Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

En kollega sa til meg en gang at «flaks, det er kun for amatører». Nåvel, jeg må tilstå at jeg hadde litt flaks med denne turen. Det skal likevel sies at flaks faktisk må oppsøkes for at det skal komme en til nytte. Denne gangen i form av Singapore Airlines sine nye first class suites på Airbus A380.

Jeg hadde i utgangspunktet booket en tur/retur-reise i Business Class med Singapore Airlines fra Stockholm via Moskva og Singapore til Sydney. Bestillingen ble gjort da ruten ble annonsert og Singapore Airlines forsøkte å lokke med gode åpningstilbud. Turen ble booket i en billettklasse som kunne oppgraderes med poeng fra flyselskapets eget lojalitetsprogram Krisflyer. Det var ledige plasser i First Class Suites på avgangen fra Sydney til Singapore på hjemreisedagen. Dette var før Singapore Airlines mottok sine nyeste Airbus A380 med helt ny kabin i alle fire klasser.

Jeg brukte 90 000 poeng på å sikre meg en oppgradering fra business class til First Class Suites og det er her flaksen kommer inn. Skjebnen, eller flaksen, ville nemlig ha det til at Singapore Airlines valgte å sette inn sitt nyeste fly på akkurat den ruten jeg hadde booket. Lucky me! Nå var det plutselig den nye suiten jeg skulle prøve i stedet for den gamle som hadde vært på A380 siden første flygning for 10 år siden. Singapore Airlines fjernet samtidig alle ledige bonusplasser på alle avganger med den nye maskinen. Flaks, for meg altså, som hadde rukket å oppgradere før de satte inn de nye flyene.

Innsjekk, lounge og ombordstigning i Sydney

Jeg skal prøve å fatte meg i korthet og helder bruk spalteplass på selve flygningen.

First Class suites har en dedikert innsjekkingskø. Med kun seks seter på denne avgangen har jeg vanskelig for å forestille meg at det kan bli kø her. Singapore Airlines har 4-5 daglige avganger fra Sydney med Boeing 777-300ER og Airbus A380, hvor alle har First Class.

Singapore Airlines har egen lounge i Sydney med en dedikert First Class-del. Her slippes du inn med et stort smil når du vifter med boardingkortet som er vakkert dekorert med «First Class Suites» i gull. Etter å ha funnet meg til rette i loungen får jeg straks oppmerksomhet fra en servitør som lurer på om jeg vil ha noe å spise og drikke. En liten beef slider og et glass med Champagne var mitt beskjedne ønske.

Ombordstigningen var en smule kaotisk da jeg kom, like etter at de faktisk hadde bedt first class-passasjerene om å komme om bord. Det kom illevarslende pip når boardingkortet mitt ble skannet. Agenten i gaten skjønte ikke helt hva det kom av og måtte be veilederen sin om å sjekke det opp. Han var imidlertid opptatt med ombordstigning for resten av flyet.

Så der ble jeg stående og blomstre med mitt forgylte boardingkort, og fryktet for at min lille champagnebuzz ville forsvinne. Veilederen kom raskt bort til agenten min og unnskyldte seg med at det var et par som reiste sammen som ønsket å bytte plasser slik at de kunne få en dobbeltseng-suite. Dobbeltsengsuitene er en sammenslåing av 1A og 2A, eller 1F og 2F. Dette hadde imidlertid allerede blitt ordnet i loungen hvor jeg overhørte at passasjeren i 1F ble spurt om hun ville bytte til 3F. Forsinkelsen var sånn sett bortkastet tid for alle.

Welcome to our brand new first class suites!

Men om bord jeg kommer jeg jo. Jeg tar broen hvor det står «A380 – Upper Deck», som er for first class- og business class-passasjerer. Ved døren til flyet blir jeg fulgt til setet mitt av et hyggelig besetningsmedlem som stolt ønsker meg velkommen til deres nye first class suite.

Jeg kjemper mot et overdrevet smil som presser seg på. Det føles ganske merkelig å gå om bord i et fly, et meget stort fly, og få stå i sin egen suite. Jeg går rundt i ring og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg!

Wow!

Det første møtet med suiten er bare wow. Wow-faktoren går etterhvert litt over ettersom jeg tar suiten i bruk, noe jeg kommer tilbake til senere.

Så skjer det noe litt merkelig. Stewarden vekker meg fra suitetransen jeg er inne i og spør meg plutselig «Now tell me, how much does it cost to fly in one of these suites nowadays – please tell me, I want to know?». Jeg blir lettere paff, dette hadde jeg ikke forventet. Kanskje hadde jeg misforstått henne eller at noe gikk tapt i oversettelsen. Et litt upassende spørsmål er det likevel. Ikke kunne jeg svare på det heller, for jeg visste jo faktisk ikke.

Hun introduserer meg videre til suitens sete, innredning og funksjoner, og avslutter med «If you need ANYTHING, just push the call button». Det lyder som musikk i mine ører!

Like etterpå kommer en annen steward og spør om jeg vil ha noe å drikke før avgang. Hvorfor ikke starte rolig med et glass Krug?

Det er to toaletter som ligger til høyre i helt foran i kabinen. Med to toaletter på seks seter skal det i alle fall godt gjøres at det blir kø. Det største av de to er virkelig stort.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det er noen småting som ikke stemmer helt i den ellers så flotte suiten. Suiten har et smalt garderobeskap med plass til en jakke eller to og flyselskapets tøfler. En vanlig kabinkoffert er det imidlertid ikke noe naturlig sted å gjøre av. Den må plasseres under bordet vinduet som også fungerer som støtte for sengen når den felles ut.

