TK Long-haul, men ikke langt nok for TK på sitt beste

I mitt forrige reisebrev til ABJ i april lovet jeg noen at jeg skulle skrive om neste tur, og da må jeg nesten holde det. Denne gangen var reiseruten med SK/TK SVG-CPH-IST-ABJ-(COO)-IST-OSL-SVG.

Kofferten som forsvant på forrige reise er fortsatt borte vekk, og jeg prøver fortsatt å få LH/SN til å gi meg en slant penger. Likevel hadde jeg nok en gang pakket kofferten og møtt opp på Sola med godt mot for å dra ned til Abidjan midt i regntiden.

TK flyr IST-ABJ-IST hver dag, men ruten går innom Cotonou, Benin på vei ned eller hjemover hver dag. Man kan altså klare å finne non-stop i begge retninger, men det ønsker man gjerne ikke for enhver pris. 5 av 7 dager i uken bruker de nemlig 737-Max, mens de flyr A332/3 de resterende to. Viktigst er det å treffe på hjemturen da denne går på natten.

Med en rutetid på 7:30 non stop gikk jeg for A332/3-avgangene i begge retninger. Det er lenge å sitte rett opp og ned, ikke minst om man skal sove. TK har ganske utdaterte kabiner på disse maskinene, men jeg håpet i at maten skulle veie opp for det.

SK kjenner vi så godt til at det utgår og turen starter således på CPH. TK er av typen flyselskap som kjører boarding en time før, for så å ikke starte boarding før det nærmer seg 30-40 min til avgang. Med is i magen gikk jeg fra loungen og stilte jeg meg i en ganske voksen passkontrollkø på CPH da boarding blinket på skjermen. Vel fremme var det bare pre-boarding inn til et klamt avlukke og jeg ble likevel stående 5-10 min og vente på faktisk boarding.








Setet på denne A321’en var av typen eldre. Det er god plass og setene er myke og gode, men de er uten IFE i setet foran, gamle justeringsspaker og fremstår generelt litt utdaterte. Det var ikke full kabin og jeg hadde en 2’er for meg selv som var ganske herlig.





Før take off kom crewet rundt med sine sedvanlige, alkoholfrie PDD’er. Valget falt denne gangen på bringebær. De kom også rundt med menyene og tok bestilling av hovedrett og drikke til maten.



Forrett var tyrkisk meze, til hovedrett valgte jeg potpourri’en av sjømat. Et solid måltid, men ikke det beste jeg har hatt hos TK. Dog helt i toppen sett bransjen under ett.

 

Med ankomst tett på midnatt og avgang til ABJ langt ut på ettermiddagen dagen etterpå var det bare å komme seg avgårde til hotellet. Jeg hadde ikke stopover inkludert på denne og planen var uansett å bruke Touristanbul, så jeg booket et rimelig enkelt hotell i byen like ved flyplassen. Det var god bussforbindelse her og etter 10 min kjøring fra IST var jeg fremme for natten.



Som nevnt var planen å hive seg med på Touristanbul ( https://www.turkishairlines.com/en-int/flights/fly-different/touristanbul/ )på dagtid neste dag. For de som ikke kjenner konseptet så har TK etablert et opplegg for de som trenger noe å ta seg til på lange mellomlandinger. De stiller med guide, transport og måltider. Best av alt, det koster ingenting.



Jeg kom meg tidlig opp neste morgen, tok metroen tilbake til flyplassen og gikk helt ned i vestenden i ankomsthallen der Touristanbul-skranken er. Det var veldig mange flere mennesker som deltar på dette enn jeg hadde sett for meg. Selv meldte jeg meg på half day Tour 08:30-15:00. Her var det en helt full turbuss og første stopp var frokost inne i sentrum.





Frokosten var av det enkle slaget, men helt kurant. Videre ruslet vi avgårde til Hippodromen og så blant annet en obelisk som er fra det gamle Karnak-tempelet i Luxor. Derfra gikk turen innom den blå moské før vi så Hagia Sofia fra utsiden. Siste stopp på programmet før lunsj var et teknisk/historisk museum i parken på bak/nedsiden av Hagia Sofia/Topkapi.








