Det nærmer seg hjemreise fra Abidjan og hva passer ikke bedre enn å bytte ut en enkel ABJ-CDG-AMS-SVG i slutten av måneden med en RTW-reise for å få med seg millionen i samme slengen. Umiddelbart tenkte jeg nei til å gjøre dette, men litt FOMO og mer innsikt gjorde at det ble veldig aktuelt. Hadde tilgang til to CT'er med utløp 31.12.24 som gjorde at det ble en fin pris for reisen. Baserte meg på bonus på de lange strekkene for å sikre gjennomgående reiser i størst mulig grad. Det var også et mål om mest mulig biz på langstrekkene og jeg er godt fornøyd med hva jeg har landet. Jeg kunne reist raskere, men ønsket litt buffer mellom bonusreisene for å kunne absorbere IRROPS på best mulig måte. I hovedsak er det 3 'fridager' i SGN/VTE for rekreasjon. I tillegg til halvannet døgn i GDL. De fleste mellomlandingene er veldig luftige, også på gjennomgående billetter og de eneste tette connections, under 3 timer er mellom HGH-HGK og HKG-TPE, samt på connections mellom YVR-SEA-SFO. Kun en time i BEG på vei hjem, men da er jeg så godt som i mål. For å sørge for at risikoen er lavere har jeg også prøvd (til en viss grad) å sørge for å ha buffer-flights. Med det tenker jeg at det finnes en alternativ flyvning som gjør at jeg rekker videre med neste opprinnelige flight. Har fått til for halvparten av flightene, men det er også noen av de der det ikke har så mye å si, spesielt i de tilfellene hvor jeg har to flighter med samme selskap. Det blir noen netter på fly ABJ-NBO, NBO-JED, JED-CGK, ICN-YVR og ATL-LHR. Ellers blir det overnatting i en eller annen form i KUL, SGN, VTE (2), HGH, TPE, SFO, GDL (2), OTP.ø Endelig reisrute er som i tabellen under. Totalt 130,500 EB-poeng og ca 13,000 i betalte billetter og skatter på bonusbilletter. På toppen kommer visum (NBO, JED, CGK), hotell, mat og aktiviteter. Om ting går etter planen får jeg krysset 15 selskaper på denne reisen, men jeg har UX i bakhånd på en tur til VLC i månedsskiftet nov/des om noe skulle gå galt på veien. T-1 og KQ sendte epost om online check-in. Fikk i det minste sjekket inn for første av 22 flights. Det blir lenge på tur i eget selskap, så om du er på samme sted/flight på samme tid så er det bare å gi en lyd.
God tur og masse lykke til. Flyertalk har forresten laget et delt Excel dokument som man kan legge inn lokasjon for meetups på reisen. Kanskje noe vi kunne gjort her også?
Ingen dum ide. Vi burde også hatt en slik ‘de som vet, de vet’-greie slik at vi kjenner igjen en EB-millionær når man ser dem.
Vi er IKKE avgårde i henhold til plan. KQ521 var få minutter fra å lande i ABJ, men værgudene ville det annerledes. En regn-, lyn-, og tordenbyge ut av en annen verden har ført til at flyet er tilbake i marsjfart og marsjhøyde med det som ser ut som ACC som destinasjon. Hadde en tilsvarende med AT i oktober da jeg skulle til Italia. Det innkommende flyet ble omdirigert til ACC før det fløy tilbake til ABJ hvor det tok av 5 timer forsinket. Jeg har 21 timer i NBO til neste flight, så jeg er ikke bekymret for å ikke rekke videre. Selv om crewet klokker ut nå vil de være klare til å fly til NBO på dagtid i morgen. Med en 6-timers nattflight i en 737-8 uten lie-flat er det jo egentlig et greiere utfall. Minuset er at jeg ikke får gjort morgendagens ‘safari’ i Nairobi National Park. EDIT; kom en flyplassansatt innom loungen som skulle dobbelsjekke pass og boardingkort. Jeg viste han live på FR, spurte ham om de hadde noen oppdatering. ‘Boarding soon’, var svaret. EDIT 2: også HF701 er nå omdirigert. HF729 er neste i køen til å lande i ABJ. AF702 fra CDG har 38 minutter til å be om bedre vær. HF706 tok av etter at mitt fly begynte å sirkle.
