Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Hjertelig velkommen til dette reisebrevet av SAS Business Class tur/retur New York. Reiseruten denne gangen er Bergen-København-New York-København-Bergen. På utreisen booket man seg inn på SK 901 med avgang 18:35 fra København. Hjemreisen skulle gå med SK 910 fra New York med avgang 17:40.

Jeg kommer til å konsentrere meg om de lengre strekkene i dette reisebrevet da SAS Plus på kortdistanse etter hvert er et godt kjent og gjennomanalysert produkt her på InsideFlyer. Merk at selve reisen ble gjennomført før SAS byttet merke av champagne for de som er opptatt av detaljene.

SK 901 fra København til New York

På forhånd visste jeg at det ville bli LN-RKP med navnet «Torfinn Viking» som skulle stå for transporten over til New York. Et nyttig tips til alle dere som leser kan dermed være at dersom setekartet i Business består av 7 rader med 2 + 2 + 2, så er det LN-RKP som er oppsatt på din aktuelle avgang.

Dette er altså en maskin som avviker fra hva som er standard hos SAS. Maskinen er innleid direkte fra Airbus, og har tidligere flydd for henholdsvis Air Canada og LAN Chile. Setene som står i maskinen er opprinnelig fra LAN. Bare for å gjøre det hele enda mer komplisert har SAS satt inn de gamle SAS Plus-setene i denne maskinen for reisende i denne klassen. I SAS Plus utdeles det iPad-er som underholdningstilbud fordi skjermene ikke er kompatible med underholdningssystemet i maskinen.
Setet i Business ser slik ut:

Avgang annonseres fra gate C 34 denne fredagskvelden og ombordstigning har ikke startet når jeg ankommer gateområdet.

Danskene i gaten er knallharde når det kommer til prioritert ombordstigning, noe som gleder mitt hjerte. Jeg blir dermed førstemann om bord i maskinen der en norsk kvinnelig purser (full norsk besetning på denne avgangen) ønsker velkommen i døren. En hyggelig stewarddesse med den rette dialekten (les: bergenser) møter meg med store smil der jeg dumper ned i sete 1A. Siden dette er en fredagskveld og jeg er på helgetur blir det et glass champagne for å sette stemningen.

Setene har nok sett sin glanstid tidligere og bærer tydelig preg av slitasje.

Henriot sin 2007-utgave smaker meget bra. Business Class-kabinen fylles etter hvert helt opp og min sidemann blir ektefellen til en av flyvertinnene om bord. Besetningen skal ikke fly tilbake til København før mandag kveld, og benytter dermed anledningen til å ta med familie kan han fortelle meg. Omtrentlig 10 minutter etter oppsatt avgangstid triller vi ut fra gaten. Vår norske kaptein lover en flytid på 8 timer til Newark flyplassen med ypperlige forhold underveis.

Som alltid med Airbus A340 går det tregt bortover rullebanen, men vi kommer oss til slutt opp over skylaget. Jeg venter på at fredagskosen skal komme på bordet. Besetningen ruller etter hvert ut vognene og det dekkes på.

Matservering

Når det kommer til drikkevalget, må jeg si at jeg overrasker meg selv. Siden det er flere som har skrytt varmt av eplemosten til Ringi, tester jeg denne sammen med et glass vann til nøttene. De varme nøttene må for øvrig være en av de bedre forbedringene til SAS de siste årene. En skikkelig skål gir en helt annen «premium»-følelse sammenlignet med å få utdelt en pose med nøtter i.

Til forrett får vi valget mellom en slags laksepostei og serranoskinke. Siden SAS pleier å være gode på laks velger jeg denne. Serranoskinken ser noe slapp ut for mitt øyesyn, og sidemannen kommer til akkurat samme konklusjon. Laksen viser seg å være et godt valg, og passer ypperlig sammen med grønnsakene i retten. Tommel opp til SAS for å sette sammen gode smaker.

Deretter er det hovedretten som er neste ut. Først kommer drikketrallen, og den mannlige stewarden anbefaler meg den franske rødvinen til hovedretten da planen min er oksekjøtt. De andre valgene til hovedrett er stekt torsk med potetstappe, kyllingsbryst med amadinepoteter samt ricotta cannelloni (en gratinert rett som kan minne om lasagne, dog uten kjøtt og med spinat).

Apropos det – jeg vil anbefale dere alle å sitte lengst mulig fremme i SAS Business. Jeg skal forsøke å gi dere et par gode grunner til hvorfor det kan gi en mer komfortabel reise.

For det første er det kun kabinpersonalet som har lov til å benytte seg av fremre galley. Vi passasjerer kan heller ikke benytte toalettene i der fremme, noe som gjør at man slipper trafikk rundt setet sitt. Besetningene pleier å holde en dempet belysning i fremre galley på natt-flygninger, slik at man ikke blir plaget av dette på rad 1. For det andre er beinplassen på rad 1 uslåelig. Dette gjelder alle flyene med ny kabin samt LN-RKP som er «oddballen» i kabalen.

For det tredje starter alltid SAS serveringen forfra, ergo starter serveringen med de som sitter på rad 1. Hvis du ønsker å sikre deg ditt førstevalg både når det kommer til forrett og hovedrett under matserveringen, er det en stor fordel å sitte på én av de fremste rekkene om bord. Den siste fordelen er at jo lengre frem du kommer, desto større er avstanden til SAS Go og potensielt bråk/trafikk fra andre passasjerer.

Tilbake til hovedretten. Som planlagt ble det oksekjøtt på meg til middag. Kjøttet er mørt og fint, og ikke minst akkurat passe stekt. Potetene er greie, men relativt kjedelige i smaken. Gulrøttene er overkokte, uten at det betyr så mye. Kjøttet og sausen etterlater et godt inntrykk i ganen.

Besetningen er flinke til å rydde vekk når man er ferdig med retten sin. Etter hvert kommer de ut med dessertvognen. Hos SAS kan man velge mellom ost, frukt, kake og is. Standard for meg i SAS Business er kake og is, og jeg holder fast på denne kombinasjonen også nå. Personlig synes jeg at Ben & Jerry´s isen som de alltid serverer fra USA er bedre enn Valhrona, men folk har ulike preferanser. Kaken er lunken og er god på smak. Det hele glir ned sammen med et nytt glass rødvin av samme sorten som til hovedretten.

Igjen er de raske til å få unnagjort ryddingen slik at man kan ta setet ned i liggende posisjon. Det er tross alt fredag og da blir øyelokkene tyngre raskere enn ellers. Jeg kobler på min venn Bose og tar en tur inn i drømmeland noen timer. For de som fortviler dersom LN-RKP dukker opp på deres avgang, kan jeg berolige med at setene iallfall er flate. De er selvsagt ikke nyeste modell slik SAS har i deres andre langdistansefly, men til soving fungerer de uten problemer. Ulempene med LN-RKP er blant annet at toalettene er trange (der man har danseplass i de andre flyene), setene og bordene er slitte samt at det ikke er en snackbar slik som vanlig i galley. På min avgang satte imidlertid besetningen opp en tralle med snacks og kom rundt dersom man skulle trenge noe annet. Privatlivet imponerer dog ingen med disse stusselige skjermene man kan dra ned.

Etter nesten tre hele timer på puten våkner jeg til liv og ser til min store forskrekkelse at andre servering er over. Den mannlige stewarden kommer med en Cola slik at jeg skal komme meg ut av den verste koma-tilstanden før landing i New York. Egentlig er det greit å skippe den andre serveringen, da jeg fortsatt er mett etter middagen.

Et kvarter før oppsatt rutetid dumper LN-RKP ned på Newark flyplassen og vi taxer rolig inn til gaten vår. Jeg takker besetningen pent for turen og setter full marsj mot «immigration». Med et magedrag som selv Martin Johnsrud Sundby ville vært stolt over peiser jeg forbi en skokk med andre passasjerer i trappen opp mot «immigration». Dette sparer meg for en god halvtime i køståing. Etter vel 20 minutter i kø er det «Welcome to America», stempel i passet og taxi til Manhattan neste. Ingen venting på bagasje denne gang da jeg kun har med håndbagasje for helgens opphold.

Oppsummering SK 901 fra København til New York

Selve hardproduktet er helt OK om bord i LN-RKP og du får en flat seng som det er mulig å sove i. Dog bør det nevnes at setene er slitte og bærer tydelig preg av tidens tann. Bordene holder omtrent på å falle fra hverandre. Toalettene i Business Class er av trang, ordinær størrelse. Privatlivet i setene er dessverre på langt nær like god som med den nye innredningen til SAS. Per dags dato er LN-RKP en reservemaskin, men vær obs på at den kan dukke opp dersom det skulle oppstå noe teknisk. Som en liten kuriositet kan det nevnes at besetningene ikke er glade i denne maskinen. Besetningene må bevege seg mye mellom de forskjellige galleys og fører til mer trafikk enn hva som er vanlig.

Oppholdet i New York

Mens jeg først skriver om flyreisene, kommer et par bilder fra oppholdet i New York.

Først ut er Freedom Tower på kveldstid.

Dagen etterpå bærer det til toppen av «Top Of The Rock», en luftig opplevelse.

Når man først kommer seg over til USA, er det på sin plass med en saftig hamburger til lunsj kombinert med noe godt i glasset.

SK 910 fra New York til København

Etter en herlig helg kom tiden for å finne veien ut igjen mot Newark. Jeg ankommer flyplassen vel 2,5 timer før oppsatt rutetid denne søndagen. Egentlig har jeg billett i SAS Plus på turen til København, men det frister med gjentakelse i Business Class. Denne gangen er det LN-RKO med navnet «Sigrid Viking» som er satt opp med ny Business Class-kabin. Damen i innsjekk bekrefter at Business Class er fullbooket, men lar meg stå på venteliste for oppgradering med EuroBonus-poeng. En oppgradering fra SAS Plus til SAS Business på flyplassen koster 25.000 EuroBonus-poeng. Dersom man har billett i SAS Go koster det 15.000 EuroBonus-poeng å oppgradere til SAS Plus, og 40.000 EuroBonus-poeng for å oppgradere til Business.

Sikkerhetskontrollen er nokså rask til å være amerikanske standard. SAS-loungen på Newark er selvsagt stappet som vanlig og jeg dropper derfor å finne frem kameraet her. Jeg understreker igjen til de hyggelige damene i loungen at jeg kan tenke meg en oppgradering til Business Class. Gode 40 minutter før oppsatt avgangstid kommer de gode nyhetene – damene skriver ut nytt ombordstigningskort med sete 1H på! Som nevnt i forrige avsnitt betaler jeg dermed 25.000 EuroBonus-poeng fra min konto. En liten sidekommentar om hvorfor jeg er så fornøyd med akkurat denne oppgraderingen er på sin plass.

Damene i loungen er svært serviceinnstilte siden jeg har Diamantkort hos SAS EuroBonus. Jeg overhører at de sier til flere andre at min flight er fullbooket i Business, og har tydelig holdt eventuelle ledige seter til kun meg. Dette tar jeg på kontoen for meget god service.

På Newark har de stålkontroll på prioritert ombordstigning og en halvtimes tid før oppsatt avgang er jeg på plass i sete 1H. Herr Henriot kaller på meg, men siden det venter bilkjøring ved ankomst Bergen blir dette siste glasset med alkohol på denne turen.

Dagens purser er tidligere formann i den danske kabinforeningen CAU, Helge Thuesen. Han annonserer at dagens flytid vil være på omtrentlig 7 timer mot København, og at kabinen er bortimot fullsatt på dagens avgang. I Business-kabinen er alle 32 setene tatt. Så fyrer han avgårde med følgende kommentar over høyttaleranlegget for å få oss til å følge med på sikkerhetsdemonstrasjonen som vises på skjermene:
«There are 50 ways to leave your lover, but only eight ways to leave this aircraft». Et utsagn som jeg vil karakterisere som tørr humor, men det bidrar til at folk vier oppmerksomheten til sikkerhetsdemonstrasjonen.

Beinplassen på 1H er helt i toppsjiktet. Dette er et sete jeg kan anbefale alle som har planer om å reise enslig i SAS Business fremover. Sengetøyet ligger klart til meg.

Med introduksjonen av den nye kabinen synes jeg personlig at SAS hever seg når det kommer til detaljer. Her kan man se hvordan setekontrollen fremstår. Basert på de turene jeg har hatt i SAS sin nye Business Class fungerer denne fint og betjenes uten vanskeligheter.

For de som liker å endre hvor hard eller myk setet/madrassen skal være når det er sovetid, har her muligheter for å regulere.

Før vi pusher ut fra gate kommer den meget trivelige svenske stewarden for å spørre om vi ønsker vekking til frokost før landing i København eller ei. Erfaringsmessig rekker man sjeldent å bli skikkelig sulten fra middagen på flighter som er såpass korte, i tillegg til ønske om å maksimere antall timer på puten. Jeg bestemmer meg for å droppe frokosten da søvn kommer først i prioriteringene mine.

