Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle til India. Ikke at jeg har noe imot Indianere, men det er noe med tanken på luktene, magesjau og kaos som holdt meg unna. LANGT unna. En gang holdt jeg på å sprekke, det var i 2008 da SAS hadde rute til Delhi. Jeg booket på et EB-tilbud, men avbestilte i siste liten. Jeeeez, liksom. Men så skulle jeg plutselig dit på jobb. Det var del av en større rundtur i Asia, og det var strengt tatt bare ett møte i Mumbai, men det ble allikevel en hel dag fri. Hotell og sånt har jeg skrevet om andre plasser. Så dette blir et lite reisebrev fra byen, samt litt om turen til/fra. Nå er det jo allerede en rapport om Singapore business på forsiden, så dette er ikke for å ødelegge den, men på et flyforum bør jo et reisebrev inneholde noe fra flyturen. Ergo blir del 1 fra Singapore flighten på vei inn til Mumbai. Jeg fløy altså inn med Singapore Airlines (SQ) i business. Billettene var booket med et knippe LifeMiles. Som tur er flyr SQ med de nye Boeing 777-300ER flyene sine til Mumbai. Det betyr nye business class. Verdens bredeste sådan, og setene er bare fantastisk bra altså. Det er 4 i bredden på business. Når man legger dem ned til seng, bretter man ned seteryggen og får seng. Det er alltids en Singapore Girl til å hjelpe deg. Sikkert en Singapore Guy også, men jeg synes ikke de er like spennende som girls'ene. Det er fabelaktig benplass, og stor skjerm med levende bilder av både dette og hint. Jeg liker seter der man kan legge opp bena. Det er faktisk en av de få tingene jeg ikke liker med Cathay sin nye business class. Det er også en fjong hylle til ildvannet. Om man heller foretrekker (m)ildvann kan man ha tigerbalsam i vinduskarmen. Singapore Airlines har en tjeneste som heter "Book the Cook" på alle reiser ut fra Singapore. På samme måte som man kan gå inn på "manage my booking" for å endre seter, kan man også velge mat fra menyen. Jeg hadde valgt Lobster Termidor. Den kom raskt på bordet og smakte fin-fint. Beklager skurrete bilde. Etter middagen var det tid for å slumre litt. Flyturen er jo ikke så lang, men jeg sov godt. Drømte om Singapore Girls som hoppet over et gjerde... da jeg kjente en myk hånd på skulderen og en stemme som sa at "I thought you could use this one before landing Mr. Fnate". Jeg slevet sikkert fra begge munnviker samtidig og må ha vært et sørgelig syn. Hun var tvert om, nemlig. Hun visste akkurat hva jeg trengte og hadde det for hånden. Straks var det landing, og null kø i immigration. Utenfor bagasjebåndet stod det en hyggelig kar med Four Seasons skilt og BMW 7-serie type L. "Welcome to Mumbai, sil" Klokken var 22.55 og jeg var trøtt som hyssing du bare vil!