Take-off

Sikkerhetsvideoen blir vist på den lille skjermen på veggen. Det er faktisk det eneste denne skjermen blir brukt til under hele turen. Resten av tiden viser den dette:

Ellers kan ikke skjermen brukes til noe annet. «Tail camera» som sitter høyt i halen og ser utover flyet, som ble introdusert på Airbus A380, ville vært et opplagt valg for denne skjermen. Dette har imidlertid flyselskapet valgt vekk på sine nye fly.

A room with a view?

Det tar ikke lang tid etter take-off før champagne og nøtter blir servert, som jeg gjerne vil nyte med utsikten over det fantastiske røde landskapet down under. Jeg er av typen som synes det å se ut av vinduet er den beste formen for in-flight entertainment, mens man lar tankene flyte med champagne. Dessverre har ikke Singapore Airlines hatt meg i tankene da den nye suiten ble designet.

Siden 1A ikke har vindu foran stolen, så må stolen dreies hele veien rundt til høyre mot de to andre vinduene. Man blir da sittende litt skjevt og må hvile bena på bordet av hard plast som egentlig ikke beregnet til benstøtte. Benstøtte får man nemlig ikke ut når setet er så tett på vinduet.

Så er det servicen da

Frokostserveringen blir utført til perfeksjon av besetningen om bord på denne turen.

Menyen står klar når man kommer om bord, men jeg har i månedene fram til avgang kunnet bestille hva jeg ville fra flyselskapets Book the Cook-konsept. Jeg hadde sett gjennom menyen for denne turen på forhånd og bestemte for å prøve Book the Cook til hovedretten.

Dagens meny, som jeg kjente godt fra før etter å ha studert den på flyselskapets hjemmeside før avgang.

Besetning holder hele tiden øye med hvor langt man er kommet i måltidet, og glassene rekker aldri å nærme seg bunnen før de etterfylles. Når døren til 1F ovenfor er lukket har man ingen formening om hvordan servicen er i de andre suitene, man sitter bare og passer på seg selv. Man har fullt privatliv uten at man blir glemt av besetningen. Jeg stiller noen spørsmål til vinene som serveres, og besetningen besvarer mine spørsmål med kunnskap og begeistring.

Suiten er så behagelig stor at bordet kan flyttes litt til siden og man kan snike seg ut på toalettet mellom rettene uten at oppdekkingen går i gulvet.

Tilbake til hovedretten som ble forhåndsbestilt med Book the Cook, Veal Mignon in Red Wine Sauce. Alt i alt smakte det bra, med noen spennende innslag av sopp og perfekt tilberedte grønsaker. De spurte også hvordan jeg ville ha biffen tilberedt.

Kaffen jeg fikk servert til desserten er den beste Americano jeg noen gang har fått i luften, helt uten bismak av flymaskinvann.

Sengen

Nå var det på tide og teste sengen. Jeg fikk slått av spisebordslampen bare ved å røre ved den. Jeg fikk en aldri så liten smekk av statisk elektrisitet før lyset ble borte. Jeg slapp i alle fall å lete etter lysbryteren. Belysning kan for øvrig skreddersys akkurat som man vil ved hjelp av en stor og tung tablet som fungerer som fjernkontroll for skjerm og belysning.

Sengen, ja det er faktisk en skikkelig seng, hvor man kan tillate seg å strekke seg ut og slenge bena ut til siden, uten å være redd for at noen som ikke har sett hvordan du er fatt skal komme stormende gjennom mørket. Dette gir en fantastisk opplevelse av ubegrenset plass og privatliv.

Likevel er det også her noen detaljer som virker lite gjennomtenkt. For eksempel var det vanskelig å finne en ligge/sitte-stilling med laptop. Lyset var over hodet var til de grader plassert like over hodet og var ikke superfunksjonelt.

Som den veloppdragne og sikkerhetsbevisste passasjeren jeg er tenkte jeg at sikkerhetsbeltet bør være på også når man ligger. Det er jo tross alt turbulens som forårsaker de fleste skader på passasjerer i lufta. Men…

Spennen skal dyttes dybt ned i et bitte lite hull i madrassen for å klikke fast. Det som verre er, er at det er like knotete å få den løs igjen. Det selvstrammende sikkerhetsbeltet føles såpass ubehagelig at løsningen, på tross av alle advarsler, ble å ligge uten beltet på.

Det kan kanskje virke tullete å henge seg opp i slike detaljer, men det er jo akkurat det de er. Tullete!

Privat kabin

Bortsett fra en unge fra etasje under som løp forbi et par ganger, er man veldig for seg selv her, men likevel uten å oppleve at besetningen glemmer deg. Alle, så nær som den flittige arbeidsnarkomane i 3F, hadde skiftet til nattøy. Lyset fra 3F var riktignok ikke til sjenanse, og i alle fall ikke her i 1A.

Denne krølltoppen i det fjerne, en konvektiv sky, er et typisk syn fra vinduet i lavere luftlag i Asia. Ofte innebærer dette risiko for turbulens.

Suitens stol var på en merkelig måte ikke helt låst fast i sin landingsposisjon. Det var rett og slett litt vandring i dreiemekanismen, noe som gjorde at den vugget 1-2 cm fra side til side. Kombinert med turbulens på siste del av innflygningen var ikke dette spesielt behagelig. Det rykker faktisk litt ekstra på grunn av den løse stolen.

På bakken i Singapore går jeg ned gjennom kabinen og venter på å få komme ut bak i first class-kabinen. Her blir jeg stående og se inn i 3A, som faktisk virker litt bedre innredet enn 1A. Kanskje litt mindre areal, men mer logisk. Se ut til venstre, se på skjermen til høyre. Dette virker fornuftig. Så vet jeg i alle fall det til neste gang!

Opprinnelig artikkel og foto av IsolCBflyer for InsideFlyer.dk.