Malaysia Airlines Business Class, Airbus A380

Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Malaysia Airlines ble i 2013 medlem i alliansen Oneworld og har siden dette vært et av selskapene hvor det har vert enkelt å finne bonusseter når en skal ut å reise for bonuspoeng som er spart opp eller kjøpt i programmer innen Oneworld alliansens medlemmer. Flaggskipet til Malaysia Airlines er deres Airbus A380 som blant annet benyttes på ruten mellom Kuala Lumpur og London hvor vi hadde billetter.

Les i vårt forum hvordan du kan tjene opp eller kjøpe rimelige bonuspoeng.

Vi hadde ankommet Kuala Lumpur tidlig om morgenen og hadde billetter videre med MH4 som skulle ta oss til London.
Vi hadde ventet noen timer i Malaysia sin Business Class Lounge før vi bega oss ut mot gate. Her bar det gjennom en kombinert billettkontroll/sikkerhetskontroll og inn i et eget venteområde som gikk over to plan.

Flyplassen her har ombordstigningbroer som er designet for Airbus A380, disse tillater ombordstigning via tre gangveier, to i flyets første etasje og en i andre etasje. Etter om lag 15 minutters venting fikk vi lov til å gå ombord på flyet.

Ombord ble vi godt tatt i mot av flere smilende og meget opplagte kabinbesetning, vi ruslet bakover og fant våre seter 16A og 16C som er nest siste rad i Business Class. Etter at vi hadde stuet bort håndbagasje og funnet oss godt til rette i stolen ble vi på nytt hilst velkommen samt tilbudt drikke. Det serveres ikke alkohol før avgang så det var nytteløst å spørre etter Champagne så vi valgte signaturdrinken til Malaysia Airlines, denne heter Ruby Passion. Dette er en slags blanding av te og juice som smaker friskt og søtt på samme tid, den hadde også et lite hint av kanel i seg og godt smakte det.

Business Class kabinen ombord ser bra ut, i innredningen er det er i hovedsak fargene rødt hvitt og blått som er benyttet. Selve stolene er trukket med blå trekk som har små plommerøde prikker, stolene virker litt harde men består testen. To puter og ett pledd ligger klart, men i første omgang stues slikt bort.

Vi ble bare 27 passasjerer i Business Class, i First Class var det ingen, mens i Economy var det omkring 200 passasjerer. Dette betydde at det var godt under halvfullt fly på turen og det er et tegn på at selskapet sliter etter de to tragiske ulykkene de nylig har vert utsatt for.

Mellom stolene finnes det et lite bord som passer perfekt til for drinker. I forlengelsen av dette og vinklet mot deg, finner du betjeningspanelet for stolen. Panelet er selvforklarende og enkelt å betjene.

Stolene har innlagt strøm slik at du kan lade batterier ol. USB tilkobling er også tilgjenglig og det finnes flere oppbevaringsrom. Et av rommene passer perfekt til sko og et litt mindre rett over passer bra til solbriller, telefon, ladere mm. Alle vindus setene har to store oppbevaringsrom langs etter flykroppen.

Flyplassen i Kuala Lumpur er stor og har mange fly bevegelser, imidlertid var det lite aktivitet å se når vi takset ut og tok av.

Forberedelsene til første servering startet opp straks vi hadde nådd opp på vår marsjhøyde. Å friske seg opp med en god varm klut gjør utrolig godt og en er klar for å starte det som for meg er ett av høydepunktene på mine flyturer, god mat og drikke.
I menyen fantes det tre hovedretter å velge mellom, valg av hovedrett ble tatt mens de la på hvit duk og serverte første runde med drikke.
I menyen fantes det to hvite og to røde viner samt en Portvin. Jeg smakte på de to røde vinene, disse var begge gode og jeg startet opp med den Franske Château Picard 2010 som da ble servert sammen med en pose nøtter.

Mens jeg satt å nøt vinen kom purseren bort til meg og beklaget inderlig at de manglet to amenity kit, forklaringen på dette var at de hadde fått to ekstra passasjerer rett før avgang.
Jeg skal innrømme at jeg hadde endevendt hele stolen på jakt etter dette, men jeg hadde slått meg til ro med at dette får vi helt sikkert utdelt når vi var kommet i luften. Slik ble det ikke og jeg tror han må ha sett skuffelsen min da han fortalte meg dette. Han spurte meg om det var noe annet han kunne gjøre for oss, jeg var helt målløs og fant ikke på noe fornuftig å si.
Han brøt stillheten og spurte om vi ville ha med oss ett par flasker vin som kompensasjon, men jeg forklarte da høflig at vi skulle videre fra London til Stavanger dagen etter, så det ville bli vanskelig å få med hjem.
Han ba oss innstendig om å gi beskjed dersom vi kom på hva han kunne tilby oss som kompensasjon, uansett så skulle han finne en løsning, sa han. Da han like etter kom forbi oss, nevnte jeg for ham at jeg kunne tenkte meg hver vår pyjamas fra First Class, noe han med et veldig stort smil ordnet for oss. Han tilbydde meg også en omvisning nede i First Class.