I Mumbai bodde jeg på Four Seasons. Jeg har skrevet en egen rapport på dette, så jeg dveler ikke mer enn å si at det var knallbra. Hverken mer eller mindre. Den første dagen gikk til møter. Den andre dagen gikk jeg ned i lobbyen og spurte Concierge om hva man kunne gjøre i Mumbai. Jeg var helt blank. Hadde ikke lest en side om byen. Hun foreslo en sightseeing. Det synes jeg var en god ide. Jeg spurte hvordan det kunne la seg ordne. - Når passer det? - spurte hun. - Når som helst. - Hva med akkurat nå? - ????? - Vi har en flåte med BMW'er som står klare til å kjøre deg når som helst. - forklarte hun. Vel... Jeg hadde solbrillene på hodet og Rupi i lomma, så why not? Det eneste valget jeg måtte gjøre var mellom BMW 5-serie (for 5600 Rupi) eller 7-serie (7600 Rupi). Jeg gikk for 5'ern. Så fikk jeg en pose med våtservietter og alkovask til hendene og ble sendt ut. Der stod Rajesh i sort dress og ventet allerede. Jeg ga elefanten ansvaret for å fortelle hva han ville. "Everything, and much of it" - sa han. - "Excellent choice" - svarte Rajesh. Så bar det i vei. Mumbai er en by som er fullstendig crazy. Det er farger, lukter, folk, biler, kuer, fugler, mopeder og mat i en uendelig suppe. Og søppel... Det er søppel absolutt over alt. Søppel, søppel, søppel. Men det passet liksom inn. No offence intended. Det bare var sånn. I følge sjåføren bodde det 20 millioner folk i Mumbai, så det er jo forståelig at det ble en og annen ispinne og tomme syltetøyglass liggende. Første sted det ble stoppet på var vaskeriet. Her vasket man (naturlig nok) klær. Det meste av det som ble samlet inn av klær ble vasket her. Luktene var til dels betydelige og man ble umiddelbart overfallt av barn som skulle selge skrammel eller ha penger. I flg sjåføren var det mest mafia og ikke noe å gi til. Eldre og handikappede som lå i veikanten var isåfall et bedre mål for givergleden. Deretter bar det ut til huset til Gandhi. Sjåføren parkerte utenfor og ventet til jeg hadde tittet meg ferdig. Dette var fullstendig gratis, men jeg ga en frivillig donasjon på vei ut. Dette var faktisk et veldig flott sted. Ikke det minste cheesy, og man fikk en veldig god ide om livet hans. Den første etasjen var først og fremst biblioteket hans. Det føltes svært autentisk og jeg ble stående der lenge og bare trekke inn luktene av bøker og gamle papirer. Helt NYDELIG. I andre og tredje etasje var det mange montere og utstillinger som skulle forklare livshistorien hans i ord, bilder og figurer. Dette monteret viste at han hadde en meget streng mor. Med de reglene ville nok jeg tenkt at "Så hvorfor skal jeg dra da?" - Men dette var jo før Facebook, så han slapp vel unna litt uten at mor fikk vite det. Etter en stund fikk Gandhi være Gandhi og vi børna videre så støvet virvlet opp og dekket teppene som var til salgs på gatehjørnene. Neste stopp var en populær park som heter Hanging Gardens park. Jeg ble sluppet av i ene enden. Tasset rundt og gikk meg grådig vill før jeg omsider ble plukket opp i andre enden. Det var en grei park altså. Om man har tid er det fint å stoppe. Ta gjerne med deg litt vann og snack og ha en liten pikknikk. Det er det Indianerne bruker den til og til det funker den fint. En stille oase i en kaotisk by. De har også en bu med advarsler om både dette og hint. Mon tro om det er ting man ikke skal gjøre i parken? Ikke vet jeg. Ja, ja. Vi spant videre. Neste stopp var Victoria Station. En jernbanestasjon bygget av Engelskmennene. I sentrale Mumbai var mer eller mindre alt bygget av Engelskmenene. Ingen bygg virket å ha hatt særlig utvendig vedlikehold siden heller, med unntak av denne. - "De kan ha 28 tog her samtidig" - utbrøt sjåføren. - "28!!!!!" - "Heeeeelt utrolig" svarte jeg. Men det var en fin stasjon. Det mest utrolige med den var at den var nogenlunde ren. Så bar det videre mot turistfelledelen av byen. Sjåføren hadde advart meg mot at dette strengt tatt ikke ville være det kuleste. Men man må jo nesten gjennomføre det. Altså - Gateway to India - inspirert av triumfbuen i Paris. Dog med 100 ganger så mange duer. Her lager man ikke kebab av duene, så dermed vokser antallet ut av proporsjoner. Det var helt ufattelig mye folk også. Hele kroppen bare skriker "FÅÅÅÅ MEG VEKKKKK!!!!!" Det samme gjaldt for det verdenskjente Taj Hotel Mumbai, som ligger ved siden av. Det var her terrorangrepene skjedde i 2008, noe de ikke har glemt. Sikkertstiltakene er vanvittige, men det er de på Four Seasons også. Det som skiller er det ufattelige kaoset i området. Skulle du noen gang forville deg til å tenke at det ville være kjekt å bo her, så tenk om igjen. Bo langt, langt unna. Etter litt shopping (sjåførene får kick back av butikkene, så klart. Selv om de strinekter. Men de trenger pengene, så skitt au) bar det tilbake mot hotellet igjen. Her et lite bilde av trafikken rundt Taj. Det gir vel ikke et fullt inntrykk, men det bare en saus av folk, taxi'er, busser, politi, duer... You name it. Siste fotostopp tilbake var ved den store moskeen i sjøen. Ved lavvann kan man rusle tørrskodd ut. Ved høyvann kan man vistnok ikke. Sightseeingen var feiende flott den. Min tok ca 4-5 timer, men du er egentlig sjefen. Hadde jeg hatt en dag til, ville jeg også reist på Prince Williams Museum. Dette er vistnok feiende flott. Men jeg ville altså tilbake og bade.
