Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Hver gang et flyselskap søker etter kabinpersonale, strømmer søknader inn. Flyselskapene kan fremdeles velge og vrake i kvalifiserte søkere. De færreste vet hva de går til. Mange tror det er reiselysten som driver dem til å søke jobben. Det er nok de som blir mest overrasket. Samtidig er det noe veldig fascinerende med dette yrket. Noe som gjør at folk blir værende. Jobben er selvfølgelig så veldig mye mer enn å servere dårlig mat fra en tralle. Eller skjenke kaffe og te.
Først og fremst handler jobben om sikkerhet. Dette blir vi drillet på en gang i året. I tillegg blir hver flyvning startet med noen valgte sikkerhetsspørsmål. Det ligger i bunnen i alt vi gjør gjennom hele arbeidsdagen vår. Det ligger dypt forankret at vi aldri skal gå på kompromiss med sikkerheten. Av og til holder det hardt. Ved forsinkelser, for eksempel. Da er ofte passasjerer stresset og ikke så opptatt av sikkerheten om bord. Da må vi som jobber i kabinen holde hodet kaldt og fokusere på det som er hovedoppgaven vår.
Sikkerhetstanken vår følger oss ofte i privatlivet. For noen år siden var jeg vitne til en bilbrann i et parkeringshus. Da tok jeg raskt kommandoen og fikk alle i sikkerhet mens vi ventet på hjelp. På en kino for noen år siden, ble hele salen evakuert på grunn av en uidentifisert bag uten eier i salen. Yrkesskade, kaller kanskje noen det!
Jobben handler i like stor grad om kommunikasjon. God kommunikasjon er helt nødvendig når det gjelder sikkerheten. Men den er også helt nødvendig når det gjelder arbeidshverdagen. Vi jobber i team, og skifter ofte kollegaer flere ganger i løpet av en dag. Vi møter kanskje 800 passasjerer i løpet av en arbeidsdag. Hver og en av dem skal føle seg sett og ivaretatt. Noen forsvinner i mengden, får sin kaffe og ber ikke om mer. Noen ganger handler det om liv eller død. Når folk blir dårlige om bord for eksempel. Da må teamet raskt på plass og evnen til mellommenneskelig kommunikasjon blir avgjørende. Jeg har hatt en flyvning en gang, der tre passasjerer lå med oksygenmasker på under landing. Tre ambulanser ventet på oss etter en prioritert landing. Det var helt avgjørende at vi som jobbet ombord viste passasjerene trygghet og ro rundt situasjonen. Etter en slik type flyvning, er det viktig at besetningen tar en ‘debrief’ etterpå, der vi kan gå igjennom hendelsesforløpet og se hva som fungerte og hva vi kunne gjort annerledes.
Etter endt arbeidsdag skal vi ofte på hotell. Egentlig er hoteller rundt om vårt andre hjem. Det siste jeg gjør for jeg legger meg, er å sjekke hvor nærmeste nødutgang er. Jeg har våknet ganske forvirret noen ganger når jeg har byttet hotellrom for fjerde dagen på rad. Hovedfokuset etter endt arbeidsdag er mat og søvn. Får vi tid til litt frisk luft eller trening, er dette skikkelig bonus. Du må trives i eget selskap. Gjør du ikke det, kan ensomheten føles stor. Ofte går du av flyvning alene og du skal med ny besetning dagen etter. På mange måter er det litt deilig å være alene etter endte arbeidsdag med så mange menneskemøter. For folk med små barn hjemme, er det samtidig luksus å få en natt uten avbrytelser. Selv om man kanskje har vekkerklokken på 03.50. Og en arbeidsdag på 14 timer dagen etter.
Jeg startet med å si at jobben var fascinerende. Og du lurer kanskje på hva det er som fascinerer? For meg er det mulighetene alle menneskemøtene gir. Muligheter til å snakke med folk man aldri ellers ville møtt. Oppleve barn og gamle mennesker som kanskje er ute og flyr for første gang. Snakke med nygifte. Holde en tøffing med tatoveringer overalt i hånden fordi han er redd for å fly. Snakke med kollegaer, som kommer fra så mange forskjellige steder. Møte stressa forretningsfolk som plutselig forteller deg noe de kanskje aldri har sagt til noen. Snakke med barn som pendler mellom mamma og pappa og kanskje ikke har det så bra. Se mangfoldet vi omgir oss med. Være med på alle livets reiser. Jeg elsker det.
[ot-video type=»youtube» url=»https://www.youtube.com/watch?v=fYuwmy75UhM»]
Hei.
Jeg lurer på om dere jobber type rotasjon eller lignende? Kan du være vekke feks 7 uke på jobb, og så ha fri x antall dager?
kjekt å høre at du elsker jobben din. jeg elsker å fly med dere! jobber du for sas?
Grunnen til at jeg spør er fordi det virker som om SAS ansatte trives veldig godt på jobb. Det har jeg inntrykk av når jeg reiser hvertfall 🙂
Ja, det gjør vi. Vi hopper over det leddet med tørrprat og går ofte rett i purra når vi snakker sammen. Kanskje både fordi det er helt uforpliktende å tømme seg. Det kan være mange år til man ser hverandre igjen. Men jeg tror også det er litt fordi vi er en type mennesker som har lett for å åpne oss og gi noe av oss selv.det virker som om vi kjenner hverandre. Selv om vi kanskje møttes for forste gang en halv time tidligere.
Nei, vi jobber i et såkalt variabelt system. Det vil si at vi får program for en måned av gangen. Da er det ikke noe system i hverken jobbedagene eller fridagene. Vi vet bare hvor mange dager i måneden vi skal ha fri, men ikke hvilke dager. Vi har krav på fri hver sjette helg. Det er ikke så lett å kombinere med et sosialt liv eller et familieliv.
Etter at jeg tidligere i år begynte å jobbe på en flyplass ved siden av studiene, så har jeg egentlig fått et litt annet perspektiv på det å reise med fly. For meg, har flyreiser alltid vær synonymt med enten feriereiser eller hjem for å besøke mamma og pappa. Av og til tjenestereiser, i forbindelse med ulike møter og konferanser, men som regel relativt lystbetonte aktiviteter som venter i andre enden av flyreisen.
Men, jeg har jo nå innsett at det forholdet til flyreiser er ikke alle forunt, og dere får jo mange av dem om bord i flyene deres. Jeg tenker på passasjerer som må reise til andre steder av landet (eller kanskje utlandet) for å motta livsviktig medisinsk behandling. Passasjerer som reiser fordi de skal hjem til et døende familiemedlem eller begravelser. Folk som må flytte fordi de har mistet jobben. Historiene er mange. Og unike.
Bagasjen, både bokstavelig talt og i overført betydning, til alle de menneskene som kommer om bord i flyene, setter seg ned, bestiller seg en kopp kaffe som de drikker mens de kikker ut av flyvinduet, og lar tankene fly forbi. All «bagasje» har sin historie. Hver passasjer har en historie. Og mange av disse historiene krysser jo kabinpersonalets «ferd» nedover midtgangen.
Jeg tror ikke det er noe annet yrke man må være mer «people’s person» enn som kabinpersonale. Man «går» oppå hverandre, både medarbeidere og passasjerer.
All respekt og ære til dere som må holde ut med «oss» dag ut og dag inn 🙂
Ja, det var veldig presist beskrevet. Og det er kanskje det som gjør jobben så spennende!