Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Lufthansa kan skilte med å ha noen av de beste flyplass-lounger for sine First Class-passasjerer. I Frankfurt har de hele 3 av slagsen. Den ene av dem ligger sågar i en egen bygning. En First Class Terminal. De to andre er å finne på henholdsvis A-piren og B-piren.
I fjor testet vi First Class Loungen på A-piren samt First Class terminalen. Du kan lese den testen ved å klikke på denne linken. Nå er turen kommet til den siste av First Class Loungene i Frankfurt. Den på Pir B.
Vi ankom med Lufthansa fra Oslo og skulle videre til Seoul drøye 6 timer senere. Turen fra Oslo til Frankfurt kan du lese om på denne linken. Ettersom flyet fra Oslo parkerte ute på buss-gate, medførte det at vår første opplevelse av Lufthansa sin service for First Class passasjerer var egen transport fra flyet og inn til terminalen. Man kan jo ikke si annet en at det er en smule stas å bli plukket opp i bunnen av flytrappen og ledet inn i en Porsche Cayenne i stedet for i en stor buss.
Når det er sagt, kan bilen kun sette deg av på samme steder som bussene kan. De får ikke til å kjøre deg til First Class Terminalen, så vil man dit må man ut og gå. Vårt mål var å teste den eneste av disse First Class Loungene vi ikke hadde vært i før, den som ligger i B-piren.
Men før man kommer så langt, må man gjennom passkontrollen. Deretter deler B-piren seg i to som en Y. First Class Loungen ligger ut til høyre del av Y’en. For å komme til denne loungen må man opp en etasje. Og man kan velge mellom trapp, rulletrapp eller heis.
Opp trappen kommer man til en heller anonym skyvedør.
Men bak denne døren slipper man bare inn dersom man har en First Class billett til samme dag hos Lufthansa eller om man flyr så mye med Lufthansa at man har topp-nivået i deres Miles & More bonusprogram som heter Honorary Circle (HON).
Nå er det engang slik at alle First Class Loungene til Lufthansa i Frankfurt har lik type innredning og servering, så det er vanskelig å si at den ene er bedre enn den andre. Men det som kan bety noe er hvor mange mennesker som er i loungen samtidig. Jo færre folk, dess mer fredelig og bedre service. First Class terminalen blir mest benyttet av folk som starter sin reise i Frankfurt ettersom man kan kjøre rett opp til inngangen enten i taxi eller i egen bil. Kommer man i egen bil er det folk som parkerer bilen for deg og som tar seg av bagasjen. Derfra blir man også kjørt ut til flyet. Loungen i Pir A blir mest brukt av folk som kommer inn med et Lufthansa fly og skal videre med et annet. Pir A er der hvor de fleste Lufthansas europeiske avganger går fra. First Class passasjerer som ankommer og skal videre med Lufthansa innen Europa har også adgang til loungen. Det er ingen transport fra A loungen. Man må selv gå til sin gate. Fra B-piren, er det derimot veldig få Lufthansa avganger. Derfor er dette den minst besøkte av alle First Class loungene. Det viste seg også å stemme under vårt besøk. Det var aldri mer enn 4-5 andre gjester der inne i løpet av de 6 timene vi var der.
Ved ankomst blir man ønsket velkommen av smilende vertinner som ber om pass og boardingpass. Som jeg tenkte, stusset de noe over et SAS boardingpass som var utstedt på reisens utgangspunkt. Jeg ba pent om å få skrevet ut et nytt Lufthansa style boardingpass i den pene sølvfargede First Class-folderen.
Samtidig ble vi informert om at siden vår flight ikke gikk fra B-piren, ville de stille en bil til vår disposisjon som ville kjøre oss til flyet. Vi måtte derfor melde oss i resepsjonen 30 minutter før planlagt avgangstid.
Bak resepsjonen åpner selve lounge-landskapet seg. Det er store fine vinduer som vender mot A-piren. Den gir jo grei utsikt mot flyene, men jeg var litt skuffet over at ikke vinduene også gikk ut mot andre siden, hvilket hadde gitt bedre utsikt mot rulle- og taxebaner. Senator Loungen som ligger på andre siden av Y’en har nemlig det.
Loungen er delt opp i flere områder. Et hvileområde med hvilestoler ut mot vinduene, flere salonger med gode lenestoler og bord med både bar-meny og et flott utvalg av snacks. En egen sigarlounge er der for de nikotinavhengige, og der har de sågar også fått sin egen lille selvbetjeningsbar. Det er et eget restaurantområde med både buffet og a la carte servering og der er et område med dusjer, toaletter og hvilerom. Et eget spa er der også, men det er mot tilleggsbetaling om man ønsker forskjellige typer massasje og så videre. Og til sist er der en rekke små kontoravlukker for dem som må jobbe litt under oppholdet.
Nedenfor er en liten karusell av bilder fra loungen.
Hva finner man så på for å slå ihjel 6 timer i en slik lounge? Det er sannelig ikke noe problem. Ja, 6 timer er nesten et minimum for å nyte alle loungen sine tilbud og fasiliteter. Iallefall om man får anledning til å prøve det en eller noen få ganger i livet. Hva er vel bedre å starte oppholdet på enn med å få seg et glass champagne. Her var det flere merker å velge i. Så da startet vi med et glass Bollinger. Og med få gjester i loungen tok det ikke lang tid før bartenderen kom bort og lurte på om vi trengte påfyll.
Jeg måtte få unna litt arbeid så etter et glass champagne, fant jeg meg et lite kontor og fikk unna noe arbeid mens reisefølget parkerte seg i Sigarloungen.
Sigarloungen har sitteplass til rundt 10 personer, men for en som ikke røyker selv, kjente man jo en stiv odør der inne. Eget sigarskap og egen selvbetjent bar var det også der inne. Her er noen bilder derfra.
Neste post på programmet var litt sen lunch. Her var utvalget meget bra, og kvaliteten var høy. Flere kalde og varme retter som fristet, og i tillegg var der en a la carte meny å velge fra.
Men det mest imponerende var nok dessert-buffeten. En farlig sak for oss overvektige, men i en slik situasjon må man bare ha lov…..
Og etter lunsj må det være lov å ta seg en lur. Jeg gikk i retning hvilerommene og fikk raskt tildelt et rom. Det som ser ut som en oppredd seng er i virkeligheten en meget hard skinntrukket benk med et laken lagt over. Den var steinhard og ligge på, så søvnen ble det så som så med. Her kunne de da spandert noe mykere synes jeg. Jeg hadde bestilt vekking en time senere, og den kom på sekundet. Og da jeg fortsatt ikke var ute av rommet 5 minutter senere, banket det igjen.
Siste post på programmet før avgang var en liten prøvesmaking av noen av de flotte merkene med rom baren har tilgjengelig. Bare i bittesmå mengder selvfølgelig da man jo ikke må komme beruset ombord. Men når man først har mulighet til å smake merker til over 1 000 kr per flaske er det jo synd å la dem stå uprøvd. Baren er betjent og tilbyr alt en velassortert bar kan by på. Barkartet er på imponerende 20 sider, så utvalget er enormt.
Tiden gikk som en vind, og plutselig var klokken blitt 1800 og vi tuslet glade og fornøyde til resepsjonen. Der ble vi sendt i heis rett fra resepsjonen og ned hvor sjåføren sto og ventet og kjørte oss til det ventende flyet.
Man kunne saktens bli vant til å ha slike opplevelser på flyplasser når man er på reise.
Legg igjen en kommentar