Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

De store nettverksselskapene i USA får stadig konkurranse fra mindre selskap som går egne veier for å tiltrekke seg kunder. Jeg har testet Southwest på en flyvning fra New York-La Guardia til Chicago-Midway.

Introduksjon
Det som skiller Southwest fra «de store gutta» er at konseptet deres er å tilby rimelige billetter, men som samtidig ikke kutter ned på tilbudet til passasjeren. Delta, United og American Airlines tar for eksempel betalt for all innsjekket bagasje, med mindre man har elitestatus hos dem eller partnere. Hos Southwest får alle to kolli innsjekket bagasje inkludert i billettprisen.

Det som er viktig å ha i bakhodet er at det er forskjell på low cost og low service. Kanskje man mener low service når man sier low cost men disse to begrepene går ikke nødvendigvis hånd i hånd. Man kan godt tilby full service som et low cost-selskap og man kan like så godt tilby low service som et high cost-selskap. Southwest er altså et full service-selskap i mine øyne, for innenriksflyvning i USA. Hvorfor? Da må du lese videre!

Billett
Billetten ble kjøpt på Southwest sine hjemmesider og kostet 109 USD inkludert alle skatter og avgifter.

Før avgang
Jeg ankom New York-La Guardia omtrent 2 timer før avgang. Jeg tok shuttlebuss fra Grand Central til La Guardia for den nette prisen av $13+tips en vei. Jeg lokaliserte innsjekkingsområdet til Southwest hvor det var litt kø for å sjekke inn. Selve innsjekkingen gjorde jeg selv på automat og fikk der printet ut boardingkort (uten seteplassering, mer om det senere) og mannen i skranken klistret på en bagasjelapp til kofferten min. Han sjekket deretter ID og boardingpass før han henviste meg til å gå med kofferten til TSA baggage screening området rundt et hjørne. Det var nemlig ikke noe bagasjebånd bak skranken, så man måtte levere bagasjen fra seg selv.

Siden det fortsatt var en stund til boarding, tok jeg turen innom food court’en mellom B og C-terminalen for en liten matbit. Jeg drøyde det lengst mulig med å gå til gate, ettersom jeg på forhånd hadde sett at det ikke var mye å ta seg til inne ved B-gatene. I sikkerhetskontrollen var det litt kø, men jeg var gjennom på 5-6 minutter uten for mye ventetid.
Jeg gikk rett til gaten som stod på monitorene at min flight skulle gå fra. Rett etter at jeg kom dit, ble det annonsert at flyet skulle gå fra andre enden av terminalen eller som gate agenten så fint sa det «It’s only a minute away» Hvis man kjører bil, kanskje.

Vi kom oss dog til vår nye gate, og her var det trangt om plassen. Eller, hele B-terminalen var trang og fæl. Det var alt for mange mennesker samlet på et alt for lite sted og jeg kjente et stikk av klaustrofobi. Heldigvis var det ikke lenge igjen til boarding.

Jeg nevnte i forbindelse med innsjekkingen, at jeg fikk et boardingpass uten seteplassering. Det er fordi Southwest opererer med «free seating» For å ha litt orden på det, så har de arrangert boarding etter boardinggrupper. A til C, og 1 til 60. Den beste boardingprioriteten er A1, deretter A2 og så videre. Etter A60 kommer B1 og så videre. Boardingnumre blir man tildelt på bakgrunn av når man sjekket inn. Det er også mulighet for å kjøpe seg «early bird check-in» eller «buy up to a better boarding group at gate» hvis man ikke får et tidlig boardingnummer. Denne måten å boarde på funket overraskende bra, selv om jeg nok personlig foretrekker å velge sete ved innsjekking eller booking der det er mulig.

Jeg kom meg relativt tidlig ombord med boarding group A15 og fant meg sete 2A. Etter hvert ble flyet fullere og fullere, og til slutt endte det opp en ung, kjekk brannmann i midtsete ved siden av meg. Det finnes verre setenaboer, altså. (Hvordan vet jeg at han er brannmann, sier du? Han hadde jo selvfølgelig ikke uniformen på seg. Nei du skjønner det at borti Amerika er de ganske pratsomme og det er slettes ikke unormalt å snakke med sidemann selv om dere ikke har møttes før. Da kommer man gjerne inn på temaer som «hvor er du på vei» og «hva jobber du som»)

But I digress….

Siden Southwest har 2 kolli inkludert i billettprisen, så tar ikke folk med seg svære flyttelass ombord som håndbagasje. Dette gjorde også boardingprosessen mye greiere, ved at folk kom seg raskere på plass i setene. Mange som hadde med håndbagasje la dette under setet foran seg, da de ofte bare hadde med en veske eller liten sekk.

