Jeg har barn selv, men har stor forståelse for at noen ikke liker dem. Og det må de få lov til synes jeg, og jeg tar hensyn til det. Jeg liker ikke hunder! Og det er det mange hundeeiere som nekter å akseptere...uten sammenligning forøvrig da
Nei, fellesnevneren er ikke offentlig sted. Barn må gjerne leke på lekeplasser, offentlige parker osv. Mener du at det er greit hvis barn løper rundt på biblioteket? Det er jo et offentlig sted. Du og barnet ditt har like stor rett til å bruke det som jeg har, inkluderer det også løping, lek og støy? På et fly velger man ikke sine medpassasjerer. Du vet ikke om de barnet forstyrrer prøver å sove fordi de har hodepine. Eller prøver å jobbe for å nå en deadline. Eller er på vei hjem fordi et familiemedlem har gått bort. Det er mange skjebner, og det å ta hensyn går begge veier. Selvfølgelig skal ikke et barn bli tvunget til å sitte i ro i 11 timer. Men det må da gå an å GÅ noen turer, holde seg i/rundt galley osv. Trådstarters beskrivelse er "har en liten aktiv sønn som selvfølgelig elsker å løpe opp og ned midtgangene. Masse svensker og nordmenn i besetningen og de smilte og lo når han kom løpende med meg på slep". Jeg kan ta feil, men det høres mer ut som de ble stoppet på femte runde enn på den første. Poenget mitt var uansett at hun skrev "hat mot små barn som løper rundt", du siterte henne på at hun hater små barn generelt. Det er to vidt forskjellige ting (selv om begge deler kan stemme). Er det egne kafeer uten barn? Det er ikke motsetninger. Jeg har ingenting imot medpassasjererer som drikker alkohol. Men misliker de som drikker seg overstadig beruset. Jeg har ingenting imot barn ombord. Heller ikke om de trenger å strekke på beina. Men barn som løper nedover midtgangen og bråker uten at foreldrene bryr seg (evt selv deltar i leken) klarer jeg meg fint uten. Når det er sagt, så er det ekstremt sjeldent at jeg lar meg irritere over noen av delene. Har stort sett øreplugger/headset + film, podcast, musikk, så merker lite til støy rundt meg. Og jeg er forståelsesfull når unger skriker og jeg ser at foreldrene jobber med det (enten det er trøst, kos, kjeft, whatever). Men hvis mor/far "jager" dem opp og ned midtgangen for sjette gang støtter jeg 100 % de som sier fra, og kunne også ha gjort det selv som konfliktsky nordmann.
Man skal følge gjeldende regler. På bibliotek er det stille, akkurat som at det er stille i stillesone på tog f eks. Hvis du leser det jeg skriver så sier jeg at foreldre skal passe på og ikke slippe avkommet løs. Men barn er barn og er vanskeligere å kontrollere enn voksne. Som du selv sier, ta på et headset eller propper. Og si fra etter andre gang. Foreldre flest forstår at folk er lei hvis man sier fra. Hvis ingen sier noe så man stort sett anta at det er greit. Har også vondt for å tro at trådstarter løp opp og ned i timesvis. Det er riktig at man ikke velger medpassasjerer og da forventer jeg forståelse fra foreldre om at folk vil sove akkurat som jeg forventer at andre forstår at barn må strekke seg lity
@Bjørn Helge sitatet korrigerte jeg meg på. Her tror jeg bare vi er uenige. Uansett hva vi mener virker dette dårlig håndtert av danskene. De kunne bare bedt han om å ikke løpe i midtgangen. Er ikke lett å vite at folk er forbanna når ingen sier fra
Der er vi helt enige. Vi var ikke der, og vet ikke om ungene løp i 2 eller 20 min, og heller ikke om crewet ga beskjed én eller fire ganger. Men de skal selvfølgelig opptre profesjonelt og gi beskjed på en skikkelig måte, ikke plutselig blokkere midtgangen uten forvarsel. Resten tror jeg vi kan la ligge, vi kommer sannsynligvis ikke nærmere. Jeg er generelt glad i barn, har vokst opp rundt mange små og flere i vennekretsen har fått barn. Jobber med kundeservice der tålmodighet er viktig. Men barn som bråker på fly (eller sparker i ryggen, drar fremmede i hår/klær osv) uten at foreldrene bryr seg? Da kan tålmodigheten min ta slutt.
