Hva er det som får mennesker til å fly kun for å oppnå status eller poeng?

Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

En stakkars frequent flyer junkie prøver å komme litt inn i psykologien bak mileage running.

I oktober hadde SAS en kampanje, som de kalte «Fast Track to Gold» – en snarvei til SAS Eurobonus (EB) gullstatus (EBG). Det var mange på Bonusfeber-forumet som hev seg rundt og booket turer med SAS. Betingelsene var nemlig at man måtte fly to t/r-reiser i SAS Plus fra/til Norden til/fra Europa, i løpet av oktober, for å oppnå gullstatus!

SAS Plus er hybridløsningen mellom det som tidligere var Economy Extra og Business class på Europa-rutene, men det har også erstattet Economy Extra på langrutene til USA og Asia. For å finne rimeligst mulig priser i SAS Plus, gjaldt det derfor å finne utypiske forretningsdestinasjoner. Etter hvert var det særlig to destinasjoner som utkrystalliserte seg, og ble de nye Bonusfeber «hub’ene» i Europa – Praha (IATA PRG) og Nice (IATA NCE)

I Plus til Nice

Målet var jo på sett og vis å prøve å oppnå denne gullstatusen på rimeligst mulig måte. Det var flere forumdeltakere som fikk seg rundturer til under 2000,- fra Oslo, men det var litt vanskeligere å finne slike priser fra Kristiansand, min hjemmeflyplass.

[box style=’success’]Prisen på flyreisen avgjør hvor bra eller dårlig et mileage run er. En grei tommelfingerregel kan være 3 EB-poeng per krone.[/box]

Mine to rundreiser gikk begge fra Kristiansand Kjevik til Nice via Oslo Gardemoen. Jeg gjennomførte hver reise på en dag, noe som også bidrar til å presse kostnadene enda mer, ved at man ikke har utgifter til overnatting og mat.

Reisen går som en lek med boarding passet godt plantet i Passbook på iPhonen
Reisen går som en lek med boarding pass godt plantet i Passbook på iPhonen.

For min egen del, ble kostnadene av turene, veid opp mot kostnadene for å tjene 50 000 EB-poeng, som er grensen for å oppnå gullstatus på «vanlig» vis. Jeg innså det som umulig å klare å tjene 50K poeng for under 6000,- som NCE-turene kostet. En fordel med å reise i SAS Plus er jo også at du kan fritt forsyne deg med mat og drikke ombord. Dermed sparer man enda noen kroner.

SAS over Alpene

[box style=’success’]Forskjellene mellom SAS GO og SAS Plus for mine reiser til Nice, skilte bare et par hundrelapper. For gratis mat ombord og doble EB-poeng, er det en no-brainer å booke Plus i slike tilfeller. [/box]

Men hva får oss til å holde på med dette?

Det er nok ikke mange utenfor nettsamfunn som Bonusfeber.no og Milepoint.com som driver med mileage running, og det kan nok betegnes som ren, skjær galskap i mange tilfeller. Derfor kan det være lurt å finne på en liten dekkhistorie til de hjemme når du er ute på tur.

«Jeg skal på dagsmøte i Oslo i morgen, kjære, er hjemme i kveldinga!» (Funker, bekreftet av Bizflyer på forumet)

«Jeg har så mye å gjøre på jobb i morgen, det blir nok overtid. Er hjemme i løpet av natten/morgenen.»

P.S Ved bruk av slike dekkhistorier, kan det være lurt å unngå å sjekke inn på Facebook og Foursquare på sin utvalgte mileage run destinasjon!

Når man så har gjennomført noen mileage/status runs og opptjent poengene/statusen – what’s next?
For meg betyr disse to turene til Nice at jeg beholder min SAS gullstatus ut desember 2015. Hva får jeg igjen for det, sier du?

Godt som gull

Det holder jo ikke og kun fly status challenge for gull, for så å sitte hjemme resten av året. Det er jo først nå reisen begynner å gli smertefritt frem. Med gullkort i lommeboka, er jeg sikret en egen skranke for innsjekking og bag drop, fast track sikkerhetskontroll på utvalgte flyplasser, tilgang til lounge med gratis mat, drikke, WIFI, aviser, avslapping, etc, prioritet på ventelister og så videre, og så videre. Det er jo først når man reiser med gullkortet, uavhengig av selskap, at man aldri mer kan tenke seg en reise uten. Skrekk og gru.