«Sigrid Viking» får tillatelse til å pushe ut fra gate på oppsatt rutetid, og vi finner veien mot rullebanen. Siden dette er en av United sine største hub´s er det er akseptabelt antall av deres maskiner som tar av før det blir vår tur. Vel 25 minutter etter at vi tar av går besetningen i gang med serveringen. Purser gir en grundig introduksjon av dagens servicekonsept, og jeg kjenner at oppgraderingen fra SAS Plus til Business Class virkelig gjør susen.

Sammenlignet med LN-RKP på utreisen er dette bordet av en helt annen kvalitet.

Den svenske stewarden kommer med de varme nøttene til meg, og jeg synes de er like gode hver eneste gang. Siden bilen nå venter blir det Ringi eplemost på meg og et glass vann ved siden av.

Etter at nøtteserveringen er gjennomført kommer besetningen rundt med forrettene. På denne flyvningen kan vi i Business Class velge mellom enten grillede scampi med mango/papaya-salsa som tilbehør eller roastbeef med potetsalat. Jeg liker å kjøre alternativet med fisk til forrett og tar heller kjøtt til hovedretten om bord på fly. Alternativ 1 ser også langt mer fristende ut enn alternativ 2 når trallen kommer frem. Både scampien og tilbehøret smaker utmerket.

Sammen med varmt brød, god salat, olje til salaten og ikke minst en forrett som smaker bra mener jeg at SAS er blant de beste i klassen i Europa her. Sammenlignet med United Airlines og British Airways scorer SAS høyt når det kommer til forrett, på nivå med Cathay Pacific hvis du spør meg.

Besetningen har et meget akseptabelt tempo på serveringen og kommer ut med hovedrettene så straks alle er ferdige med forretten. Blant hovedrettene kan vi velge mellom torsk, tortellini (vegetar-variant), grillet kyllingbryst og stekt biff. Jeg avfeier enhver tvil og går for biffen. Biffen serveres sammen med en potetstappe, asparges og cherrytomater. Som om ikke forretten falt i smak mener jeg hovedretten er enda bedre. Biffen er nærmest perfekt stekt, potetstappen er oppgradert med bacon og aspargesen/tomatene drar opp helhetsinntrykket.

Den svenske stewarden kommer deretter smilende ut med dessertvognen, og sier at han er nysgjerrig på hva han kan friste meg med i dag. Akkurat som på utreisen går jeg for is og kake, som i dag er en sjokoladekake med flytende bringebærsaus inni. Varm er den også – noe som gir en uslåelig kombinasjon sammen med isen.

Etter hvert begynner øynene å bli klare for leggetid slik at kroppen ikke går helt i lås på jobben utover dagen. Jeg peiser setet ned i liggeposisjon, mens stewarden hjelper meg å få «madrassen» nogenlunde på plass.

Det blir et toalettbesøk, samt få med seg en Malaco-blanding fra snackbaren som er tilgjengelig for oss passasjerer. Denne ser betraktelig penere ut i den nye kabinen sammenlignet med den gamle kabinen.

Med Bose QC 25 på ørene tar det kort tid før undertegnede er langt inne i drømmeland. Jeg sover helt frem til det er ca 30 minutter til landing i København. Med andre ord akkurat nok tid til et toalettbesøk, få et glass juice av den svenske stewarden og nyte innflyvningen til Kastrup. LN-RKO treffer bakken 20 minutter før oppsatt rutetid i et grått København og vi takser helt inn i «skammekroken» til gate C20. En fin tur i SAS Business Ckass er dessverre over for denne gang.

Oppsummering SK 910 fra New York til København

Dette er min tur nummer 2 med den nye kabinen i Business Class, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd. SAS har tatt store sprang på matfronten. Det nye setet gir et helt annet privatliv enn hva bolaget har kunnet tilby tidligere. Med flotte detaljer som blant annet «Please do not disturb» klarer SAS å tilby et tilpasset produkt til den enkelte. Jeg synes at sengene er gode å sove i, men kanskje ikke like gode i sitteposisjon. Temperaturen om bord var noe høy i starten, men kom seg etter hvert før det ble sovetid. Kombinert med en solid service fra stewardene om bord synes jeg SAS har et av Europas beste produkter. Det største minuset er at SAS stort sett ligger høyere enn konkurrentene i pris (da snakker jeg om reiser til USA).