Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Lufthansa First Class går fortsatt for å være noe av det beste du kan kjøpe for bonuspoeng, både når det gjelder opplevelsen i lufta og ikke minst på bakken. Kan du reise på kort varsel og er fleksibel på reisedato er det også god tilgjengelighet til mange destinasjoner. Da jeg fikk mulighet til å bytte SAS business-billetten min på en flygning til Boston, var valget enkelt!
Turen min starter tidlig om morgenen med LH833 fra København kl. 06:45. Litt for tidlig faktisk. Hadde jeg ankommet terminalen ett minutt senere, hadde jeg ikke fått sjekket inn bagasjen. Jeg har heldigvis god erfaring i å løpe med koffert og fikk sjekket inn både meg og bagasjen min i siste liten.
På bakken i Frankfurt
Flyturen i Lufthansa business class til Frankfurt er ganske begivenhetsløs. Jeg er ikke spesielt sulten, men tar en liten smaksprøve av frokosten som serveres før jeg benytter resten av flyturen til å ta igjen litt søvn. Med en hel seterad for meg selv i en A320neo går det faktisk forbausende greit.
Når vi ankommer Frankfurt venter en lang taksetur før vi parkerer ute på flyplassen et sted, langt fra terminalbygget. Når du skal videre med Lufthansa First Class er imidlertid fjernparkering som å vinne i Lotto. Du og dine eventuelle medpassasjerer med HON Circle-status eller First Class-billett videre blir nemlig hentet ved flytrappen i bil, mens resten av passasjerene blir stuet inn i en buss hvor det går 20 mann på kvadratmeteren. Selv om Mercedes Vito kanskje ikke er det mest eksklusive Lufthansa har å by på, er det langt bedre enn vanlig busstransport. Jeg får dessuten bilen helt for meg selv.
Siden jeg har drøye 4 timer på flyplassen ber jeg den hyggelige sjåføren om å kjøre meg så nært First Class Terminal jeg kan komme.
Lufthansa First Class Terminal
Lufthansa First Class Terminal ligger rundt fem minutters gangavstand fra terminal 1. Å sjekke inn her er sannsynligvis den minste stressende innsjekkingen du kan tenke deg. Jeg gir fra meg passet mitt og blir geleidet gjennom sikkerhetskontrollen på en særdeles skånsom og høflig måte. Jeg får deretter en rask omvisning og beskjed om at jeg vil bli hentet når det er tid for boarding. Skulle jeg behøve noe er det bare å si fra. Jeg får selvfølgelig utdelt både badeand og et skikkelig first class boardingkort.
Dette blir ikke noen dybdetest av First Class Terminal. Med tre business class-flygninger og like mange loungebesøk dagen i forveien, har jeg fortsatt ikke rukket å bli ordentlig sulten. Jeg har heller ikke noe akutt behov for å bade, noe mange liker å gjøre når de besøker Lufthansas First Class-fasiliteter på bakken.
Jeg har derimot behov for å ta igjen litt arbeid og bruker derfor et par timer i en av loungens av kontoravlukker. Disse avlukkene er ikke veldig spennende, men jeg hadde ikke hatt noe imot å ha fast kontor her i alle fall et par dager i uka. Jeg passer i alle fall på å ta hyppige drikkepauser i baren, og tar for meg av både Champagne og cocktails. En liten runde i frokostbuffeten klarer jeg også å gjøre plass til.
Rundt en halvtime før oppsatt avgangstid får jeg beskjed om at det er på tide å komme seg til flyet. Jeg får passet mitt tilbake og følges ned til en ventende Porsche Cayenne som skal ta meg ut til flyet.
Endelig om bord
Lufthansa First Class på bakken er fantastisk, men det er likevel flyturen jeg ser mest fram til. Selv om jeg innerst inne er en Airbus-mann er det vanskelig å bli skuffet over at turen i dag går med en Boeing 747-8i. Av og til er det faktisk størrelsen det kommer an på.
Jeg har allerede sjekket at vi flyr med full First Class-kabin, men jeg er første passasjer om bord. Jeg har derfor god tid til å ta bilder av kabinen og slå av man prat med purser som tilsynelatende er like ivrig etter å prate om fly som jeg er. Jeg tar plass i sete 1K og får utdelt meny og drikkekart med navnet mitt på, et glass Champagne og en skål med nøtter.