Motivasjonen til oss som driver med mileage running/status running varierer, men for min egen del er hoveddrivkraften det at jeg får poeng og status igjen som jeg kan ha nytte av på senere reiser. Poeng kan jeg bruke til å booke nye reiser, eller oppgradere til en høyere kabinklasse på utvalgte flyvninger. Jeg kan også ta ut poeng på hotellovernattinger og ved leie av bil. Selve gullkortet er det vel så-som-så med, det viktigste er i og for seg ikke kortet isolert sett, men alle fordelene jeg har nevnt lengre oppe, som følger. Statusflashing er sikkert ålreit for de som liker sånt.

Som artikkeltittelen antyder, så er dette altså reiser, komplett uten mål og mening, kun for poengenes/statusens skyld. Jeg bør vel nå påpeke at jeg faktisk ikke er enig i min egen tittel. Jeg mener at en reise «kun» for status/poeng, er så mye mer enn bare det. Vel, mye, er kanskje å dra hardt i, når man drar til Nice for å trekke to pust ute i frisk luft, for så å dra tilbake der man kom fra, med samme fly og crew.

2013-10-15 11.23.02
Nice in all its glory!
Eller i allefall gangfeltet på utsiden av flyplassterminalen.

Være tilstede i nuet

Med så begrenset med tid som jeg hadde på mine to turer til Nice, 50 minutter fra landing til avgang, er det klart at jeg har vanskelig for å faktisk si til folk at jeg har vært i Nice, eller anbefale spisesteder, hoteller eller attraksjoner. Jeg har dog god erfaring med forsering av tollen og sikkerhetskontrollen på flyplassen. Men som en god venninne av meg har sagt:

Are you in it for the journey or the end goal?

Kanskje vi mennesker burde bli flinkere til å verdsette det å være underveis, på vei til noe, i stedet for å alltid fokusere på målet/destinasjonen/fremtiden. Vi må leve mer i nuet, som det så fint heter. Derfor er ikke mileage runs helt meningsløse, selv om det kanskje for utenforstående kan fremstå slik.

Så neste gang du befinner deg 36 000 fot over bakken, i en flyvende metalltube, med en kopp kaffe i hånden, og kikker ut vinduet på vei til Nice, Barcelona eller en annen destinasjon hvor du bare skal snu i døra og dra tilbake med samme fly og crew – så kan du tenke at du for det første ikke er alene. Vi er mange andre galninger som gjør akkurat det samme, flere ganger i året til og med.

For det andre, så kan det kanskje ved første øyekast virke helt meningsløst, men det er det ikke. Det handler om å nyte nuet. For oss som liker å fly og å reise, er det en spesiell ro man får ombord i fly. Man er høyt over hverdagens kjas og mas. Man kan koble helt av, med en bok, musikk eller bare nyte utsikten på utsiden av vinduet.

2013-10-15 15.03.50-2

For det tredje, så kan jeg faktisk ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn en flyreise hvor man i tillegg til de tingene jeg har nevnt tidligere, får opparbeidet seg poeng og status. En t/r-reise KRS-OSL-NCE i SAS Plus gir 10 000 EB-poeng med EBG-bonus. Det er nok til en t/r-reise innenriks i Norge. Ved å booke en tur til Nice, får du altså en bonustur fra Kristiansand til Tromsø, for eksempel.

Men så er vi kanskje ikke helt riktig navla allikevel. 😉

[box style=’note’]Har du spørsmål til Cecilie eller andre som henne? Klikk her [/box]

Kommentar

  1. Thomas sier

    Tusen takk for en flott artikkel Cecilie! Virkelig bra! Koste meg fra start til mål. Spesielt deler jeg din mening med å være tilstede i nuet 🙂

  2. Kim sier

    Dette var glimrende skrevet, Cecilie! Selv har jeg aldri gjennomført et MR, men jeg er en av de som faktisk kan tenke seg å reise kun for reisens skyldt.

    • Cecilie Larsen sier

      Tusen takk for det Kim! Vet du hva, det synes jeg du burde snart! Det er en veldig merkelig/morsom opplevelse når crewet kjenner deg igjen når du snur i døra på destinasjonen 😉

  3. Nils sier

    Godt å få bekreftet at det ikke bare er jeg som er «gal».

    To korte dagsturer/milageruns der reisen er målet er akkurat gjennomført. Gullkortet fikk jeg i fjor høst. Blir ikke helt det sammme å reise uten tror jeg. Særlig på sånne dager når du reiser med et nesten stappfullt fly. Men du selv har ledig midtsete takket være gullkortet. Fint liv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *