følge med i dagene før departure for å sikre seg disse. Det er et risikospill , for om en dimling plutselig kjøper seg en business billett i siste liten… Da flytter de gardina bakover og du rykker rett tilbake til fengsel i 32B. Så følg med. Men denne dagen satt jeg der som kongen av all "smugness" og solte meg i min egen lykke. Akkurat litt for sent rykket jeg mot utgangen, slik at jeg ikke kunne komme først ombort med mine 40 kilo håndbagasje, men lykken stod meg bi igjen. Jeg fikk plass til alt (som en av få). To fly - to first come first serve - Ikke alle fikk plass til bagasjen. Det var en kort tur til de-icing og så var vi i lufta. Det er en stund siden jeg har fløyet BA i economy, og det føltes merkelig å ikke skulle på langtur. Jeg flyr normalt bare BA på langtur, men nå hadde Lufthansa gruppen sine crazy priser på enveis billetter sent meg til Wien - via London. Ikkje akkurat en snarvei. BA serverer gratis frokost i economy, slik som de fleste andre fullservice selskap. Frokosten i Business er ikke noe å skrive hjem om. Ei heller i economy. En blings med noe kyllingstyr og fri bar. Fri bar betød i utgangspunktet bare kaffe/te eller juice. Men de som spurte om noe annet fikk. Alkohol eller ikke. Det var blidt og hyggelig crew. Siden jeg hadde ledig midtsete må jeg innrømme at jeg ikke kan skjønne hva jeg evt skulle brukt business class til. Men allikevel savnet en del av meg stamsetet 1F. Men det var nå uansett en lang og dritkjedelig tur til London Heathrow. Det var også der flaksen min stoppet for denne gang. "Smugness står for fall etc…" Det begynte med at broen på gate 5 ikke virket.
Hehe! Fin start på en lang serie av flighter! Håper spesielt på gode beskrivelser av biznizklassen til Iberia og LAN når du kommer så langt.
Jeg hadde en rimelig fjong connection fra BA761 til BA700 synes jeg. Antageligvis hadde jeg godtet med litt i overkant, for skjebnen ville det anderledes. Ved ankomst til London Heathrow Terminal 5 reiste alle de fyldige mennene i dress seg og snakket høytidelig mens de klappet hverandre på skulderen i midtgangen… Lenge. Ingenting skjedde. Omsider sa kapteinen at de hadde åpnet bak og at busser skal ta oss til terminalen. BRILLIANT 30 minutter senere kommer jeg omsider inn i terminalen. Jeg er fortsatt blid som ei lerke (om enn ei halvfull ei), og tasser mot T5 connections. Jeg irriterte meg litt over en familie som åpenbart ikke visste helt hvor de skulle og en dame som surret med Fast Track. Folk må da vite hvor de skal, tenker jeg og holder frem pass og boarding pass til damene. - "You are at the wrong terminal, Sir" - "Riiiiiiight" Wien flyvningen går selvfølgelig fra Terminal 3, noe som gir meg rikelig anledning til å ikke stirre damen som rotet eller familien i øynene mens jeg ruslet til bussen. En positiv ting i det hele er at security ved terminalbytte TIL T3 er en drøm i forhold til ultradimlingsavdelingen i T5. BA700 Sete: 6C Klasse: Euro Traveller Fly: Airbus 320 T3 er forøvrig et himla sirkus, sammenlignet med T5. Det er på ingen måte koselig, men jeg vet hvor kantina er og den er fin som snus. Jeg skal til jobb, men kunden er fra Slovakia så en ørliten klunk med Tattinger er på sin plass. Det er også det eneste jeg rekker, før jeg må sprinte avgårde til gate. Bussgate - igjen. BA700 flyr med en av de nye BA maskinene som ikke har konvertible seter for business class. De er ikke helt som de nye Lufthansa NEK-setene heller. Det er litt midt imellom. Ikke særlig behagelige men foran er det ihvertfall usedvanlig bra benplass. Serveringen er omtrent den samme som på morgenflyvningen, selv om dette er en lunch flight. De byttet på å kalle det flatbread og wrap. Jeg