Turkish Airlines(TK) og Bangkok Airways(PG) til Siem Reap

Disclaimer: Dette er mitt første reisebrev, så alle tilbakemeldinger på tekst, forkortelser og innhold mottaes med takk. Alle bilder er tatt med en Iphone så billedkvaliteten er ikke førsteklasses.

Nå skulle dette reisebrevet vært en beskrivelse av en svært så billig MR mellom BKK og YVR. Etter å ha blitt kjent med forum mistet jeg den Oslo baserte feilprisingen til Etiopian( ET) mens jeg satt på jobb i vinter og ikke hadde alt klart for å en lynbooking. Så jeg var en av dem som hoppet på neste mulighet og har måttet diskutere litt med Expedia før den turen ble kansellert. Denne gangen med posisjonering til Bangkok i en periode som passet med ferie booket jeg TK Oslo – Bangkok når de hadde gode priser i C.

Derfor startet denne ferieturen og første reisebrev med en sykkeltur. For oss i skiftjobb kan en liten ekstraferie bety en travel helg med nattevakter, for å rydde plass til noen ekstra feriedager. Første befordringsmiddel ble derfor min høyt elskede Sduro elektriske sykkel og gode 20 minutter hjem på morgenkvisten mandag morgen. Fire timers søvn senere må jeg vente 45 minutter på flybussekspressen og bestemmer meg enda en gang for at jeg skal gå over til Ruter og NSB for turen til Gardermoen. Reisefølget denne gangen er min faste treningskompis og som eneste kunder i køen går innsjekk hos TK med 5 åpne skranker raskt. (En for C fire turist.) ingen kø i fast track og rett til SAS loungen gjør at frokosten denne dagen består av en god laksemousse, en helt grei pasta med pesto og en litt flat øl.

Flyet vårt tar av til tid og denne mandags ettermiddagen fra gate F21 som har så trang dør at det er helt umulig å komme seg forbi bermen. Som vanlig? På Gardermoen? er det ikke noen merket adgang for C, så vi bruker noen minutter blant de siste ankomne før vi som går om bord.

Tre ledig seter av 20 i C og knapt halvfullt i turistklasse. To-tre menn på jobbreise og et utvalg av nordmenn og tyrkere på vei til og fra ferie, inkludert tre lystige gråhårete herrer som ikke helt overraskende også er på vei til Bangkok. Om bord blir vi tilbudt valget mellom mynte, bringebær eller appelsinjuice. Mynte juicen er syrlig av sitron, bringebærene søtere men ikke søt. Det ble ikke tilbudt alkohol før avgang på noen av flightene våre.

 

Super start, keep it rolling.

 

Etter avgang kommer cc Nurgul og kollega som passer på oss rundt med menyer, presentere seg og hilser på alle i kabinen med navn. Hun tar opp bestilling på noe å drikke, og vi får valget mellom uspesifisert Tyrkisk eller Fransk rødvin. Den franske varianten skal vise seg å være nærmere vineddik en vin, dessverre.

En tynn Bloody Mary senere kommer det varme håndklær kommer og så fat med forrett som i dag er en ganske typisk Tyrkisk meze. Fra venstre er det smakfull persillesalat, fylt aubergine, hummus og bulgur med tomat. Tzatziki, ost og dessert er med på fatet sammen med en tykk linserviet og tungt metallbestikk. Alt blir servert i glass. Det er kun desserten som kommer i plast, ellers er det glass og porselen som gjelder. Av valget mellom 5-6 typer varmt brød servert i kurv, er rundstykkene tørre mens linfrøkringlen er sprø utenpå og fuktig inni.

Dagens høydepunkt for meg er persillesalaten som fremdeles er fersk og har duft og tykkemotstand med distinkt smak av løk og hvitløk, dempet av sødme og persilleduft.

Hovedrettene kommer på tralle og blir presentert og servert forløpende med valg av drikke. Det eneste som ikke er godt i løpet av måltidet, en Fransk Syrah fra 2015 blir stående. Det er godt mulig at det var produksjonsfeil på flasken, men det fristet ikke å teste en til.