I det KQ521 lander i ACC er været blitt så bra at SA57 tar av og SN399 er sendt for taxing. Ny estimert avgang for min del er 22:40 lokal tid. EDIT: Offisiell info fra KQ per SMS sier avgang 23:35
#1/15 Nettopp boardet KQ521. Passet i grunn greit med noen timer senere avgang med tanke på søvn. Dette er en flight jeg kommer til å ta en del det neste halvannet året. Ved boarding satt det noen i setet mitt, som hadde sittet der fra DSS. Litt dårlig av selskapet å ikke sørge for at alle sitter i riktig sete. Det var minst tre stk i biz kabinen som hadde tatt seg til rette. Kabinen er helt på det jevne. Setene er ikke spesielt myke, men det er bra med benplass. Med mange allerede ombord fra første del fra DSS blir det ikke så bra med bilder. PDD, i form av champagne, ble servert og det ser ut som det blir delt ut amenity-kit. I NBO bør jeg klare å finne tid til både Giraff-senteret og game drive i nasjonalparken.
Litt mer om KQ-flighten. Jeg startet hele reisen med en real juniorfeil, og det gjør vondt å innrømme det. ABJ må være verdens minste flyplass med to terminaler for internasjonal trafikk, og jeg møtte selvsagt opp på T1. Der ble jeg bedt om å snu i døren og ta en taxi til T2. Om T1 i ABJ er liten, så er T2 som en Widerøe-flyplass å regne med sine fire gater. Forberedt på alt mulig av spørsmål ved innsjekk hadde jeg printet alt av relevant info for denne turen. Personalet på flyplassen virker å være vant med at det kreves visum for ivorianere overalt og blir veldig skeptisk når jeg sier at jeg ikke trenger visum til Malaysia. Også forrige gang jeg fløy til KUL mente de hardnakket at visum det må du ha til Malaysia, før de i det hele tatt hadde sjekket. Jeg fikk meg en liten tilbake i tid-opplevelse da han som tar dokumentajekken ved innsjekk (som er før man går til selve innsjekken) tok opp det som må være papirutgaven av Timatic. En murstein av en bok med all visuminfo for alle land. Og joda, jeg hadde rett. De ble ikke mindre usikre da de så hele bookingen ABJ-NBO-JED-CGK-KUL, som ble presentert sammen med visa for de tre mellomlandingene for å avvæpne eventuelle spørsmål. De var ikke helt trygge og ville se returreisen min til ABJ, som ikke er et snev relevant, men jeg hadde heldigvis den også lett tilgjengelig i SAS-appen. Til slutt skulle de se oppholdstillatelsen min o Elfenbenskysten før de sa endelig ok. SkyPriority-skiltet for køen ved innsjekk stod godt stuet bort, men det var uansett ingen før meg i køen. Hen i skranken så også ut til å klø seg i hodet når hu fikk bookingen opp på skjermen og spurte kollegaene om alt var ok, hvilket hen stolte blindt på. Hen klarte dog bare å sjekke meg inn til JED. Det gjør i grunn ingenting da jeg uansett skal airside og besøke JED by. Da jeg innså at jeg skulle fra T2 var jeg inneforstått med ingen lounge, men joda, det har de sannelig på T2 også. Etter PDD var servert kom crew rundt med meny. Denne hadde tre valg for hovedrett og et godkjent drikkeutvalg. Jeg gikk for fisk og var mest interessert i å få spist opp og lagt meg. Stolryggen på disse setene hadde veldig bra recline og kombinert med fotstøtte og justerbar hodestøtte ble det ikke så verst. Jeg fill gode fire timer på øye, noe avbrutt av en del turbulens. Man fikk et bra teppe og en god pute, i tillegg til et standard amenity-kit. Alt i alt terningkast 3. dette er litt farget av alternativene ut fra ABJ. Det blir vanskelig å være spesielt mer positiv når feks ET flyr widebody, dog hadde jeg angle lie-flat sist fra ADD-ABJ, det samme med SA. Maten var også milevis bak det ET disket opp med.
Nairobi. Seks timer østover fra ABJ og Afrika er faktisk veldig annerledes. Ankomst NBO var behagelig. Veldig lite mennesker, ting er i ordnede former og fungerer som det skal. NBO virker også som en uendelig mye bedre hub enn kaoset i ADD. Hvor mange flasker vann får man på en moped? Etter to og en halv måned som semi-analfabet som ikke kan fransk, var det herlig å komme til en plass hvor jeg enkelt kan kommunisere med alle. Jeg hadde booket en halvdagssafari i Nairobi National Park på ettermiddagen og bestemte meg for å slå ihjel tiden frem til det i Giraffe Center. Dette ble opprettet for flere tiår siden for å bevare Rothschild-giraffene i Kenya som var nede i kun 130 eksemplarer. Etter mye godt arbeid i Nairobi har de nå en bestand på 1,000 individ. Det gikk for det meste ut på å kunne mate giraffer med kraftfôr og se på alle de som ble forsøkt skallet av utålmodige giraffer. Morsomme dyr. Turoperatøren jeg hadde booket safari med informerte kort tid før pickup at jeg var den eneste deltakeren og at de ville avlyse om jeg ikke gikk for 60 USD ekstra for en privattur. Et par tastetrykk og WhatsApp-meldinger senere hadde jeg fått ordnet med et annet selskap som kom og hentet meg ved giraffen i henhold til avtalt tidspunkt. Da vi ankom parken viste det seg at jeg også her var den eneste som hadde booket, sporty av dem å gjennomføre på så kort varsel for kun meg. Dette resulterte da i at jeg hadde bilen og guiden for meg selv og det bidro til en fantastisk opplevelse. Gudien var profesjonell, laidback og kunnskapsrik på samme tid. Fantastisk type som var genuint interessert i at jeg skulle få en fin ettermiddag. Bilen var utstyrt med hevbart tak slik at jeg kunne stå og ta inn over meg alt med god utsikt og det gjorde det veldig greit å få øye på dyr versus å bare sitte i setet. Aske etter brent elfenben. Guiden kjente parken ut og inn og visste godt hvor man burde kunne se de ulike dyrene. Selve nasjonalparken er driftet av myndighetene og alle dyr lever fritt der. Ettersom parken ligger helt inntil Nairobi by er det satt opp gjerder på den siden, ellers er det fri ferdsel for alle dyrene og det er ingen assistanse fra mennesker i form av mating av dyr etc. Med sine drøye 100 km2 er parken liten til nasjonalpark og være. Dette er også grunnen til at man ikke finner elefanter her da det ikke er nok mat til en elefant som trenger 160kg mat om dagen i følge guiden. Etter nøye jakt etter løvene helt på slutten så fant guiden frem til mer eller mindre alt av dyr i parken bortsett fra Leopard, Gepard og Hyene. Disse er først og fremst aktive på morgenen for å finne mat. Av det som ble observert var Masai-Giraffer, som ikke er utrydningstruet, flodhester, krokodiller, bøfler, gaseller, villsvin, eller Pomba, Pomba som guiden konsekvent kalte de, zebra, impala, eland, black rhino (den sinte typen) southern white rhino, skilpadder, kuantilope, et solid utvalg fugler, inkludert struts, og bavian. Det blir dessverre ikke så gode bilder med mobil når man har dem på litt avstand. Hanløven med en black rhino i bakgrunnen. Hvis jeg skal spå, vil dette bli en veldig populær layover-aktivitet her på IF for de som drar via NBO. Jeg mener det absolutt er verdt å legge inn en mellomlanding som gjør at en får tid til det. Evt ha en OJ med noen dager i Kenya før man drar videre til ZNZ, SEZ, MBA etc. Sitter nå ombord SV430 klar for neste stopp som er JED.
Tilbake på flyplassen i NBO var det å slå ihjel gode 7 timer frem til avgang 02:40. På NBO er det ikke langt mellom Sky Priority-godene. De byr på egen inngang på flyplassen, egen kø i passkontrollen og fast track i sikkerhetskontrollen. Det er noe ironisk når det på boardingkortet står ‘You’re flying Saudia’ og ‘You have access to pride lounge’. Av gårde til en av to KQ-lounger på terminal 1A. Jeg hadde ikke veldig store forventninger til KQ sin flaggskip-lounge, og jeg ble positivt overrasket. Det var rikelig med matretter. De har også flere kokkestasjoner med forskjellig å by på. For drikken byr de på en betjent bar. Selv gikk jeg for shawarma fra bak disken og en gin fizz. Førstnevnte var veldig bra. Sistnevnt helt ok. Med lite søvn natten i forveien tok jeg meg noen timer på øyet i loungen. Det er et rom med 5-6 liggestilling og man kan få pute og pledd på forespørsel. Pleddet er likt som på flyet, men puten var vesentlig større. De har satt en puff i enden av hver stol og man kan dermed ligge strekk ut og sove bra.
Flighten med SV er først og fremst på et ukristelig tidspunkt. 02:40-06:25 er verken fugl eller fisk. Maskinen var en A330-300 med den nye typen 2-2-2-kabin. På en så kort flight er dette et helt fint produkt, spesielt med rad 1 og bred fotbrønn. Jeg syns kabinen er fresh selv om den ikle er helt ny. Man ser litt slitasje her og der. I setet lå det pute og pledd, samt headset i hyllen ved siden av setet. Crewet ønsket meg velkommen og fulgte opp med spørsmål om hvor jeg var fra og hvor jeg skulle. Hen hadde ikke hørt om Elfenbenskysten og forstod ikke hvorfor jeg ikke fly Saudia direkte fra JED til KUL. Jeg orket ikke å forklare. De var på tilbudssiden med velkomstdrink, dadler og varme håndklær. Saudia er, som kjent, tørre og serverer kun alkoholfritt. Jeg gikk for lemon mint. En sikker vinner. Før take off kom de rundt med meny og til bestilling det var valg mellom en Saudi-frokost eller en mer vestlig variant. Jeg gikk for Saudi-varianten og ba om en smoothie med banan og dadler som drikke. Jeg spurte om de hadde amenity-kit, men det delte de ikke ut på denne flighten pga kort flytid. Jeg hadde for øvrig fått en interessant karakter av en setenabo. Han valgte med 100% overlegg å kaste søppel på gulvet og syntes det var rart at jeg plukket det opp. Han hørte på noe nyheter eller noe på mobilen, på høytaler. Da han la seg til å sove la han bare fra seg mobilen uten å skru av lyden. Da crewet tok bestilling av mat lurte han på hvorfor de serverte pannekaker og om det var ok for en mann på 52 år å spise dette. Høydepunktet var da han kontant svarte ‘whiskey’ på spørsmålet om hva han ville drikke. Crewet sa pent at de ikle hadde alkohol og jeg gav ham menyen så han kunne se på drikkeutvalget. Da han ikke kunne får whiskey ville han ikke ha noe. Maten kom og var helt greit, det gikk mest på at bønnestuingen ikke var helt topp. Drikken var god. Det ble gode to timer på øyet og jeg var noe trøtt ved ankomst JED. Ved ankomst var det grei skuring til immigrasjon og til dere som har connection med GA var det lett å finne transferdesken, som også har en SkyPriority/Biz kø. I passkontrollen holdt det med passet og de så visumet ved scanning av pass. 4 fingers right, 4 fingers left, both thumbs, en runde med stempelet og vipps var man i Saudi-Arabia.
Jeddah Jeg tenkte å slå et slag for offentlig transport og ta toget inn til byen, men den gang ei. Toget går annenhver time og stopper langt utenfor allfarvei. Livet med taxiapper gjør det morsomt å møte arabiske taxisjåfører som desperat prøver å loppe en for penger. 60-70 SAR (ca 200 nok) er en fair pris inn til byen, og det blir da bare komisk når en kommer og tilbyr meg 250 SAR som en god pris. Det er også interessant å se hvilken holdning de har til sine kollegaer/konkurrenter når man sier man venter på en vil man har bestilt. Jeg har ikke tall på hvor mannen ganger jeg i dag har blitt spurt om å droppe bestillingen på bolt/uber og kjøre med dem til samme pris. Mr. Taximann, du må i det minste underby for at det skal være noe poeng. Jeg ble sluppet av i Al-Balad (gamlebyen) rundt 08:30 og der var veldig mange som så på meg og lurte på hva jeg holdt på med på denne tiden av døgnet. Jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til Dubai. Byen er vanvittig stor i utstrekning og alt er tilrettelagt for å kjøre fra A til B. Brede gater og veier med både 6, 8 og 10 felt er å se veldig mange plasser. Kanskje ikke så rart da det koster knappe 7 kroner for en liter med blyfri 95 og ca halvparten for en liter diesel. Når det ikke er bygget noe på en tomt refererer vi gjerne til at det er ingenting der. I Jeddah er det virkelig ingenting der det er ingenting. Store tomme områder som ikke er annet enn sand. Etter å ha ruslet litt rundt i gamlebyen dro jeg opp til Al Tayebat Museum. Et type historiemuseum som illustrerer Saudi-Arabia fra tidenes morgen og frem til i dag. Etter en rask lunsj på en afghansk restaurant deo jeg videre til F1-banen i byen. Det sies det er en gatebane, men den fremstår som en veldig permanent bane. De holdt på å rigge til en runde med GT og jeg traff på en som styrte og stelte med organiseringen. Han sa jeg bare måtte gå opp på tribunene om jeg ville ha bedre utsikt til banen. På sjøsiden av banen er det en fin promenade som går flere kilometer fra sør til nord. Jeg spaserte helt til nordenden hvor man kommer til en moské som visstnok flyter i sjøen. Da jeg var i nordenden av banen og så på flaggstangen som står på innsiden av svingen slo det meg at jeg hadde helt glemt å besøke Jeddah-flaggstangen. Denne er verdens høyeste flaggstang og ligger ikke langt unna Al-Balad. Sånn kan det gå. Jeg har i det minste fått sett den i Baku uten flagg, som var verdens høyeste da den var ny. Jeg registrerer at Saudi-Arabia prøver å gjøre noen deler av byen passende for turister. Det er en del skilting i gamlebyen som viser forslag til ruter. Det er også en del restaureringsarbeid som pågår. Dog er hele byen bygget på en måte som gjør at det er tungvint å farte rundt og man må ta vil overtalt. Feks fra gamlebyen til den store fontenen som tilsynelatende ligger nære hverandre, er det 13 km å gå. Til F1-banen er det 18. Hvis noen sitter å gjerdet og lurer på om de skal booke med lang mellomlanding i KED for å besøke byen er svaret mitt å la være. Bruk heller tiden andre steder som er mer spennende.
Garuda; flight 3 av 15 Haji-terminalen i JED er en opplevelse i seg selv. Alle tror man har gått feil og ser rart på deg. Som alt annet i Jeddah er det, unødvendig, store avstander. Også mellom terminalene. Det hjelper ikke at de har lagt veien med en kjempeomvei som gjør at det er en mange minutter lengre kjøretur enn nødvendig. I forsjekken for å komme inn i selve terminalbygget ble jeg først stoppet fordi jeg gikk i shorts. Litt kontekst er at Haji-terminalen brukes for alle flighter til/fra ‘muslimske’ destinasjoner slik at pilgrimmene som skal til Mekka samles på et sted. Det var ingen SkyPriority-kø, men en egen skranke for business. Om alle som stod i biz-køen hørte hjemme der eller ikke vet jeg ikke, men det var et salig kaps. Det er mange grupper i forskjellige matchende klær og jeg vil tro det er noe felles bekledning for en type menighet. Uansett, felles for alle er at de har med seg ørten kolli og ikke minst så mange esker de klarer å bære av det hellige vannet de har med fra Mekka. Jeg ble vinket frem, forbi køen og fikk sjekket inn raskt. Klar for å sitte ned, slappe av og kanskje få meg en dusj, møtte jeg på flyplassen mer enn tre timer før avgang. ‘Lounge is closed’, visstnok under oppussing. For å kompensere for manglende lounge delte de ut en liten lunchbox til de i biz-kabinen. Som inneholdt en panert kylling fillet, fries, appelsinjuice og vann. Om man var sulten ble man i det minste mett. Flyplassen var under oppussing og kun gate 7-10 var i bruk. Alle gatene hadde egen sikkerhetskontroll og en liten kiosk/café innenfor i venteområdet. Toalettene var fulle av både folk og vann som et resultat av full vask for å være ren til bønn. Jeg tok en rask runde i venteområdet før boarding og fikk bekreftet mistanken min. Jeg var den eneste hvite i følget av godt troende muslimske pilgrimmer. Flyet til CGK var en 777-300 av en noe eldre utgave fra kabinen og bedømme. De kjører samme seter som Thai på sine 777/350 i 1-2-1 med annenhver midtrad med honeymoon-seter. Jeg er ambivalent til disse setene da er ikke utnytter plassen i kabinen til det fulle og man kunne fint hatt bredere og mer behagelige seter om de hadde gjort noen små endringer i designet. Flere plasser i flyet hang det SkyTrax-diplom for worlds best crew 2014-2018 og 2023. Ikke ufortjent. Crewet hadde gjort leksen sin og var veldig klar over at jeg var E+. De gjorde et poeng ut av det flere ganger og takket veldig for at jeg var en lojal SkyTeam-kunde. Denne flighten er nok ikke 100% representativ for produktet til Garuda. Blant annet serveres det ikke alkohol på de to flightene til/fra JED. Før avgang var det også bønn/preken via høytaleranlegget. Vi i vesten har visse assosiasjoner med uttrykket ‘Allahu Akbar’ og det er noe spesielt å høre det runge gjentatte ganger gjennom kabinen i det vi pusher fra gate. Serveringen startet med PDD ved boarding. Jeg gikk for en tamarind- og pasjonsfruktjuice. Denne ble servert sammen med er varmt håndkle. Det var ingen meny ombord, men de gikk grundig gjennom middagen og de tre valgene av hovedrett. Til forrett var det varmrøkt laks med noe som minnet om en waldorf. Til hovedrett gikk for kylling med gratinerte poteter. Desserten var en mango crumble cake med saus av røde bær. Alt i alt terningkast 4. Underveis i flighten var det diverse snacks og nudler til servering. Setet i seg selv er ikke veldig mykt og det kommer heller ingen bedding. Dynen var derimot bra. Det samme med putene som jeg spurte om en ekstra av, som ikke var noe problem. Amenity-kitet fra Porsche Design innehold det man kan forvente og litt til, jeg ble også tilbudt et ekstra da jeg skulle gå av i CGK, men takket nei. IFE var helt middels. Skjermene var ikke spesielt responsive og til tider va den ganske unøyaktig. Toalettene er den største forskjellen på GA og mange andre. Både foran og bak bizkabinen var det store toaletter. Jeg klokket inn gode 6 timer på øyet og crewet vekket meg som avtalt til frokost. De lot meg sove en halvtime lenger enn forespeilet og serverte leg som sistemann slik at jeg fikk sovet lengst mulig. God service. Til frokost kunne man velge mellom omelett og to indonesiske varianter, kylling og ris og storfé og ris. Før hovedretten kom et brett med litt frukt, yoghurt, croissant og rundstykke. Jeg kunne også få corn flakes om jeg ville. Jeg gikk for appelsinjuice til frokosten og denne var av typen ferskpresset. Bra frokost. Jeg flyr gjerne GA igjen og jeg tipper jeg finner meg selv på AMs-CGK-ruten om ikke så alt for lenge. Forhåpentligvis i F. Ankomst i CGK gikk som en drøm. De har 50 automatiske passluser og disse fungerer om man har søkt om visum. Gjennom på null komma niks og land nummer 72 er krysset av på Been.
Jakarta Med 10 timer mellom ankomst og avgang tok jeg turen inn til Jakarta by. De to beste alternativene er Grab og flytog. Flytoget var både raskere og billigere så jeg gikk for det. Med GA kommer man inn på T3 og togstasjonen ligger mellom T1 og T2. Mellom terminalene og togstasjonen kan man ta Sky Train. Det er gratis og går sånn passe ofte. Det jeg ikke hadde sjekket med flytoget var rutetabellen og det viser seg at det kan være opp mot 1 time mellom avgangene, men stort sett går det hver halvtime. For min del ankom jeg togterminalen 10:18 med neste avgang 11:12, så da var det bare å vente. Toget kom og gikk på tiden og togturen tar ganske nøyaktig 48 minutter. Jeg ruslet litt gatelangs med National Monument som mål. Dette er et meget høy obeliskformet konstruksjon som ligger på et gigantisk åpent parkområde som er stengt for kjøretøy. Jakarta minner om de andre storbyene i regionen og ting er stort sett ordnede former. Jeg gikk for å finne meg lunsj og det ble noe en tallerk med ‘alt’ og en iskald Bintang i en bakgård ikke langt fra monumentet. På veien tilbake til togstasjonen gikk jeg innom den store moskéen og kirken som ligger ikke så langt unna. Disse to religiøse byggene ligger rett ved hverandre. Tilbake på flyplassen var det å gå innom KLM-skranken for å få printet boardingkort til den første bookingens siste flight. Hen i skranken bekreftet av EB-nummer lå inne og at det stod SK Elite Plus på boardingkortet. Hen informerte også om at KL ikke bruker GA-loungen, men Premium Plaza-loungen ved gate 6. Dette er det punktet hvor ST er vesentlig dårligere enn *A og man skulle tro det var en selvfølge at man som ST-reisende i riktig klasse eller med riktig status kommer inn i ST-opererte lounger, men den gang ei. Premium Plaza-loungen er stor og fin. Med lunsj ikke lenge i forveien ble det med en dusj og litt å drikke. Dusjfasilitetene var godkjent og det var ingen kø. Jeg så ikke noe særlig på matutvalget, men på drikkefronten var det tynne greier. Alkohol må man betale ekstra for, og kjøleskapet med alkoholfritt holdt 12 grader. Heldigvis hadde de en isbitmaskin. Her som i KUL har SQ betalt for et eget område for sine passasjerer.