syntes ikke det var noen av delene, men det var veldig godt. Til dette valgte jeg, som på forrige flight, en kaffe og vann. En svipptur bak i galley ga meg mer vann. Jeg så flere som var bak og hentet adskillige flasker vin også. Denne ruten opereres forøvrig av BA Mixed Fleet. Det betyr et betydelig yngre crew, stor entusiasme og som regel veldig kult crew. Jeg digger hattene jentene har på. det gir litt 60-talls assosiasjoner og jeg tror de føler det samme. Crewet her var helt "fab" og de visste det. Etter 2:15 landet vi i Wien, og jeg var klar for å bli hentet av Bratislavas værste råkjører og hans customized Subaru med McIntosh anlegg. Livet skulle passere i revy nok ganger til at jeg ble lei av enkelte episoder. Men nok om det nå
Bratislava var riktig fint altså. Det ligger under en times kjøring fra flyplassen i Wien - 35 minutter med Stanislavs spesialsuppebolleSubaru - og det er helt klart her man lander. Det går noen få flighter fra Bratislava airport, men ikke mange. For dem som ikke kjenner Stanislav, eller som har livet kjært, går det busser og tog til Bratislava. Jeg bodde på Radisson Blu hotellet, som er et riktig gammelt og nobelt bygg midt på torget foran Operaen. Definitivt stedet å være. Rett utenfor hotellet begynner gågata med restaurangutanger og det som værre er. Det er en veldig koselig gamleby og verd et besøk. Hotellet var vistnok nyoppusset, og jeg gjetter på at det stemmer. Men at det muligens stemte enda bedre i 1996. Men, som de sier - en gang nyoppusset, alltid nyoppusset. Også prisene da. EUR 1,5 for en halvliter kvalitetsbrygg. Det er ikke til å klage på. De lokale kalte det for et ran på høylys kveld, da en standard halvliter gikk for EUR 0,50 på de rette stedene. Er det ikke noe trekke på Bratislava? Jo, det lukter steike meg promp over alt. Dette er verifisert av ei som også har vært der. Men så skal man videre da. Jeg skulle ikke så langt. Bare til Wroclaw i Polen. En by jeg ikke har vært i før. Jeg sjekket fly fra Wien. Lufthansa. EUR 738 i economy. - "Jaaaaaaa… Mhmmmmm. Det hørtes ut som en deal". Løsningen ble å booke en return flight med samme selskap for drøyt EUR 200. LH2339 Sete: 15D Klasse: Economy Fly: Airbus 321-200 Det var fryktelig stille på flyplassen denne formiddagen. Ingen i kø i bag drop (ja jeg sjekket inn bagasje!!!) og ingen kø i security. De smilte til og med i security, en egenskap BAA godt kunne lært litt av i London. Austrian har lounge rett innenfor security, noe som er rimelig praktisk bare du beregner at det kan ta 5-6 minutter å gå til høye F-gates. Det er en Business lounge, en Senator/Gold lounge og en First/HON-Circle lounge. Senator loungen er liten men jeg synes den er koselig, og de har god mat der. Varme og kalde retter. Plenty av Cola og annet slafs. Boarding gikk kjapt da det nesten var tomt. Jeg fikk først hakeslipp da de hadde stengt av 13 rader Business class, men det skulle vise seg at det kun var for vekt/balanse. Men det var faktisk en del folk på der fremme. Tipper 3-4 rader, hvilket var overraskende. Bak var det nokså tomt, så jeg og reisekameraten, Fnate, fikk en hel 3-seter for oss selv. Servering på denne turen (1:15) var først en sjokoladekjeks. Deretter fri bar med alkoholholdige og kontraalkoholholdige drikker. Jeg gikk for kaffe. Fnate gikk for brus. Ellers var det ikke så mye å si. De nye tynne NEK setene til Lufthansa er jo nettopp det - tynne. Men når de har blitt såpass nedsittet som disse var, er de ikke så gæli. Alt i alt minner kortrute opplevelsen med Lufthansa ganske mye om British Airways. Det som trekker ned er priser på enveis reiser og antall poeng opptjent i economy. Bussgate i Munchen, som vanlig.
Very nais! Har min egen versjon denne uken, men ikke en sillion conneksjon via Narvik og LHR aka anti Christ airport førti ganger Vi sees i Brussel fredag! God tur!
Man skal jaggu meg stå opp tidlig og være greit entusiastisk om du klarer å få til en engasjerende rapport fra en times tur bakerst i en Lufthansa CRJ900. Så denne blir ikke lang. LH1634 Sete: 22F Klasse: Economy Fly: CRJ900 Loungen i Munchen hadde virkelig stått i ramma denne dagen, og serverte både pølser, kjøttpudding og vårruller. Rene helsefarmen, med andre ord. Etter en liten time der rullet jeg mitt klamme legeme ut og i retning av bussgate. Siste leg med Lufthansa stod foran meg. Flyet var tett på fullt, og 1/3 var et Spansk damelag i basketball. 20 basketballspillere ombord i en CRJ er et syn for guder. Noen av jentene var så lange at det ikke holdt å bøye hodet for å unngå å subbe i taket. De måtte faktisk gå med Kongsbergknekk i knærne for å karre seg til setene. Når de i tillegg fikk sete 17F så slet de. Grusomt. For en gangs skyld følte jeg heller ingen skadefryd. Det gjør jeg bare når en businessnisse som meg selv ryker på en smell. Heldigvis var det en del barmhjertighet ute og gikk så de høyeste fikk stablet seg ved nødutganger. Barmhjertigheten ble nok hjulpet av at det var unge, pene jenter med 7 meter lange ben. "Velkommen skal dere være… etc". Noble meg tittet heller i seteryggen foran... … mens jeg krøllet bena opp i nabosetet. "Ledig nabosete karmaen" min stod meg fortsatt bi, og jeg hadde ett av totalt tre ledige seter i hele economy klassen ved siden av meg. Så kom det en dame med kake, etterfulgt av en dame med drikke. Jeg gikk for mer kaffe og vann. Så leste jeg ferdig Stephen King boka mi, og etter det var det ikke så mye å gjøre. Man kan titte ut av vinduet… … eller titte på jentene. Jeg valgte å ta helgardering med å ta bilde ut av vinduet mens jeg skulte på jentene. Lure meg. Til slutt gikk vi, naturlig nok, inn for landing. Mer enn det er det ikke å si om denne flighten. Det er vel livet på veien i sin aller enkleste form. Mange surver og klager over det og sier at det er som å ta bussen til Grønlandsleiret hver morgen. Jeg er dyyyypt uenig. Det er eksotisk å fly, og å kunne være vitne til alle tingene som verden har å by på. Nå har jeg nok mer frihet enn de fleste, og min teknikk for å holde det spennende er at jeg så sjelden som mulig gjør samme ting to ganger. For eksempel har jeg aldri landet i Wroclaw. Ny opplevelse - check. Jeg bor på et hotell jeg aldri har vært på før og jeg jeg vrenger og vrir på agendaene. Unngår rutiner - det er min taktikk. En gang kommer jeg til å synes det er kjedelig å gjøre dette. Den dagen slutter jeg, og begynner med noe annet. I morra er det ny flight. Min første utenlandsflight med Cimber. - "WoooooHooooo!!!"
CRJ'er fine greier. Særlig mellom Atlanta og Shreveport. Med 200kg neger i nabosetet. Oh yeah! Det gjør bissnisselivet verdt å leve !!
