Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Det har skjedd store endringer i luftfarten de siste 20 årene. Først og fremst har det blitt veldig billig å fly, og det å fly har blitt tilgjengelig for langt flere. Men til hvilken pris?
I Europa har lavprisselskaper som Ryanair og EasyJet fullstendig revolusjonert markedet for kortere flyreiser. Norwegian har så langt hatt mindre kommersiell suksess med sine langdistanseruter, men har allerede rukket å ha stor innvirkning på prisnivået. Spesielt for transatlantiske ruter.
Dette er absolutt ikke bare et europeisk fenomen. Endringene i det asiatiske markedet har vært enda mer dramatisk. Air Asias slagord «Now Everyone Can Fly», blir bare mer og mer troverdig for hvert år som går.
Trangere om plassen
Til dels skyldes denne utviklingen relativt lave oljepriser og mer drivstofføkonomiske fly. Den viktigste faktoren er kanskje likevel fortettingen i økonomiklasse. Ved å redusere bredden og avstanden mellom setene, kan flyselskapene få plass til flere seter om bord.
Du tror kanskje at det er en naturlig grense for hvor langt denne fortettingen kan gå? Det er det kanskje, men vi har faktisk ikke kommet dit enda. Det filippinske flyselskapet Cebu Pacific kunngjorde under Paris Air Show i juni en ordre på flere nye fly fra Airbus. Ordren omfatter også den nye Airbus A330neo, hvor Cebu Pacific planlegger å presse inn hele 460 seter.
Dette er faktisk 20 seter mer enn det Airbus oppgir å være absolutt maksimal kapasitet på denne flytypen. TAP Air Portugal har til sammenligning 298 seter i samme flytype.
Konkurrerer bare på pris
Flyselskapene er generelt ganske åpne om forholdet mellom billigere reiser og flere seter om bord. Cebu Pacific er intet unntak.
– Airbus A330neo vil gi oss de laveste kostnadene per sete og gjør det mulig for oss å fortsatt tilby de laveste prisene, sier Lance Gokongwei i Cebu Pacific. Bedre drivstofføkonomi og høyere setetetthet vil dessuten gjøre det mulig for Cebu Pacific å møte den økende etterspørselen etter fritids- og forretningsreiser. Ved å oppgradere flåten kan vi få mest mulig ut av hver eneste ledige slot vi har i Manila og andre storbyer vi betjener.
De færreste flyr business class hver gang
Selv om jeg setter pris på å fly langt i business eller first class, er de fleste flygningene mine fortsatt i økonomiklasse hos lavprisselskapene. Det er ikke spesielt komfortabelt og det er absolutt ikke glamorøst, men det er en enkel og billig måte å reise på.
Fortettingen om bord har fortsatt ikke gått så langt at det er uaktuelt for meg å fly med lavprisselskaper. I alle fall på dagflygninger opp til 6-7 timer, hvis prisen er riktig.
Når det er sagt har jeg det på ingen måte travelt med å prøve Cebu Pacifics 460-seters Airbus A330neo…
Denne artikkelen er inspirert av en artikkel av Joe Deeney for InsideFlyer.co.uk.
Forsidefoto: Airbus / FIXION / Dreamstime
Cebu Pacific har vel rekorden idag også med 436 i «gammel» a330.
Det er trangt, men på korte flyvninger akseptabelt å fly Cebu Pacific. I motsetning til lavpris selskapene i Europa er det fortsatt bra service på bakken fra egne ansatte og cabin crew arrangerer sang og konkurranser underveis.
Og i Asia er det heldigvis fortsatt mulig å velge noe annet enn sild i tønne, mens selv de tradisjonnelle selskapene trykker folk sammen nesten like ille som lavpris-selskapene og «business» er i beste tilfelle et ledig midtsete men fortsatt med knærne i stolryggen foran.
A330’en til Cebu Pacific flyr for eksempel MNK-HKG (ca halvannen time). Men på den flyr også Philippine Airlines med a330 som har 307 seter (inkludert en business class med 1-2-1 lay flat og premium economy in 2-3-2/38 inch pitch) og Cathay Pacific med a330 som har 251 seter (inkludert en business class med revers herring bone lay flat og premium economy 2-3-2/38 inch pitch). Desverre går det i gal retning også i Asia, for et par år siden fly Cathay enkelte avganger med 777 med first class på MNL-HKG.