Lunsjen var på en lokal restaurant og med en enkel treretters bestående av suppe, kebab og baklava. Vi var tilbake på flyplassen i henhold til programmet, faktisk 10-15 minutter før.

Generelt vil jeg si at det var litt saueflokk på tur og ineffektiv bruk av tiden, men sånn blir det med mange mennesker som skal rundt på samme opplegg. Mitt tips er gjerne å være med på bussen, men si til guiden at man rusler rundt på egenhånd og møtes til lunsj/transport tilbake. Da får man brukt tiden bedre og slipper å trø oppi hele gjengen.



Tilbake på IST gikk det som smurt gjennom fast track og etter en varm dag i solen dro jeg opp på loungen og søkte lykken på jakt etter en dusj. 30 minutters ventetid var beskjeden og to slurker vann senere var verdens raskeste 30 minutter et faktum.
Badene har alt man trenger av ammenities, men det er forferdelig dårlig ventilasjon der inne og det blir fryktelig klamt.



Ren og pen sa jeg hasta la vista til TK-loungen og ruslet mot gate for siste etappe til ABJ.

 

Spennende med ABJ! Beste ønsker.

 

Takk for rapport så langt. Er dusjene tilgjengelig for alle i loungen, eller bare business?

 

Alle med tilgang kan benytte seg av dusjene og det skal være dusjer i begge loungene. Det er bare å henvende seg i desken inne i selve loungen for å booke tid.
https://www.turkishairlines.com/en-int/flights/fly-different/international-lounge/

 

Vel ombord legger man fort merke til at A330’ene til TK ikke er noe å rope hurra for. Det er med god grunn at de bruker 787/350-kabinen når de reklamerer for biz-produktet sitt. Kabinen er i en 2-2-2-konfigurasjon. For å gjøre det litt mer privat står ikke alle setene i kabinen på en rett linje. Setene i midten av kabinen er forskjøvet slik at det står omtrent midt mellom vindussetene på rad 1 og 2.





Ettersom jeg reiste alene hadde jeg booket et midtsete på rad 1, men jeg merket fort at dette er et sete man gjerne vil unngå ettersom crew bruker området mellom rad 1 og bulkhead som servicestasjon for drikkeservering etc.



I setet ventet en pute, headset og amenity-kit. Setene er forsåvidt komfortable, men de er også veldig lite private. Fotbrønnen har god plass og man har full bredde fra topp til tå. Selv verdsetter jeg at biz-seter er private, Spesielt når jeg reiser alene, så dette hard-produktet kommer langt nede på min liste. Jeg visste dog hva jeg gikk til og booket TK først og fremst med tanke på ‘alt det andre’.



Ved boarding completed var 1A/B ledige og jeg fikk flyttet meg dit. Crew kom igjen rundt med PDD og denne gangen ble det et glass appelsinjuice.



Jeg var på forhånd klar over at grensen for hvor TK har kokk ombord er på rundt 8 timer, som er rett over de 7:30 for denne flighten, men hadde likevel store forventninger til serveringen. Før avgang fikk vi også utdelt meny og jeg ble noe overrasket over å se den ‘lille’ menyen som er tilsvarende det de bruker på short-haul.



Fasiten var at det serveres et måltid etter avgang og at deg var kake og sandwich ombord for de som blir sultne før landing. Drikkemenyen var også mindre enn på ordentlig long-haul.



Vel oppe i luften begynte matserveringen og jeg må si jeg ble skuffet over at TK har valgt å ikke by på candlelight-dinner. Hvor de på long-hauk vanligvis dekker på ordentlig med duk, bestikk, lys, salt og pepper, egen liten brødkurv, etc, har TK konkludert med at de på denne ruten serverer hele måltidet på brett. Synd å si, men dette er vel i stor grad blitt industristandard, selv om enklere selskap fortsatt gjør det ordentlig (SK, LH, ET)



Selv om presentasjonen var under forventningene var maten, som vanlig, veldig bra. Forretten var en mozzarella med grillede grønnsaker og til hovedrett valgte jeg lammeskanken. Sistnevnte var fantastisk og en soleklar terningkast seks.



Etter maten var det på tide å få tiden til å fly. Pun intended. TK bjuder på 1 GB gratis internett til passasjerer i biz. Er du M&S elite har man ubegrenset tilgang. Nettet fungerte bra.



Toalettene hos TK var helt standard i størrelse, men som vanlig har de godt med såper og kremer som gjør at man får en premium følelse ombord. Her har mange andre selskap noe å gå på, og det burde være en enkel sak å ordne opp i.



Det nærmet seg ABJ og mannskapet kom rundt og lurte på om noen ville ha snack-service. Jeg sa ja takk og ba om både kake, sandwich og litt cherryjuice. Som man gjerne ser på bildet var verken kaken eller brødet av det saftigste slaget. Det var dog helt greit, men men kunne gjerne forventet noe litt mer spenstig for på ikke gå sulten av en så pass lang flight.



Vel fremme på bakken var det på nytt inn i visumskranken for å få klister i passet. Det er en egen kø for biz-passasjerer i passkontrollen og denne gangen gikk det mye fortere å komme seg gjennom. Bagasjen var klar i det jeg kom og igjen måtte vaktene ha den lille floppen på bagasjereglene for å se at jeg var koffertens rettmessige eier.

Med esim i boks var det ut og finne seg en Yango og komme seg til hotellet.

Alt i alt en grei opplevelse ombord, men det var et godt steg eller to under den opplevelsen jeg hadde med TK på CUN-IST.

 

Forrige gang bodde jeg på Pullman, men for å tenke litt på arbeidsgivers lommebok ble det denne gangen Novotel på Le Plateau. Planen var egentlig å bo på det nye Novotel i Marcory som er nærmere kontoret, men dette har de ikke klart å bli ferdige med. Med dette andre oppholdet hos Accor-gruppen ble også gullstatus hos ALL sikret, som kan være greit å ha med seg.

Novotel på Le Plateau er som Pullman utdatert og modent for oppussing. Fasilitetene og servicen er bra, men man får en gammel wibe over hotellet. Frokosten har også det man forventer og best av alt her nede er de ferske mangoene som kommer mer eller mindre dagsferske rett på tallerken.

Noen har kanskje sett *A-bookinger med utgangspunkt fra ABJ og grunnen til det er at neste kapittel i jobbkarrieren er å være expat her nede en periode. Et av gjøre målene denne gangen var å lande boplass og jeg hadde på forhånd fått holdt av en leilighet like ved kontoret som vi skulle få se på.



Jeg er fortsatt i tvil om hva prosjektteamet for denne nye blokken har tenkt. Konklusjonen ble i det minste at de små leillighetene skulle være på 380 m2, mens de største er på 700. Alle soverom har også egne bad. Dette skulle vel være akkurat passe for en som reiser ned alene.



Han luringen som viste oss rundt på det som fortsatt var en byggeplass mente at de var klar om ca 10 dager, hvorpå jeg svarte at vi kan sikte på 1 oktober, så får vi se om vi er enige i definisjonen av ‘ferdig’ da.

Det er verdt å merke seg at de ikke teller p-rom, men inkluderer både terrasse, tekniske rom og til og med deler av gangen utenfor leiligheten i målene sine. Det skal likevel være plass nok. Stuen er på 75-80 m2 alene og det jeg frykter mest er at det leies umøblert og at jeg må på møbelshopping.

Jeg konkluderte med at 7 etg er fint, men spurte også om å få se hvordan penthousene i 12 etg så ut. Her har man eget basseng på taket. Gode 100 m2 med terrasse og et kjøkken på størrelse med en gjennomsnittsleillighet i Oslo.