Lammefileten er servet på ribbeinet og er så mør at kniven ikke er nødvendig. Dessverre er den også gjennomstekt, men overhode ikke tør. Til er det en litt anonym polenta, en kraftig mørk (vin?) saus og grillet squash og paprika. Grønnsakene er møre men ikke overkokte og med smak av grill. Til sammen er det en smakfull og harmonisk sammensatt hovedrett Reisefølget bestiller laks med Château potet, og er fornøyd med den.

Forett og hovedrett blir ryddet bort ettersom folk blir ferdige av crewet som er vennlige, pratsomme og tilsted til tross for nesten full kabin.

Osten med oliven, smaker godt og har fått litt romtemperatur. To litt, for meg anonyme lysere oster og en kraftig blåskimmelsost.

Dessert kom på fatet og er en søt og kraftig karamellsmakende mousse, lett og luftig, og passer utmerket med tyrkisk kaffe og raki som komplementerer sødmen i desserten, sammen med et stort smil og litt småprat når vi bestille en mer tyrisk avslutning på måltidet, en den vanlige traktekaffen som først blir tilbudt. Jim Beam tripple aged Black, får avslutte måltiden og lyset blir dempet i kabinen.

TK levere så langt bedre på mat en drikkesiden. Verken Beefeater Gin, Efes øl eller de andre tilbudene på drikkesiden kan kalles eksklusive. Men det er heller ikke billigste valg.

Edit: bilder.

 

Supre greier! TK er gode på mat.

 

Toalett og sete og underholdningssystem


Vår A321-200 med 2+2 seter er behagelig om ikke luksuriøse og tåler sammenlikningen med Norwegian premium setene. Kabin og seter er godt rengjort, det er pute og teppe i stolen og vi blir tilbud et helt greit on ear headset fra Phillips (med noe støydemping?), med bedre lyd en demping, som ikke er i nærheten av mine Sony 1000x som kan brukes i den gamle typen stor/liten dobbeltplugg i setet. Den ikke alt for store skjermen lever sitt liv under armlenet og er er skitten og har en oppløsning fra noen år tilbake. Skjermen er interaktiv og det er kablet styreenhet til skjermen i setet som har fotstøtte god vinkel og mulighet for å justere hodestøtten noen en lang mann som meg setter pris på.

Toalettet er av standard størrelse, med nyere servant og batteri. Molton Brown produkter med nydelig håndkrem og duft av mandarin og tilbud om tannbørste og andre bekvemeligheter på skilt, som utleveres av CC. Toalettet var rent og gjort klart med engangspapir på setet de to gangene jeg besøkte det.

 

Fin-fin start @ccurrahee! Tydelig at det er en foodie på tur Kos dere og fortsett i samme leia.

 

God start dette, ser frem til fortsettelsen!

I mine øyne trenger du ikke å endre på noe, keep up the good work!

 

Turkish Airlines departure CIP- Lounge

Denne loungen er det sagt masse om på forum fra før og meg må si meg ganske enig. Den er stor, elegant og med uendelig valg av lærsofaer og sittegrupper mellom smarte skillevegger som gjør at loungen oppleves både som luftig og intim.

Over to etasjer finner en stasjoner med kaffe og kaker, salater og frukt. Drikke og selvbetjeningsbarer. Varmmat stasjoner med pide, tyrkisk pizza. Et utvalg av pasta. Kinesisk wok mat. Grillmat og tyrkiske supper.

Loungen har billiardbord, bilbane, golfsimulator og to flygler og i hvert fall to lekerom for barn.

Ved ankomst bestilte vi dusj hos concierge nede. Det var to timer ventetid, så vi rakk akkurat å teste dusjrom med badekåpe og speil tak.

Når alt det positive er sagt, så er maten i loungen ikke så god som om bord. Selv om det er marmor over alt, lukter det lett av urin på toalettene og mugg på badet, som ellers var helt rent og med nye tykke håndklær og som sagt badekåpe.

 

Check file size på bilder, ellers supert.

 

Flott start på reisebrevet! Og bildene av maten ombord gjør meg ekstra klar for lunch nå, kjenner jeg...

Ha en fin tur videre!

 

Du leverer @ccurrahee , keep it coming!

 

Haha, trengte ikke å se for meg glasstaket nei. Tipp topp reisebrev! Skulle jeg ønske meg noe så var det å blande bilder og tekst

 

Jeg måtte bare illustrere glasstaket litt bokstavelig. Bilder og tekst kan blandes hvis wifiet er bra nok ved neste opplasting.

 

Kjempebra dekning av turen så langt, gleder meg til fortsettelsen.

 

Istanbul- Bangkok A322




Vår A322 hadde nyere kabin og 2+2+2 skallseter med i alt 30 seter i en ganske stor kabin. Det er galley foran og bak med dedikert toalett foran og to toaletter bak som også turistklasse bruker. Kabinen er holdt i grått blått og beige, med røde detaljer. Det er bagasjebokser også over midtsetene noe som gjør at kabinen ikke føles luftig. Selv med rette seter er det godt med beinplass, faktisk slik at selv en høy nordmann må strekke bena litt ut for å sette bena på ottomanen under skjermen. Designet betyr også at det ikke er noen trang fotbrønn så her kan tær strutte i alle retninger gjennom flyvningen. Det finnes ikke noe skille å trekke opp mellom setene så dette er seter som passer bedre for par og venner som reiser sammen, men som gir vesentlig mindre privatliv en for eksempel SAS sine enkle vindusseter på partalsrader.



Rett i front av skjermene til midtsetene på rad en er det buffet og område hvor cc har drikke og utstyr under servering. De fire bakerste vindussetene er også plasert lenger bak en midtsete og kommer derfor litt inn i galley bak. Alt i alt var jeg derfor fornøyd med to vindusseter på rad fire. Nesten midt i kabinen og ville valgt omtrent samme seter igjen.

Våre seter fungerte tilsynelatende bare i senge og sittemodus, uten at det var noe problem med manglende individuell justering. Ett stykke ned i sengemodus satt en godt med beinstøtte opp og med god plass til brett for servering av mat.




Bedre og større skjerm er det også på denne flyvningen i forhold til på A321 fra Oslo, men med lang avstand blir det allikevel litt for mye avstand til bildet for meg. Det betyr også at du har fri eller ufrivillig innsyn i flere andre skjermer når du sitter i setet ditt. Skjermen er avhengig av fjernkontroll med kabel, som ikke er veldig responsiv, slik at navigeringen tar litt tid. Fikk ikke bladd igjennom utvalget av tv/musikk/underholdning men på filmsiden var det en blanding av blockbusters og eldre filmer både amerikanske tyrkiske og fra resten av verden.



Vår flyvning var planlagt med avgang 0125 lokal tid men vi var ikke i luften før etter 03 lokal tid. En mindre teknisk feil måtte rettes og så telte køen over 15 fly foran oss, når vi takset ut. Underveis ble vi oppdatert på ventetid og grunn et par ganger fra flightdeck. Før avgang fra gate kom det samme valget av tre alkoholfrie alternativer. Jeg tellte fem cc og en kokk i sving i kabinen og de har tid og kommer rundt og hilser på, leverer ut menyer og tar opp bestilling på middagsmåltidet. Det ble også delt ut penn og vi ble bedt om å fylle ut ønsker for frokost. Men skjemaene ble aldri samlet inn.






(Forsetter under)

 

Fortsettelse Istanbul-Bangkok

I gaten var turistklasse passasjerer linet opp i 3 køer som fylte hele gaten når kom fra loungen. Så vi må presse oss frem og finne et lite skilt som viste egen line for oss. Alle passasjerer gikk omborde gjennom samme bro til B? Døren( dør nr 2 rett bak vår kabin. Fint med organisering, men det er også viktig med merking. Det skal sies at vi ankom gate etter at C hadde gått om bord så det er godt mulig det var ropt opp prioritert ombordstigning osv.



Så snart vi er i luften blir alle seter redd opp til de som ønsker å sove og setene blir klargjort med under ”madrass” til oss andre. Setene er ikke bredere en de bør være og det er forskjell i høyden på armlenene. Armlenet ut mot midtgang er tynt. Bordet foldes ned i armlenet, kan justeres noe, og vippes ut slik at en kan reise seg fra setet med bordet utslått. Det er oppbevaringsrom mellom skjermene og under ottomanen, men lite plass i selve setet. Oppsettet passer jo best om en reiser sammen, og gir ikke vesentlig mindre privatliv en for eksempel SAS sin nye C. Fordelen med konfigurasjonen er at føttene kan strekkes ut uten at de skal plasseres i en liten kasse. Sånn at jeg som er rett under 2 meter kunne ligge på ryggen. Ulempen er at for en mann på min størrelse er det trangt å ligge på ryggen fordi setet blir så smalt at armer og skuldre ikke har god plass på siden av kroppen. Til slutt nevner jeg at setet er relativt hardt og selv om dyne og pute er av fin kvalitet er madrassen noen millimeter tynt. Så det er en asiatisk seng, som blir tilbudt.


Får flight er som nevnt 1-2 timer forsinket i luften så det er en god del passasjerer som legger seg til å sove umiddelbart etter avgang. Dermed starter middagsservering både med varmt håndkle, nøtter og en drink og oppredning av senger rundt om i kabin. Forretten kommer raskt på brett med en flott tilbehørsoppsats. God olivenolje, mykt smakfullt smør og oregano og chili krydderblanding sammen med salt og pepper i porselen denne gangen.

Igjen velger jeg meze til forett som denne gangen skuffer. Forrette en kald, ikke romtemperert, og smaker lite. Den kommer ikke i nærheten av den samme forretten servert på vei fra Oslo verken på smak utsende eller opplevd kvalitet.



Derimot imponerer en fransk Chardonnay fra Louis Jadot, 2015. Rund fyldig og krisp og med lang ettersmak av grønne epler. Hovedretten er sverdfisk og grillede grønnsaker. Tydelig smak av grill og sitron, og tre kuber med sverdfisk som må være marinert. Saftig, myk og samtidig med tyggemotstand. Hovedretten var rett og slett en opptur.


Ost og dessert serveres fra tralle, med kokk og cc. Utvalg av Tyrkiske oster, er det nærmeste jeg kommer en forklaring på hva jeg får servert. Osten varierer fra en kjedelig Norvegia til en knallgod myk og smakfull Brie variant gg en salt og sterk blåskimmelsost. Den setter i grunnen standarden for det Turkish serverer. Det er mer smak og mer voksne smaker i maten om bord en jeg er vant til å bli servert lenger bak i kabinen. Turkish velger i alle fall på business og tro at deres kunder er glad i smakfull mat med litt snert. Her smaker ikke alt søtt salt og ingenting. Det beste eksempelet på dette er kanskje sitronterten jeg valgte til dessert sammen med sort te. Bløt som en ederdunspute, med sødme, ja vel men først og fremst en fet tertebunn og en syrlig og kraftig rund sitronsmak som fyller munnen. Til dette får jeg en forglemmelig Grahams port 2011, og en knallgod eiket men ikke så kraftig røyket Glenlivet 15 års French Oak.


I og med at denne teksten ble skrevet rett etter middag( og sikkert revidert senere) er det akkurat nå på tide å rette ut setet til flatt og få noen timer med søvn. Dette er jo en nattflyvning så jeg så ikke noe servering av drikke osv mellom måltidene. Men det er en bestillingsmeny og en buffet framme i kabinen.

 

Ankomst Bangkok

Lyset blir tent og de som har markert vekking blir vekket et par timer før vi lander. Senger blir gjort om til stoler og frokosten blir servert. Skjemaene for ønsker til frokost er ikke samlet inn, så alle får samme frokostbrett med nesten alt på skjemaet og vi får tilbud om valg av varmrett fortløpende etter å ha spist av den kalde delen av frokosten.


Frokosten kommer i kategorien helt grei +. Det er bra utvalg på menyen og de ser ut til å ha varmrett valg til alle som ønsker om bord. Eggerøren er en blanding mellom kokt og stivnet i ovn, og smaker mer som egg en eggepulver. Sjampinjongene smaker av krydder og smør og tomatskivene har igjen fått en tur på grillen.

Kaffen er kraftig og vi blir tilbud den flere ganger sammen med annen drikke.

Mitt reisefølge som sovnet tidlig er sulten og får på forespørsel valget mellom varmrett nr 2.

På forespørsel til cc får jeg beskjed om at vi ikke trenger de vanlige ankomst og avreisekortene, disse blir ikke delt ut under flyturen. Dum som jeg var trodde jeg på dette og gikk til immigrasjon uten kort / tenkte dette var fjernet i løpet av det siste året, noe som selvfølgelig ikke stemmer. Cc sier også at de ikke har fast track for immigrasjon, men kort til denne blir delt ut ved utgangen. Denne ligger 40 meter videre fra hoved ”inngangen” til immigrasjon og hadde ikke kø i det hele tatt når vi gikk igjennom.

Ved avgang ble det delt ut anemity kitt og Denon hodetelefoner. Kittet er vel helt normalt, og et lite skritt opp i forhold til SAS sitt på innhold og opplevd kvalitet. Hodetelefonene sitter rundt og er myke på øret og har vesentlig bedre lyd og støydemping en Phillips-ene på kortrute. Men ikke så gode som de settene de fleste her inne har med. Settene blir samlet inn og krysset av på skjema ca 1 time før ankomst og enklere sett blir levert ut samtidig til dem i kabin som bruker dem på det tidspunktet.





Oppsummering:
Turkish Airlines leverer veldig bra på mat om bord og på lounge i Istanbul. Cc er jevnt over vennlige, dyktige og tilstedeværende, selv om det er noen små glipp. Hard produkt er bedre til Istanbul en i den eldre setekonfigrurasjonen til Bangkok. Undertegnede skulle gjerne prøvd de nyere skråsetene som er satt inn i kabin på noen langruter. Men setene ikke dårlig, bare ikke fantastisk. Når flyselskapet også har gode priser og tilbud fra Oslo og til hele verden og gir greit Eurobonuspoeng i tillegg så betyr det at jeg kommer til å fly dem igjen. Neste planlagte tur er hjem fra Bogota med CT neste år.

 

Bangkok Airways fra Bangkok til Siem Reap.

Flyselskapet som kaller seg en ”boutique airline” og flyr forskjellige versjoner av A322/319 og ATR72 på kortere ruter både innenlands og til nabolandene ut fra Bangkok. Vær obs på at selskapet opererer ruter både fra Suvarnabhumi og Don Mueang, den gamle hovedflyplassen som ligger nord og ikke øst for sentrum. I følge informasjon fra kjente er Don Mueang plaget med tidvis stort trykk av charter og reisefølger som kan gjøre immigrasjon og sikkerhet til en tidkrevende affære. Vårt ettermiddags fly til Siem Reap gikk imidlertid fra Suvarnabhumi ( uttales tilnærmet Suvarnapum). Innsjekk foregår i starten av terminalen ved skranke 5 ikke så langt fra 1klassen til Thai.


Vi tok en drosje fra Hilton Millennium og ente helt spontant opp med å dele drosje og regning i en 7 seter med to Nederlandske jenter som også ville til flyplassen samtidig som oss. For det betalte vi 600 Bat sånn at turen for oss to kom på knappe 75 NOK uten taksameter som er litt mindre en vi betalte med expresswaytillegget fra flyplassen og til hotellet for to personer.


Noen få automater og nesten tomme skranker gjorde at vi leverte koffertene i Bag-dropp og gikk mot sikkerhetskontrollen opp en rulletrapp på få minutter. Her var det heller ikke noe særlig trafikk så vi kom inn i avgangshallene og et stort shoppingtilbud på under 10 minutter. Etter det jeg kan se er både hudprodukter og alkohol billigere priset her en i Oslo, og utvalget er vesentlig bedre, så det er ingen annen grunn en å måtte bære litt til å velge ankomstshopping i Oslo.

Bangkok Airways har en liten og enkel lounge uten egne toaletter en etasje ned fra hovedetasjen i starten av pir C. Denne lå greit til for vår flight, ca 4 min å gå ut til gate.

Stoler, bord og sofaer. Utsikt til litt flyplass og enkel servering. popcorn, noen søte kaker og noe friterte ting. Kaffe og dispenserbrus og en softismaskin var utvalget.

Ut fra det jeg fant av informasjon på forum og nett er de beste valgene for oss som ikke kommer inn i for eksempel Singapore Airlines sin SilverKris lounge Oman Air sin lounge eller en av Miraclelounge sine 1.klasse lounger gjennom PriorityPass medlemskapet en får hvis en har AmEx platinum kortet.

For de som lurer anbefaler jeg å lete litt etter lounge ut av Bangkok når en ikke flyr *A. Jeg tror ikke jeg sitter på det hele og fulle svaret.

Vi var ikke ute i god tid, så etter en kaffe og litt søt stickyrice pakket i palmeblad gikk vi rett til gate og om bord som første passasjerer.

Setene er vel helt normale og i skinn. Vi satt på 1 rad og hadde greit med plass. Så vidt jeg kunne se er det verken dårligere eller bedre beinplass på radene bakover en du finner på tilsvarende fly i Europa.


Om bord jobbet fire cc i fargerike uniformer. På 45 min serverte de mat på brett og serverte kaffe og te, og ryddet opp. På grunn av turbulens på vei ned tror jeg de var glade for å ha en halvfull kabin denne dagen. Ellers hadde de hatt det enda mer travel en de hadde. Det skal sies at de startet servering umiddelbart etter avgang og hadde gjort klart en del før det for å komme i gang fort.

Maten om bord:
Et lite plastikkfat med de firkantede skålene og koppen som jeg kjenner igjen fra sent 90-tall med samme flyselskap.

Salat er vel salat, men den er sprø og fersk og den franske dressingen er syrlig. Kaken er kjedelig, kaffen er flykaffe. Høydepunktet er stickyrice i bananblad som er fersk klisset og smakfull og små pølser. De er rike på svinekjøttsmak, har tekstur og tyggemotstand og er rik smak av sitrongress kaffirlimeblad og syrlig fiskesaus. Smakene tas igjen i de søte chilisausen som er mer smakfull en den du får på flaske på Rema. Ved siden av er det sprø ferske brekkbønner og gulrotstaver. Sånn at selv om måltidet er servert kaldt er det faktisk smakfullt og lett mettende.


Siem Reap har fått ny terminalbygning på flyplassen. Med tanke på at det forventes 10 millioner turister om noen år, så kan det trenges. Kambodsja har åpnet for e-visum for Norske statsborgere etter at jeg sjekket sist. Visa koster 30$ uansett på flyplassen tok det 4 minutter og vi betalte 2$ ekstra for å få skannet bilde fra passet siden vi ikke hadde med to passbilder. E-visa koster ironisk nok 36$, men da slipper du den første av to potensielle køer og kan gå rett til immigrasjon. Vi var igjennom og hadde kjøpt kreditt til Sim kortet som Bangkok Airways delte ut ” gratis”. Så vi har godt med Gigabyte for 5$.

Og for ordens skyld. Amerikanske dollar er hoved valuta i Kambodsja ned til en US$. Under det brukes lokal valuta der 4000 gærninger er en $.

 

Veldig bra!

 

Flott lesning dette! Her snakker vi veldokumentert, velformulert og ikke minst detaljert reisebrev. Takk så langt!