I Thor Heyerdahls fotspor — Påskeøya, del 2

DSC00595

Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Del 2. Du kan lese del 1 her:

Alt var taimet og tilrettelagt som Benny ville ha sagt det. Endelig var vi på vei. Etter en liten morgenlur i Lan’s behagelige business seng, nærmet vi oss påskeøya. Resten av reisebrevet blir å gå i bilder med tilhørende kommentarer.

Her er ett kart over øya slik at du kan se hvor alle stedene er. Dette kartet er det som er mest korrekt av de jeg kunne finne på nett.

easter island

Det er timer med åpent hav før man plutselig kan se land. Det første man ser er Poike, den nest høyeste vulkanen på øya som er 370 meter over havet.

DSC00149

Man ser også Rano Raraku, der alle statuene er hugget ut, godt.

DSC00150

Vi passerte rett over øya og gjorde en 180 graders sving tilbake mot flyplassen

DSC00158

På siste del av innflygningen, kunne vi se en påstått tjuvfisker

DSC00163

Man kunne også se sagnomsuste Orongo og Motu Nui, kjent fra fuglemannkulten. Mer om det siden

DSC00161

En rullebane og kun ett til to fly som kommer og går om dagen, gjorde at det ikke var så viktig med taksebaner

DSC00167

Vi tasset av flyet på tarmac og det var helt åpenbart at flyankomsten var dagens høydepunkt på øya

DSC00182

DSC00195

Viktig å passe på flora og fauna, derfor ble alle koffertene sniffet på av en tilårskommet, mellow Lab som ikke fant noe. På flyplassen sitter det ett par damer og selger Park Entrance Fee som er nødvendig for å se statuene på øya, komme deg inn til diverse museer og restaurerte områder. Det er påbudt og koster 60 dollar per person totalt.

DSC00192

Taxier var det nok av og de kostet ingenting. Hotellet lå en halv kilometer unna, men vi valgte en taxi. En litt småluguber kar som tilbød seg å ta oss med overalt ga oss telefonnummeret sitt. Taxi er sikkert og billig. Bilene er små (en Opel Corsa til oss) og gamle, men det er korte avstander

DSC00198

DSC00200

Vi sjekket inn på Puku Vai Hotel, skrev om hotellet og hotellstrategi i del 1. Helt greit hotell.

På flyplassen ramla vi borti en hyggelig, eldre dame som jobbet bak en skranke og tilbød leiebil. Hun skulle kun ha 20K pesos per dag, noe som var langt under alle andre. Hun kom til hotellet med bilen uten kontrakt eller noe som helst, kun en bilnøkkel og hun ba om 20K kontant per dag. Vi valgte å stå over siden hun ikke tibød forsikring eller tok kredittkort. Da jeg spurte om hun ikke var bekymret for at noe ville skje med bilen og erstatning sa hun at det var ikke så nøye. Vel, det var nøye for oss så vi to kontakt med Oceanic og de leverte bil til oss umiddelbart etterpå.

Vi bestemte oss for å ta en runde rundt vestkysten først. Det kartet vi hadde, beskrev at det fantes en vei opp til Te Peu og rundt til Akivi og tilbake mot Puna Pau og Hanga Roa. Den fantes, men veien langs kysten var i meget dårlig stand.

Vi lette etter Tahai, som er en av de mest kjente statuesamlingen og de eneste samligene på vestkysten, men fant det ikke. Mer om det siden. Vi fulgte veien etter museet nord i Hanga Roa og ramlet umiddelbart borti den første statuen. Du vil umiddelbart lure på om du har misset «hovedveien». Det har du ikke. Veien er bare skikkelig elendig.

Anyways, den første statuen var imponerende, selv om den er en av de minste. Alle statuene er satt opp med ansiktet innover mot øya, det styrker teorien at man ikke er ute etter å skremme folk utenfra.

DSC00224

DSC00231 (1)

Statuen sto rett ved vannet på vestkysten, du kan ikke misse den dersom du følger krøtterstien.

Mens vi snakker om krøtter, det finnes tusenvis av kuer og hester på Påskeøya. Alle er merket og har eiere, men de tasser helt fritt om på øya, ofte midt i veien, så pass på. Vi så de første på vei opp vestkysten (ja det du ser på bildene under er veien)

DSC00245

DSC00243

Vi stoppet litt lenger nord for å lete etter en statue som kartet påsto skulle finnes der. Dette var før vi lærte at majoriteten av statuene dessverre er tilta over og tilnærmet umulig å se. Vi fant derimot ett lite campsted med diverse bein og flott utsikt

DSC00248

DSC00252

DSC00255

Vi fortsatte veien oppover vestkysten, men rett før Te Peu, var det stopp. Jeg er en aktiv Jeeper og kjører ofte en av Randy’s Wrangler på Ranchen i Colorado off road, så jeg bestemte meg for en liten inspeksjon. Avgjørelsen at vi måtte snu ble raskt tatt

DSC00262

DSC00260

Ingen problem. Avstandene var som sagt veldig korte.