seli Eller voksne som er i drøyeste laget overbeskyttende over for barn. Husker for mange år siden. Det var en KLM flight i Business Class fra Amsterdam til Kuala Lumpur. Avgangstid var ca kl 20, og vi satt fremme i nesten på rad 3. Foran på rad 1 satt "den perfekte familie". En underkuet kar som sikkert var direktør i ettellerannet, med sine budeieaktige kone og 2 små piker som sikkert var sånn ca 9 og 11 år. Begge i sine pene hvite bluser, perlekjede og strikkejakke pent rundt skuldrene. Ja, akkurat sånn var budeiemammaen også. Etter maten var servert ble lyset slukket og mange la seg til å sove. Inkludert familien på første rad. Da vi ikke var helt klar til å sove allerede kl 22 hadde jeg og reisefølget lyset på og satt og snakket rolig sammen og nøt cognacen etter maten. Plutselig forsvinner budeia ut i galley, og kommer tilbake få minutter etterpå og slenger et virkelig stygt blikk i vår retning. Sekunder etter kommer purser og lurer på om vi kan dempe oss litt da fruen på første rad sier at henne døtre ikke får sove pga vårt bråk........ Da jeg sier at vi snakker bare rolig sammen og langt fra bråker, sier jeg at vi skal slå av lyset i taket og bare hviske sammen hvis han lover å komme med en gin/tonic til oss. Det ble så en avtale. Vi slo av lyset, startet hviskingen og nippet til gt. Så gikk det 2 minutter før budeia sto over oss og ba oss legge oss og sove fordi hennes døtre ikke fikk sove pga oss. Det var da vi med noen hyggelige fraser anbefalte henne å ta privatfly neste gang, da det ikke var opp til henne å bestemme hva vi skulle bruke flytiden vår til. Purseren bare flirte av opptrinnet. Og budeia marsjerte tilbake til setet sitt. Vi slo på lyset og fikk en ny GT. Etter vi hadde sovnet våknet jeg etter et par timer. Da var døtrene på første rad våkne og satt og så film. Vurderte om jeg skulle klage på lyset fra tv skjermen deres, men gadd ikke siden jeg var så trøtt. Så det kan være mye med barn. Men man bør huske på at det ikke gjøres forskjell på hvor mye du har betalt for billetten. Så om sidemannen vil ha shaden oppe, eller ha lyset på, så finn det i det, eller ta privatfly!!
Endelig tilbake i Norge etter en flott ferie i østen. Jeg ser at folk reagerer ulikt på hva jeg skrev. poenget er å blir at min sønn på 1 år løp altså i gå fart for meg opp og ned midtgangen på flyvningen til hkg uten å lage en lyd og uten å forstyrre noen av medpassasjerene bare for å strekke på benene, men 2 av danskene i besetningen likte altså ikke dette fordi de ble forstyrret i arbeidet sitt tydeligvis. Jeg ser ikke problemet i dette og ingen av passasjerene ble forstyrret av min sønn, de som var våkne smilte og var hyggelige når vi passerte. Det at folk her ikke liker barn får stå for deres regning og kanskje dere bør vurdere å fly privat neste gang dere skal på tur. Etter at jeg fikk barn selv har jeg stor forståelse for de som har barn som griner,beveger seg osv. på langtur. Når alt dette er sagt så må jeg si at jeg generaliserte dansker, det beklager jeg for på returen fra hkg tror jeg bare det var dansker i crewet bortsett fra piloten som var norsk ;-) og de var veldig imøtekommende gutten sov nesten hele returen og de var å tilbød han både det ene og det andre av både leker, bamser og mat på returen. SAS leverte et godt produkt, men jeg mener når man jobber i service bransjen så må man være service innstilt eller velge et annet yrke.
