Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Unge Fnate flyr passe mye interkontinentalt i løpet av et år. I snitt blir det noe sånt som 7-8 turer. I flere år fløy jeg SAS, før jeg i 2008 oppdaget British Airways. Siden da har jeg bare unntaksvis forsøkt noe annet.

Imidlertid var det et par faktorer som denne gangen fikk meg til å friste skjebnen med Cathay Pacific. Først og fremst fant jeg en riktig god pris med www.ebookers.no (18.200,- tur/retur Oslo-Hong kong). Dernest hadde jeg lest om Cathay sin nye business class på Boeing 777-300 flyene. Det bare måtte prøves. Jeg hadde heller aldri reist langt med noen av de Asiatiske selskapene, og bransjekolleger har fortalt mye om «Asian hospitality».

Klikk – kjøp – Saft Suse.

Første del av reisen gikk til London med British Airways. En liten ulempe her er at man må bytte terminal på Heathrow. BA lander på Terminal 5, mens Cathay har avgang fra Terminal 3. Det betyr en rask busstur fra Terminal 5 og, desverre, ny sikkerhetskontroll i Terminal 3. Dette er nok kanskje det mest irriterende med connections i London, men resten er så bra at man tross alt overlever. Det var ihvertfall det jeg trodde. Sannheten var at det gikk buss mellom terminalene hvert femte minutt, og køen for security i T3 var ikke eksisterende. So far, so good.

Vel inne på T3 begynte letingen etter lounge. Cathay har definitivt lounge, og i følge kartet er den på loungeplass F. Der fant jeg imidlertid ingen Cathay lounge. Heldigvis har jeg et One World Emerald kort, så jeg tråkket inn i British Airways sin lounge. Jeg burde sikkert lett videre etter Cathay loungen, men… Det var uansett klart for tur, og det varte ikke lenge før det var på tide å rusle mot gate 17 for CX256 til Hong Kong.

Boeing 777-300 er en fjong fugl.

Selskap: Cathay Pacific
Flight: CX256
Rute: LHR-HKG
Fly: Boeing 777-300 (77W)
Flytid: 11:50

Det var en, for meg, veldig uvant boarding prosess. For å komme inn i gate området sjekket de pass og boardingkort. Deretter var det faktisk ingen sjekk. Det var to skilter til hver sin jet-bridge. En for First og Business. En annen for Economy. Ingen kontrollerte dem, og jeg ble stående å vente på at noen skulle ta kontroll. Det medførte at jeg skapte en del kø bak meg, før en i køen vennlig spurte om jeg ikke kunne være så snill å gå ombord. Det gjorde jeg med glede.

Den nye kabinen ser flott ut. På en måte ligner det litt på en First kabin som har blitt vasket på 90 grader. Det er virkelig flott, altså.

Flotte seter som er konfigurert i 1-2-1

Setet er veldig privat. Jeg hadde valgt vindussete 12K. Vindussetene er vendt mot vinduet så du hele tiden ser ut, og har såpass mye vegger at uansett hvor du snur deg så er det umulig å se et annet ansikt. Når man reiser alene er det skikkelig fint. Privatnessen er jo det jeg liker så godt med British Airways sin Club World. Her får du nesten det samme uten å «bure deg inne». Det er også gode lagringsmuligheter, selv om de fleste av disse ikke kan brukes under take off og landing.

Bra plass om enn noe tight.

Etter take off kom crewet rundt med menyer, amenity kit og vann. Amenity kit var omtrent som vanlig (pluss skohorn). Menyen var flott, men det som overrasket meg mest var hvordan hele tre stykker kom med lister og forespurte hvordan de uttalte navnet mitt. Deretter stod de og øvde, med stor entusiasme, til de hadde fått det til. Jeg synes det er ganske søtt. Før maten valgte jeg en av signaturdrinkene deres – Cloud9.

Allerede etter første slurk får jeg det for meg at dette neppe er siste gang jeg flyr Cathay.

Kun for helsen, så klart.

Underholdningssystemet inneholdt nok en gang det vanlige utvalget. Veldig mye TV-serier og nye filmer. Skjermen virket stor. Jeg tipper på 15″, og den var skarp og god. En liten nedtur var høretelefonene. De så riktig fjonge ut, men var ikke noise cancelling og de låt også relativt dårlig. Allikevel klemte jeg til og tittet på Star Trek – Into Darkness. Nå er vel ikke dialogen i denne filmen helt i verdensklasse, men det hadde allikevel vært hyggelig å høre den. Det var vanskelig med høretelefonene som fulgte meg. Ta med egne!

Filmen hadde knapt krevd sitt første offer før forretten kom. Forretten var ikke på valg, det trengte den strengt tatt heller ikke – det var hummer. Hummer og salat. Det var ikke vondt i det hele tatt. Ok, hummeren var iskald, så det var ikke en voldsom kulinarisk opplevelse om man sammenligner med en god restaurant på bakken, men jeg har definitivt smakt værre mat ombord i et fly.

Visste du at det beste stedet å fiske hummer er der toalettrørene stopper? Ikke det, nei.

Deretter kom de med hovedrettene. Det var ulike retter å velge mellom. Jeg valgte Szechuan spicy chicken. Den var nyyyyyydelig. Nok en gang må dere misforstå meg riktig. Hadde jeg fått dette på Noma hadde jeg blitt skuffet. Men hadde jeg fått det på en moderne asiatisk restaurant hadde jeg blitt riktig fornøyd.

Som sin befrakter var hovedretten en fjong fugl.

Etter dette vanket det en ostevogn med vin til. Deretter en dessertvogn med kaker og kaffe. Jeg ba om cognac til kaffeen, hvorpå vertinnen tok flasken og helte på i kaffien min og ba meg si stopp når jeg hadde fått nok. Jeg fikk til slutt stoppet henne, og forklart at  ikke alle Nordmenn er fra Trøndelag, og fikk så cognacen i eget glass. Til slutt kom de rundt med konfektesker.

Det var også en bitteliten snackbar i galley, men da snakker vi to ulike poser med nøtter.

Så langt kan jeg ikke si annet enn at opplevelsen med Cathay var fabelaktig. Maten, servicen, comforten… Det er ikke første klasse, men det er jaggu ganske mye bedre enn hva vi er vant med fra business class i Europa. Jeg skal innrømme at før jeg begynte på denne reisen hadde jeg forberedt meg på at det kom til å bli en skuffelse. Da jeg satt i London og ventet tenkte jeg – «søder, hvorfor booket jeg ikke BA som alltid? Grrrrrrr…» – men saft suse som jeg ble overrasket.

Det var rett og slett på tide å rulle ut dynen og legge seg og sove. Det er fortsatt en del timer til vi er i Hong Kong… Slumre…

Skikkelig dyne som minner mer om det man finner i First.

Jeg fikk meg omtrent 6 timers søvn før det var dags for frokost. Frokosten var egentlig ikke noe å skrive hjem om, men nå gjør jeg jo strengt tatt det allikevel. Det var litt frukt, kaffe og deretter valg av varmretter fra en vogn. Jeg valgte crepes og det smakte skikkelig flymat. Uansett synes jeg ikke det er så uvanlig for flyfrokoster. 80% av gangene dropper jeg også frokoster fullstendig. Man er så nære destinasjonen uansett at det oftest er bedre å bare sove. På en nesten 12 timers flytur skal det imidlertid noe til å sove igjennom hele…

Konklusjon:

Var det bra? JA, det var vanvittig bra! La meg si det med det samme – Jeg er en bortskjemt gutt (og trives med det) og blir sjelden lamslått av kvalitet. Men dette var virkelig bra altså. På denne flighten var det ingen First class, men jeg må desverre spørre meg selv om hva vi skal med den. Når business er så bra som dette, ser jeg rett og slett ikke behovet.

Var det overhodet noe drawback? Ja, at jeg ikke får samlet BA OnBusiness poeng med Cathay og at jeg får halvparten så mange Avios sammenlignet med en BA flight (BA gir 100% ekstra miles til sølv og gullmedlemmer).

Vil jeg fly med Cathay igjen? HECK YES!!!

På denne flyvningen samlet jeg poeng på British Airways Executive Club kontoen min og fikk ca 7.000 Avios og 140 Tier points.