Flight 4 av 15 - KL810 CGK-KUL Dette er en av to 5th freedom-flighter KL har ut av CGK. Den andre er via SIN. Boardingområdet var veldig tydelig delt opp med købånd for de ulike baordinggruppene 1/2, 3, 4 og 5. Det var en 787-9 som tok oss fra CGK i går kveld og den var utstyrt med 1-2-1-konfigurasjon uten dører. Setet minner veldig om setene som Air France har på sine 777-200/300 (typen uten dør). Kabinen er i KLM-blå og fremstår ny og fin. Det var ingen synlig slitasje å se i sete 1A. Det virket, som hos AF, at forbrønnen er lik uavhengig av sete. I setet lå det en pute, men ingen pledd. Det ble servert PDD i tre forskjellige typer og meny ble delt ut før avgang. De av oss som hadde KUL som destinasjon fikk også utdelt fast track-kort til immigrasjonen. Ved boarding ble jeg ønsket velkommen av en trivelig flyvert og vi ble stående å prate i gode 20 minutter om alt fra hva jeg var ute på, til hvordan nederlandsk politikk påvirket KLM. Det virker som en gjennomgangsmelodi at SAS fortsatt er et ukjent flyselskap, eller ukjent at de er en del av SkyTeam. Det har vært tilfelle hos alle de fire selskapene til nå. Herremannen i blått hadde derimot fått med seg at KLM nå var ‘involvert på et vis’ i SAS. Jeg forklarte hva jeg var ute på og han forstod ikke helt 100% og spurte om jeg jobbet i SkyTeam eller som flyblogger.. Han spurte fordi SkyTeam visstnok sendte ansatte ut på reiser for å teste ut endringer som skjer i alliansen eller med produktene til allerede eksisterende selskap. Jeg forklarte at jeg bare var glad i å fly og at det var poeng å opptjene. Han hadde også hatt The Points Guy innom nylig (?) og likte veldig godt deres arbeid. Videre kom vi inn på SAS og den nye kursen fremover og at Anko nå styrer skuten. Flyverter hadde 25 år i KLM og kjente godt til Anko, han hadde bare gode ting å si. Mange i KLM hadde trodd at Anko skulle bli selskapets neste CEO, og mange var forundret over valget av dagens CEO som kom fra det nasjonale togselskapet, og som ikke har en høy stjerne i selskapet. Han spådde at hun ikke hadde veldig lenge igjen og at de håpet gamlesjefen (som nå er sjef i indiske Indigo) kom tilbake. Vi pratet litt PM flåten/kabiner og de gledet seg til å få de nye A350’ene. Disse skal få seter med dører, som på dagens 777. Fra flyvertenes perspektiv er disse nye setene ingen favoritt. Hovedutfordringen er at det er vanskeligere å ha oversikt og følge opp med servering og god service. Ikke bare har de nye setene dører, men de er også mye høyere i seteryggen. Heldigvis er nederlenderne verdens høyeste folkeslag. Han fortalte at KLM ikke hadde for vane å være spesielt innovative og var aldri først ute med noe nytt. Feks poengterte han at deres A330 med 2-2-2 ikke var på nivå med dagens marked. Derimot henviste han til AF som investerte vesentlig mer i produktet sitt. Han var også noe frustrert over at selskapet puttet mye penger inn i den delen av AFKL-gruppen og la til ‘they (AF) are always om strike, but look at us (KL), we never strike’. I KLM sa han at streiker har vært fraværende og at de har en god historikk med å sitte ned og prate sammen. Vi kom også inn på det politiske miljøet rundt KLM med stadig nye begrensninger PG avgifter mot flyindustrien. Feks er det ingen nattflighter. Første avgang er 07:00 om morgenen. Det er ønsket begrensninger på det totale antallet flighter inn og ut fra AMS. Regjeringen ønsker skatt for gjennomreisende passasjerer tilsvarende som for passasjerer med start i Nederland, altså flere 100-lapper ekstra. Sistnevnt er forsøkt implementert, men så langt har det ikke skjedd. Han gjorde også et poeng ut av at KLM er veldig avhengig av gjennomreisende passasjerer og at disse sjelden bryr seg om man flyr KLM, Lufthansa, Iberia, BA etc., men velger det alternativet som oftest er best på pris. Han var positiv på KLMs vegne med den nye regjeringen til Gert Wilder (høyresiden). Tilslutt da vi pratet om reisen min til nå og jeg nevnte at jeg fløy via JED kom han med noen fine historier om det å fly før i tiden og med passasjerer som ikke hadde flydd før. KLM fløy tidligere til JED (i det minste i den regionen) og på 747’en som de den gang brukte hadde de egne ansatte som stod ved toalettene for å forklare hvordan de fungerte. Han hadde sett ting han ikke trodde var mulig. Blant