Off we go! Wroclaw flyplass virker faktisk spill ny. SAS har også rigget seg til som et virkelig selskap og har egen Bag-Drop skranke og egen PLUS-skranke. Det var nå så. Men det var også merket Fast Track security, og det funket for Eurobonus Gold og reisende i PLUS. Kudos. Men det stoppet ikke der, det var faktisk lounge også. For SAS PLUS og Eurobonus Gold. Jeg er himmelfallen over dette, og selv om jeg hadde litt kleint med tid måtte jeg jo innom en svipptur. Det var riktig behagelig der, og godt utvalg av drikke og mat (!). Maten pleier ikke stå helt til gull på Polske småflyplasslounger, for å si det sånn. Det pleier være ei sur dundre med musefletter som vokter en halv skive salami fra i fjor. Dette var noe helt annet. Eames stoler hadde de også. Jeg hadde ikke mye tid der, og etter 10 minutter var det boarding. Det er vistnok også fri wifi, men det fikk jeg ikke tid til å sjekke ut. Egentlig skulle jeg ikke teste kantina i det hele tatt, men altså… Boarding fra gate 2. Helt i andre enden av terminalen. Omtrent så langt avgårde som man kan kaste en melkekartong. WRO er ikke en diger flyplass. Bussgate så klart. SK764 (operated by Cimber) Sete: 6C Klasse: Economy Fly: CRJ200 Boarding gikk greit. Det var bare halvfull flight. Stakkarene i PLUS satt som sild i tønne, mens bak i economy var det masser av plass. Behagelige stoler, fant meg greit til rette og tittet i menyen. Visste ikke helt hvordan det ble med tider og mat på kvelden. Skal treffe en kunde til middag i Brussel og da er det greit å ha litt i magen før vorspielet. Det er stusselig det her altså. 1,5 time må man altså ha for å kunne servere en kald prefabrikert salat. En brødskive går altså an, men ikke salat? Jeg har tidligere forsvart Buy-on-board konseptet. Istedenfor at man deler ut "gugge" gratis, kan man kjøpe kvalitet. Det er en god ordning i prinsippet. Men SAS har latt det gå ære i å presentere den værste gugga som finnes mot betaling. Hvor vanskelig kan det være? Vel, vel… Mat måtte jeg ha og gikk for brødskive med salami og bri, samt en Ramlösa og kaffe Reisekamerat - elefant - beskriver smaken best: "Det føltes som å bli slått i hodet med en rusten hammer, som er smurt inn i regummiert spenefett". Jeg kom meg halvveis igjennom første blingsen. Altså, om Brien faktisk er Brie, så er paven katolsk… Eller noe sånt. Men crewet er hyggelige, setene greie og jeg har kjøpt meg en ny bok. Da er det begrenset hvor sur man kan bli. Landing kom snart og ny bussgate for en kjapp stopp i København. (Jeg kjenner ikke han på bildet, så unnskyld) Det er sikkert dustete å klage sånn over SAS. Jeg har sikkert 1000 flighter logget med dem nå, og da blir man lett irritert når ting ikke funker. Man tukter dem man elsker. Og dem man elsker, elsker man å tukte. Særlig å utukte… Ja. No sånt. Men det er liksom så innmari mye tull. BOB for å få bedre mat, og så er det bare tull. Kutter champis for å gi bedre mat. Men så er det bare tull. Nordmenn liker pølser bedre champagne, så vi har heller vaffel i loungen. Yeah right… Rant over. Ny flight venter.
Jeg er helt enig i at Sandwichene SAS serverer er elendige. På den andre siden har jeg vært meget godt fornøyd med alle de salatene jeg har fått. Og det er vel iallfall 5 forskjellige så langt. Fersk og fin og det eneste jeg har savnet var et lite rundstykke til. Chips & Muffins synes jeg også holder høy kvalitet, og det samme gjør sjokoladeplatene de har på lager. Ser man på Plus i forhold til Eco Extra foretrekker jeg Plus. Mer å velge i og bedre kvalitet i forhold til den boksen med mysygørre de pleide å servere før. Stort sett noe klam røykt laks 4 av 5 ganger. Å sammenligne med Business er urettferdig da det ikke er sammenlignbart i min bok. Min konklusjon: Du skulle tatt chips og muffins i stedet! Så hadde du vært blid og hæppi!