Ombord
I tiden før avgang ble kapteinen observert løpende inn og ut av flight deck et par ganger sammen med en fyr med gul vest påtrykket «MAINTENANCE» på ryggen. Hva det nå enn var, så løste deg seg (forhåpentligvis) for klokken 16.55, 20 minutter etter rutetid, var vi på vei mot Chicago-Midway!

Vi tok av fra rullebane 04, og svingte mot vest over Manhattan etter avgang.

Det ristet lett den første timen av flyturen, og dermed var også setebeltetskiltet på også den første timen.
Serveringen begynte dog etter at vi hadde passert 10 000 fot, og kabinbesetningen kom rundt og tok drikkeordre. Ombord hos Southwest er det gratis snacks samt soft drinks og vann. Alkohol må man betale for (selv om det stod bak på menykortet at alkohol er gratis på alle Southwest-flyvninger på Thanksgiving Thursday, New Years Eve og St. Patrick’s Day. Da vet de som liker gratis alkohol ombord på fly, når de må fly Southwest)

Kabinbesetningen kom som nevnt rundt og tok drikkeordre for en rad av gangen, for så å returnere til galley, ordne med de nevnte drikkene og servere dette på et brett. Jeg synes det virket som en grei løsning, for da slipper man å okkupere midtgangen med en stor tralle. Vi fikk også valget mellom peanøtter eller potetgull som snacks. Jeg valgte et glass vann og en pose peanøtter som ble konsumert på vei til Chicago. Han som serverte fremste del av flyet var ikke av den mest sprudlende typen, men han gjorde jobben sin effektivt.

Et kjapt internettsøk etter turen min kunne avsløre at flyet ble levert nytt til Southwest 1.juli 1994. Til tross for sine 20 år i tjeneste, kunne man ikke se tegn til slitasje ombord, sånn ved første øyekast i det minste. Interiøret ombord har blitt oppdatert de senere årene, og setene virket nesten helt nye. De var trukket i blått skinn og hadde ingen tegn på slitasje på sittepute eller hodestøtten.

Det var ikke strømuttak, personlig underholdning eller WIFI ombord, selv om mange av Southwests fly er utstyrt med WIFI.

Vi nærmet oss Chicago Midway og startet innflyvingen. Kabinen ble ryddet og klargjort for landing, og den kvinnelige piloten takket oss for at vi hadde valgt Southwest denne dagen. Joda, værsågod.

Ankomst
Etter et tårevått farvel (nuvel….) med brannmannen som skulle videre med en annen Southwest-flight, beveget jeg meg mot bagasjehallen. Der lot bagasjen vente på seg, og av en eller annen grunn hadde Southwest sitt bakkemannskap valgt å sende ut bagasjen til syv forskjellige flights på samme bagasjebånd. Ja, det var litt «crowded» rundt bånd 7 kan man godt si. Jeg ventet drøye 40 minutter i bagasjehallen før min koffert endelig dukket opp og jeg kunne sette kursen mot ground transportation for transport til hotellet for kvelden.

Konklusjon

Positivt
+ 2 kolli inkludert i billettprisen
+ God benplass
+ Gratis snacks og drikke

I motsetning til de store nettverksselskapene, tilbyr Southwest sine passasjerer 2 kolli innsjekket bagasje inkludert i billettprisen. Dette bidrar blant annet til at folk ikke drar med seg store flyttelass som håndbagasje og boarding går raskere og greiere.
Det var god benplass og og bra komfort ombord i det som virket som en fresh kabin. Flyet virket ikke 20 år gammelt i kabinen!
Stort pluss til Southwest for å tilby gratis alkoholfri drikke samt en liten snack. På korte flyvninger (2 timer eller kortere) holder det i massevis.

Negativt
– Trang og liten terminal på La Guardia
– Bagasjehåndteringen på Chicago-Midway

Strengt tatt ikke direkte relatert til Southwest og opplevelsen ombord i flyet, men likefullt en del av min erfaring med selskapet som passasjer.
La Guardia terminal B er en sønderlig, underdimensjonert flyplassterminal, med minimalt med sitteplasser, butikker, restauranter etc. Unngå for mye ventetid her om mulig!
Bagasjehåndteringen i Chicago var ikke bra, og jeg mener dette kunne vært løst annerledes, for eksempel ved å fordele bagasjen til de 7 ulike ankomstene bedre. Det var flere bagasjebånd rundt oss som var tomme/ikke i bruk.

Quickfacts
Rute: WN 3164 New York-La Guardia (LGA) – Chicago-Midway (MDW)
Flytype: Boeing 737-300
Kabinklasse: Economy
Sete: 2A
Servering: Gratis snacks og alkoholfri drikke
Internett ombord: Nei
Hjemmeside: Southwest