Jeg er tross alt relativt fersk her; jeg flyr vesentlig mindre enn hva jeg har inntrykk av at de fleste her gjør, og jeg sitter stort sett på billigste billett både på jobb- og privatreise. Men jeg må få dele noen refleksjoner, her. Barn er mennesker de også, og de (foreldrene) har betalt for reisen som alle oss andre. Visst, gråtende barn er slitsomt på tidlige/sene flights. Et barn som sparker i setet er plagsomt. Men de gangene jeg har vært irritert etter/under en flytur, så har det _uten_ unntak vært grunnet voksne folk. Fulle; "vet du ikke hvem jeg ER!"; seter som slenges ned under matserveringen; krangling; i det hele tatt. Barn som beveger seg, gråter eller på andre måter forstyrrer meg, de er bare barn. Visst, foreldrene har et ansvar, men det har for svingende også de samme menneskene når de reiser uten barn! For hvert barn som bumper borti meg langs midtgangen, er det 25 voksne som gjør det samme. Barn mener det ikke, og forstår kanskje ikke rekkevidden av det; den voksne kålja som slenger sekken i ansiktet mitt, eller stikker rumpa borti meg fordi "jeg skulle bare", vet bedre. Sier de noen gang unnskyld? Særlig. Jeg overtolker sikkert dette, men jeg får inntrykk av at det eksisterer en form for oppfatning av at bare fordi man flyr jorden rundt, bedriver MRs og innehar kort i alle regnbuens farger er man på et nivå viktigere enn "bermen"; de som reiser to ganger i året, med barn, eller tilfeldigvis av enkelte grunner befinner seg på samme fly som Meg Med Gullkort Og Masse Bonuspoeng. Jeg satt en gang 6,5 timer ved siden av en liten asiatisk gutt, fra Doha til Oslo, og lekte med han mens faren sov ved siden av. Vi snakket ikke et ord av samme språk. Jeg kunne laget en scene, fått crewet til å vekke pappaen, eller bedt om et annet sete. Men gutten fikk tiden til å gå, og jeg led ikke akkurat noen last ved å hjelpe han med en film, eller gi han et glass vann i ny og ne. Jeg var mye mer plaget av den svetteluktende mannen, som pisset 5 ganger mellom Zürich og Shanghai, fordi han på død og liv skulle drikke øl til det rant ut av han. Eller den godt voksne damen som slang setet bakover fem sekunder etter at jeg fikk servert mat og drikke, og sendte hele stasen i fanget mitt en drøy time inn i turen fra Seattle til Amsterdam. Eller han som nektet å flytte seg fra setet mitt, og lagde en slik scene at jeg til slutt gav opp, og endte opp på en annen rad enn samboeren min på vei til London. "Jeg skal sitte her, og jeg er 110 % sikker på at jeg bestilte dette setet, det er HELT uaktuelt for meg å flytte meg!" var liksom helt greit å argumentere med, selv om billetten hans viste et midtsete tre seter lenger bak. Barn er barn, på godt og vondt. Det er voksne som er problemet, også i luften.
Oioioi...det hadde blitt mer enn EN scene her hadde det vært meg...viktig å ikke gi slike mennesker det siste stikket. Tilkalte du ikke purser?
Jeg/vi kommer til setet under boarding, det er folk i kø så langt øyet kan se. "Nei, jeg sitter rett!" - Kan jeg få se på billetten din? Åja, se, du er på feil plass. Dette er XX, du er på XX! "Nå sitter jeg her". Ja, men der skal jeg sitte, med hun jeg reiser med. "Ta setet mitt, jeg er 110% sikker på at jeg bestilte dette setet, og jeg blir sittende her. Det er uaktuelt å flytte meg nå". Her var jeg oppriktig forbannet, men det var en lang kø bak meg, og jeg orket rett og slett ikke. "Det får nesten være grenser hvordan det er mulig å oppføre seg", sa jeg, og bare gikk til hans sete. Jeg snakket med purser før take off, som hadde fått med seg opptrinnet, og jeg sa rett og slett at jeg ikke orket å krangle med en voksen mann på barnehagestadiet. Jeg avslo tilbudet til purseren om å gjennomføre byttet før avgang. Etter take off, og etter fasten seatbelt, hadde frøkna uansett sovnet, så jeg nøyde meg med et langt "føkk u"-blikk når jeg passerte. Det verste var hvor uanfektet personen var, særlig med tanke på at han skulle sitte ved siden av mitt reisefølge. Heldigvis for han sovner hun på Flytoget, så han slapp vel billig unna..
Dersom jeg ser at foreldre/voksenansvarlige gjør så godt de kan har jeg stor tålmodighet med barns oppførsel, og da pleier det heller ikke å være så mange eller langvarige forstyrrelser. Det jeg ikke hadde funnet meg i derimot er at en annen voksen passasjer velger å ta mitt sete ved siden av min bedre halvdel. I så fall kan jeg love at min "bedre" hadde raskt utviklet seg til min "verre" med ditto uttelling for finsk/nordnorske gener .
Det er det jo purseren som får gjøre. Tror min bedre halvdel hadde klikka i vinkel hvis hun skulle sitte et annet sted enn ved siden av meg på tur...
har dog bidt mærke at det danske forum (hvor jeg hører til ^^) har væsenligt større Likes/Indlegg ratio hos aktive medlemmer end her på det norske forum.. dog ved ikke om vores "like-ability" smitter af på vores humøret