Siste del blir reisen videre. Til Mumbai fløy jeg Singapore Airlines. Ut igjen fløy jeg Thai. Det var en nattflight med avgang 23:35 fra Mumbai og landing 05:25 i Bangkok. Hotellet kjørte meg ut til flyplassen. 100 km/t på veiskulderen utenfor trafikken gjorde at turen ut gikk fort. - "We will get there, inshallah" - sa sjåføren entusiastisk. La oss bare få sagt det - flyplassen i Mumbai (BOM) er mildt sagt krise. Den er helt ufattelig kjip. Thai bruker en lounge som er så helt ubeskrivelig elendig at det ikke kan beskrives med ord. Når det allikevel er bedre enn utenfor så sier det noe. "Ned Flanders med tupe" slapp meg inn, og en gretten mann bak en iskremdisk slang over en øl. De hadde også mat der, men før jeg hadde spist den ville jeg slikket urinalen på Ullevål etter en fotballkamp. Så bar det ombord på Thai. Thai har ganske "mange" flere seter i bredden enn Singapore, nemlig 2-2-2. De hadde også gjort sjefsgrepet, at alle seter som ikke var booket fikk klistremerke med "Reserved". Det betød crewrest. Med andre ord kunne man bare glemme å flytte seg til et sted med ledig nabosete. Jeg spurte og fikk et himmelfallende nei. Det dumme var å spørre, for flere flyttet seg selv, og de fikk sitte. (Rolleyes + Grrr = irritasjon). Setene blir ikke 100% flate, men sånn passe flate. Flate nok til at de er helt ok å sove i. Det er litt bortskjemt å sutre over dem, men når Singapore og Cathay selger bedre stoler til samme pris så skal man jo nesten gjøre det allikevel. Slik ser de ut fra siden. Helt fint altså. Det som imidlertid gjorde meg misfornøyd var ikke setene, det var den utrolig fraværende holdningen til crewet. Uansett hva man spurte om så ble man møtt med et blikk som var helt tomt. Skulle tro man hadde bedt dem utdype den variable omkretsen av månen Titan, eller trafikksituasjonen på hovedstaden på planeten Zog. Jeg tror hovedresponsen var noe alla - "Bhaaaaaa...???" Til slutt fikk jeg en GT. Eller ihvertfall T. Det var noe alla tre dråper G i den. Hun lot det dryppe litt i det bittelille glasset før hun så på meg med det tomme blikket og skylte på med Tonic. Vel, rant over. Thai var nok helt greit altså, men etter 4 flighter med Singapore rett i forkant var det en gedigen nedtur. Så rådet mitt er at om du har et reelt valg, så velger du ikke Thai. Jeg kan ikke huske at jeg har flydd business med noen selskap jeg ville rangert bak denne opplevelsen med Thai. Resten av turen sov jeg, så det ble ikke noe matbilder. Når jeg voknet var jeg fremme i Bangkok og en glad dame sier "Sawadeekaa Mr. Fnate. Welcome back to FS Bangkok". Hva som måtte være igjen av irritasjon forsvant som dugg på brillene. Oppsummering: SQ - Thai: 7-0 heimesiger. Mumbai: Terningkast 5 (spennende)
TG C BKK-MOM og loungen ble testet i sommer, og jeg er mer enn enig. Det var min første smak av India, og det var en svært kaotisk transfer. South African C til JNB var defintivt en upgrade, men malarimyggen ønsker velkommer allrede i C cabin.
Flott, og ikke minst morsom, rapport fra India. Må innrømme at jeg sitter med de samme tankene om landet. Alt virker så skittent der. Men fordommer til side; det er helt sikkert et fantastisk land med mye kultur og historie. SQ i C ser, som vanlig, utrolig fristende ut. De ligger høyt opp på min ønskeliste.
Du verden så ulikt samme flyselskap kan være på service og attitude. Tviler ikke ett sekund på måten du beskriver Thai på, men har bare sett ørsmå glimt av det samme. Det kan jo være det at crew på intra Asiatisk ikke er av det beste de har . Jeg har flydd Thai 340 500 i C og det var en flott opplevelse. Utvalg av mat og drikke var meget bra, men opplevde oppførselen til crew litt upersonlig og overfladisk. Men takk skal du ha for rapport
Tviler ikke på at det var en rimelig kaotisk transfer, ha ha. Var det mygg i kabinen på SA C????? Godt å høre at det ikke hjelder samtlige flighter ihvertfall. Men det er nok sikkert litt kulturforskjeller mellom selskapene også. Noen liker morra og noen dattera. Jeg liker den litt firme og flørtete stilen til SQ. Og BA, når vi er inne på det. Takk skal du ha! Tusen takk skal du ha. Takk skarru ha. Jeg var Kaptein Fordomsfull før jeg dro altså. Det var nesten så jeg badet i hand sanitizer. Men etterpå angrer jeg ikke utifra et personlig perspektiv. Det er en relativt markant opplevelse som man ikke kan få veldig mange andre steder. Men jeg legger nok ikke julehandelen dit.
Takk for en interessant rapport. Har lenge vurdert India og har (heldigvis) til nå funnet en eller flere årsaker til å ikke dra. Takk for advarselen vedrørende Taj Hotel Mumbai, som jeg faktisk ville bo om det hadde blitt noe av siste planlagte tur til India. Thai er vident kjent for å være hit and miss når det gjelder crew og service. Selv har jeg opplevd både min beste og verste flight i premium cabin med Thai, og siden jeg reiser mye til Thailand og området rundt er det nok blitt 30 flighter med dem etter hvert. Enig med deg i at det verste som finnes er crew som ikke virker å bry seg, og Thai har en del eksemplarer av disse.
Strålende, Fnate! Rett og slett strålende! Lo så jeg nesten veltet kveldens IPA over hele kjøkkenbordet. Fortsett å skriv slike små glimt fra de utallige reisene dine - de inspirerer i hvertfall meg!
Har ikke fått lest denne før nå, men den var uuuuudmerket! Takk! Tok det lang tid å få visum? Jeg skal fra BGO til CMB om under tre uker, og det kan se ut som DEL blir et nødvendig onde for å få tak i Lufthansa First med Lifemiles, alt annet i Asia er nesten umulig for tiden. Men hvis jeg først må gjøre får det en kjekk "konsekvens", for DEL-SIN er en av de få rutene som SQ slipper seter i alle klasser til partnere. Med en litt knotete rute blir det da SAS Minus BGO-OSL-FRA, LH F FRA-DEL, SQ F/C DEL-SIN-CMB (muligens via KUL for et par dagers stopp der óg). Alle SQ-flightene kommer på under 3000 kr med US Airways-kampanjen som de har nå. Problemet er at det er 23 timer mellom LH-ankomst og SQ-avgang, som jeg ikke har planer om å tilbringe på et transithotell, da vil jeg heller ta et par dager i byen med utflukt til Agra, Taj Mahal osv. Men siden jeg ikke vet hvor jeg får tak i seter til før ca 1-2 uker i forveien er det for sent å søke visum da, så det må jeg evt gjøre allerede nå for å være på den sikre siden. Åååååååååååååå, alle valgene, hjelper det å løpe rundt og veive med armene på ekte elefnatvis??
Dæven, også IPA som er så sykt godt. Tusen takk. Å løpe rundt og veive armene hjelper alltid. Eneste unntak er om du vil ha sjokolade og det ikke er lørdag. As for visum... Det tok en ukes tid. Jeg gjorde det igjennom visumservice. Det er et ekstra gebyr på ca 600,- med dem, så om du har tid til å stå i kø så sparer du spenn. NB: Indiske ambassaden har begynt å kreve fargebilde i visumsøknaden!!!!