Første retten ut var Malaysian Satay som er grillet kylling og biff med peanøtt saus.
Neste rett på programmet var Tuna Tartare, en rett jeg ikke akkurat gledet meg til for Tunfisk er ikke er blant mine favoritter.

Til denne ble det servert rundstykker og litt frukt. Jeg er ikke redd for å forsøke nye matretter og følgelig måtte jeg forsøke meg på Tuna Tartaren, dette angret jeg ikke på og alt ble spist opp, akkompagnert av Château Picard 2010.

Da var vi kommet til hovedretten hvor jeg valgte fylt kyllingbryst. Kyllingen var toppet med balsamic sause og ble servert sammen med litt potet, tomat og masse oliven. Som tilbehør ble det servert en ny skål med frisk frukt. Til hovedretten gikk jeg over på den andre røde vinen, E. Guigal Crozes-Hermitage 2010. Måltidet og vinen smakte aldeles nydelig.

Jeg var en smule mett etter middagen og følgelig hoppet jeg over desserten. Ost er imidlertid noe jeg bare må ha, så jeg tilbragte en liten halvtime med å nippe til deilig rødvin mens jeg småspiste av osten.

Da måltidet var over og bordet ryddet kom purseren å hentet meg for en omvisning nede i First Class. Det var en hyggelig opplevelse og jeg måtte konstatere at kabinen Malaysia har i sin First Class ser ganske bra ut.

Les også vår test av Malaysia Airlines First Class, Airbus A380
Da jeg kom opp trappen til andre etasje kom jeg i snakk med en av de mannlige medlemmene av kabinpersonalet, han var minst like reiseinteressert som meg selv og vi hadde en lengre og meget hyggelig prat før jeg gikk tilbake til stolen min. Det siste han spurte meg var om jeg ville ha noe å drikke, jeg takket ja og sa at jeg kunne tenke meg en Gin & Tonic.

Helt framme ved trappen finnes det en bar hvor du selv kan forsyne deg med lesestoff, drikke og litt snacks. Baren var ikke fylt opp da jeg tok mitt bilde, men her var greit utvalg en liten stund senere.

Tom self service bar — Foreløpig tom self service bar

Etter en liten stund kom drinken jeg hadde bestilt, det var gin av merket Bombay Sapphire som ble servert. Jeg nippet til denne mens jeg kikket ut vinduet og forsøkte å suge til meg det jeg kunne av opplevelsen det faktisk er å reise i Business Class.

Da vi nærmet oss kysten av India tenkte jeg at jeg skulle forsøke å få meg litt søvn. Stolene i Business Class kan legges helt ned og de blir helt flate og gode senger. Puter og pledd er med på å gi deg en behagelig søvn, slik at du kan ankomme destinasjonen uthvilt.

Jeg fikk meg noen timers stykkevis og delt søvn. Da jeg våknet og så meg ferdig med sove prosjektet bestilte jeg meg en Pepperoni sandwich sammen med en Tiger øl. Sandwichen var flott presentert med oliven og sylteagurk og den smakte himmelsk godt.
Jeg satt meg så til for å se filmen a Walk Among the Tombstones, som var ganske bra.

Utvalget av film og musikk på IFE systemet er bra og kvaliteten på skjermen likeså. Et sett med høretelefoner av middels kvalitet lå i stolen men ble ikke benyttet, jeg hadde mine egne.

Da vi hadde kommet et godt stykke inn over Europa tok andre servering til. Som vanlig først en varm klut og bord ble dekket opp. Som Appetizer ble det servert en rett av grillede kamskjell med lakserogn, pasta og salat. Denne retten smakte fantastisk godt. Som drikke valgte jeg en av de hvite vinene som ble anbefalt av flyvertinnen.

Til hovedrett kunne vi igjen velge mellom tre retter, mitt valg ble biff av indrefilet. Denne var ikke bland de møreste jeg har spist ombord i et fly, men smaken var bra. Som drikke ble det naturlige valget rød vin, Château Picard 2010. Som tilbehør ble det server frisk frukt og varme rundstykker.

Det var ingen dessert i menyen for denne serveringen, men frisk frukt og kaffe var tilgjengelig. For vår del ble bordet ryddet og vi fikk på nytt frisket oss opp med deilige varme kluter.
Vi bestilte så våre første glass med Champagne på denne flygningen.