Målform[rediger | rediger kilde]
Aftenposten utkom fra grunnleggelsen i 1860 til 1923 på
riksmål).
I 1923 tok Aftenposten i bruk
rettskrivningen av 1907, som blant annet innebar en overgang fra bløte til hårde konsonanter og visse grammatiske endringer, men som ellers var forholdsvis likt dansk. Den 9. juni 1918 viet avisen hele sin førsteside og en leder til
Knut Hamsuns angrep på hva han mente var målfolkets urimelige innflytelse på riksmålet gjennom «språknemnda». Hamsuns artikkel
Sproget i fare[27] vakte stor debatt, og ble senere utgitt i bokform. I
1928 tok Aftenposten i bruk deler av
rettskrivningen av 1917. 1917-rettskrivningen har vist seg svært stabil og er med få unntak sammenfallende med dagens riksmål.
Aftenposten gikk under
andre verdenskrig over til å bruke
rettskrivningen av 1941, innført av
Nasjonal Samling, som omfattet en del «nasjonale» former som
heim,
no,
veg,
fram,
bjørk og
snø. I de første etterkrigsårene fortsatte avisen å bruke enkelte av disse formene, men tidlig på 1950-tallet hardnet frontene i den norske språkstriden, som konsekvens av Arbeiderpartimyndighetenes
samnorskpolitikk som søkte å slå sammen bokmål og nynorsk. Dette førte til at motstanderne av denne politikken utvidet sine egne normeringsorganer og videreførte riksmålsnormeringen. I 1952 begynte Aftenposten å følge rettskrivningen i
Riksmålsordlisten, som utkom det året under redaksjon av
Arnulf Øverland. Aftenposten ble den ledende avisen på riksmålssiden, gjennom å bruke riksmålet som normert av
Det Norske Akademi som redaksjonelt språk, og gjennom sterk retorisk støtte til riksmålsbevegelsen.
I 1990 gikk Aftenposten, med ny ledelse, over til riksmålsrettskrivningen av 1986. Endel journalister fortsatte å bruke faneord som ½sprog« og «efter» i noen år, men disse ble stadig sjeldnere på 1990-tallet. Avisen brukte riksmålsrettskrivningen fra 1986 frem til 2006. På 1990-tallet ble imidlertid korrekturavdelingen sterkt redusert, og fra årtusenskiftet skjedde det utglidninger i språkbruken. I 2006 fikk avisen så utarbeidet en egen rettskrivning, publisert som
Aftenpostens rettskrivningsordliste. Denne rettskrivningen bygget på riksmålstradisjonen og 1986-rettskrivningen, og på den
moderate tradisjonen innen bokmålet og den nye
bokmålsrettskrivningen av 2005. Den ble utarbeidet for Aftenposten av
Tor Guttu, den mest fremtredende leksikografen i riksmålsbevegelsen, og journalist Ole Nygaard. Avisen valgte imidlertid fra 2006 å kalle det redaksjonelle språket «moderat bokmål».
Finn-Erik Vinje uttalte seg stort sett positivt om den nye rettskrivningen, men hadde noen kritiske synspunkter, og foreslo enkelte korrigeringer i en senere versjon av ordlisten.
Vis alt...
