Opplevelsen av Victoria Peak var av «uante» grunner noe forvirrende. Vi ankom en taxi stasjon i bånn av et kjøpesenter, rullet opp en bråte rulletrapper, forvillet oss ut på en gangbro, traff på en sikkerhetsvakt som satt i en baktrapp og røkte, fikk forklar retninger, ned flere rulletrapper, ut en dør, over en plass, inn på et nytt kjøpesenter, opp flere rulletrapper, fant en infodesk, spurte spørsmål, fikk svar på andre ting enn det vi spurte om, kjøpte billetter til noe vi ikke helt skjønte hva var, tok en heis med våre nykjøpte billetter i hende, kom ut av heisen litt lenger opp i samme kjøpesenter, loket litt rundt og fant en kar som «kunne engelsk», fant riktig vei til en fyr som scannet billett, tok ny rulletrapp, kom opp på taket, ny fyr som sjekket billetter og ga oss en bong, spurte sistnevnte fyr «hvor kan vi kjøpe øl», fikk til svar «no eating, drinking or smoking! Enjoy the view!» Men det skal han ha, utsikten var strålende!
Trygt ankomne til utsiktstempelet på toppen av Victoria Peak viste det seg at fraksjoner av reisefølget er lettere geografisk utfordret. At solnedgangen ikke skulle skje over byen men faktisk mot vest, kom således som en overraskelse. Fruen på Victoria Peak «Ja det er en solnedgang, men det tar i hvert fall en time og dessuten er det skyer» Etter å ha tittet på solen, så på sjøen der solen skulle gå ned, tatt to bilder og slått fast at solen trolig ville være oppe litt til ble derfor marsjordre gitt. Ned rulletrappen igjen og der kom åpenbaring av det helligste innen turistfeller, selveste Bubba Shrimp Co. Men hva skal en gjøre? Bubba hadde i det minste kald pils.
Solen og ølen gikk ned og vi tenkte vi skulle ta en ny titt på byen i all sin lysprakt. «One entry only per ticket!» D’oh - da utgikk den planen. Spurte fruen på vei ut av shoppingkomplekset, skal vi ikke ta en tur på toalettet før vi stikker, men neida ikke noe problem. Så da ble det tur i kabelbanen ned fjellet. På bånn ble det fremsatt krav om taxi tilbake på hotellet. Selv liker jeg å gå litt og se ting fra gateplan også, så nedstemte det. Stadig mer pågående anmodninger om fremskaffelse avskseptable toalettfasiliteter kom hyppigere og hyppigere. Dette i en Perfect storm av lavt blodsukker og ønsker om mer bobler. Alt prellet imidlertid av på undertegnede som skråsikkert marsjerte i retning nærmeste MRT stasjon, det vil si som for å holde moralen opp latet som reiselederansvaret var i trygge hender, og at jeg ikke gikk på lykke og fromme. Heldigvis fant vi oss frem til Central Station, at det fra åpningen ned i katakombene burde vært anlagt en egen mini t-bane bare for å kjøre folk mellom de forskjellige tbanelinjene, hadde jeg ikke fått med meg. Noen kilometer gjennom de underjordiske gangene kom vi oss på riktig bane til Kowloon. Herfra var det bare opp en syv - åtte rulletrapper gjennom kjøpesenteret og opp to heiser og før du får sagt lavt blodsukker og champagneabstinens var vi tilbake på Loungen hos Ritz-Carlton. Hører med ar alt var med hårfin beregning fra reiseleders side. Vi ankom loungen nøyaktig ett minutt før de startet å pakke sammen middagsservering.
Selv om vi var ute i siste liten var det er rikt utvalg av varmretter og snadder. Sultne som vi var etter vår store ekspedisjon til andre siden av byen var det ikke noe annet valg enn å kjøre på med to/tre tallerkener hver før bufferen ble pakket ned. Rakk derfor bare et par kjappe bilder. Champagevis serverte de Möet, ellers var dette vinutvalget:
Tok et par kjappe timelapse videoer fra hotellet: Utsikt mot havna på natten Tåkete morgen mot havna Rushtrafikk i Kowloon
Herlig lesning @Sonictravel må si du har god sans for å forsøke delikatesser utenom det vanlige, innvoller og div Spennende lesning og flotte bilder. Ozone, det var tider det, bare T-276 igjen
Hadde alarmen på tidlig i dag og «spratt» ut av sengen klokken åtte lokal tid. Fikk i meg en solid frokost i Club Lounge før dagens utflukt. Og ikke minst eggekokkemannen! Begynner å føle at jeg har fått valuta ut av oppgraderingen.
Med magen full hoppet jeg på banen over til Admiralty hvor tur med Hong Kong Free Tours. Temaet var dagsaktuelle «Hong Kong and China Relationship». Vår kunnskapsrike guide, Terry, ledet en gruppe på åtte gjennom Hong Kongs historie, med vekt på forholdet til Kina, og ikke minst bakgrunn for de siste måneders protester. En bra og aktuell tur som ga innblikk i «one country, two systems» politikken sett med Hong Kong øyne. Hvordan manglende demokrati og underdanighet til kinesiske ledere skaper frustrasjon og sinne i befolkningen og hva som har vært basis for demonstrasjonene. Bildet guiden holder opp viser omfang av de største mobiliseringen av demonstranter i fjor høst, rett ved HK’s administrative senter. Lærerik og informativ fottur gjennom sentrum av Hong Kong Island i tre timer, anbefalles på det varmeste om en «er i området» og har interesse for denne type tematikk.
Ferdig med turen på Hong Kong Island viste deg seg at Terry, turens fremragende guide, også skulle ha en Walking tour i Kowloon med fokus på dagliglivet for Hong Kongere, huspolitikk og ståa as of 2020. Siden fruen satt nedsyltet med jobb på hotellet var opprinnelig plan at jeg skulle tilbake og pakke ut av rommet etter å ha vært på omvisning. Ga meg således i kast med banen tilbake til Kowloon for å prøve å få pakket og rekke en ny tur på en liten time. Det viste seg at det var for knapt med tid. Jeg rakk tilbake på hotellet, men skjønte i heisen opp at jeg aldri ville rekke å få pakket samt kommet meg til neste møtepunkt i tide. Resepsjonisten på Ritz-Carlton var imidlertid vennligheten selv og hjalp til, utsjekk ble flyttet så sent som til seks på kvelden og limo fra hotellet rekvirert. Så litt hesblesende kom jeg frem til neste møtepunkt i Mong Kok med hele fem minutter til overs! En helg av kontraster, akkurat hoppet ut av bilen i Mong Kok.
Guid Terry ledet an en gruppe på ti denne gangen. Turen tok oss gjennom Mong Kok området i HK, og hadde tittelen «Walking Tour on Dark Side of Hong Kong». Til tross for denne mørke tittelen var det ikke bare elendighet, vi fikk sett en god del av dagliglivet og forklart historisk kontekst for forskjellige markeder vi besøkte underveis, men også en nøktern innføring i boligpolitikk i HK med tilhørende trangbodhet og store sosiale skiller. Innkvarteringsmulighet for kvinner i capsule-enheter. Gullfisk til salgs i akvariegata Blomstermarked som girer opp mot høysesong med Kinesisk nyttår og Valentine Ser ut som kakerlakker, tror de var ment som fôr til gullfisken, håper i alle fall det, kjøpte ikke med som suvenir Eldre dame på fuglemarkedet selger fugl i bur Pipende salgsbod i fuglemarkedet, etter utbruddet av fugleinfluensa hadde alle byens fugleselgere blitt samlet i dette området for enklere kontroll (og eventuell nedslakting av bestanden).
Vi fikk så en innføring i boligprisene i HK og politikken og forklaring av politikken bak de skyhøye prisene somgjør set tilnærmet umulig å kjøpe seg inn med lavere inntekter. Rundt 200.000 leiligheter i byen skal være ulovlig sub-dividend, altså delt opp i mindre enheter for å kunne leies ut til flere. De trangeste kårene finner en i såkalte cage-homes hvor folk bor, gjerne tre i høyden i små bur. Praksisen med oppdeling av leiligheter og denne type boforhold er selvsagt ikke lovlig, men det er tydeligvis ikke så mye myndigheten gjør, da alternativet ofte vil være å kaste folk på gata. Hong Kong Free Tours hadde leid en egen sub- divided unit for å kunne vise frem boforholdene. Denne var på underkant av 10 kvadrat og var ekstremt lav under taler d den var bygget opp med et ulovlig etasjeskille over en butikk. Fremvisning av boforhold i Caged Homes Innsiden av enheten, her kan typisk en familie på fire bo, jeg måtte bruke panoramafunksjonen på tlf for å ta bildet, så rommet ser større ut enn det faktisk var. Leien for denne var 3800 HKD i måneden, altså godt i overkant av 5000 spenn. Delt toalett og dusj mellom flere enheter, i dette tilfellet åtte tror jeg. Typisk område hvor en finner oppdelte leiligheter.
Når turen rundt i Kowloon var ferdig var det en tine igjen til utsjekk. I og med at jeg alt hadde tøyd stikken og fått beholde rommet helt til seks på Kvelden var det bare å forte seg tilbake for å pakke. En rask dusj, skift og pakking senere var vi right on time og rakk Club hours på minuttet, som sagt en dag av kontraster i Hong Kong. Etter å flyttet den bedre men overarbeidede halvdel ut av rommet og over i loungen fikk fruen installert seg i et svært styrerom for videre jobbknoting. Selv kom jeg på at jeg ikke hadde spist siden frokost for ti timer siden og bufferen ble plyndret. Utvalg av vin, i tillegg vartet de opp med bobler om det var ønskelig
Fantastisk ... så mye opplevde ikke jeg i Hong Kong, men jeg hadde det kjekt likevel. Takk for fine beskrivelser og flotte bilder.
På vei til HKG med ekspresstoget, må bare si at city check-in av bagasje er helt genialt! (Håper jeg har de ordene i behold når jeg står ved bagasjebåndet på OSL i morgen tidlig) stille og rolig på stasjon og tog
Fremme på HKG og innkvartert i SilverKris loungen. Så langt ikke imponert, lite og bråkete lokale med mye folk. Er det noen bedre alternativer her på flyplassen (er EBG om det spiller noen rolle)?
Takk for gulltips! Vi har flyttet oss fra Silver Kris til United, fra en illeluktende kjellerbunker, til en åpen luftig Lounge. Fra å høre på en svensk kjerring i høylydt videosamtale med gubben, til relativt fred og ro! Så den helt objektive vurdering herfra er at Silver Kris loungen i HKG kan du unngå med mindre du er har svart belte i alkoholkonsum, ingen andre loungalternativer og har drukket opp alle penga i Hong Kong.
