Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Del 2. Du kan lese del 1 her:

Alt var taimet og tilrettelagt som Benny ville ha sagt det. Endelig var vi på vei. Etter en liten morgenlur i Lan’s behagelige business seng, nærmet vi oss påskeøya. Resten av reisebrevet blir å gå i bilder med tilhørende kommentarer.

Her er ett kart over øya slik at du kan se hvor alle stedene er. Dette kartet er det som er mest korrekt av de jeg kunne finne på nett.

Det er timer med åpent hav før man plutselig kan se land. Det første man ser er Poike, den nest høyeste vulkanen på øya som er 370 meter over havet.

Man ser også Rano Raraku, der alle statuene er hugget ut, godt.

Vi passerte rett over øya og gjorde en 180 graders sving tilbake mot flyplassen

På siste del av innflygningen, kunne vi se en påstått tjuvfisker

Man kunne også se sagnomsuste Orongo og Motu Nui, kjent fra fuglemannkulten. Mer om det siden

En rullebane og kun ett til to fly som kommer og går om dagen, gjorde at det ikke var så viktig med taksebaner

Vi tasset av flyet på tarmac og det var helt åpenbart at flyankomsten var dagens høydepunkt på øya

Viktig å passe på flora og fauna, derfor ble alle koffertene sniffet på av en tilårskommet, mellow Lab som ikke fant noe. På flyplassen sitter det ett par damer og selger Park Entrance Fee som er nødvendig for å se statuene på øya, komme deg inn til diverse museer og restaurerte områder. Det er påbudt og koster 60 dollar per person totalt.

Taxier var det nok av og de kostet ingenting. Hotellet lå en halv kilometer unna, men vi valgte en taxi. En litt småluguber kar som tilbød seg å ta oss med overalt ga oss telefonnummeret sitt. Taxi er sikkert og billig. Bilene er små (en Opel Corsa til oss) og gamle, men det er korte avstander

Vi sjekket inn på Puku Vai Hotel, skrev om hotellet og hotellstrategi i del 1. Helt greit hotell.

På flyplassen ramla vi borti en hyggelig, eldre dame som jobbet bak en skranke og tilbød leiebil. Hun skulle kun ha 20K pesos per dag, noe som var langt under alle andre. Hun kom til hotellet med bilen uten kontrakt eller noe som helst, kun en bilnøkkel og hun ba om 20K kontant per dag. Vi valgte å stå over siden hun ikke tibød forsikring eller tok kredittkort. Da jeg spurte om hun ikke var bekymret for at noe ville skje med bilen og erstatning sa hun at det var ikke så nøye. Vel, det var nøye for oss så vi to kontakt med Oceanic og de leverte bil til oss umiddelbart etterpå.

Vi bestemte oss for å ta en runde rundt vestkysten først. Det kartet vi hadde, beskrev at det fantes en vei opp til Te Peu og rundt til Akivi og tilbake mot Puna Pau og Hanga Roa. Den fantes, men veien langs kysten var i meget dårlig stand.

Vi lette etter Tahai, som er en av de mest kjente statuesamlingen og de eneste samligene på vestkysten, men fant det ikke. Mer om det siden. Vi fulgte veien etter museet nord i Hanga Roa og ramlet umiddelbart borti den første statuen. Du vil umiddelbart lure på om du har misset «hovedveien». Det har du ikke. Veien er bare skikkelig elendig.

Anyways, den første statuen var imponerende, selv om den er en av de minste. Alle statuene er satt opp med ansiktet innover mot øya, det styrker teorien at man ikke er ute etter å skremme folk utenfra.

Statuen sto rett ved vannet på vestkysten, du kan ikke misse den dersom du følger krøtterstien.

Mens vi snakker om krøtter, det finnes tusenvis av kuer og hester på Påskeøya. Alle er merket og har eiere, men de tasser helt fritt om på øya, ofte midt i veien, så pass på. Vi så de første på vei opp vestkysten (ja det du ser på bildene under er veien)

Vi stoppet litt lenger nord for å lete etter en statue som kartet påsto skulle finnes der. Dette var før vi lærte at majoriteten av statuene dessverre er tilta over og tilnærmet umulig å se. Vi fant derimot ett lite campsted med diverse bein og flott utsikt

Vi fortsatte veien oppover vestkysten, men rett før Te Peu, var det stopp. Jeg er en aktiv Jeeper og kjører ofte en av Randy’s Wrangler på Ranchen i Colorado off road, så jeg bestemte meg for en liten inspeksjon. Avgjørelsen at vi måtte snu ble raskt tatt

Ingen problem. Avstandene var som sagt veldig korte.

På vei tilbake, så vi to lekne føll, noe som var ett herlig og facinerende syn som fikk oss til å ta en pause å kikke litt nærmere

Etter en kikk på kartet, fant vi lett en smal, men bra vei og kjørte rundt til Te Peu. Statuen der var også revet over og vi fant den ikke. Vi fant derimot en grotte som er godt merket på kartet du får utdelt av Park Rangers når du ankommer.

Deretter bar det mot Akivi som lå 2 minutter unna grotten. Akivi er en samling mindre statuer som er godt restaurert og er de eneste statuene som er plassert opp innenlands (utenfor produksjonsområdet selvsagt)

På vei tilbake stoppet vi i Puna Pau, stedet der de lagde «hattene» til statuene. (Pass opp for kuene i området). Der møtte vi for første gang andre turister

Deretter bestemte vi for å runde av dagen med en tur opp til Orongo og se Orongo krateret. Orongo har ett nybygd museum, som er inkludert i besøksgebyret du betaler ved ankomst. Dessverre stengte dette kl 1700, men vi kunne alikevel se Orongo krateret, som var helt fantastisk. Jeg valgte å se på kartet og parkere før den store parkeringsplassen for den beste utsikten, noe som viste seg å holde stikk. Ikke noe rekkverk, så bruk fornuft, men du får bedre bilder og utsikt enn det man får fra andre siden

Snur man seg 180 grader, har man genial utsikt over Hanga Roa og vestkysten

En spennende dag var over. Merk at vi ankom rett rundt lunch og startet sightseeing kl 1400 og uten stress, var vi ferdig kl 1800.

Vi bestemte oss for å shoppe litt snacks for å ta med oss tilbake til rommet, noe som er en god ide siden alt stenger relativt tidlig på øya. Matvarer og snacks var kun litt dyrere enn i USA, men fortsatt billigere enn i Norge. Her er lokalbutikken

Middagen ble inntatt på Kanahau, som ligger midt i hovedgata. Det viste seg å være ett godt valg. Blodfersk fisk er veien å gå. Wishky hadde de også 😛

Dag 2

Det ble tidlig kveld og vi var godt uthvilte morran etter. Frokost og en grusom kaffe var inkludert i romprisen og ble servert i restauranten. Det var relativt lite folk som spiste der

Dette var den store utfluktsdagen der vi hadde planlagt å ta turen rundt øya. Vi skulle kjøre rundt sørkysten, rett over øya før Poike, deretter ta nordsiden av øya fatt og til slutt besøke Orongo før stengetid. Det var litt regn i luften, men fortsatt rundt 20 varmergrader. Første stopp var Vinapu som ligger rett etter landingslysene til flystripa.

Som man ser er dette stedet ikke restaurert enda og alle statuene var veltet over. De fleste statuene ble veltet over av innbyggerne på øya da det var en intern stammekrig på 1800 tallet. En del er restaurert.

Vi tok deretter turen østover langs sørkysten og spottet flere statuer som alle var veltet, men en del hadde beskyttelse bygd over i påvente av restaurering.

Diverse bilder fra sørkysten.

Neste stopp er kanskje det mest facinerende stedet på Påskeøya, Rano Raraku, der det lagde statuene. Det ble først ett lite pitstop for å få seg en meget god Espresso på kafeen som ligger rett ved parkeringsplassen

Rano Raraku er betjent og du må ha med deg billetten du kjøpte på flyplassen for å komme deg inn (Park Fee). Thor Heyerdahl gjorde mesteparten av sin research her. Statuene er gigantiske og mesteparten av de mest kjente statuene finner du her.

Her ser du en av statuene ved siden av fruen som er 179 høy.

Og her er hennes tolkning av trutmunnen alle statuene gir deg

Den siste statuen som ble påbegynt var også den største som ble forsøkt laget. Den ble ikke ferdigstilt, men ligger godt bevart oppi fjellsiden

Man kan også ta seg en tur inn i krateret som ligger rett bak statuene, men vi tok oss ikke tid til det. Etter å ha brukt godt over timen blandt statuene, gikk ferden videre. Her er ett bilde fra veien

3 minutter unna finner man den andre, mest kjente samlingen av statuer, Tongariki. Også ett meget imponerende skue med havet i bakgrunnen. Tongarikistatuene ble alle revet over på 50 tallet (noen år etter at Heyerdahl var der første gang) av en Tsunami. Men alt er nå restaurert.

Vi tok deretter turen rett over øya. På nordsiden er det ingen av statuene som står oppreist. Det er også en del hieroglyfer. Hieroglyffene var ikke særlig imponerende, har sett mye mer interessante funn andre steder på kloden, så jeg anbefaler å skippe disse dersom du ikke er spesielt interessert.

Te Pito Kura er verdt ett stopp. Du kan her se den største statuen på øya og, i følge legenden, verdens navle. Dessverre er statuen veltet over

Siste stopp på nordenden var Anakena som har noen mindre statuer og også øyas eneste strand. Det kunne vi også observere aktiv restaurering av en statue

Lunch ble inntatt på Au Bout Du Monde, en herlig Belgisk restaurant med island twist. En dame fra Belgia driver restauranten og vi hadde en meget god lunch der

Ferden gikk deretter mot Orongo igjen. Orongo består av en seremoniell landsby med over 50 steinhus. Det var her fuglemann kulten fant sted og også stedet der moaien Hoa Hakananai’a var situert. Denne spesielle Moaien er laget i basalt og ble stålet av en britisk båt midt på 1800 tallet og befinner seg på British Museum i London. Britene hevder Moaien var en gave til Dronningen dratt hjem av piratene som bemannet HMS Topaze. Hoa Hakananai’a betyr «Den stjålne venn», så da kan man jo bedømme selv hvor statuen hører hjemme.

Fuglemannkulten har en facinerende historie du kan lese om her.

Etter en kjapp dusj på hotellet, gikk turen til øyas beste restaurant, Kotaro, som er en japansk restaurant med en meget interessant vri. Vi hadde bestilt bord en uke før siden det var anbefalt. Eieren og kokken var syk og hadde stengt restauranten denne søndagen, men kom inn kun for å kokkelere for oss. Ett herlig måltid. Eieren kan du se til venstre

Dag 3.

Som sagt tidligere, Påskeøya går til sengs tidlig, så vi bestemte oss for å finne Tahai. Vi fikk veibeskrivelse fra hotellet og fant disse statuene veldig enkelt. Vi måtte ned en vei som så ut som en privatvei, så enkelt å misse.

Tahai har den eneste statuen som har malte øyne.

Vi bestemte oss deretter for å ta en tur tilbake til vår første statue for å ta noen flere bilder, men droppet dette siden ett par dusin hester campet rundt statuene denne morgenen

Etter en kjapp lunch på en sandwichshop var besøket over. Leiebilen ble levert og vi joinet de lokale i den daglige mottakelsen av 767en fra Santiago

I løpet av natten var det ankommet en Gulfstream som tilhørte ett filmstudio.

Vi tok av mot øst og en kanonopplevelse var over.

Jeg følte at to overnattinger var akkurat passe tid for å få med seg det meste uten stress. Klart, du kan hike til toppen av de to fjellene som kun er 370 og 507 meter, men alle statuene som befinner seg utenfor kjøreavstand er veltet over, så lite å se på. Maten er passelig dyr og kvaliteten er so so utenom fisken. Så Påskeøya er ikke noe feriemål, kun en fantastisk opplevelse som alt kan gjøres i løpet av 48 timer. Var det verdt det? Ja, absolutt. Alle som har mulighet bør besøke Påskeøya. Det er interessant for alle og er en av verdens mest facinerende steder

Takk for du ble med og kom gjerne med spørsmål.