Videre ble det brukt tid på de lokale møbelbutikken for å orientere seg i utvalg og pris. Prisene på enkelte varer og tjenester i dette landet er til tider spinnvilt og møbler som ser ok ut er blant det som er uforholdsmessig dyrt. Jeg vurderer veldig sterkt om jeg bare skal ta en runde på IKEA hjemme og sende det ned i en kontainer. Time will tell.



Seng til 100,000 NOK anyone?

Det er for øvrig regntid her nede i sommermånedene og med opphold her i andre halvdel av juli var jeg veldig spent på hvor ille det faktisk er. Fasiten ble dog at det ikke regnet en dråpe på de to ukene jeg var her nede, så da får jeg ha det til gode.

 

Mitt inntrykk fra sist jeg reiste hjem fra Abidjan var at flyplassen var ganske rolig og at det ikke var så mange reisende. Dette inntrykket fikk seg en trøkk og det viser seg at det går langt flere flighter etter 21:00. Inngangen til flyplassen er i to deler. Første del er åpen for alle, mens del to er kun for de med gyldig billett. Det er selvfølgelig en sjekk for å komme inn i del to, og her er det selvfølgelig kø.
Som Tete Lindbom sa om Ghana i Einar Tørnquists podcast 198 Land, man finner et menneske til å gjøre hver minste ting, er også ganske gjeldende i Elfenbenskysten. Kan det stå en fyr og peke folk i riktig retning, ja da står det en fyr og peker folk i riktig retning. Skal det sjekkes at man har gyldig billett, ja da står det gjerne to stk og sjekker (eller en som sjekker og en som ser på).



Turkish brukte de samme innsjekkingsskrankene som da jeg sist reiste med Brussels Airlines. Igjen, for å komme inn i køen til TK så må man også her vise at man har billett. Som seg hør og bør er det en egen skranke for *AG og Biz og det var kun en familie på 3 med 9(!) kolli foran meg denne gangen. Kort kø til tross, det tok godt 25-30 minutter å få sjekket inn. Det hjelper heller ikke når mennesker med selvtillit åpenlyst sniker i køen. De skal dog ha for god service at jeg ble hentet inn til skranken ved siden av (for økonomi) til tross for at det var en god del personer i køen.

Køen i passkontrollen og sikkerhetskontrollen var like treg. Det er en egen kø for blant annet biz i passkontrollen, men ingen ekstra privilegier i sikkerhetskontrollen. Det skal sies at de har noen automatiske passluser, men jeg sjekket ikke hvem som har tilgang til disse.


Man kunne nesten like godt gått.

Det ble en god time i longen, som for øvrig er ganske bra. Les om den i mitt forrige reisebrev ( https://insideflyer.no/forums/threads/brussels-airlines-bedre-på-bakken-enn-i-luften.20624/ ). Selve venteområdet ved gatene er lite og trangt, og det hjelper fremkommeligheten når det etter boardingannonsering ved gate 1 kommer kontramelding om boarding ved gate 9 noen minutter etter. Når boarding først startet var det i så ordnede former som det kan. Middels god annonsering av prioritert ombordstigning og middels god etterlevelse av dette. Det hadde uansett ikke så mye å si da det var buss de 200 meterne bort til flyet.




Det blir nok fort et møte med Air Cote d’Ivoire i fremtiden.

Som nevnt i beskrivelsen av utreisen går IST-ABJ også innom COO (Cotonou, Benin) på vei til/fra. for mitt vedkommende ble det derfor en tur nedom COO på vei til IST. Dagens maskin var som oppsatt en A330, og jeg hadde igjen booket et av setene i midten av kabinen for å spare meg/en fremmet for unødvendig styr ved soving.



Strekket fra ABJ til COO har rutetid på 1:40 og med flytid på gode 1:15. Jeg hadde et lite håp om at det var mulig med matserveringen på denne delen slik at jeg kunne sove med en gang vi var i luften ut fra COO. Vel ombord kom crew rundt med sine sedvanlige PDD'er og nok et glass med appelsinjuice ble fortært.

