Tokyo-feber aka "hva søren er det vi driver med????"

- "halla. Skal vi finne på noe i kveld?"
- "Er i Tokyo, jeg"
- "Åh..." .... "Heldiggris. Jeg tenkte bare vi skulle dratt på kino eller noe jeg"

Jeg aner ikke hvor mange ganger en variant av dette har kommet de siste årene. Hver gang blir jeg svar skyldig. Eller... I begynnelsen så gliste jeg fra øre til øre.

- "Jepp. I'm the international man of mystery!" - Tenkte jeg. Stolt som en hanekylling.

En føkkings rockestjerne. Hong Kong i dag, Los Angeles i morgen. Det vil si, i begynnelsen var det Bodø i dag, Ishavshotellet imorgen. Men det var like morro. Det var litt småtøft å si det ikke sant:

- "åh, nei, jeg er i Bodø en tur jeg. Men jeg er hjemme til middag."

Så begynner man å jakte land. Så begynner man jakte flyselskap. Selvfølgelig skal man prøve å fly Firstness Class. Etterhvert jakter man gullkortet, og kompisene eller dama synes det er ganske fett å være på tur med deg. Du manøvrerer en flyplass like it's nobody's business. You the man!!!

Så skal man ha en liten "GL" på BA-kortet, en fugl på SAS-kortet eller en liten "HON" på Lufthansa-kortet. Big deal. Bermen skjønner det ikke. Bare oss få invidde.

I mens sitter de der hjemme og lager barn og sånt. De vet hva som går på TV. De har fulgt to sammenhengende episoder av en serie. De diskuterer om vaskemaskinen er billigst på Lefdal eller El-kjøp. De bygger hytte i Bjørkelangen og gleder seg til å være der.

Selv... Jah... Selv har man en favorittkafe i kjelleren på hjørnet av Union Square, NY. Man har et glitrende triks for å få beste plassen på ferga mellom Wan Chai og Lamma. Man har Octopus Card og Oyster Card, men ikke Flexus. Hva er Flexus?

Du har bodd så mye på Four Seasons den siste måneden at de stiller opp med personlig assistent som bærer bagasjen din, kjøper billetter og følger deg til Flytoget. Gratis.



- "Åh... du er heldig du"

Men er jeg heldig? JA, selvfølgelig er jeg det. Jeg har hatt fantastiske arbeidsgivere opp igjennom, som har latt meg, og fortsatt lar meg, få lov til å sette i verk helt utrolig ting. Prosjekter som får folk til å lure på om jeg er fullstendig sprø, men som allikevel lykkes. Kanskje nettopp derfor. Jeg har venner i alle verdens hjørner. Jeg får oppleve kulturer og får en forståelse av verden som ingen andre. Ting jeg ikke våget drømme om en gang, der jeg lå på gutterommet og snurret på globusen og tenkte - dit... dit skal jeg (og dit og dit og dit og dit)!

Men ikke bare er jeg heldig - Jeg er jo en forbanna dust! Det er det jeg er.

HON-circle? Virkelig?
Hva er det mot å kjøre til Espa og kjøpe en pose boller med noen du er glad i?

Firstness class? Virkelig?
Jeg hadde fløyet til Australia i Ryanair med deg, darling... Sovet på en veranda med deg og slått ihjæl kakerlakkene med skoen min for deg, beibi.

Så svaret på første spørsmålet er så klart

- "Heldig? Jeg har mye mer lyst til å gå på kino med deg"

 

Hehe. Espa og kjøpe boller..

Meget bra skrevet. Tror ingen av oss har klart Hotell Cæsar kjøret med 2,4 drittunger. Når man har vært hjemme og gått på kino, rocker det i reisefoten..

Men du kunne godt ha funnet deg ei skreppe å ta med deg på tur av og til. Det hever livskvaliteten betraktelig, særlig om du er så heldig at du finner noen som er mer reisegal enn du

 

Jeg stemmer på denne som årets forum-post!

 

Enig med Henning... Årets beste og ikke minst ærligste!

 

Du har nå elefanten da.

 

Fantastisk! Jeg må dog ha begge deler, etter en uke på veien vil jeg hjem, men etter en uke hjemme vil jeg ut på nye eventyr.

Eco til Australia? Jeg tror deg ikke

 

Fantastisk godt skrevet...

 

Meget bra post @Fnate , men jeg må nok si meg mer enig mer enig med @Ida og @KristianSk. For meg og dama er det Ole Brum mentaliteten som gjelder

 

Godt oppsummert. Jeg fløy (for det meste) Statene rundt, fra Alaska til Florida, i en toårsperiode så ofte at jeg var på fornavn med alle kakkerlakkene på Hartsfield. Når man når metningspunktet (og det kommer fortere enn mange tror), er det mye deiligere å kjøre opp til Dawsonville og hente en bøtte Bojangles' southern fried chicken.

Nå for tiden er jeg fornøyd med tingenes tilstand. En Europatur sånn ca hver tredje måned er akkurat passe. Men sånn er det kanskje å bikke 50 ....

 

Veldig interessante betraktninger @Fnate

Var så heldig å treffe ei som også var reiseglad så det var rimelig mye rundt-omkring i noen år. Men etter at man fikk barn så ble fokus litt annerledes. Pengene man har til disposisjon disponeres på en annen måte, ferieplaner tilpasses foreldrelivet og aktiviteter generelt er ofte på juniors premisser (på både godt og vondt).

Har fortsatt veldig glede av å reise rundt, men noen impulsturer til andre siden av kloden eller en dagstur/MR til Boston blir det ikke rom til med det første Oslo-Kiel med arbeidsgiveren til @Bizflyer til helgen så slikt lærer man seg å sette pris på.

Støtter @tommy777 sitt forslag om at du i første omgang finner deg "ei skreppe" som også er reiseglad, så tar man det som det kommer Hvem vet... en vakker dag så må kanskje Bongos Tryllereiser trylle fra en bryllupsreise

 

Åh, får nesten en tåre i øyekroken her jeg leser. Fint skrevet!

Som noen sier her, det å ha noen å reise sammen med er jo et alternativ selvfølgelig. Så spørs det jo hvor mange som har lyst til å loffe med rundt på reiser til fjerne himmelstrøk.

 

Joda, men jeg ser ikke på meg selv som et representativt eksempel på det kvinnelige kjønn i denne sammenheng

 

Nå har vel heller ikke kjønn noe med saken å gjøre... Å savne noen, ønske å være sammen med noen er forhåpentligvis ikke kjønnsbestemt. Med 120 reisedøgn i året er jeg stolt av at jeg ennå ikke har fått en klage fra mannen min om at jeg reiser for mye. Men det krever planlegging, åpenhet og raushet - begge veier. Innlegget til @Fnate er som nevnt et av de beste og ærligste innleggene på bonusfeber. Rett og slett til å innerst inne bli glad av...

 

Neida, men har du vært med på MegaDO og sett kjønnsfordelingen?

 

Så MegaDO passer best for oss homofile????

 

Sannsynligvis, hvis målet er å finne en like reisegal livsledsager. Det er nok flere enn @Fnate som har oppdaget at det er litt dårligere odds for det som heterofil mann (selv om Tommy har klart det).

Ellers, Fnate - veldig bra tråd. Som vanlig morsomt skrevet, men også forfriskende ærlig.

 

Ville det ikke vært politisk korrekt å finne seg en fly-fille som reiseelskerinne/reiseelsker?

 

Jojojojo, det var ikke sånn ment assa

 

Enig med de som sier at du får finne deg en likesinnet, ev. en som er fornøyd med livet sitt i Norge og som synes det er greit at du reiser mot at hun får være med innimellom. De finnes de og!

Xxx.

 

Får bare tiltre tidligere kommentarer, et fantastisk ærlig og reflektert innlegg