På vei tilbake, så vi to lekne føll, noe som var ett herlig og facinerende syn som fikk oss til å ta en pause å kikke litt nærmere

DSC00268

Etter en kikk på kartet, fant vi lett en smal, men bra vei og kjørte rundt til Te Peu. Statuen der var også revet over og vi fant den ikke. Vi fant derimot en grotte som er godt merket på kartet du får utdelt av Park Rangers når du ankommer.

DSC00302

DSC00309

Deretter bar det mot Akivi som lå 2 minutter unna grotten. Akivi er en samling mindre statuer som er godt restaurert og er de eneste statuene som er plassert opp innenlands (utenfor produksjonsområdet selvsagt)

DSC00276

På vei tilbake stoppet vi i Puna Pau, stedet der de lagde «hattene» til statuene. (Pass opp for kuene i området). Der møtte vi for første gang andre turister

DSC00318

DSC00327

DSC00331

DSC00339

DSC00325

Deretter bestemte vi for å runde av dagen med en tur opp til Orongo og se Orongo krateret. Orongo har ett nybygd museum, som er inkludert i besøksgebyret du betaler ved ankomst. Dessverre stengte dette kl 1700, men vi kunne alikevel se Orongo krateret, som var helt fantastisk. Jeg valgte å se på kartet og parkere før den store parkeringsplassen for den beste utsikten, noe som viste seg å holde stikk. Ikke noe rekkverk, så bruk fornuft, men du får bedre bilder og utsikt enn det man får fra andre siden

DSC00415

DSC00408

Snur man seg 180 grader, har man genial utsikt over Hanga Roa og vestkysten

DSC00402

En spennende dag var over. Merk at vi ankom rett rundt lunch og startet sightseeing kl 1400 og uten stress, var vi ferdig kl 1800.

Vi bestemte oss for å shoppe litt snacks for å ta med oss tilbake til rommet, noe som er en god ide siden alt stenger relativt tidlig på øya. Matvarer og snacks var kun litt dyrere enn i USA, men fortsatt billigere enn i Norge. Her er lokalbutikken

DSC00354

Middagen ble inntatt på Kanahau, som ligger midt i hovedgata. Det viste seg å være ett godt valg. Blodfersk fisk er veien å gå. Wishky hadde de også 😛

DSC00350

DSC00343

Dag 2

Det ble tidlig kveld og vi var godt uthvilte morran etter. Frokost og en grusom kaffe var inkludert i romprisen og ble servert i restauranten. Det var relativt lite folk som spiste der

DSC00423

DSC00425

Dette var den store utfluktsdagen der vi hadde planlagt å ta turen rundt øya. Vi skulle kjøre rundt sørkysten, rett over øya før Poike, deretter ta nordsiden av øya fatt og til slutt besøke Orongo før stengetid. Det var litt regn i luften, men fortsatt rundt 20 varmergrader. Første stopp var Vinapu som ligger rett etter landingslysene til flystripa.

DSC00445

DSC00441

Som man ser er dette stedet ikke restaurert enda og alle statuene var veltet over. De fleste statuene ble veltet over av innbyggerne på øya da det var en intern stammekrig på 1800 tallet. En del er restaurert.

Vi tok deretter turen østover langs sørkysten og spottet flere statuer som alle var veltet, men en del hadde beskyttelse bygd over i påvente av restaurering.

DSC00458

DSC00452

DSC00462

Diverse bilder fra sørkysten.

DSC00471

DSC00475

DSC00480

DSC00482

Neste stopp er kanskje det mest facinerende stedet på Påskeøya, Rano Raraku, der det lagde statuene. Det ble først ett lite pitstop for å få seg en meget god Espresso på kafeen som ligger rett ved parkeringsplassen

DSC00498

Rano Raraku er betjent og du må ha med deg billetten du kjøpte på flyplassen for å komme deg inn (Park Fee). Thor Heyerdahl gjorde mesteparten av sin research her. Statuene er gigantiske og mesteparten av de mest kjente statuene finner du her.

DSC00505

DSC00518

DSC00527

DSC00529

DSC00532

DSC00533

DSC00542

Her ser du en av statuene ved siden av fruen som er 179 høy.

DSC00515

Og her er hennes tolkning av trutmunnen alle statuene gir deg

DSC00525

Den siste statuen som ble påbegynt var også den største som ble forsøkt laget. Den ble ikke ferdigstilt, men ligger godt bevart oppi fjellsiden

DSC00538

Man kan også ta seg en tur inn i krateret som ligger rett bak statuene, men vi tok oss ikke tid til det. Etter å ha brukt godt over timen blandt statuene, gikk ferden videre. Her er ett bilde fra veien

DSC00559

3 minutter unna finner man den andre, mest kjente samlingen av statuer, Tongariki. Også ett meget imponerende skue med havet i bakgrunnen. Tongarikistatuene ble alle revet over på 50 tallet (noen år etter at Heyerdahl var der første gang) av en Tsunami. Men alt er nå restaurert.

DSC00566

DSC00580

DSC00587

DSC00595

Vi tok deretter turen rett over øya. På nordsiden er det ingen av statuene som står oppreist. Det er også en del hieroglyfer. Hieroglyffene var ikke særlig imponerende, har sett mye mer interessante funn andre steder på kloden, så jeg anbefaler å skippe disse dersom du ikke er spesielt interessert.

Te Pito Kura er verdt ett stopp. Du kan her se den største statuen på øya og, i følge legenden, verdens navle. Dessverre er statuen veltet over

DSC00615

Siste stopp på nordenden var Anakena som har noen mindre statuer og også øyas eneste strand. Det kunne vi også observere aktiv restaurering av en statue

DSC00619

DSC00621

DSC00623

DSC00626

Lunch ble inntatt på Au Bout Du Monde, en herlig Belgisk restaurant med island twist. En dame fra Belgia driver restauranten og vi hadde en meget god lunch der

DSC00651

DSC00646

Ferden gikk deretter mot Orongo igjen. Orongo består av en seremoniell landsby med over 50 steinhus. Det var her fuglemann kulten fant sted og også stedet der moaien Hoa Hakananai’a var situert. Denne spesielle Moaien er laget i basalt og ble stålet av en britisk båt midt på 1800 tallet og befinner seg på British Museum i London. Britene hevder Moaien var en gave til Dronningen dratt hjem av piratene som bemannet HMS Topaze. Hoa Hakananai’a betyr «Den stjålne venn», så da kan man jo bedømme selv hvor statuen hører hjemme.

Fuglemannkulten har en facinerende historie du kan lese om her.

DSC00669

DSC00675

DSC00676

DSC00684 (1)

Etter en kjapp dusj på hotellet, gikk turen til øyas beste restaurant, Kotaro, som er en japansk restaurant med en meget interessant vri. Vi hadde bestilt bord en uke før siden det var anbefalt. Eieren og kokken var syk og hadde stengt restauranten denne søndagen, men kom inn kun for å kokkelere for oss. Ett herlig måltid. Eieren kan du se til venstre

DSC00703

DSC00698

Dag 3.

Som sagt tidligere, Påskeøya går til sengs tidlig, så vi bestemte oss for å finne Tahai. Vi fikk veibeskrivelse fra hotellet og fant disse statuene veldig enkelt. Vi måtte ned en vei som så ut som en privatvei, så enkelt å misse.

Tahai har den eneste statuen som har malte øyne.

DSC00716

DSC00722

DSC00730

Vi bestemte oss deretter for å ta en tur tilbake til vår første statue for å ta noen flere bilder, men droppet dette siden ett par dusin hester campet rundt statuene denne morgenen

DSC00736

DSC00710

Etter en kjapp lunch på en sandwichshop var besøket over. Leiebilen ble levert og vi joinet de lokale i den daglige mottakelsen av 767en fra Santiago

DSC00737

I løpet av natten var det ankommet en Gulfstream som tilhørte ett filmstudio.

DSC00643

DSC00742

Vi tok av mot øst og en kanonopplevelse var over.

DSC00746

Jeg følte at to overnattinger var akkurat passe tid for å få med seg det meste uten stress. Klart, du kan hike til toppen av de to fjellene som kun er 370 og 507 meter, men alle statuene som befinner seg utenfor kjøreavstand er veltet over, så lite å se på. Maten er passelig dyr og kvaliteten er so so utenom fisken. Så Påskeøya er ikke noe feriemål, kun en fantastisk opplevelse som alt kan gjøres i løpet av 48 timer. Var det verdt det? Ja, absolutt. Alle som har mulighet bør besøke Påskeøya. Det er interessant for alle og er en av verdens mest facinerende steder

Takk for du ble med og kom gjerne med spørsmål.

Kommentar

  1. Willy Aronsen sier

    Påskeöya m/Tommy & Co. Fantastisk flott og informativ reiseskildring. Med bilder og tekst er det som jeg har värt där! Tusen takk.

  2. Kjersti sier

    Fint å lese reisebrev fra Påskeøya. Det ser man ikke så mange av 🙂

    En time i Rano Raraku (selveste høydepunktet på Påskeøya) er nå litt knapt. Mest skuffende er det å se at dere gikk utenfor stien i Rano Raraku, stikk i strid med nasjonalparkreglene. Dette står det tydelig skrevet om på skilter ved inngangen og langs første del av stien, så det skal godt gjøres å være ukjent med hvilke regler som gjelder der.

    Moaiene i Tongariki ble veltet allerede på 1700-tallet. Tsunamien i 1960 skadet ahuen og de veltede moaiene, men moaiene lå altså på bakken for lengst. Da Thor Heyerdahl i 1955 sørget for at en moai ble gjenreist på en ahu, hadde ingen moai stått på noen ahu på over 100 år. Den første moaien som ble gjenreist, var forøvrig den som dere så under restaurering i Anakena.

    Jeg anbefaler også alle som har mulighet til å reise til Påskeøya. Det er et helt unikt sted, og et av de mest spennende stedene jeg har vært. Jeg vil derimot anbefale å sette av langt mer enn 48 timer til besøket, og å sette fra seg bilen i blant – slik at man får sett litt mer enn drive-in-attraksjonene 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *