Måtte en rask tur til de britiske øyer for en drøy uke siden, og siden Virgin nylig overtok en av Deltas Atlanta-Heathrow-frekvenser, falt valget på denne. Tidlig ankomst i London skadet heller ikke. Sjekket inn på web kvelden før, og etter å ha lagt inn APIS-info kunne jeg velge Boardingpass per mail og vips så lå det i Passbook. Neste ettermiddag tok fruen meg til MARTA's nordligste stopp, og derfra var det 45 minutter til lokalflyplassen min. Siden jeg ikke hadde bagasje, behøvde jeg ikke å ta shuttle til den internasjonale terminalen, men ruslet gjennom en relativt stille terminal. Fredag i Thanksgivinghelgen er ingen stor reisedag, så det var ikke kø noen steder. Ved gaten sto A330-300 G-VGEM 'Diamond Girl' og ventet. Boarding begynte veldig tidlig og da jeg gikk ombord 30 minutter før avgang, var jeg en av de siste. Kjerra var bare halvfull, så jeg flyttet meg fra 24K til 24B, hvor det sto en ledig toseter. ('Dizzie Miss') Lizzy, som var purser på dagens flyvning tasset rundt med passasjerlisten og tok notater, da det var flere enn meg som hadde flyttet seg rundt. I Premium Economy, hvor jeg satt, er konfigurasjonen 2-3-2, og seteavstanden er 38 tommer. Knyttenevetest: Bestått. Avgang var på rute, og kort flytid skulle bringe oss tidlig til Heathrow. Skulle plukke opp leiebil ved ankomst, så alkoholholdig drikke kom desverre ikke på tale denne gangen. Rett etter avgang fikk vi alle utdelt både offergave (en liten taske med maske, sokker og tannbørste/-pasta) og meny. Middagen kom raskt, og jeg valgte en kyllingrett, som var ok, men ikke mer. Brettet var velfylt, så det var ihvertfall nok mat. Hadde også sansen for salt- og pepperbøssene. Deretter gikk lyset og de neste timene gikk med til å prøve å få sove, noe som feilet miserabelt. Stolene var ikke spesielt komfortable, og det var også tidlig på kvelden for meg. En drøy time før ankomst kom lyset på igjen, og turens høydepunkt åpenbarte seg. Denne frokosten tar rotta på det meste de fleste serverer i høyere klasser også, selv om porsjonen godt kunne vært litt større. Landet på Heathrow uten delay og godt foran rute, og som nordmann kom man seg kjapt gjennom det formelle til tross for stor trafikk. Virgin har også et godt utvalg med filmer og annen underholdning, og det var også USB-lader i hvert sete. Sjekket ikke bakover, men ifølge Seatguru er det ikke lademuligheter i økonomi. Hyggelig og smilende crew på typisk engelsk maner. Noe uvanlig er det å se at de går med lommelykter i kabinen når det er mørkt. God ide egentlig, da de slår lysene helt av i kabinen. Alt i alt en helt grei tur.
Hvordan var setet sammenlignet med SAS plus? Det ser ikke ut til at det er så veldig god benplass egentlig.
Jeg innbiller meg at SAS -setene er litt mykere .. Setet er videre (21" mot SAS 18.3) men seteavstanden skal være identisk. Men lenge siden jeg har fløyet Plus på SAS-bussene.
Mmmmmm... Virgin... Håper håper håper HÅÅÅÅÅPER ikke Amerikanerne kommer og lager flyselskap av det, og fyller opp klubbhuset med landeveisjegere (luftveisjegere strengt tatt) med slitte baggy dresser, 34" sorte Crokopolo cabinbags og fotformsko... som roper etter bread plates, og synes det er helt urimelig at first setene selges til fullpris fremfor å gis bort til gullkortholdere. Å, du herre over alle flygende ting, se til at det fremdeles er flere rosa stilletter, tversoversløyfer og trutmunner i klubbhuset... At akkurat de salt og pepperbøssene ikke byttes ut med varm chocolate chip cookie og omelett laget av ett egg og 500 gram jack cheese. Måtte du for all fremtid nekte pax å ta med egen mat fra Chipotle ombord La baren beholdes, la de kule strofene leve og det rosa lyset lyse i kabinen til evig tid. Amen, og takk for rapporten. (om noen tror jeg hater Amerika, så er ikke det tilfellet. Jeg elsker Amerika, men elsker egenart enda mer)