annet ‘people just taking a dump in the corner in the back of the plane’ og noen som hadde hatt med fjærkre i bur som de hadde tenkt å spise underveis på reisen. ‘It was just crazy’. Med en god prat unnagjort var det dags for å fly litt. Menyen var enkelt, men helt kurant for flytid på 1:30. Serveringen skjedde fra tralle og det var to varianter av hovedretten. Jeg gikk for gnocchi med scampi. Maten bare godkjent og etterpå kom de rundt med sjokolade og mer drikke. Jeg tok en av hver, akkompagnert av en GT. Et lite minus med disse setene er at bordet er i minste laget. Til gjengjeld er det mye brukbar flate ved siden av. Like før innflyvningen kom de rundt med de sedvanlige Delft-husene. Disse har de hatt mer eller mindre siden tidenes morgen. Hvert år kommer de med en my variant PG dette er en stor happening internt i selskapet. Til nå er det 105 varianter. Man får vanligvis kun ett hus, men herremannen i blått hadde sagt til madammen som tok runden at han i 1A kunne få dobbelt opp. En meget hyggelig gest. De er mye større i virkeligheten enn de fremstår på bildene. For å fortsette å reise lett tok jeg de to minste, nummer 94 og nummer 97. Nå mangler jeg kun 103 biz-flighter med KLM før samlingen er komplett. Wifi ombord mot betaling. Ved ankomst KUL måtte alle passasjerer av, også de som skulle videre til AMS. Crewet tok også kvelden her før de fortsatte videre på morgendagens flight. Med fast track til immigrasjon, som er egen buss til hovedterminalen, gikk det radig ut til shuttlebussen for å komme seg til T2 Capsule Transit for natten.
Landet nylig i VTE (Vientiane, Laos). Trodde først jeg så syner da vi taxet mot gate, men neida. Amerikanske myndigheter/militære er også på plass. En E-4 stod parkert sammen med to militærfly.
Natten i KUL ble gjort unna på Capsule Transit på T2. Helt greit for en kort natt. Videre gikk turen til SGN med AK, som er en ganske begivenhetsfattig opplevelse. På den positive siden var flyet godt under halvfullt og jeg hadde en 3-seter for meg selv. På plass i Ho Chi Minh, Vietnam bare det avgårde til byen. SGN er en av mange flyplasser i regionen som ligger ganske midt i byen. For de ivrige kan man beskrive det som gangavstand. Da jeg ankom hotellet hadde Hotel.com visstnok gitt feil dato til hotellet, men de hadde også et annet hotell under sin paraply. Noen minutter senere kom det en mann på moped som ba meg hoppe bakpå, og så gjorde jeg. Jeg følte med som 2x hans vekt og han balanserte noe voldsomt i lav fart. Ut på veien bar det, uten hjelm og et lite stykke på feil side av veien. Tut tut og noen trange gater senere var jeg fremme og alt var i orden. Kvelden gikk med til å rusle gatelangs og Ho Chi Minh minner mye mer om SIN, KUL etc enn om Hanoi. Jeg likte Hanoi mye bedre. Morgenen etter rakk jeg innom på krigsmuseumet og her var det mye grufullt å se. En ting er alle de direkte ødeleggelsene og skadene fra selve krigen. En annen ting er alle følgeskader som føle av alle giftstoffene USA slapp ut over store deler av landet. Absolutt et must om man er i byen. Tilbake på flyplassen ble jeg sjekket inn for flight nummer 5 i dette tullete opplegget til SAS. VN920 er en rute som gjør Widerøe-ledelsen stolte. Flighten kan tas på seks ulike måter og er en melkerute av den flight som går fra SGN via PNH og VTE før den lander i HAN. På flyplassen var det godt merket med Sky Priority ved innsjekk, men ingen fast track. Man har tilgang til begge Lotus-loungene og jeg gikk for den i tredjeetasje. Loungen er godkjent og har et bra utvalg av mat. Det beste med den er utsikten til rullebanen, takssområset og gatene. Fra SGN til PNH rakk crewet nesten å dele ut en vannflaske til alle før det var klart for landing. Det er vel det som er mulig å oppnå på en flight på 132 miles. Mer eller mindre alle passasjerene gikk av flyet i PNH, så jeg møtte pent spørre om man skulle av selv om man skulle videre. Neida, bare sitt. Jeg så kun 6 stk som ble sittende. Neste hopp er en del lenger og her ble det servert et enkelt måltid med en sandwich, fersk frukt og drikke fra trallen. Da jeg fløy med VN fra HAN til PQC i påsken var det ingen servering utover vann og en liten pose nøtter, mulig de gjør forskjell på innenriks og internasjonalt. Måltidet gjorde jobben og jeg holdt blodsukkeret oppe til middag.