KAAAAAAAAAA-CHIIIIIIIIIIIII…IIIIII….IIIIIING! Siden jeg ikke klarte å spise blingsen på vei fra Wroclaw, og de hadde fiskeboller (etter hvert en gjenganger) i kantina på Kastrup, var jeg fortsatt nokså sulten på neste flight til Brussel. Flight: SK1593 København - Brussel Sete: 14C Klasse: Economy Fly: Airbus A320 Nok en gang var det brødskiver som var alternativet av skikkelig mat. Dermed ble det en muffin. Jeg tror nok Bizflyer må ha tatt en dugelig klunk Jägermeister før han fallt for denne. Men den var helt grei. Nok en gang stod midtsetegudene meg bi. Når man sitter der og hører "boarding complete", speider nedover gangen og ser at det ikke kommer noen for å sette seg ved siden av deg. Ooooh, det er en følelse som er bedre enn å gå på do. Skikkelig nais er det. Slik var det også nå. Det satt en trøtt Kineser i 14A. Han hadde sikkert vært på Høybroplass og feiret til langt på natt. I 14B var det ingen. I 14C var det meg. Flytiden var på ca 1:15 her også, og det var et riktig opplagt og positivt crew på turen. Det gleder en fra servicebransjen, når han ser folk som koser seg i jobben. Et høyere blodsukker hjalp meg nok også. Ellers var det hverken så mye som skjedde, eller så mange spennende karrakterer - jeg er litt people watcher - å snakke om. Så vi landet likesågodt. På Brussel Airport er det laaaaaaaaaaaangt og gå fra Gate A og til bagasjebåndene. Angret dypt på at jeg hadde sjekket inn trillekofferten. På den andre siden bråker den så infernalsk når jeg triller den, at det sikkert var trivelig for omverdenen. Men det var tung å bære på 15 kilo døffelbægg fra gaten. Må nok kjøpe meg en ny, men det blir ikke Rimova. Ikke F@@@@…. Pur trass. Nå er jeg innsjekket på Sheraton hotellet og en strålende fornøyd reisekompis utforsker minibaren: Av en eller annen grunn har "vi" også Club Floor og Club Access, så mens jeg reiser ut i kundemiddag skal nok reisekompisen sitte der og lesse i seg brus helt til han blir båret skrikende og sprellende tilbake til rommet.
Høyst lesverdig. Elgen og gruffalo'en sitter her og følger nøye med. Dette med 'lounger', 'BOB' og 'Club'er' er uvante greier for en som er vant til å romstere gjennom søplebøttene i trillekaffebarene i transitthallen i Frankfurt.
Arghhhh! Du tok jo feil muffin! Du skulle valgt sjokolademuffinsen. Den er mumsemums for både mann og elefnat! Dessverre serverer de ikke Jägermeister ombord, men det var jo mulig jeg hadde tatt meg en liten angsfordriver før avgang! Hey hey hey! Det er jo kjøtt i disse salatene. Og pasta eller poteter. Ikke nødvendig å ta maten fra kaninene!! What SHE said!! Årrhhh! Da må du sikker høre på når han spiller sangen sin....... Er det rart jeg drikker??