Ved siden av setet ligger også en komfortpakke, eller amentity kit om du vil, som er ny av utseende, men med samme innhold som tidligere, med strømper, sovemaske og produkter fra La Praire. Det ligger også tøfler klare på ottomanen og purser kommer etter hvert med en pysjamas, som også er oppgradert siden min forrige tur med Lufthansa First Class.
Etter hvert kommer også passasjerene fra First Class-loungen og vi gjør oss klare til å dra. Det vanker påfyll med Champagne helt fram til besetningen også må finne setene sine før avgang.
Kabin og sete
Lufthansas First Class-kabin i Boeing 747-8i ligger helt foran i nesa på flyet og er godt skjermet fra business class-kabinen som ligger bak. Det er kun åtte seter her, som er av den mildt sagt romslige typen. Selv om innredningen begynner å bli noen år, holder den fortsatt god teknisk standard. Setene er svært behagelige, både når du sitter og når du skal sove.
Underholdningssystemet fungerer også bra og har et greit utvalg av filmer og tv-serier. Hvis jeg skal pirke på noe må det være at avstanden mellom skjermen og seteryggen er såpass stor, at skjermen godt kunne vært litt større.
Mat og drikke
Så snart setebeltelyset er slukket vanker det mer Champagne. Jeg veksler litt mellom Laruent Perrier Alexandra Rosé 2004 og Grand Siècle, som er de to Champagnene som servers om bord. Jeg er ingen ekspert, men jeg synes begge smaker fortreffelig, kanskje spesielt roséen.
Ganske raskt får jeg servert en svært velsmakende amuse bouche av røkt laks. Jeg gjør meg ferdig laksen mens bordet dekkes klart for det som for min del er høydepunktet, nemlig kaviaren. Kaviaren serveres med tradisjonelt tilbehør og Grey Goose Vodka fra dypfryst glass. Etter ganske mange glass Champagne er det på tide å prøve noe nytt, og jeg fortsetter med en rosévin fra Château Miraval, som skal passe godt til de øvrige forrettene.
Etter min mening er forrettene som regel høydepunktene i Lufthansa First Class, så det er like greit å gå for alle sammen. Fra venstre, tunfisk med ertepuré, mintgremolata og pinjekjerner, roast beef med glassnudel-salat, og kokosnøtt mousse med pak choi og ingefærmajones.
Jeg har aldri brydd meg om å prøve sorbetten som serveres mellom forret og hovedrett før, men siden de spør så pent, så takker jeg ja denne gangen. Jeg takker selvfølgelig også ja når jeg blir spurt om sorbetten skal toppes med Champagne.
Siden jeg forventer å ganske mett når forrettene er fortært, har jeg valgt grillspyd med kamskjell og reker med kokosnøttrisotto til hovedrett. Dette var absolutt et godt valg og kanskje den beste hovedretten jeg har fått hos Lufthansa noen gang. Rødvinen, en Cloudy Bay Pinot Noir, passer også godt sammen med hovedretten.
Jeg er egentlig stappmett, men jeg må bare smake på desserten og dessertvinen også. Her går jeg for en Iced Dome of white Chocolate on curried Pinapple Carpaccio. Jeg klarer å presse i meg noen biter av den fantastiske desserten, før kroppen gir klar beskjed om at nå er det nok.
Jeg har opplevd både og når det gjelder maten om bord i Lufthansa First Class. Denne gangen leverer de imidlertid en matopplevelse av første klasse.
Sushi på 35 000 fot
Jeg våkner etter en god og lang middagshvil, og kabinpersonalet er straks på plass for å spørre om jeg vil ha noe. Jeg har på ingen måte rukket å bli sulten igjen, men jeg innser at jeg aldri før har spist Sushi om bord i et fly før og bestemmer meg derfor for å ta en for laget. Sammen med sushien er det Coca Cola Zero frister mest.
Sushien er helt grei, men ikke noe bedre enn det du får kjøpt i plastbrett i dagligvarebutikken. Jeg greier utrolig nok også å få plass til litt is med jorbærsaus.
Vi nærmer oss etter hvert Boston og lander noenlunde nøyaktig på rutetid.
Flyplassen stiller kun med én bro, men besetningen passer på at vi som sitter framme i flyet får slippe av først. Purser har tydeligvis merket seg at jeg er over gjennomsnittlig glad i å fly, så før jeg går av flyet får jeg med meg en pose med diverse Lufthansa-effekter. En hyggelig gest som flynerden i meg absolutt setter pris på.
På bakken følges vi til bagasjebåndet av en representant for Lufthansa, som sørger for at vi får bagasjen vår først.
Legg igjen en kommentar