Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

For en drøy uke siden var det flere som fylte opp årets ferieuker med champagne og kaviar da United Airlines hadde en såkalt «mistake fare» i systemet sitt, noe som førte til at man kunne booke førsteklasse fra London til USA for mindre enn 500 kroner. Glitchen spredte seg på nett som ild i tørt gress, men ble dessverre like fort slukket av United som svarte med å kansellere alle utstedte billetter. Mange fikk drømmeferien knust i knas, så hva passer vel bedre da enn en titt på hva man gikk glipp av? 😉

Booking
Her om dagen fortalte en kollega meg om noe som kalles «fifth freedom flights», «høh?», svarte jeg. «Det vil si at du kan reise med flyselskaper som egentlig ikke hører til i de byene eller landene du reiser mellom, du vet, sånn som Emirates som flyr med en A380 mellom Bangkok og Hong Kong.» «Aha, why not?» tenkte jeg da, og bestilte noe så utradisjonelt som United Airlines på en planlagt tur mellom Singapore og Toyko.

Avreise
Flight UA804 er en early bird, da jeg kom til flyplassen rundt klokken 05:00 var det ganske så folketomt i terminalen, spesielt for Changi International å være. I skranken merket med «Global First» var det ingen kø og både bagasjen og meg var sjekket inn på null komma niks. Agenten prøvde å prakke på meg invitasjon til SATS Premier Lounge, noe som er en oppsamlingslounge for alt som kan krype og gå av plastkort. Heldigvis visste jeg bedre og takket pent nei. Reiser du på førsteklasse med Star Alliance har du nemlig tilgang til Changis’ aller helligste rom (hvertfall nest helligste): Singapore Airlines SilverKris First Class Lounge.

Om bord
På UA’s Boeing 777-200 er det totalt åtte seter på førsteklasse i en 1-2-1 konfigurasjon, setekart finner du her. Det første som slår meg er at setene ikke er særlig private til førsteklasse å være da man har godt innsyn til naboen på siden. Men fordelen er at kabinen virker mer romslig og setet føles mindre innestengt. Det andre som slår meg er at det virkelig har blitt lagt vekt på oppbevaring og flater, noe som er helt suverent dersom turen skulle kreve en arbeidsøkt. Ved sete 2C ventet en liten oversikt over hva vertskapet kunne tilby ombord:

To make your United Global First experience the most enjoyable, we have provided many essential comforts from the start of your journey to your destination. For your well-being, we have provided:

• Amenity kit with philosophy® brand products
• Two soft pillows
• Plush duvet
• Sleeping cushion with turndown service
• Noise-cancelling headphones

Your comfort during the flight is our top priority; should you require anything further, please contact our cabin crew.

Turen fra Singapore til Tokyo er cirka seks timer og 20 minutter lang, deretter fortsetter ferden videre til Washington. Siden Tokyo kun er en mellomlanding, mistenker jeg at servicen er noe redusert på denne strekningen. Det ble for eksempel ikke delt ut tøfler, amenity kits eller pysjamas. Flyvertinnen gikk heller rundt med en kurv hvor man kunne forsyne seg med nødvendigheter som tannbørste, ørepropper osv. Det ble også delt ut lesestoff, menyer og hodetelefoner. Tid til en liten pre-flight knert ble det og, men klokken hadde ikke engang passert 07:00 og jeg gikk for noe så anstendig som et glass vann (flyr du på førsteklasse er normen egentlig at du skal drikke champagne når du vil, hvor du vil, og det iført utdelt pysj og tøfler).

Etter å ha nådd marshøyde, etterfulgt av noen kloke ord fra Captain Speaking, ble bordet dekket for frokost hvor jeg kunne velge mellom fire retter:

• Poached Eggs
  Coriander hollandaise sauce, potato-corn hash, chicken sausage and tomato
• Florentine-style Eggs and Boursin Cheese
  Roasted pepper sauce, sesame beef skewer and asparagus
• Apple-filled French Toast
  Berry compote and crème fraîche, maple syrup and pork chipolata sausage
• Hainanese-style Rice
  Chicken and vegetables with chile sauce

Etter noe fundering falt valget på posjerte egg, men først litt frukt.

United serverer kaffen sin i skikkelig kaffekrus, det varmer en trønders hjerte. Etter en helt grei frokost ble lyset i kabinen dimmet og jeg ba om «turndown service». For de ufaglærte betyr dette at flyvertinnen gjør om lenestolen din til en seng, med skikkelig madrass, dyne og pute.

Setet var overraskende behagelig å sove i, faktisk et av de bedre jeg har prøvd. Skallet rundt setets rygg er såpass høyt og det blir straks mer privat da man synke ned i det. En liten ulempe er, som du ser på bildet over, at tv-skjermen blir rimelig langt borti der når setet er i «bed mode». Jeg fikk meg noen fine timer med søvn før det var på’n igjen, jeg hadde nemlig bedt flyvertinnen om å vekke meg til lunsj:

• Chicken Satay and Dim Sum
  Chile sauce with coriander
• Penne Pasta
  Olives, capers and raisins in spicy tomato sauce with Parmesan cheese

Siden jeg hadde putret noen timer var jeg sistemann til å bestille lunsj, til min store overraskelse var de allerede tomme for kylling satayen. Egentlig litt pussig da det så ut til at de fleste medpassasjerene hadde gått for pasta (amerikanere er jo sjeldent utfordrende i matveien). Nå var ikke det noe krise for meg, men flyvertinnen beklaget veldig og sørget for en kylling wrap fra «bak i der» (Business Class-kabinen red.anm.) som forrett og plaster på såret. God stemning.

Matmessig er UA langt bak hva de fleste andre serverer på førsteklasse. Rettene både smakte og så greie ut, men det manglet liksom den ekstra schwungen. Serveringen pleier ofte å være et av høydepunktene, men her var amuse bouche, dill og dall, byttet ut med enkel og grei «comfort food». Derimot gis det kryss i taket for å ha en velfylt vinkjeller om bord. I følge vinkartet kunne man velge mellom tre ulike champagner, 12 forskjellige røde og hvite, samt et utvalg på syv så kalte «regional selections». Om alt dette er lastet til en hver tid vites ikke, men jeg mistenker at noe av det kun føres på enkelte ruter. Ta en titt på utvalget under (klikk for større bilde).

For min del ble dette en edruelig flytur da jeg hadde en lang dag foran meg. Uansett, etter lunsj var det ikke langt igjen til Tokyo Narita hvor Captain Speaking sørget for en finfin landing. Vi førsteklassinger fikk en egen gate-finger og kunne de-boarde gjennom den fremste døren, alt gikk som fot i hose. Japanere har orden på sysakene og det var ingen tvil om hvor man skulle plukke opp pikkpakket sitt ved ankomst.

Konklusjon
United sine lenestoler i Global First ser kanskje ikke fetest ut sammenlignet med mange andre, men de er overraskende behagelige og turen havner nok på min topp tre over beste søvn på fly. Attpåtil er det nok et av de setene jeg har prøvd med best mulighet for oppbevaring og arbeidsflate. Rent servicemessig leverer UA sånn cirka hva man skulle forvente, verken mer eller mindre. Jeg vil påstå at Global First ikke er noe særlig bedre enn en meget bra Business Class. Men det er kanskje det at United sine 777-fugler har et noe utdatert Business-konsept som rettferdiggjør produktet?

Del gjerne dine erfaringer med United Airlines i forumet vårt.

Relaterte artikler:
Under 500 kroner for First Class til USA
United Airlines annullerer tusenvis av billetter