Det kommer tider i et menneskes liv, da det blir utsatt for fristelser - og faller. I mai i år kom turen til meg. Jeg klikket tilfeldigvis på en link fra reiseselskapet Albatros. Rundreise i Thailand. I november. En måned kjent for slaps, yr, sløst, sørpe, sludd og i det hele tatt mesteparten av de formene for nedbør som ikke er hverken regn eller snø, og som inuittene visstnok skal ha femti forskjellige skjellsord for. Selskapet lokket med 12 dager i 30 pluss, rutefly og gode hoteller... Pakketur. Jeg visste jeg ikke burde, men klarte ikke å la vær. Så jeg bestilte. Det var deilig og spennende. Men i ettertid har jeg lurt på om det også var galt av meg, og ønsker derfor å skrifte. Jeg tror ikke bruken av rutefly klarer å overstråle det faktum at menigheten på forumet kanskje aldri kommer til å tilgi denne formen for organisert tur, men det får stå sin prøve. Om det skulle friste noen, er det fullstendig utilsiktet. Dog ser jeg vel ikke bort fra at denne innrømmelsen kanskje kan medføre at det finnes andre med samme avvik der ute blant alle Diamantene og CC-Consiergene som vil stå frem og bekjenne. Kort fortalt; knappen ble trykket, og reisen var bestilt. Faktura kom, turen skulle koste snaut 18.000,- inkludert enkeltromstillegg. Qatar med mellomlanding i Doha. En haug med måltider. Guider. Og gode hoteller. For prisen av en C til Bangkok. Det var et enkelt valg, der og da. Nevnte jeg 30 pluss? Og sol nesten hele tiden? Turen var rund, noe som gjorde at det forklaringsbehovet som oppstår overfor omgivelsene når Skilt Mann (55) skal reise til Thailand, ble litt redusert. Det forhindret ikke at noen lo rått, og en forutinntatt venn formante meg - antagelig i beste mening - om "å være forsiktig". Det var ikke slangene han siktet til, antar jeg. Ruta var slik; Selv om jeg, med mine 55 år tilhørte junioravdelingen, så viste det seg fort at de aller fleste av mine medreisende - stort sett pensjonister, men i alle fall 65+, var både sprekere og mer veltrente enn meg. Jeg bet tennene sammen, og hang med. Opp trappene ved Hellfire pass, mens vi hoppet unna kryssende kobraslanger. På sykkeltur på landsbygda. Kjempende mot horder av kinesere ved templene. Men mer om det senere. La meg starte med flyturen. Det får antagelig noen av dere mest innbitte bonusjegere som nå har lyst til å slutte å lese, til å fortsette. Altså; Qatar. Så langt var det et uprøvet selskap for meg. Jeg har jo hengt med på dette forumet en stund, så da jeg etterhvert fikk tilsendt flybilletten, var det om å gjøre å få sikret seg eventuelle bonuspoeng. Det viste seg faktisk at det var noe å hente (jeg tar litt om det nedenfor, så fortsett for all del å lese). Da det var gjort, så kunne jeg begynne å glede meg; jeg har aldri fløyet med Qatar, men hørt mye bra om selskapet. Det skulle etterhvert vise seg at det nok først og fremst var myntet på deres business-produkt. Det fikk vi allminnelig dødelige se et snev av, da de burgunderkledde vinket oss forbi baren og til høyre. Det var A380 på to av strekkene (bra), og 787-800 Dreamliner på de to andre (helvetes forgård). Jeg fristes til å sitere en gammel venninne, som mente at en ekstra tomme kunne gjøre all verden av forskjell. Selskapet brukte sin Dreamliner på strekkene hvor de visste at folk var slitne, og dessuten skulle sove. For min del er jeg ikke unormalt høy (187 cm.) men kanskje litt pussig konstruert, med bena til en på 2,05, eller deromkring. Altså med en fysikk hvor vindusplass på longhaul fortoner seg som noe den spanske inkvisisjonen ville betalt godt for å få bruke i sine avhør. Særlig når vedkommende i setet foran legger det så langt ned han bare kan, og lar det bli der i syv timer. Jeg satt faktisk bom fast, med høyrefoten vridd i en usannsynlig vinkel. Men jeg skal spare dere for lidelseshistorien, dette er tross alt et skriftemål. Det ble servert mat og drikke, naturligvis. Begge deler helt ok. Vin i plastglass, men god på smak og med påfyll. Konjakk til kaffen for den som ønsket det. Water on demand. Helt greit, altså, om det bare ikke hadde vært for de 31 tommene og et noe slitent interiør. Kurant underholdningssystem (med hele tre forskjellige versjoner av Koranen tilgjengelig) samt noen relativt nye filmer. Med god hjelp av Bose 35 så overlevde jeg turen uten varige mén, selv om den fortonte seg som lang; 2x7 t. pluss et opphold i Doha på henholdvis en time ut, og to timer hjem. Det ble tid til å studere flyplassens kjempebamse, og fastslå at de nye solbrillene jeg ga 1500,- for, på Gardermoen, gikk for en tusenlapp mer i Qatar. Kort oppsummert om flyturen; jeg fikk et greit inntrykk av Qatar, og vil fly de igjen. Gjerne samme ruta. Men helst ikke i Coach. Vet ikke om andre er særlig bedre. Heldigvis har de et business-produkt som for tiden selges for ca. 12K på strekningen Oslo - Chiang Mai. En by jeg nok vil foretrekke fremfor Bangkok. Vel fremme på flyplassen ble vi møtt av guidene; to voksne herrer av henholdsvis svensk og thailandsk opprinnelse. Kjekke og kunnskapsrike karer som vi skulle bli godt kjent med. Svensken hadde bodd 25 år på forskjellige steder i Asia, og hadde stor kjærlighet til verdensdelen og folket der. Lokalguiden var velutdannet og snakket et meget godt engelsk (det er, som mange vil vite, ikke noe selvfølge i Asia). Bussene vi brukte, var bra, men ikke uforglemmelige. Sjåføren hadde litt trøbbel med venstresvinger, men gjorde stort sett en god jobb, selv om bussen ikke kom fra turen uten noen ekstra riper i lakken. Albatros er kjent for bra personale, og denne turen var ikke noe unntak. I første omgang ble vi innlosjert på Furama Silom Hotell, hvor vi ble to dager. Ikke noe galt å si om hverken hotellet eller strøket, Bangkok er en by uten noe definert sentrum, så det ene kan være like greit som det andre. Jeg skal ikke kjede leseren med detaljer fra dagene i Bangkok, men bare nevne at det var en blanding av båtturer, tempelbesøk og gode måltider. Turistgreier, men på en god måte. Mye av det ville helt sikkert den singelreisende også blitt med på. Bangkok er jo en by for hva sol helst av aktiviteter (mildt sagt), så det er vel opp til hver og en hva man vil fylle dagene med. Man kan like stedet, eller ikke, men interessant, det er det. Vår gruppe bestod av skikkelige folk, og Albatros legger uansett ikke til rette for særlig utskeielser utover en enkel fotmassage, så for den som har annet i tankene så er det antagelig greiest å dra på egen hånd. For min del var jeg godt fornøyd med templene; det skulle etterhvert bli så mange at det nesten gikk på tålmodigheten løs. Men heldigvis; dag 4 i programmet var vi klare for nattoget til Chiang Mai, noe som var en hyggelig og ganske komfortabel opplevelse. Sovevognen var temmelig ny, og hadde en behagelig seng som var avskilt fra kabinen med et forheng. Det fungerte bra. Kafevogn med Wifi hadde de også. Turen ga god hvile, og akklimatiseringen til den seks timers tidsforskjellen hadde gått som smurt, så energien hos gruppa var på topp da vi ankom nordthailands største by, og ble innlosjert på nok et bra hotell, denne gangen det sentrale Amora. Geografisk var vi ikke så langt fra grensen til Myanmar, og i et fjellområde som var ganske vakkert. Drar jeg tilbake til Thailand (og det gjør jeg), blir det nok med Qatars C til Chiang Mai. Jeg skal ikke kjede leserne med noe detaljert gjennomgang av programmet ellers, men bare nevne at Albatros hadde inkludert elveturer og sykkelturer på programmet i Chiang Mai. Da turen gikk videre i retning Sukho Tai etter to netter, satt jeg igjen med en følelse av at jeg hadde funnet et sted å dra tilbake til. De påfølgende dagene bød på flere hyggelige opplevelser, båtturer, besøk på historiske plasser og til slutt endte vi opp i Ayutthaia, sørvest i Thailand, hvor vi tok lokaltoget over Kwai, og dagen etterpå besøkte Hellfire Pass. Det var opplevelser som ikke glemmes så lett; godt formidlet av et moderne museumsanlegg og våre gode guider. Innkvarteringen de siste nettene var på Mida resort i Kanchananaburi. Jeg fikk et dårlig førsteinntrykk pga et litt slitent rom, men likte etterhvert stedet veldig godt. Særlig beliggenheten ned mot elven, og det anlegget de hadde der, var bra. Flotte bassenger var det også, men middels mat og service. Jeg tror det finnes en del lignende anlegg i området, så litt research for den som vil på tur dit, kan nok lønne seg. Tips gjerne nedenfor, om du har vært der. Uansett; da jeg satt ved bassengkanten og ventet på at bussen skulle ta oss til flyplassen, så var det ikke fritt for at jeg ikke hadde lyst til å dra... Og bonuspoengene? Sendte mail til Qatar og ba de registrere dem hos BA. Totalt 80 Tierpoints og ca. 3600 miles. Kanskje ikke all verden, men verd å ta med seg. Fyller jeg på med en vårtur til Chiang Mai på Qatar C til ca. 12.000 kr. så gir det ytterligere 560 Tierpoints og sølv hos BA. /Brunello.
Knallbra skrevet. Virket som en fin tur hvor man oppdager steder man kanskje ikke hadde gjort på egenhånd. Takk for at du deler
Takk for reisebrev! Moro med litt annet enn de vanlige reisebrevene. Kan legge til at bryllupsreisen min faktisk var en chartertur.. Kapp Verde og Senegal.
Hehe, til mitt forsvar; Albatros er ikke charter, men gruppereiser. Men det er behagelig å ha alt lagt til rette, og hyggelig å reise sammen med andre, innimellom. Det er en del folk i moden alder som er alene, og da er det fint å kunne ta en slik tur. Dyrt er det heller ikke, jeg synes 18 lapper var innafor, når det inkluderte såvel fly, som temmelig gode hoteller. Innsiktsfulle og hyggelige guider som kjenner området, er naturligvis også et pluss. Disse rundturene - jeg har vært på slike i India, Vietnam og Marokko, også, med samme selskapet - gir et godt grunnlag for å reise tilbake på egenhånd, om man ønsker det. Det er vel heller ikke til å komme unna, at for min del ville jeg neppe fått rotet meg til å ta lokaltoget over den berømte broen over Kwai, om det ikke hadde vært som følge av en organisert tur. Når jeg drar et sted på egenhånd, er det gjerne slik at jeg holder meg i nærheten av hotellet. Eller kjøper en tur av lokale arrangører. Så for meg er en god blanding av gruppereiser og reiser på egenhånd det optimale. Nå står julemarked i Berlin for tur, sammen med et lite New York-besøk, for å se Munch-utstillingen på Metropolitan. Så er det jul. Og nyttår hos en venninne i Stavanger. Så det er ennå noen mil i luften før året er omme.
Takk for artig og godt skrevet rapport! Selv om jeg aldri har gjort det selv har jeg sansen for dette som tips/råd, altså at det blir et godt utgangspkt for å reise tilbake på egenhånd. Problemet mitt er å gjennomføre denne gruppereisen....skjønner veldig godt at det kan være ok å reise sammen med noen, men du kan jo ende opp med folk som er slitsomme som kan gjøre turen lite hyggelig for en eller flere. Hvis man har liten mulighet til å trekke seg unna og være på egenhånd så kan det bli en nedtur. Hvordan opplevde du dette og hvilke råd har du for å håndtere det, og evt velge turer med sannsynligvis sosialt oppegående folk?
Det har vel mye med en selv å gjøre, også. Jeg er ikke overdrevent sosial, og jeg har ikke spesielt stor toleranse for mennesker som er invaderende. Slike finnes naturligvis. Imidlertid har jeg tilgode å treffe noen slike, på de fire turene jeg de siste årene har hatt med Albatros. Derimot har jeg fått noen gode venner. Det er jo også slik, at man selv avgjør hvor mye man skal delta i det sosiale i gruppen. Det er alltid satt av tid til at man kan finne på noe selv, det er alltid god plass på bussen og bortsett fra at man naturligvis må være der, når bussen, toget, båten eller flyet går, så er resten mye opp til en selv. For min del så blir det nok flere slike turer, fordi jeg har så god erfaring med selskapet. Kun en av turene var bare så-som-så, det var til Marokko. Det skyldes nok en kombinasjon av dårlig kjemi med guiden, det faktum at jeg trives dårlig med visse typer nordafrikanere og min egen tilstand da jeg dro på tur (hadde blitt skilt året før, og var ikke helt meg selv). Men ikke dermed sagt at turen var dårlig; Volubilis var en stor opplevelse, og Marrakesh har jeg senere dratt tilbake til, på skrivekurs med Niels Chr. Geelmuyden. Det var en ok tur, og takket være Niels og Tor Arne Hauer, som eide det tre hundre år gamle huset midt i medinaen som kurset ble holdt i, så fikk jeg et helt annet inntrykk av byen. Kan forresten ikke anbefale kursene som Thor Arne er med på å arrangere, varmt nok. En dyktig fotograf er han også. Noen mennesker er det en berikelse å bli kjent med. Kursene finner man må www. marrakech.no, forøvrig. Ikke så altfor dyrt, heller.
@Brunello ... veldig bra beretning, har sett på slike turer flere ganger. Har så langt endt opp med individuelle turer til spennende reisemål, gjerne med et godt opplegg med hoteller og transport på forhånd. Man reiser ikke på en ukes safari i Tanzania uten å bli hentet på flyplassen og levert på flyplassen etterpå .... Ref. flyturene, er det mulig å kunne oppgradere/kjøpe bedre seating på flyene når man reiser med f.eks. Albatros? Så køen av Albatros turistene i gamlebyen i Malaga for noen uker siden, det var en laaaang rekker med "gamlinger" med reiseledere spredt innimellom .... De fleste var betydelig eldre enn meg, og da må jo du på 55 ha stilt i juniorklassen ..
Ja, Albatros-jugend. Jeg var yngst, denne gangen, men når jeg var i India for tre år siden så var det med en barnefamilie. Vanligvis er aldersfordelingen spredt, fra "voksen" til "eldre". Uten at det er lagt inn flere tissepauser enn nødvendig, av den grunn. Mulig at Malaga er en destinasjon hvor de selger langtidsferier, da blir nok snittalderen høyere enn på rundreisene, skulle jeg tro. Men nattog, sykkeltur og transport på lasteplanet av pickup skremte åpenbart ikke vekk andre enn 75+ på Thailandsturen. Tror ikke det er mulig å få oppgradert billetten, men det aner jeg egentlig lite om. Mulig du kan få trukket ut flyreisen, og hekte deg på selskapet på flyplassen? Vet ikke når det er vanlig å reservere flygningene for turoperatører som Albatros, de velger sikkert gunstigste tilbud blant flere leverandører. Men det er vel bare å ta en telefon og spørre.
Veldig bra @Brunello! Kjekt å lese om en type tur som vi vanligvis ikke ser så mye av her inne. Og du skriver godt og virker å være ett veldig trivelig reisefølge! Takk for at du deler.
For ei herleg skildring! Eg har ikkje prøvd gruppeturar sjølv, men forstår at det slett ikkje er ueffent. Ein god latter fekk eg òg!
Fantastisk godt skrevet @Brunello har benyttet meg av gruppetur en gang tidligere og det ga absolutt mersmak. Takk for at du tar deg tid til å dele