Rakk ikke den, da vi møtte noen ensomme Vallonske jomfruer i La Hulpe. Sees imorra tidlig. Det er jaggu hardt å være på reise
Morgenen startet med toppmøte i kantineklubben. Deltakende var tommy777, Fnate og Elefanten. Det ble diskutert både løst og fast. Mest løst. Jeg fikk levert utmerkede forklaringer på hvorfor jeg aldri i verden vil ha Rimova, samt en del annet. Jeg bodde på Sheraton Airport hotellet, som praktisk talt ligger i terminalen. Du må bare krysse gata, så er du der. Det var fullt seminar med blant annet UPS der, så prisene var vanvittig stive. Jeg hadde en rate som var inkludert internet, Club Access og frokost i restauranten nede. Jeg fikk brukt det hele, men nesten EUR300 var for mye. Tross alt. Etter å ha vinket tårevåte farvel til Tommy, fikk jeg raidet loungen og pakket ferdig sekken. Om ikke hotellet var verd pengene, var de neste to flightene det. Brussel - London - Frankfurt betalte jeg drøyt EUR150 for. Lufthansa eller Brussel Airlines skulle ha det mangedobbelte. SAS gadd jeg ikke sjekke (sorry bolaget…). FOR EUR150-ish FIKK JEG FØRST: Flight: BA0393 - Brussel - London Klasse: Economy Sete: 6A Fly: Airbus A320 Avganger på non-schengen er vesentlig kjekkere en innen schengen i Brussel. Du sparer ca 19 kilometer til fots, for eksempel. Jeg vil fortsatte ikke gå så langt som til å kalle det en genial flyplass, men opplevelsen er helt klart bedre. Jeg hadde skrevet ut boardingkort i loungen på hotellet så jeg behøvde ikke sjekke inn på flyplassen. Jeg hadde valgt seter med stor omhu og ville ikke ha innblanding fra en check-in agent. Første stopp var kantina, der reisefølget mente han hadde en bråte viktige ting som måtte ordnes, så jeg fikk ikke jobbet mye der. Bare tok en øl og slappet av. Ganske snart ropte de faktisk opp at Fast Track boardingen hadde åpnet. Vi strømmet ut og ned mot gate 14. Der var det helt klart gang på Fast Track'en fremdeles, og resten av køen ble holdt igjen til alle oss "bedrestilte" hadde kravlet oss ombord. Dette var bra håndtert, for det har vært en del bitching om Fast Track boarding på nettopp BRU-flyplassen. Ombord stod nok en gang midtsete-gudene meg bi. Sete 6B forble ledig. Jeg la imidlertid merke til at det begynner å bli litt Amerikanske tilstander på håndbagasje i Europa. Folk har med seg en hel haug, noe som irriterer meg litt. Jeg har jo nemlig med meg et helt lass, og trenger nesten en full hylle til mine 40 kg. Folk altså… Dette var en såkalt "Band 1 flight", og de korteste turene har den enkleste serveringen. Men det var fri bar og et fat med ulike snacks. Siden ferien hadde begynt, og oppdragsgiver hadde gitt meg streng beskjed om å chille, ble det dette. Øl og P-gull … og bok da, selvfølgelig. Ikke akkurat Dostojevskij, men litt mer spennende. Chipsen var konge, og øl'en er et tips om neste produkt fra oppdragsgiver. Kodenavn TIGER. Flighten varte 45 minutter og det skjedde ikke så mye. La merke til at sidemannen (6C) både hadde "GL" på bagasjetag'en og initialer på skjorteermer og cuff-links. Antageligvis hadde han mer penger enn meg, men elsket fremdeles kona si (6D). Spøkte, lo og kysset henne på kinnet. Det likte jeg. Hun var for gammel og selvsikker til å være elskerinne, og det er sjelden man ser rike folk kose seg med hverandre. Det ga meg derfor en ørliten tro på verden igjen, allikevel. Landing på en eller annen rullebane var nært forestående, og jeg kom på at jeg har lyst til å fly en av disse to blåhvalene i F en gang. Så kommer rosinen i prispølsa. Siden jeg har gullkort, slipper jeg også inn på Superkantina på LHR. Der har de årntli' god champis og plenty mat. Det er ikke sjans i helsike at BA tjente penger på meg idag. Jeg gikk for en blanding av nan-brød og chili con carne (aka "gloop"). "Gloop'en" er ikke såååå super, men pastaen er helt glimrings. Etter dette tok jeg litt champis og ventet på avgang videre til Frankfurt...
