Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Som en del av en lenger tur til Asia fikk jeg anledning til å prøve to ting som ikke ofte blir testet: Asiana Business Class og Boeing 767-300, en flytype som man ikke ofte finner lenger i Europa eller på internasjonale ruter.

Hele turen har startet med flere andre tester. Her er de testene som allerede er rapportert om her på InsideFlyer:

Test: Lufthansa Business Class Oslo – Frankfurt
Test: Lufthansa First Class Lounge Frankfurt Pir B
Test: Lufthansa First Class

I mellomtiden hadde man oppholdt seg i 7 timer i Asiana sin First Class Lounge. Dette siden vi hadde ankommet i Lufthansa First Class. Og tiden ble for det meste brukt til å sove godt på en sofa der. Denne First Class Loungen er dessverre ingenting å skrive hjem om. Den har alle basisfunksjonalitetene, men utenom champagne og xo cognac er det dessverre ikke mye å skryte av.

Men så ble det kveld, og tid for avreise til vår endelige destinasjon: Manila.

Boarding var fra gate 34 som ligger ute på piren som Asiana bruker. (Den andre piren på hovedterminalen brukes mest av Korean Airlines.) Her var det en egen inngang for Business og status passasjerer og en for de øvrige. Selv om flyet skulle være i rute, sier det seg selv at man ikke kommer avgårde til tiden når man starter boarding 15 minutter før planmessig avgang. Når det i tillegg er ca 30 pax i rullestol tar det sin tid, og vi ender opp med push-back 45 minutter etter rutetid.

Ettersom denne avgangen var med en Boeing 767-300 ble det kun benyttet inngangen foran, noe som medførte at alle passasjerer måtte paradere gjennom Business Class før de fant sine seter.

Og når alle endelig var kommet ombord, ja så bukket de igjen:

Setene i Business Class på denne Boeing 767-300 var satt opp med 3 rader som 2-1-2. Så de som satt i midten satt alene. Det var en TV-skjerm i stolen foran. Kvaliteten var heller lav på denne, og underveis brukte vi den ikke til noe annet enn å følge med på inflightshowet. Siden vi reiste 2 sammen satt vi ved siden av hverandre på bakerste rad i Business Class ved vindu. Før avgang ble det budt på drikke. Vi takket begge ja til et glass Cattier Brut Champagne.

Etter pushback og taxi-kjøring var vi straks ute på rullebanen og på vei opp i luften. Flyet var fullt i alle klasser. Bildet nedenfor av Economy Class-kabinen er tatt mens ombordstigningen pågikk sånn i tilfelle det ikke ser helt fullt ut.

Ikke lenge etter av vi var kommet på marsjhøyde var det oppstart av serveringen. Menyen som ble utdelt viste at vi i Business Class ville bli servert et 4 retters måltid på denne 4 timers flighten ned til Manila. Denne flighten flys vanligvis av en Airbus A330 men en dag i uken flys den med Boeing 767-300 og en dag i uken med Boeing 747-400. I tillegg har Asiana en morgen flight til Manila og en daglig flight til den gamle amerikanske flybasen Clark, som ligger ca 100 km nord for Manila.

Det ble ikke servert noen drink før maten, så vi gikk rett på forretten som var italiensk parmaskinke med parmesan og melon. Dertil varmt brød.

I tillegg fikk man en grønn salat. Og så kom de rundt med vin. Selv om de kun hadde disse to vinene på vognen viste menyen ytterligere en ekstra hvit og rødvin på menyen. Men spurte ikke om disse.

Hvitvinen var fra Chile. Den andre hvitvinen vi ikke så noe til skulle i følge menyen være Chateau de Fesles Chenin Sec Anjou Blanc 2012/13.  Men den som ble budt var helt ok og vi fikk et glass hver av denne.

Deretter var det tur for hovedrett. For den vestlige menyen var det i den vestlige menyen valg mellom en kyllingrett og en fiskerett. Vi valgte begge retten som bestod av fritert kylling med ris og grønnsaker. Den andre alternative retten var grilled sea bass.

Til denne retten fikk vi et glass av Abidal Crianza 2009. Helt ok vin. I følge vinlisten skulle det også være to andre rødviner tilgjengelig. Dette var Famille Perring Cairanne Peyre Blance 2012/2013 fra det sydlige Rhone i Frankrike. Og den siste var en Jason Pinot Noir 2012 fra California.

Deretter ble det servert ost. En pen liten presentasjon hvor osten lå på meget tynne skiver med mørkt brød.

Ostene var camenbert, gouda og en blåskimmelost. I tillegg ble det budt på kjeks og stenger av stangselleri og gulrøtter fra serveringsvognen. Og så kunne man jo ikke takke nei til et lite glass portvin til.

Da gjensto bare isen til dessert. Den ble servert i original-emballasjen og var helt grei. Hägen-Dazs er jo kjent for å være en kvalitets-produsent.

Som et av meget få selskaper serverer Asiana Icewine fra Canada til desserten. Denne er nydelig og koster noen kroner om man vil kjøpe den selv. 200-300 kroner for en halvflaske må du regne med. En meget søtlig hvitvin men med god syre som gjør den velbalansert. Flasken ser slik ut.

Dessverre kom det et kraftig fall i servicen etter vi var ferdige med desserten. For da vi ba om å få smake på deres Camus XO cognac fikk vi et lengre foredrag om at alkohol virket mye kraftigere i luften enn på bakken, og siden vi allerede hadde drukket såpass mye….. (vi hadde et lite glass vin til hver rett. Kan knapt kalles mye….) så måtte vi vente litt med å få cognac. Vi var ikke i nærheten av beruset, og aldri har jeg vel opplevd noe slikt før. 10 minutter senere kom hun med cognac til oss. De ble servert uten flere kommentarer.

Toalettet foran i dette flyet var faktisk greit i størrelse. Halv gang større enn vanlige flytoaletter vil jeg anta, og så var det greit med amenities tilgjengelig.

Siden vi ikke turte å ta sjansen på å be om mer drikke, gikk den siste timen med til å slumre litt før vi landet. Vi hadde tatt igjen litt av forsinkelsen, men landet vel ca halvtimen etter tidtabellen. Det vil si kl 2330 lokal tid i Manila.

Ankomst i Manila pleier å være en slitsom affære med en uendelig kø i passkontrollen. Nå var det pusset opp her siden sist jeg var i Manila, så det som så ut til å være en lang kø gikk faktisk utrolig raskt, og vi ventet vel bare ca 5 minutter før vi var gjennom. Bagasjen kom som noen av de første, og vi var ute av flyplassen kun 25 minutter etter vi gikk av flyet. Det må være ny rekord.

 

Forsidebilde: Commons.Wikipedia.com