Et lite 'excuse me, can I have the food during the first part of the flight' til flyvertinnen og vipps var håpet om mest mulig søvn ute. Det varte og rakk før vi tok av og vi var rundt en time bak skjema ut fra ABJ. Vi skulle dog ha 1:40 på bakken i COO og jeg tenkte derfor at forsinkelse fra ABJ skulle ha lite og si, men nei. Tiden vi hadde på bakken i COO ble brukt og vel så det. Det kom ombord noen flere passasjerer og jeg vil anslå at kabinen var 2/3 full fra ABJ.





Vi fikk utdelt menyene og det var nok en gang ny meny med nye retter til tross for flight nummer tre på kort tid. Kudos til TK for god veriasjon. Jeg gikk denne gangen for fisk type brasme. Ettersom klokken nærmet seg 04:00 lokal tid i det maten ble servert var jeg ikke helt i modus til å nyte maten, men det var absolutt godt denne gangen også.



Crew var ikke helt på denne kvelden/natten og jeg måtte selv etterspør teppe. På disse korte flightene har TK åpenbart ikke hverken dyne eller madrass, kun de klassiske flyteppene og en pute som er fin å ha i ryggen. Få hjelpemidler for komfort til tross, det ble noen gode timer søvn på øyet og jeg våknet ikke før det var tid for å forberede kabinen for landing.




Vel fremme på bakken var det marsj avgårde til loungen for frokost/lunsj.

 

Med gate ytters ute på piren ble det en sedvenlig lang spasertur til sikkerthetskontrollen for å komme opp igjen i avgangsområdet, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.



Turkish-loungen er kanskje en av de tingene jeg kommer til å savne mest når vi straks forlater *A. Etter min mening er dette en av de aller, aller beste loungene, selv om man også tar med typ Polaris/Delta One-lounge. Maten er i en klasse for seg, både når det gjelder utvalg, variasjon og kvalitet. Det som sikkert flere har å kommentere på er drikkeutvalget både med og uten alkohol. Selv setter jeg stor pris på TK sine lemonader og synes disse er helt topp.



Ganske sulten tok jeg runden gjennom alle de 5(?) matstasjonene hvor det lages fersk mat på direkten. På menyen denne dagen var det pasta, moussaka, Gözleme, tyrkisk ravioli, brød og diverse kjøtt på grillen. Det ble litt av alt og som vanlig smakte det fortreffelig. Pastaretten var virkelig topp, topp kvalitet og som om man skulle vært på en god, gammeldags familierestaurant i Italia.



Det siste bemerkelsesverdige strekket på denne reisen var IST-OSL og jeg trasket bortover til gaten 40 minutter før boarding. Som på vei fra CPH var også dette flyet av typen gamle seter. De er for så vidt behagelige, men de fremstår ikke så premium, samt at IFE er litt under par sammenlignet med nyere seter.



God og mett fra loungen spurte jeg crew om det var mulig å utsette matserveringen til andre halvdel av flighten, hvilket var null problem. Som vanlig kom de rundt med PDD og meny før takeoff. Nok en gang var det en 'ny' meny for min del. Kudos til TK for dette.



Dette var det minst gode måltidet på reisen, men det sier mest om maten ellers. Forretten denne gangen hadde litt for mye saus og tok dermed for mye plass i smaksbildet. Hovedretten derimot var top noch, glemte dog bilde. Jeg gikk for storfekjøtt som var midt i blinken, det samme var tilbehøret. Desserten var også interessant. Den så ikke så appetittelig ut, men smakte veldig godt.



Det blir nok ikke TK igjen med det første på denne ruten. Det er litt for mye omvei, spesielt på vei hjem. I tillegg blir det lite praktisk nå som det neppe blir gjennomgående billetter med SK og TK på samme PNR. Neste tur er allerede til uken og denne gangen blir det et første møte med AF biz, hvilket jeg ser frem til. Dessverre er det ikke de fantastiske bulkhead-setene på flyet som er satt opp.

 

Takk som deler! Spennende å følge turen.

1GB gratis satellitt Internett var jo faktisk veldig raust og holder fint om man ikke streamer HD nonstop