Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Jeg var opprinnelig booket i økonomi på 08.00-avgangen fra New York-JFK til San Francisco, men det dukket opp en mulighet for oppgradering til business på 06.04 (!!!!!!!!!!)-avgangen, så da ble det byttet om dagen i forveien. Hva gjør man ikke for å glede sine lesere?

Introduksjon
Rutene mellom New York og San Francisco/Los Angeles er litt annerledes enn andre innenriksturer med amerikanske selskaper. Både Delta, American og United tilbyr sine kunder business class på disse rutene, og i noen tilfeller også first class. United kaller sitt konsept Premium Service eller p.s og flys av en egen subflåte med Boeing 757-fly. Du kan lese mer om Uniteds p.s her.

Det er 28 seter i business class, 42  i Economy plus og 72 i economy. Setene i business class er identiske til de man finner om bord i 757’ene som flyr mellom Newark og Oslo, bare at her er konfigurasjonen litt annerledes. Det er kun 16 seter i business om bord i Uniteds 757 som flyr til Europa.

Billett
Billetten ble kjøpt direkte hos united.com og kostet 139 USD en vei. Den ble oppgradert med en Regional Premier Upgrade (RPU)

Før avgang
Jeg var oppe tidligere enn tidlig. Det var særdeles tungt å stå opp kl. 03.30 etter å ha ankommet flyplasshotellet ved JFK rett før midnatt. Men jeg hadde en komfortabel reise i vente, så her var det bare å komme seg ut døra med en stor kopp kaffe i hånden og ta hotellshuttle til flyplassen. Jeg ankom terminal 7 hvor jeg først ble møtt av en enorm gruppe mennesker som ventet på å sjekke inn. Det viste seg heldigvis at de stod i kø for economy, så jeg tok turen rundt et hjørne og fant «Premier Access» innsjekkingsområdet. Det er Uniteds eget område for blant annet business class, first class, og Star Alliance gullkortholdere. Jeg kunne benytte meg av Premier Access både fordi jeg hadde businessbillett men også på grunn av mitt Star Alliance gullkort.
Det tok litt tid før det dukket noen opp bak disken, klokken var jo tross alt bare 04.30 :p Men etter hvert kom det ei dame som fikk festet bagasjelappen på kofferten min og sendt den avgårde. Boardingkort hadde jeg allerede på telefonen i Passbook, men jeg printet ut en papirkopi også, «just in case.»

Med halvannen time før avgang, og en liten time igjen til boarding, tok jeg turen gjennom sikkerhetskontrollen hvor det ikke var noe kø, og opp i United Club’en. Der rakk jeg å stappe i meg ei halv banan, og sjekke litt e-mails før jeg tenkte at.. Nei, jeg trenger noe mer koffein og sukker. Så jeg gikk til Starbucks og bestilte en venti chai latte med masse sukker.

Boarding begynte som annonsert 05.19. Eventuelt 05.20. Gruppe 1, det vil si meg og de andre i business, fikk lov å boarde først, gjennom utgang 10. Jeg tok egentlig livet med ro og hadde ikke like stort behov for å stå og blomstre i Group 1 innhegningen som enkelte «pene fruer med en halv revefarm rundt halsen med dertilhørende menn» før boarding, så jeg boardet vel sånn cirka mens gruppe 2 var i ferd med å boarde.

Ombord
Boarding skjedde gjennom dør 1L, så hele bøtteballetten tråkla seg gjennom den fremste businesskabinen under boarding. Jeg fant setet mitt rimelig kjapt, etter som det var lokalisert på rad 2.

I setet lå det en stor pute, et pledd og oppe bak i et lite lagringsrom ved siden av hodestøtten lå det et par hodetelefoner.

Kabinen fyltes etter hvert helt opp, og vi var klare for avgang. Sånn nesten, i allefall. Når boardingdøren ble lukket, var det tydeligvis noe kluss med armeringen av en av de bakerste servicedørene, så dørene måtte disarmeres og sjekkes før de kunne armeres igjen. Eller noe. Det var vel så mye jeg fikk med meg av situasjonen. Vi kom oss avgårde fra gate cirka 30 minutter etter rutetid.

Den kvinnelige kapteinen fant frem mikrofonen og annonserte flytiden til 6 timer, noe som ville gi oss en on-time arrival i San Francisco. Vi taxet bort til rullebane 04R for avgang, hvor vi kom oss avgårde uten videre forsinkelser.

Setene om bord i business class er som nevnt lenger oppe, identiske med de man finner om bord hos United mellom Newark og Oslo. De er skråstilte mot veggen/vinduene. Det vil si at AB-setene er vinklet mot venstre og EF-setene mot høyre.
Jeg opplevde setene som gode å sitte i, og jeg fant raskt en gode «lounge-posisjon» etter avgang, med fotskammelen litt ut og ryggen litt bakover. Midtveis under turen la jeg setet helt flatt og med en pute under nakken og pleddet over meg fikk jeg et par timers grei søvn.

Vi hadde en fin utflyving over Long Island i det solen steg opp i øst.

Servicen om bord startet med at en av flyvertinnene kom rundt og delte ut eyeshades, ørepropper og tannkrem/tannbørste. En litt kjip måte å få amenity kit på, med andre ord. Menmen. Så fulgte utdeling av varme kluter. Deretter var det klart for en runde med drikke, og siden klokken tross alt hadde rukket å passere 07.00 på morgenen så bestilte jeg et glass eplejuice. 😉 Før avgang ble det også delt ut en meny med informasjon om dagens servering. Jeg rakk bare å ta en kjapp titt på den før vi tok av. I mellomtiden må den ha falt ned mellom setene eller noe, jeg fant den aldri igjen, men jeg husket at jeg så en omelett på menyen, så jeg bestilte det da flyvertinnen kom rundt og tok bestilling. Jeg ble også tiltalt med etternavn under serveringen. (Hun hadde et fint ark på brettet sitt, da…)

Frokosten var ikke så verst den altså, og mettet godt. Særlig potetene smakte godt. Omeletten var heller ikke «gæli» men jeg klarte å styre min begeistring for den lille kjøttbolla. Ikke direkte vond, men heller ikke særlig god. Jeg valgte eplejuice til maten også. Hele serveringen foregikk per brett, og jeg så aldri noe til en eneste tralle i midtgangen. Etter matserveringen var ferdig, tok jeg en tur til lavatory som var utrustet med både bodylotion og håndkrem. Jeg plukket med meg en pose med potetgull fra en kurv med snacks som var satt frem ved bakre business class galley, og returnerte til setet for å se litt på noen serier.
Da jeg var baki galley og hentet chips, spurte den ene flyverten om «Do you fly this route often? I feel like I’ve seen you here before»
Jeg svarte han, som sant er, at dette faktisk var min første gang om bord på denne ruten. Mulig jeg har en dobbeltgjenger som frekventerer JFK-SFO 😉

Underholdningstilbudet var variert, og jeg valgte et par episoder med The Big Bang Theory. Skjermen var stor, ca 15 tommer, og var av god kvalitet. Selve systemet fungerte uten probleme hele veien.

Alle Uniteds p.s fly er utstyrt med GoGo inflight internett, noe jeg benyttet meg av. Jeg kjøpte et timespass til rundt 8 USD. Internettet funket meget bra og stabilt, og var raskt. Streaming av for eksempel HBO eller Netflix er ikke mulig, men til enkel nettsurfing, e-mails og sosiale medier (les: YEEEEY! INTERNETT PÅ FLYET-Facebook-oppdateringer) så funket det godt.

Jeg la setet flatt og fikk meg et par timers søvn. Jeg våknet cirka 1,5 time før ankomst, og tenkte at kanskje det kom et måltid til. Siden jeg ikke lenger hadde tilgang til menyen, ble jeg levende litt i uvissheten, men det viste seg til slutt at det ikke var noe måltid nummer 2. Det tenker jeg det med fordel godt kunne ha vært. Dette er tross alt en 6 timers flytur.

Etter hvert begynte nedstigningen mot San Francisco og kabinen ble klargjort for landing.

Etter en kjapp taxi til gate var det takk og på gjensyn, var det avstigning gjennom dør 2L og jeg tok turen rett til bagasjehallen hvor kofferten min allerede surret rundt på båndet.

Konklusjon
Alt i alt er jeg meget godt fornøyd med det jeg opplevde om bord hos United. Servicen var høflig og akkurat «nok» gjennom hele flyvningen. Setekomfort og underholdningssystemet var veldig bra. Frokosten var totalt sett bra, men jeg synes de godt kunne ha servert en eller annen form for pre-arrival snack. Det er litt i det minste laget å spise frokost og en pose chips på 6 timer.

+ Meget bra underholdningssystem
+ Hyggelig og passe personlig service
+ God setekomfort i «alle» stillinger, både oppreist og som flat seng

– Ikke måltid nummer 2